Redigerer Arthur Stuart Talbot Godfrey

{{Infoboks biografi}}
'''Arthur Stuart Talbot Godfrey''' også kalt '''Daniel «Dan» Godfrey''' (født [[15. april]] [[1910]]<ref>[http://www.stuart-thompson.co.uk/family_tree/1152.shtml Person Record: ''Arthur Stuart Talbot Godfrey''  - Stuart-Thompson Family History]</ref>, død [[14. mai]] [[1942]]) var en [[Storbritannia|britisk]] offiser og polarforsker.<ref>''Polar Record'', bd. 3. nr. 24, s. 580.</ref> Han ble i 1942 tildelt det norske [[Krigskorset]].

== Liv og virke ==
Godfrey tjenestegjorde i [[Royal Engineers]] og hadde en blandet karriere som offiser og polarforsker. I 1934 deltok han i den britiske [[Grønland]]sekspedisjonen og kartla fjellområder mellom [[Ittoqqortoormiit]] og Morelfjellet på [[Østgrønland]]. Fra 1935 til 1936 var han med i [[University of Oxford]]s ekspedisjon til [[Nordaustlandet]] på [[Svalbard]]. Ekspedisjonen var ledet av [[Alexander Richard Glen|Alexander Glen]] og talte også [[Amherst Barrow Whatman]] blant deltagerne.

Under [[andre verdenskrig]] tjenestegjorde Godfrey i Norge straks etter det [[Angrepet på Norge i 1940|tyske angrepet]] 9. april 1940. Han utmerket seg i kamp ved [[Steinkjer]] natten mellom 21. og 22. april. Byen var bombet og lå i grus. Godfrey meldte seg frivillig til gå inn i byen og fikk ført forsyninger med tog nordover til [[Snåsa]] under farefulle forhold. For denne innsatsen ble Godfrey i statsråd 20. mars 1942 tildelt [[Krigskorset]].<ref>Erik Gjems-Onstad (red.): [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 40.</ref>

Godfreys erfaringer fra [[Arktis]] gjorde at han fikk oppgaver på [[Island]], i Nord-Russland og på [[Svalbard]]. I april 1942 ble han sendt som sambandsoffiser med [[Operasjon Fritham]]. Planen var å etablere en meteorologisk stasjon og sikre kullgruvene ikke ble overtatt av tyskerne. Godfrey var om bord på ishavsskuten [[DS «Isbjørn»]] da denne 14. mai 1942 ble senket av tyske fly i [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]]. Godfrey var blant de omkomne.<ref>Torbjørn Torkildsen: «Krigen i kulden», i: [http://www.nb.no/utlevering/nb/d9786bb0bc1c440863a6181ef9dcedd0#&struct=DIVP217 ''Svalbard. Vårt nordligste Norge''], Oslo: Det Norske svalbardselskap, 1991, s. 215–216.</ref>

Flere steder på Nordaustlandet er oppkalt etter Godfrey. Det gjelder [[Godfreybukta]] og tre innsjøer som har avløp til denne: [[Nedre Godfreytjørna]], [[Midtre Godfreytjørna]] og [[Øvre Godfreytjørna]].<ref>[https://data.npolar.no/placename/eb44885d-1ec8-5947-9bce-c7d49dac2e6f Polare stadnamn], Norsk Polarinstitutt.</ref>

== Bibliografi ==
* Balfour, Henry, George Binney, Andrew Croft, A. S. T. Godfrey og R. Moss: «The Oxford University Arctic Expedition, North East Land, 1935-36: Discussion», ''Geographical Journal'', bd. 90, nr. 4, 1937, s. 310–314
* Cox, Percy, A. S. T. Godfrey, J. M. Wordie, H. R. Mill og L. R. Wager: «The British Trans-Greenland Expedition, 1934: Discussion», ''Geographical Journal'', bd. 85, nr. 5, 1935, s. 408–411
* Godfrey, A. S. T.: ''The cradle of the north wind'', London: Methuen, 1938
* Lindsay, Martin, A. S. T. Godfrey, C. E. P. Brooks, E. H. Thompson og Gilbert Wilson: «The British Trans-Greenland Expedition, 1934», ''Geographical Journal'', bd. 85, nr. 5, 1935, s. 393–408 og bd. 86, nr. 3, 1935, s. 235–252

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Godfrey, A.S.T.}}
[[Kategori:Polarforskere]]
[[Kategori:Britiske offiserer]]
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Britisk militærpersonell drept i andre verdenskrig]]