Redigerer Artemistempelet i Efesos

[[Fil:Temple_of_Artemis.jpg|mini|Artemistempelet, som forestilt av [[Martin Heemskerck]].]] 
[[Fil:Ac artemisephesus.jpg|mini|Stedet i Efesos der Artemistempelet stod: Noen stablede søylerester, men ingenting er igjen av det opprinnelige tempelet.]]
'''Artemistempelet''' ([[gresk språk|gresk]] ''Artemision'', [[latin]] ''Artemisium'') ble oppført omkring [[550 f.Kr.]] i [[Efesos]] i dagens [[Tyrkia]], og var et av [[verdens syv underverker]]. 

Tempelet ble beskrevet på følgende måte av [[Antipatros av Sidon]] som satte opp listen over de syv underverkene:
:''«Jeg har sett murene og de hengende havene i Babylon, hvor en vei for stridsvogner er lagt oppå, statuen av Zevs ved Alfeios, og solens koloss, og det enorme arbeidet med de høye pyramidene, og den umåtelige graven til Mausolus, men da jeg så tempelet til Artemis som steg opp til skyene, mistet alle de andre underverk sin glans, og jeg sa, ’Se! Bortsett fra Olympus har solen aldri sett noe så storartet’.»''

::<sup>Kilde: [[Antipatros av Sidon|Antipatros]], ''Greek Anthology'' (IX.58) (oversatt til norsk på Wikipedia).</sup>

Philon fra [[Bysants]] beskrev også tempelets prakt: 
:''«Jeg har sett murene og de hengende havene i Babylon, statuen av den olympiske Zevs, kolossen på Rhodos, det mektige arbeidet på de høye pyramidene, og  gravkammeret til Mausolus. Men da jeg så tempelet i Efesos stige opp i skyene, ble alle disse andre underverkene satt i skyggen.»''

==Beliggenhet==
Artemistempelet lå i oltidsbyen [[Efesos]], ca. 50&nbsp;km syd for dagens havneby [[Izmir]], i [[Tyrkia]]. Som de andre underverkene, satte ikke Antipater tempelet på sin liste kun på grunn av dets skjønnhet eller størrelse, men også fordi det lå på grensen til den [[Antikkens Hellas|greske]] verdenen. Dette ga grekerne en følelse av mystikk og ærefrykt og fremhevet [[Aleksander den store]]s utstrakte imperium.

==Den efesiske Artemis== 
Den greske jomfruelige gudinnen, jegeren og tvillingen til [[Apollon]], [[Artemis]], erstattet [[Titan (mytologi)|titanen]] [[Selene]] som månegudinne. Av de [[olympos|olympiske]] gudinnene som arvet karaktertrekk fra den [[kreta|kretiske]] [[modergudinne]]n, ble [[Athene]] mer dyrket i [[Athen]] enn Artemis. I Efesos ble en gudinne som grekerne assosierte med Artemis lidenskapelig æret, i et gammelt, ganske sikkert pre-hellensk ikon. Originalen var utskåret i tre, og hadde mange brystlignende utbulninger, noe som skulle vise hennes fruktbarhet (i motsetning til Artemis ' jomfruelighet). På efeiske mynter bærer den mangebrystede gudinnen en [[murkrone]] (som en bymur), et trekk fra gudinnen [[Kybele]].

==Historie==
Det hellige stedet i Efesos er langt eldre enn Artemistempelet. [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] innså at Artemis' helligdom på stedet måtte være veldig gammel. Han stadfester med sikkerhet at  den var ganske mange år forut for den [[Jonere|joniske]] innvandringen, til og med eldre enn Apollos orakelhelligdom ved [[Didymi]]. Han sa at de pre-joniske innbyggerne av byen var [[Lelege]]r og [[Lydia|lydere]].

[[Tempel]]bygget ble påbegynt av [[Kroisos]], en rik [[konge]] av [[Lydia]], og det tok 120 år å ferdigstille. Konstruksjonen ble satt opp på myrgrunn for å verne det mot framtidige [[jordskjelv]]. Artemistempelet ble raskt en turistattraksjon, og besøkt av handelsmenn, konger og sightseere. Mange av dem hyllet Artemis i form av donasjoner av [[juveler]] og andre gaver. Prakten tiltrakk seg også mange tilbedere, og av dem dannet det seg en Artemiskult. Tempelet var også respektert som tilfluktssted, en tradisjon som vi kan finne i myten om [[amasoner|amasonene]] som søkte tilflukt her, både fra [[Herakles]] og fra [[Dionysus]].

Tempelet ble første gang ødelagt 356 f.Kr. i en brann påsatt av en mann ved navn [[Herostratos]], han hadde som hensikt å vinne seg udødelig berømmelse. Domstoler beordret at hans navn skulle fjernes fra alle skrifter, men mislyktes åpenbart. Uttrykket ''herostratisk berømmelse'' kommer nettopp fra denne hendelsen. At gudinnen [[Artemis]] ikke selv beskyttet tempelet ble i [[legende]]r forklart med at hun var alt for opptatt med å overvåke [[Aleksander den store]]s fødsel, som skjedde samme natt. Alexander tilbød senere å betale for gjenoppbygging av tempelet, men efeserne nektet.

Etter Alexanders død (323 f.Kr.) ble tempelet bygd opp igjen, noe som tok rundt hundre år. Det ble brent ned igjen i år 262 e.Kr., denne gangen av invaderende [[gotere]], ifølge det [[Jordanes]] skriver i [[Getica]]. Tempelet ble gjenoppbygget en gang til, men nå hadde [[kristendom]]men fått fotfeste i byen, og tempelet mistet sin religiøse funksjon. Da [[Konstantinopel]] tok over makten, ble tempelets [[marmor]] brukt til å bygge [[katedral]]er og andre bygninger. 

Stedet der tempelet har stått ble gjenoppdaget av en ekspedisjon finansiert av [[British Museum]] i 1869. Flere artefakter og skulpturer fra det gjenoppbyggede tempelet kan ses i British Museum i dag, men på den opprinnelige tempeltomten er det kun en søyle igjen fra selve tempelet.

==Arkitektur og kunst== 
De fleste beskrivelsene av bygget og tempelkunsten kommer fra [[Plinius den eldre|Plinius]], men redegjørelsene og størrelsene varierer. Plinius beskriver tempelets mål på 55 &times; 115 m ved sokkelen og at det var bygget nesten utelukkende av [[marmor]]. Tempelet kan ha hatt så mange som 127 søyler i [[Jonisk søyleorden|jonisk stil]], hver på 18 m høyde. 

Artemistempelet inneholdt mange flotte kunstverk. Skulpturer av de kjente greske billedhoggerne [[Polyclitus]], [[Pheidias]], [[Cresilas]], og [[Phradmon]] smykket tempelet, kunstnerne konkurrerte ofte om å lage de flotteste skulpturene. Mange av disse var av [[amasoner]], som skal ha grunnlagt byen Efesos.

I tillegg til skulpturer, fantes det også malerier og forgylte søyler av gull og sølv. Plinius forteller at [[Scopas]], som også arbeidet på [[Mausoleum i Halikarnassos|mausoleet til Mausollos]], skar ut relieffer på tempelets søyler.

==Kult og påvirkning==
Artemistempelet lå i en økonomisk robust region, som ble besøkt handelsmenn og reisende fra hele [[Lilleasia]]. Tempelet var under påvirkning av mange trosretninger, og kan ses som et trosymbol for mange forskjellige folkegrupper. Efeserne dyrket [[Kybele]], og integrerte mye av denne troen i dyrkingen av [[Artemis]]. Den artemiske Kybele var ganske forskjellig fra sitt [[romersk mytologi|romerske]] motstykke, [[Diana (mytologi)|Diana]]. Kulten rundt Artemis tiltrakk seg tusener av tilbedere fra fjerne land og steder, de samlet seg rundt tempelet og tilba henne.

==Eksterne lenker==
* British Museum's [https://web.archive.org/web/20070324011256/http://www.thebritishmuseum.ac.uk/compass/ixbin/hixclient.exe?_IXDB_=compass Temple of Artemis] (Efesos) objekter 
* UnMuseum's [http://unmuseum.mus.pa.us/ephesus.htm The Temple of Artemis]
* Seven Wonders' [https://web.archive.org/web/20050930232534/http://ce.eng.usf.edu/pharos/wonders/artemis.html Temple of Artemis]
* [http://www.sacred-texts.com/wmn/rca/rca04.htm Florence Mary Bennett, ''Religious Cults Associated with the Amazons:'' (1912)]: Chapter&nbsp;III: Ephesian Artemis (text)
* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/greece/paganism/artemis.html James Grout: ''Temple of Artemis'', part of the Encyclopædia Romana]

{{Verdens syv underverker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk arkitektur]]
[[Kategori:Verdens syv underverker]]
[[Kategori:Izmir (provins)]]