Redigerer Artaxerxes II av Persia

{{Infoboks monark
|navn= Artaxerxes II Mnemon 
|tittel= Konge
|land= [[Perserriket]]
|bilde= Artaxerxes II tomb relief.jpg
|bildetekst = Artaxerxes II i bergrelieff ved hans grav i [[Persepolis]], [[Iran]].
|navn2= Dārayawuš
|født= 435 eller 445 f.Kr.
|fsted=  
|død= 358 f.Kr. (77 eller 87 år)
|dsted= [[Persepolis]] 
|regjerte= 404 til 358 f.Kr. (46 år)
|ektefelle= [[Stateira]]<br /> og utallige andre
|barn= [[Artaxerxes III av Persia|Artaxerxes III]]<br /> og utallige andre
|foreldre= [[Dareios II av Persia|Dareios II]] (far)<br />Parysatis (mor)
}}
'''Artaxerxes II Mnemon''' ([[gammelpersisk]] for «hvis styre er gjennom sannheten»,<ref>Schmitt, R. (15. desember 1986): [http://www.iranicaonline.org/articles/artaxerxes-throne-name-of-several-persian-kings-of-the-achaemenid-dynasty «Artaxerxes»], ''Encyclopædia Iranica''.</ref> født [[436 f.Kr.|436]], død [[358 f.Kr.]]) var konge av [[akamenide-dynastiet]]s [[Perserriket]] fra 404 f.Kr. og til sin død i 358 f.Kr. Han var sønn av [[Dareios II av Persia]] og Parysatis, den illegitime datteren av [[Artaxerxes I av Persia|Artaxerxes I]]. Han mottok senere tittelen ''Mnemon'' fra grekerne som mente at hans [[hukommelse]] var usedvanlig god.

== Liv og virke ==
=== Vekst til makt ===
Dareios II døde i 404 f.Kr., rett før den endelige seieren til den egyptiske generalen [[Amyrtaios]] over perserne i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Hans etterfølger var hans eldste sønn Arsames som ble kronet som Artaxerxes II i [[Pasargadae]]. Selv før kroning møtte Artaxerxes trusler mot sitt styre fra sin yngre bror [[Kyros den yngre]].

Fire år tidligere hadde Kyros blitt utnevnt av sin far som øverste guvernør for provinsene i [[Anatolia]]. Der greide han å pasifisere lokale opprør og ble en populær hersker blant perserne og til en viss grad hos grekerne. Mot slutten av 405 f.Kr. ble Kyros oppmerksom på sin fars sykdom. Ved å samle støtte fra lokale grekere og ved å skaffe seg greske leiesoldater kommandert av [[Klearkos av Sparta]], marsjerte Kyros i spissen av en hær på rundt 20 000 mot [[Babylonia]]. Innledningsvis erklært han at hensikten var å knuse opprørere i [[Syria]].<ref name="Iranologie">[http://iranologie.com/the-history-page/the-achaemenid-empire/ «The Achaemenid Empire»], ''Iranologie''</ref> Først da det ble klart at hans far var død, erklærte Kyros sine egentlige hensikter, han var ute etter å kjempe om den persiske tronen. Begrunnelsen var at han var født som sønn av Dareios og Parysatis etter at Dareios var blitt konge mens Artaxerxes var kun født før Dareios var blitt konge.

Artaxerxes forsvarte sin posisjon mot broren Kyros. Selv om Kyros' hær av grekere og iranere kjempet seg til en taktisk seier i [[slaget ved Kunaksa]] i Babylon i [[401 f.Kr.]], ble Kyros selv drept i slaget av soldaten Mithridates,<ref>Plutark: [http://www.bostonleadershipbuilders.com/plutarch/artaxerxes.htm ''Life of Artaxerxes''] {{Wayback|url=http://www.bostonleadershipbuilders.com/plutarch/artaxerxes.htm |date=20200218065321 }}</ref> noe som gjorde seieren irrelevant. Den greske historikeren [[Xenofon]] fortalte siden om slaget og de strabaser som de strandede greske leiesoldatene hadde med å komme seg hjem.<ref>Xenofon (1949): ''The Persian Expedition'', oversatt av Rex Warner, Penguin.</ref> Artaxerxes forsøkte å kreve æren for selv å ha drept sin opprørske bror, men da Mithridates, drukken på vin, skrøt ved hoffet av hvordan han hadde drept Kyros, fikk Artaxerxes ham henrettet for å ha framstilt ham til en løgner.

=== Styre ===
[[Fil:Double daric 330-300 obverse CdM Paris.jpg|thumb|left|[[Dareik]] av Artaxerxes II]]
Artaxerxes ble involvert i en krig med Persias tidligere allierte, Sparta, som under [[Agesilaos II av Sparta|Agesilaos II]] invaderte Anatolia. For å endre [[sparta]]nernes oppmerksomhet til greske affærer, støttet Artaxerxes økonomisk Spartas fiender, i særdeleshet Athen, [[Theben (Hellas)|Theben]], og Korint. Denne støtten bidro til å dra Sparta inn i stridigheter som ble kjent som [[Korintkrigen]]. I 386 f.Kr. forrådte Artaxerxes sine allierte og inngikk en avtale med Sparta, og i [[Kongefreden]] tvang han grekerne til å komme til en enighet. Denne avtalen gjeninnførte persisk kontroll over de greske byene i [[Jonia]] og [[Aeolis]] langs kysten av Anatolia og ga Sparta overherredømme over det greske fastlandet.<ref>Xenofon: ''Hellenica'' [https://en.wikisource.org/wiki/Hellenica/Book_5/Chapter_1#1:31 5.1.31], ''WikiSource''</ref>

I 385 f.Kr. drev Artaxerxes krig mot et folk kalt [[kadusiere]] (gresk: Καδούσιοι) i nordvestlige [[Iran]].<ref>Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/people/cadusians/ «Cadusians»], ''Livius.org''</ref> Opprinnelsen til krigen er ikke bevitnet i historiske kilder, men var antagelig som svar på et opprør fra dette folket og at de nektet å betale skatt til den persiske kongen.<ref>Rollin, Charles (1820): ''The ancient history of the Egyptians, Carthagininas, Assyrians, Babylonians, Medes and Persians, Macedonians, and Grecians'' 4. Collins and co, s. 58</ref>

Selv om Artaxerxes hadde suksess i politikken mot grekerne, hadde han langt større vanskeligheter med [[Oldtidens Egypt|egypterne]]. De hadde med hell gjort opprør mot ham i begynnelsen av hans styre. I et forsøk på å gjenerobre Egypt i 373 f.Kr. ble fullstendig fiasko, men i hans siste år greide perserne å beseire en felles egyptisk-spartansk forsøk på å erobre [[Fønikia]]. Han knuste også et opprør fra en del [[satrap]]er i Anatolia tiden 372–362 f.Kr. Satrapene i [[Kappadokia]], [[Frygia]], [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]] som hver for seg gikk til opprør.<ref>Heskel, Julia (1997): [http://books.google.co.ve/books?id=djGmzkjbyGUC ''The North Aegean wars, 371-360 B.C.''] Franz Steiner Verlag. ISBN 9783515069175. s. 94</ref>

Artaxerxes hadde et utall antall hustruer. Hans hovedhustru var [[Stateira]] inntil hun ble forgiftet av Artaxerxes' mor Parysatis en gang rundt 400 f.Kr. En annen hovedhustru var en gresk kvinne ved navn Aspasia fra [[Fokaia]] (men ikke den [[Aspasia]] som var atheneren [[Perikles]]' elskerinne)<ref>Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/person/aspasia/ «Aspasia»], ''Livius.org''</ref> Det er blitt sagt at han hadde mer enn 115 sønner med 350 hustruer.<ref name="Iranologie" />

== Byggeprosjekter ==
[[Fil:Persepolis - Tomb of Artaxerxes II.jpg|thumb|Artaxerxes II grav i Persepolis.]]
Mye av Artaxerxes' rikdom ble benyttet på byggeprosjekter. Han restaurerte palasset til [[Dareios I av Persia]] i [[Susa]],<ref>[http://www.livius.org/aa-ac/achaemenians/A2Sa.html «Achaemenid Royal Inscriptions: A2Sa»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/aa-ac/achaemenians/A2Sa.html |date=20161110102342 }}, ''Livius.org''</ref> og forsterket også festningene, inkludert en sterk festning ved det sørøstlige hjørnet av byen, og ga byen [[Ekbatana]] en ny [[apadana]] og skulpturer.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Plutark: [http://www.livius.org/pi-pm/plutarch/plutarch_artaxerxes_1.html «Artaxerxes»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/pi-pm/plutarch/plutarch_artaxerxes_1.html |date=20160316151205 }}, ''Livius.org''
* H. Hunger & R.J. van der Spek: [http://www.achemenet.com/ressources/enligne/arta/pdf/2006.002-Hunger-Spek.pdf «An astronomical diary concerning Artaxerxes II (year 42 = 363-2 BC). Military operations in Babylonia»] (PDF) i: ''Arta'' 2006.002

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.avesta.org/op/op.htm#a2sa Inscriptions of Artaxerxes II in transcribed Persian and in English translation]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Dareios II]]|Hva=[[Liste over konger i Persia|Konge av Persia]]|Etterfølger=[[Artaxerxes III]]|Startår=[[404 f.Kr.]]|Sluttår=[[358 f.Kr.]]}}
{{Sluttboks}}
{{Akamenide-dynastiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akamenidene]]
[[Kategori:Herskere på 400-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Herskere på 300-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Fødsler i 436 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 358 f.Kr.]]