Redigerer Art deco

[[Fil:Chrysler Building 1 (4684845155).jpg|thumb|Chrysler-bygningen i New York City (1930)]]
[[Fil:Chicago world's fair, a century of progress, expo poster, 1933, 2.jpg|thumb|Plakat for [[Verdensutstillingen i Chicago (1933)|Verdensutstillingen i Chicago]] (1933)]]
'''Art deco''', forkortelse av franske ''Arts Décoratifs'' («dekorativ kunst»),<ref>[https://naob.no/ordbok/art_deco «art deco»], ''NAOB''</ref><ref>McLaughlin, Katherine; Stamp, Elizabeth (26. juni 2023): [https://www.architecturaldigest.com/gallery/worlds-most-beautiful-art-deco-buildings «Art Deco Architecture: Everything You Need to Know»], ''Architectural Digest''.</ref> er en stil innen visuell kunst, [[arkitektur]] og [[Industriell design|produktdesign]], som først dukket opp i [[Paris]] på [[1910-tallet]] (rett før [[første verdenskrig]]),<ref>Texier (2012), s. 128.</ref> og blomstret i [[USA]] og [[Europa]] i løpet av [[1920-tallet]] og fram til begynnelsen av [[1930-tallet]]. Gjennom formgivning og design av eksteriøret og interiøret til alt fra store strukturer til små gjenstander, blant annet hvordan folk ser ut (klær, mote og smykker), har Art deco påvirket broer, bygninger (fra [[skyskraper]]e til [[kino]]er), skip, passasjerskip, tog, biler, lastebiler, busser, møbler og hverdagsgjenstander, som blant annet [[radio]]er og [[støvsuger]]e.<ref name="Hillier_12">Hillier (1968), s. 12.</ref>

Art deco fikk navnet sitt etter verdensutstillingene i 1925: [[Verdensutstillingen i Paris (1925)|''Exposition internationale des arts décoratifs et industriels modernes'']] («Internasjonal utstilling for moderne dekorativ og industriell kunst») som ble holdt i Paris.<ref name="Benton_16"> Benton, Benton & Wood (2003), s. 16.</ref> Art deco kombinerte stilene fra [[Modernisme|modernistiske]] [[avantgarde]] tidlig på 1900-tallet, med det dyktig håndverket og de rike materialene fra fransk historisk design, men også noen ganger med motiver hentet fra ikke-vestlige kulturer. Fra begynnelsen var art deco påvirket av de dristige [[geometri]]ske formene til [[kubisme]]n og [[Wiener Sezession]] (forening for progressive billedkunstnere i Wien ved århundreskiftet); de lyse fargene til [[fauvisme]]n og [[Ballets Russes]]; det oppdaterte håndverket til møblene fra epoken til de franske kongene [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]] og [[Ludvig Filip av Frankrike|Ludvig Filip]]; og de [[Eksotisisme|eksotiserte]] kunststilene fra [[Kina]], [[Japan]], [[India]], [[Persia]], [[oldtidens Egypt]] og [[Mayakulturen]].

Under sin storhetstid representerte art deco luksus, [[glamour]], overflod og tro på sosial og teknologisk framgang. Bevegelsen inneholdt sjeldne og dyre materialer, som [[ibenholt]] og [[elfenben]], og utsøkt håndverk. I [[New York]] er [[Empire State Building]], [[Chrysler Building]] og andre bygninger fra 1920- og 1930-tallet monumenter over stilen.<ref>Berenholtz, Richard; Carol Willis (2005): [https://archive.org/details/newyorkdeco0000bere ''New York Deco'']. Welcome Books. ISBN 978-1-59962-078-7.</ref>

På 1930-tallet, under [[den store depresjonen]], ble art deco gradvis mer dempet, og banet vei for [[internasjonal stil]]<ref> [https://www.moma.org/collection/terms/international-style «International Style | MoMA»], ''The Museum of Modern Art''</ref> og [[mid-century modern]].<ref>[https://www.mymove.com/home-inspiration/decoration-design-ideas/what-is-mid-century-modern-and-why-do-we-love-it-so-much/ «What Is Mid-Century Modern?»], ''Mymove.com''</ref> Nye moderne materialer ble innført, blant annet [[forkromning]], [[rustfritt stål]] og [[plast]]. En slankere form av stilen, kalt [[Streamline Moderne]] («strømmlinjeformet modernisme»), dukket opp på 1930-tallet, med buede former og glatte, polerte overflater.<ref>Renaut, Christophe; Lazé, Christophe (2006): ''Les Styles de l'architecture et du mobilier'', Editions Jean-Paul Gisserot, s. 110–116</ref> Art deco var en virkelig internasjonal stil, men dens dominans endte med begynnelsen av [[andre verdenskrig]] og framveksten av de strengt funksjonelle og usminkede stilene innen [[modernistisk arkitektur]] og internasjonal stil innen arkitektur som fulgte.<ref>Benton, Benton & Wood (2003), s. 13–28.</ref><ref name="Criticos"> Criticos, Mihaela (2009): ''Art Deco sau Modernismul Bine Temperat - Art Deco or Well-Tempered Modernism'', SIMETRIA. ISBN 978-973-1872-03-2; s. 14, 16.</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Victoire 2 by Rene Lalique Toyota Automobile Museum.jpg|thumb|Ornament ''Victoire'' av René Lalique (1928)]]
Art deco har fått sin betegnelse som en forkortelse for ''Arts Décoratifs'', som igjen er tatt fra den internasjonale verdensutstillingen utstillingen [[Verdensutstillingen i Paris (1925)|''Exposition internationale des arts décoratifs et industriels modernes'']] som ble holdt i Paris i 1925,<ref name="Benton_16"/> selv om de forskjellige stilene som kjennetegnet den allerede hadde dukket opp i Paris og [[Brussel]] allerede ''før'' første verdenskrig.

''Arts Décoratifs'' ble først brukt i Frankrike i [[1858]] i tidsskriftet ''Arts Décoratifs''Bulletin de la Société française de photographie''Arts Décoratifs''.<ref> [https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k111368q «M. Cunny présente une Note sur un procédé vitro-héliographique applicable aux arts décoratifs»], ''Bulletin de la Société française de photographie'', Société française de photographie. Éditeur: Société française de photographie (Paris), 1858, Bibliothèque nationale de France, département Sciences et techniques, 8-V-1012</ref> I 1868 brukte avisen ''[[Le Figaro]]'' begrepet ''objets d'art décoratifs'' for gjenstander for scenelandskap laget for [[Salle Le Peletier|Théâtre de l'Opéra]].<ref> [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k2716231 «Enfin, dans les ateliers, on travaille à l'achèvement des objets d'art décoratifs, qui sont très nombreux»], ''Le Figaro'', Éditeur: Figaro (Paris), 18. september 1869, no. 260, Bibliothèque nationale de France</ref><ref> [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k65463131 «L'Art décoratif à Limoges, La Voix de la province : Revue littéraire, artistique, agricole et commerciale, 1862»], (1862/04/01 (N1)-1863/01/01 (N12)), Bibliothèque francophone multimédia de Limoges, 2013-220524, Bibliothèque nationale de France</ref><ref> [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/cb32858171s/date «Revue des arts décoratifs (Paris), 1880–1902»], ''Bibliothèque nationale de France'', département Sciences et techniques, 4-V-1113</ref> I 1875 ble møbeldesignere, tekstilarbeidere, juvelerer, glassarbeidere og andre håndverkere offisielt gitt status som kunstnere av den franske regjeringen. Som svar ble ''École royale gratuite de dessin'' («Kongelig fri designskole»), grunnlagt i 1766 under kong [[Ludvig XVI av Frankrike]] for å trene kunstnere og håndverkere i håndverk knyttet til kunst, omdøpt til ''[[École nationale supérieure des arts décoratifs]]'' («Nasjonal skole for dekorativ kunst»). Den tok sitt nåværende navn, ENSAD (''École nationale supérieure des arts décoratifs''), i 1927.

På utstillingen i 1925 skrev den sveitsisk-franske arkitekten Le Corbusier en rekke artikler om utstillingen for sitt magasin ''L'Esprit Nouveau'', under tittelen ''1925 EXPO. KUNST. DÉCO.'', som ble slått sammen til en bok, ''L'art décoratif d'aujourd'hui'' («Dekorativ kunst i dag»). Boken var et livlig angrep på utskeielsene til de fargerike, overdådige gjenstandene på utstillingen, og på ideen om at praktiske gjenstander som møbler ikke skulle ha noen dekorasjon i det hele tatt; hans konklusjon var at «Moderne dekorasjon har ingen dekorasjon».<ref>Le Corbusier (1996), s. 70–81.</ref>

Selve begrepet ''art déco'' dukket ikke opp på trykk før i 1966, i tittelen på den første moderne utstillingen om emnet, holdt av Musée des Arts Décoratifs i Paris, ''Les Années 25: Art déco, Bauhaus, Stijl, Esprit nouveau'', som dekket en rekke hovedstiler på 1920- og 1930-tallet.<ref> [https://books.google.com/books?id=Jdi9QQAACAAJ ''Les années "25": art déco, Bauhaus, Stijl, Esprit nouveau''], Musée des arts décoratifs. 1966.</ref> Begrepet ble deretter brukt i en avisartikkel fra 12. november 1966 av Hillary Gelson i ''[[The Times]]'', som beskrev de forskjellige stilene på utstillingen.<ref>Poulin, Richard (2012): [https://books.google.com/books?id=0kf0AwAAQBAJ&pg=PA85 ''Graphic Design and Architecture, A 20th Century History: A Guide to Type, Image, Symbol, and Visual Storytelling in the Modern World'']. Rockport Publishers. ISBN 978-1-61058-633-7; s. 85.</ref>

Art deco fikk gyldighet som en bredt anvendt stiletikett i 1968 da historikeren Bevis Hillier publiserte den første store akademiske boken om den, ''Art Deco of the 20s and 30s''.<ref name="Hillier_12"/> Han bemerket at begrepet allerede ble brukt av kunsthandlere, og siterte som eksempler ''The Times'' for 2. november 1966 og et [[essay]] kalt «Les Arts Déco» i magasinet [[Elle (magasin)|''Elle'']] i november 1967.<ref>Benton, Benton & Wood (2003), s. 430.</ref> I 1971 arrangerte han en utstilling ved Minneapolis Institute of Arts, som han beskriver i sin bok ''The World of Art Deco''.<ref>Hillier, Bevis (1971): ''The World of Art Deco: An Exhibition Organized by The Minneapolis Institute of Arts, June–September 1971''. E.P. Dutton. ISBN 978-0-525-47680-1.</ref><ref> Benton, Charlotte; Benton, Tim; Wood, Ghislaine (2010): ''Art Déco dans le monde- 1910–39''. Renaissance du Livre. ISBN 9782507003906; s. 16–17.</ref>

I sin tid ble art deco merket med andre navn, som «style moderne», «moderne», «modernistisk» eller «style contemporain» (samtidsstil), og ble således ikke anerkjent som en særskilt og homogen stil.<ref name="Criticos"/>

== Sammenfatning: Art deco som tidsfenomen ==
[[Fil:Vertical panorama of the Mayakovskaya Metro Station.jpg|thumb|Majakovskaja undergrunnsstasjonen i Moskva av Aleksej Dusjkin (1936)]]
[[Fil:Nowogrodzka 45 w Warszawie orzeł.jpg|thumb|Polsk våpenskjold (uoffisielt) på fasaden til postkontoret i Warszawa, av Julian Puterman-Sadłowski (1934)]]

Utøverne innenfor art deco arbeidet ikke som et sammenhengende og samstemt miljø. Stilen betegnes vanligvis som [[Eklektisisme|eklektisk]] ved at det hentet inspirasjon fra et vell av ulike kilder, deriblant:

* Tidlige verk fra [[Wiener Werkstätte]]; funksjonell industriell formgiving
* «Primitiv kunst» fra [[Afrika]], [[Egypt]] og de [[Mexico|mexicanske]] [[aztekere|aztekerne]]
* Antikk [[Antikkens Hellas|gresk]] skulptur og keramikkformgiving fra den mindre naturalistiske [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske perioden]]
* [[Leon Bakst]]s kulisser og kostymer til [[Sergej Djagilev]]s [[Ballets Russes]]
* Oppdelte, krystallinske og fasetterte former fra dekorativ [[kubisme]] og [[futurisme]]
* Flere former for [[Klassisismen|nyklassisismen]]: [[Étienne-Louis Boullée|Boullée]], [[Karl Friedrich Schinkel|Schinkel]]
* Alt som ble assosiert med [[jazz]] og jazzens tidsalder
* Dyremotiver og dyreformer; tropisk bladverk; [[ziggurat]]er; krystaller; stiliserte soloppganger; stiliserte fontenemotiver
* Atletiske og «moderne» kvinneformer; [[1920-tallet]]s korte kvinnefrisyrer
* Den industrielle tidsalders teknologi som [[radio]]en og [[høyhus]].

I samsvar med disse påvirkningene er art deco kjennetegnet ved bruken av materialer som [[aluminium]], [[rustfritt stål]], [[lakk]], [[intarsia]], [[hai]]- og [[sebra]]skinn. Den djerve bruken av sikksakk- og avtrappede former, og spenstige kurver (til forskjell fra sinuskurvene i [[art nouveau]]), [[chevron]]-mønstre, og solstrålemotiv. En del av disse motivene var allestedsnærværende – for eksempel ble solstrålemotivet benyttet i slike sammenhenger som kvinnesko, radiatorgrill, auditoriet i [[Radio City Music Hall]] og i spiret på [[Chrysler Building]]. 

Art deco er en overdådig stil, og denne overdådigheten er tilskrevet en reaksjon på den påtvungne sparsommeligheten i årene under den første verdenskrig. Art deco var en populær stil for kinointeriører, teatre og de store passasjerskipene som «[[SS Ile de France]]» og «[[SS Normandie]]».

En parallell strømning fulgte hakk i hæl, [[Strømlinjeform|strømlinjeformen]] eller [[Streamline Moderne]], var påvirket av strømlinjeformete industriprodukter som ble frembrakt gjennom vitenskap og masseproduksjon. Typiske forbilder er geværkulen og passasjerskipene, hvor hydro- og aerodynamiske tilpasninger er formgenererende. Chryslers Air-Flo design fra 1933 (''date'') hadde stor suksess, «strømlinjete» former ble anvendt til og med på produkter som blyantspissere, kjøleskap og kjøkkenmaskiner. I arkitekturen ble art deco-byggene kjennetegnet av avrundete hjørner, spesielt i bygg ved veikryss.

I London kan man finne art deco i forbindelse med [[London Underground]], og svært mange av T-banestasjonene i forstedene er bygd i denne stilen. [[Arnos Grove undergrunnsstasjon]] er en av de mest kjente stasjonene i art deco.<ref>[https://www.ltmuseum.co.uk/collections/stories/design/brightest-london-art-deco-london-transport-posters «Brightest London: Art deco in London Transport posters»], ''London Transport Museum''</ref> Hovedkvarteret til London Transport [[55 Broadway]], tegnet av [[Charles Holden]], er også gjennomført i art deco-stil.<ref>[https://artdecosociety.uk/2019/10/31/55-broadway-temple-of-winds/ «55 Broadway – Temple of Winds»], Art Deco Society UK''</ref> Hotellet [[Claridge's]] på Mayfair i London er også kjent for sitt art deco-interiør.<ref>[https://www.claridges.co.uk/about-the-hotel/design-features/ «Art Deco Hotel in Mayfair: Design & Features»], ''Claridges''</ref>

Enkelte historikere ser på art deco som en type eller tidlig form for [[modernisme]].

Art deco tapte langsomt terreng i vest etter den kom inn i masseproduksjonen, ble latterliggjort som prangende og for å gi et falsk bilde av luksus. Til slutt ble stilen overkjørt av den spartanske holdningen som hersket under den andre verdenskrig. I koloniene, som for eksempel [[India]], ble stilen en døråpner for modernisme og var i fortsatt bruk langt inn i 1960-tallet. En fornyet interesse for art deco oppsto innen grafisk formgiving på 1980-tallet, hvor stilens sammenheng med [[film noir]] og 1930-tallets [[glamour]] førte til at art deco ble brukt i reklamen for smykker og moter.

== Opprinnelse ==
=== Society of Dekorative Artists (1901–1945) ===
Framveksten av art deco var nært forbundet med økningen i statusen til dekorative kunstnere, som til sent på 1800-tallet ble ansett som kun håndverkere. Begrepet ''arts décoratifs'' (kunstdekoratører) var i bruk i 1858,<ref name="Gerlinger"> Gerlinger, Marion (4. mai 2022): [https://www.linearity.io/blog/art-deco/ «Arts Décoratifs: the history of Art Deco»], ''Linearity''</ref> og fikk status i 1875 da det ga designere av møbler, tekstiler og annen dekorasjon offisiell status. Société des artistes décorateurs («Foreningen av dekorative kunstnere»), eller SAD, ble grunnlagt i 1901, og dekorative kunstnere fikk de samme rettighetene til rettighetsopphav som malere og skulptører. En lignende bevegelse utviklet seg i [[Italia]]. Den første internasjonale utstillingen som utelukkende er viet dekorativ kunst, ''Esposizione Internazionale d'Arte Decorativa Moderna'', ble holdt i Torino i 1902. Flere nye magasiner viet dekorativ kunst ble grunnlagt i Paris, blant annet ''Arts et décoration'' og ''L'Art décoratif moderne''. Seksjoner for dekorativ kunst ble introdusert i de årlige salongene til Sociéte des artistes français, og senere i [[Salon d’automne]]. Fransk nasjonalisme spilte også en rolle i gjenoppblomstringen av dekorativ kunst, da franske designere følte seg utfordret av den økende eksporten av rimeligere tyske møbler. I 1911 foreslo SAD en stor ny internasjonal utstilling av dekorativ kunst i 1912. Ingen kopier av gamle stiler ville være tillatt, kun moderne verk. Utstillingen ble utsatt til 1914; og deretter, på grunn av krigen, til 1925, da den ga navn til hele familien av stiler kjent som «Déco».<ref> Benton, Benton & Wood (2003), s. 165–170.</ref>

<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Art Deco table, chairs, carpet.jpg|Bord og stoler av Maurice Dufrêne og teppe av Paul Follot på Société des artistes décorateurs i 1912]]
Fil:‘Lady with Panther’ by George Barbier for Cartier, 1914.jpg|''Kvinne med panter'' av George Barbier for Louis Cartier (1914).
Fil:Jacques-émile ruhlmann, poltrona 'oreille cassée', parigi 1914, 01.JPG|Lenestol av Émile-Jacques Ruhlmann (1914), nå i [[Musée d'Orsay]], [[Paris]]
</gallery>

Parisiske varehus og motedesignere spilte også en viktig rolle i framveksten av art deco. Framtredende virksomheter som sølvtøyfirmaet [[Christofle]], glassdesigneren [[René Lalique]] og juvelerene [[Louis Cartier]] og Boucheron begynte å designe produkter i mer moderne stiler.<ref> [https://books.google.no/books?id=yslUAAAAMAAJ&q=Art+Deco.+Louis+Vuitton,+Christofle,+Ren%C3%A9+Lalique,+Louis+Cartier,+Boucheron&redir_esc=y ''Metropolitan Review, Volume 2''], Metropolitan Press Publications, 1989, s. 8.</ref><ref name="Campbell_42"> Campbell, Gordon (9. november 2006): ''The Grove Encyclopedia of Decorative Arts'', Oxford University Press, USA, [https://books.google.no/books?id=i3Od9bcGus0C&q=%22Andr%C3%A9+Vera%22&pg=PA42&redir_esc=y#v=snippet&q=%22Andr%C3%A9%20Vera%22&f=false s. 42] (Vera), s. 43 (Cartier), s. 243 (Christofle), s. 15, 515, 527 (Lalique), s. 13, 134 (Boucheron), ISBN 0195189485</ref> Fra og med 1900 rekrutterte varehus dekorative kunstnere til å jobbe i designstudioene sine. Utsmykningen av [[Salon d’automne]] fra 1912 ble betrodd varehuset [[Printemps]],<ref> [https://web.archive.org/web/20180201192912/http://www.salon-automne.com/wp-content/uploads/2013/01/catalogue-SA-2012.pdf Salon d'Automne 2012, exhibition catalogue] (PDF). Arkivert fra [http://www.salon-automne.com/wp-content/uploads/2013/01/catalogue-SA-2012.pdf originalen] (PDF) 1. februar 2018.</ref><ref name="Campbell_42-43"> Campbell, Gordon (9. november 2006): ''The Grove Encyclopedia of Decorative Arts'', Oxford University Press, USA, ISBN 0195189485; s. 42-43</ref> og det året opprettet det sitt eget verksted, Primavera.<ref name="Campbell_42-43"/> I 1920 ansatte Primavera mer enn 300 kunstnere, hvis stiler varierte fra oppdaterte møbelversjoner av stilene til Ludvig XIV, Lugvis XVI, og spesielt Ludvig Filip, laget av [[Louis Süe]] og Primavera-verkstedet, til mer moderne former fra verkstedet til varehuset Au Louvre. Andre designere, som blant annet [[Émile-Jacques Ruhlmann]] og Paul Follot, nektet å bruke masseproduksjon, og insisterte på at hvert stykke skulle lages individuelt. Den tidlige art deco-stilen inneholdt luksuriøse og eksotiske materialer som ibenholt, elfenben og silke, veldig lyse farger og stiliserte motiver, spesielt kurver og buketter med blomster i alle farger, som til sammen ga et modernistisk utseende.<ref>Laurent, Stephane (2002): «L'artiste décorateur», i Benton, Charlotte; Benton, Tim; Wood, Ghislain, red.: ''Art Deco, 1910–1939'', Renaissance du Livre, s. 165–171</ref>

=== Wiener Sezession og Wiener Werkstätte (1897–1912) ===
Arkitektene til [[Wiener Sezession]] (dannet 1897), spesielt [[Josef Hoffmann]], hadde en betydelig innflytelse på art deco. [[Palais Stoclet]] i [[Brussel]] (1905–1911), var et  typisk eksempel på art deco-stilen, med geometriske form, symmetri, rette linjer, [[betong]] dekket med [[marmor]]plater, fint skulpturert ornament og overdådig interiør, særlig [[mosaikk]]friser av [[Gustav Klimt]]. Hoffmann var også grunnlegger av [[Wiener Werkstätte]] (1903–1932), en sammenslutning av håndverkere og interiørdesignere som arbeidet i den nye stilen. Dette ble modellen for Compagnie des arts français, opprettet i 1919, som samlet [[André Mare]] og Louis Süe, de første ledende franske art deco-designerne og dekoratørene.<ref> Texier (2019), s. 5–7.</ref>

<gallery mode="packed" heights="200px">
Fil:Secession 2016, Vienna.jpg|Secessionsgebäude i [[Wien]] av Joseph Maria Olbrich (1897–98)
Penzing (Wien) - Kirche am Steinhof (2).JPG|Kirche am Steinhof i Wien av Otto Wagner (1903–1907)
Fil:Wien - Österreichische Postsparkasse, Georg-Coch-Platz.JPG|Østerriksk postsparebank i Wien av Wagner (1904–1912)
Fil:20120923 Brussels PalaisStoclet Hoffmann DSC06725 PtrQs.jpg|Palais Stoclet i [[Brussel]] av Josef Hoffmann (1905–1911)
Fil:Bruxelles - Palais Stoclet (6).jpg|Detalj fra fasaden til Palais Stoclet, laget av armert betong dekket med marmorplater
</gallery>

=== Nye materialer og teknologier ===
Nye materialer og teknologier, spesielt [[Betong#Armert_betong|armert betong]], var nøkkelen til utviklingen og utseendet til art deco. Det første betonghuset ble bygget i 1853 i Paris-forstedene av [[François Coignet]]. I 1877 introduserte [[Joseph Monier]] ideen om å styrke betongen med et nett av jernstenger i et grillristmønster. I 1893 bygde [[Auguste Perret]] den første betonggarasjen i Paris, deretter en leilighetsbygning, hus, deretter, i 1913, [[Théâtre des Champs-Élysées]]. Teateret ble fordømt av en kritiker som «Zeppelinet i Avenue Montaigne», en påstått tysk innflytelse, kopiert fra Wiener Sezession. Deretter ble flertallet av art deco-byggene laget av armert betong, noe som ga større formfrihet og mindre behov for forsterkende søyler og søyler. Perret var også en pioner i å dekke betongen med keramiske fliser, både for beskyttelse og dekorasjon. Arkitekten [[Le Corbusier]] lærte først bruken av armert betong som tegner i Perrets studio.<ref> Cabanne (1986), s. 225.</ref>

Andre nye teknologier som var viktige for art deco var nye metoder for å produsere plateglass (maskinelt produsert glass i plater),<ref>[https://naob.no/ordbok/plateglass «plateglass»], ''NAOB''</ref> som var rimeligere og tillot mye større og sterkere vinduer, og for masseprodusering av [[aluminium]], som ble brukt til bygg og vindusrammer og senere av Le Corbusier, [[Warren McArthur]], og andre, for lette møbler.

=== Théâtre des Champs-Élysées (1910–1913) ===
<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Théâtre des Champs-Élysées DSC09330.jpg|[[Théâtre des Champs-Élysées]] av Auguste Perret ved 15, avenue Montaigne, [[Paris]] (1910–1913). Armert betong ga arkitekter muligheten til å skape nye former og større rom.
Fil:"La Danse", bas-relief d'Antoine Bourdelle (Théâtre des Champs Elysées, Paris).jpg|''La Danse'', relieff på fasaden til Théâtre des Champs-Élysées av Antoine Bourdelle (1912)
Fil:Theatre Champs Elysees 35.jpg|Interiør i Théâtre des Champs-Élysées, med Bourdelles relieffer over scenen
Fil:Plafond du Théâtre des Champs-Élysées à Paris.JPG|Teaterets kuppel med art deco-rosedesign av Maurice Denis
</gallery>

Théâtre des Champs-Élysées (1910–1913), av Auguste Perret, var den første landemerke Art Deco-bygningen som ble fullført i Paris. Tidligere hadde armert betong kun blitt brukt til industri- og leilighetsbygg, Perret hadde bygget den første moderne leilighetsbygningen i armert betong i Paris på rue Benjamin Franklin i 1903–1904. [[Henri Sauvage]], en annen viktig framtidig art deco-arkitekt, bygde en annen i 1904 på 7, rue Trétaigne (1904). Fra 1908 til 1910 jobbet den 21 år gamle Le Corbusier som tegner på Perrets kontor og lærte teknikkene for betongkonstruksjon. Perrets bygning hadde ren rektangulær form, geometrisk dekor og rette linjer, framtidens varemerker for art deco. Innredningen av teatret var også revolusjonerende; fasaden ble dekorert med høye [[relieff]]er av [[Antoine Bourdelle]], en kuppel av [[Maurice Denis]], malerier av [[Édouard Vuillard]], og et art deco-gardin av [[Ker-Xavier Roussel]]. Teateret ble arena for mange av de første forestillingene til [[Ballets Russes]].<ref name="Hillier"> Hillier, Bevis (1983): [https://archive.org/details/styleofcentury1900hill/page/62/mode/2up?q=cubism ''The style of the century, 1900–1980'']. New York: Dutton; s. 62, 67, 70.</ref> Perret og Sauvage ble de ledende art deco-arkitektene i Paris på [[1920-tallet]].<ref>Collins, Peter (1959): ''Concrete: The Vision of a New Architecture''. New York: Horizon Press.</ref><ref> Poisson (2009), s. 318–319.</ref>

=== Salon d'Automne (1903–1914) ===
Ved fødselen eller dets gjennombrudd mellom 1910 og 1914 var art deco en eksplosjon av farger, med lyse og ofte sammenstøtende fargetoner, ofte i blomsterdesign, presentert i møbeltrekk, tepper, skjermer, tapeter og tekstiler. Mange fargerike verk, eksempelvis stoler og et bord av [[Maurice Dufrêne]] og et lyst [[gobeleng]]teppe av [[Paul Follot]] ble presentert på [[Salon des artistes décorateurs]] i 1912. I 1912–1913 laget designeren [[Adrien Karbowsky]] en blomsterstol med papegøyedesign for jakthytta til kunstsamleren [[Jacques Doucet]].<ref> [https://web.archive.org/web/20220108032535/https://www.musee-orsay.fr/fr/oeuvres/bergere-151537 «Bergère - Adrien Karbowsky»], ''Musee d'Orsay''. Arkivert fra [https://www.musee-orsay.fr/fr/oeuvres/bergere-151537 originalen] 8. januar 2022.</ref> Møbeldesignerne Louis Süe og André Mare dukket opp for første gang på utstillingen i 1912, under navnet Atelier français, og kombinerte polykromatiske stoffer<ref>[https://naob.no/ordbok/polykromatisk «polykromatisk»], ''NAOB''</ref> med eksotiske og dyre materialer, blant annet ibenholt og elfenben. Etter første verdenskrig ble de et av de mest framtredende franske interiørdesignfirmaene, og produserte møblene til førsteklasses salonger og lugarer til de store franske transatlantiske [[Atlanterhavsskip|passasjerskipene]].<ref name="Arwas_51-55">Arwas (1992), s. 51–55.</ref>

<gallery mode="packed" heights="200px">
File:Scheherazade (Rimsky-Korsakov) 02 by L. Bakst 2.jpg|Sett til [[Nikolai Rimsky-Korsakov]]s ballett ''Sheherazade'' av [[Léon Bakst]] (1910)
File:Art Deco Armchair.jpg|Art deco-lenestol laget for kunstsamleren Jacques Doucet (1912–13)
File:Display at Salon D'Automne (1913).jpg|Visning av tidlig art deco-møbler av Atelier français på [[Salon d'Automne]] i 1913 fra magasinet ''Art et décoration'' (1914)
</gallery>

De livlige fargene i art deco kom fra mange kilder, blant annet de eksotiske scenografiene av [[Léon Bakst]] for Ballets Russes, som skapte en sensasjon i Paris like før første verdenskrig. Noen av fargene var inspirert av den tidligere [[fauvisme]]bevegelsen ledet av [[Henri Matisse]]; andre av den abstrakte [[orfisme]]n til malere som [[Sonia Delaunay]];<ref name="Arwas_21">Arwas, Victor; Russell, Frank (1980): [https://archive.org/details/Art_Deco_by_Victor_Arwas_and_Frank_Russell ''Art Deco'']. New York: Harry N. Abrams. Inc. ISBN 0-8109-0691-0; s. 21, 52, 85, 171–184, 197–198. </ref>andre av bevegelsen kjent som [[Les Nabis]], og i arbeidet til den symbolistiske maleren Odilon Redon, som designet peisskjermer og andre dekorative gjenstander. Lyse nyanser var et trekk ved arbeidet til motedesigner Paul Poiret, hvis arbeid påvirket både art deco-mote og interiørdesign.[30][32]<ref name="Mackrell_16">Mackrell, Alice (1990): [https://archive.org/details/paulpoiret0000mack/page/16/mode/2up?q=cubism ''Paul Poiret'']. New York: Holmes & Meier. s. 16, 56.</ref><ref name="Arwas_51-55"/><ref name="Duncan_46–47">Duncan, Alastair (1988): [https://archive.org/details/encyclopediaofar0000unse_q3m2/page/6/mode/2up?q=cubism ''The Encyclopedia of art deco, An Illustrative Guide to a Decorative Style from 1920 to 1939'']. New York: E.P. Dutton. ISBN 9780525246138; s. 46–47, 71, 73, 76, 82, 130.</ref>

=== Kubisme ===
<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Raymond Duchamp-Villon, 1912, Projet d'hôtel, Maquette de la façade de la Maison Cubiste, published in Les Peintres Cubistes, 1913.jpg|Design for fasaden til ''[[La Maison Cubiste]]'' («Det kubitiske hus») av [[Raymond Duchamp-Villon]] (1912)
Fil:Raymond Duchamp-Villon, 1912, La Maison Cubiste (Cubist House) at the Salon d'Automne, 1912, detail of the entrance. Photograph by Duchamp-Villon.jpg|Detalj av inngangen til ''La Maison Cubiste'' ved Salon d'Automne fra 1912
Fil:La Maison Cubiste, Le Salon Bourgeois, Salon d'Automne, 1912, Paris.jpg|''Le Salon Bourgeois'', designet av [[André Mare]] inne i ''La Maison Cubiste'', i delen for dekorativ kunst i Salon d'Automne fra 1912. Metzingers ''[[Femme à l'Éventail]]'' kan sees hengende på venstre vegg.
Fil:Jacques Doucet's hôtel particulier stairs, 33 rue Saint-James, Neuilly-sur-Seine, 1929 photograph by Pierre Legrain.jpg|Trapp i ''hôtel particulier'' til motedesigner-kunstsamleren Jacques Doucet i Paris, designet av [[Joseph Csaky]] (1927). De geometriske formene til [[kubisme]]n hadde en viktig innflytelse på art deco
</gallery>

Kunstbevegelsen kjent som [[kubisme]] dukket opp i Frankrike mellom 1907 og 1912, og påvirket utviklingen av art deco.<ref>Collins, Peter (1959): ''Concrete: The Vision of a New Architecture''. New York: Horizon Press.</ref><ref> Poisson (2009), s. 318–319.</ref>I boken ''Art Deco Complete: The Definitive Guide to the Decorative Arts of the 1920s and 1930s'' skrev Alastair Duncan: «Kubisme, i en eller annen bastardisert form, ble ''[[lingua franca]]'' (fellesspråket) for epokens dekorative kunstnere.»<ref name="Duncan_46–47"/><ref name="Mackrell_Poiret"> Mackrell, Alice (1990): [https://archive.org/details/paulpoiret0000mack/page/16/mode/2up?q=cubism ''Paul Poiret'']. New York: Holmes & Meier; s. 16, 56.</ref> Kubistene, selv under påvirkning av [[Paul Cézanne]], var interessert i forenkling av former til deres geometriske essensielle: [[sylinder]]en, [[kule]]n, og [[kjegle]]n.<ref>Loran, Erle (1963): [https://books.google.com/books?id=vpbEHESVx9cC&pg=PA9 ''Cézanne's Composition: Analysis of His Form, with Diagrams and Photographs of His Motifs'']. University of California Press. ISBN 978-0-520-00768-0; s. 9.</ref><ref name="Goss"> Goss, Jared (juni 2010): [https://www.metmuseum.org/toah/hd/frdc/hd_frdc.htm «French Art Deco»], ''Metropolitan Museum of Art''</ref>

I 1912 stilte kunstnerne fra [[Section d’Or]] ut verk som var betydelig mer tilgjengelig for allmennheten enn den analytiske kubismen til [[Pablo Picasso|Picasso]] og [[Georges Braque|Braque]]. Det kubistiske vokabularet lå åpent for å tiltrekke seg mote-, møbler- og interiørdesignere.<ref name="Arwas_21"/><ref name="Goss"/><ref>''La Section d'or'', 1912-1920-1925, Cécile Debray, Françoise Lucbert, Musées de Châteauroux, Musée Fabre, exhibition catalogue, Éditions Cercle d'art, Paris, 2000</ref>

Tekstene til André Vera fra 1912 , «Le Nouveau style», publisert i tidsskriftet ''L'Art décoratif'', uttrykte avvisningen av [[Jugendstil|art nouveau]]-former (asymmetriske, [[Polykromi|polykrome]] og malerisk) og ba om «simplicité volontaire, symétrie manifeste, l'ordre et l'harmonie», temaer som til slutt ville bli vanlige innen art deco;<ref name="Campbell_42"/> selv om art deco-stilen ofte var ekstremt fargerik og ofte kompleks.<ref>Vera, André (januar 1912): «Le Nouveau style», publisert i ''L'Art décoratif'', s. 21–32</ref>

I ''Art Décoratif''-delen av Salon d'Automne fra 1912 ble en arkitektonisk installasjon utstilt kjent som ''La Maison Cubiste'' («Det kubitiske hus»).<ref>Blau, Eve; Troy, Nancy J. (1998): «The Maison Cubiste and the meaning of modernism in pre-1914 France», i: ''Architecture and Cubism'', Montreal, Cambridge, MA, London: MIT Press−Centre Canadien d'Architecture, ISBN 0-262-52328-0; s. 17–40</ref><ref> Troy, Nancy J. (1991): ''Modernism and the Decorative Arts in France: Art Nouveau to Le Corbusier'', New Haven CT, and London: Yale University Press, ISBN 0-300-04554-9; s. 79–102</ref> Fasaden var designet av [[Raymond Duchamp-Villon]]. Innredningen av huset var av [[André Mare]].<ref>»Portraits of Architects- André Mare», ''Cité de l'Architecture et du Patrimoine''</ref><ref> Green, Christopher (2000): [https://books.google.com/books?id=vlY6SLmg-xEC&pg=PA161 «Chapter 8, Modern Spaces; Modern Objects; Modern People»], ''Art in France, 1900–1940''. Yale University Press. ISBN 978-0-300-09908-9; s. 161.</ref> La Maison Cubiste var en møblert installasjon med en fasade, en trapp, smijernsrekkverk, et soverom, en stue ─ Salon Bourgeois, hvor malerier av Albert Gleizes, Jean Metzinger, Marie Laurencin, Marcel Duchamp, Fernand Léger og Roger de La Fresnaye ble hengt opp.<ref>Mare, André (30. november 1912): ''Salon Bourgeois, Salon d'Automne'', The Literary Digest, ''Doom of the Antique'', s. 1012</ref><ref> [https://chroniclingamerica.loc.gov/lccn/sn83030272/1912-11-10/ed-1/seq-46/ The Sun (New York, N.Y.)], 10. november 1912. ''Chronicling America: Historic American Newspapers''. Lib. of Congress</ref><ref> Davis, Ben (6. november 2014): [https://news.artnet.com/art-world/cubism-at-the-met-modern-art-that-looks-tragically-antique-157075 «"Cubism" at the Met: Modern Art That Looks Tragically Antique»], Exhibition: «Cubism: The Leonard A. Lauder Collection», Metropolitan Museum of Art, ''ArtNet News''</ref>Tusenvis av tilskuere på salongen gikk gjennom fullskalamodellen.<ref>[https://web.archive.org/web/20130313233214/http://www.kubisme.info/kt324a.html La Maison Cubiste, 1912], ''Kubisme.info''. Arkivert fra [http://www.kubisme.info/kt324a.html originalen] 13. mars 2013.</ref>

Fasaden på huset, tegnet av Duchamp-Villon, var ikke særlig radikal etter moderne standard; [[Overligger|overliggene]] og [[fronton]]ene hadde [[Prisme (geometri)|prismatiske]] former, men ellers lignet fasaden på et vanlig hus fra perioden. For de to rommene designet Mare tapetet, som inneholdt stiliserte roser og blomstermønstre, sammen med møbeltrekk, møbler og tepper, alle med prangende og fargerike motiver. Det var et tydelig avbrekk fra tradisjonell innredning. Kritikeren Emile Sedeyn beskrev Mares arbeid i magasinet ''Art et Décoration'': «Han er ikke brydd for det enkle, for han multipliserer blomster hvor enn de kan settes. Effekten han søker er åpenbart den med maleriskhet og festlighet. Han oppnår det.»<ref> Arwas (1992), s. 52.</ref> Det kubistiske elementet ble gitt av maleriene. Installasjonen ble angrepet av noen kritikere som ekstremt radikal, noe som bidro til suksessen.<ref name="Arwas_54"> Arwas (1992), s. 54.</ref> Denne arkitektoniske installasjonen ble deretter utstilt på [[Armory Show]] i 1913 i byene New York, Chicago og Boston.<ref name="Arwas_21"/><ref name="Goss"/><ref>[https://www.aaa.si.edu/collections/items/detail/detail-duchampvillons-faade-architecturale-14604 «Detail of Duchamp-Villon's Façade architecturale, 1913»], ''Archives of American Art, Smithsonian Institution''</ref> Mye takket være utstillingen, begynte begrepet «kubistisk» å bli brukt på alt moderne, fra kvinners hårklipp til klær til teaterforestillinger.»<ref name="Arwas_54"/> 

Den kubistiske innflytelsen fortsatte, selv om art deco forgrenet seg i mange andre retninger.<ref name="Arwas_21"/><ref name="Duncan_46–47"/> I 1927 samarbeidet kubistene [[Joseph Csaky]], [[Jacques Lipchitz]], [[Louis Marcoussis]], [[Henri Laurens]], billedhuggeren [[Gustave Miklos]] og andre i utsmykningen av et studiohus, rue Saint-James, Neuilly-sur-Seine, designet av arkitekten [[Paul Ruaud]] og eid av den franske motedesigneren Jacques Doucet, også en samler av postimpresjonistisk kunst av Henri Matisse og kubistiske malerier (blant annet malerioet [[Pikene fra Avignon|''Les Demoiselles d'Avignon'']] (Pikene fra Avignon), som han kjøpte direkte fra Picassos studio). Laurens designet fontenen, Csaky designet Doucets trapp,<ref>Green, Christopher (2000): [https://books.google.com/books?id=vlY6SLmg-xEC&pg=PA57 ''Joseph Csaky's staircase in the home of Jacques Doucet'']. Yale University Press. ISBN 0300099088.</ref> Lipchitz laget peismantelen, og Marcoussis laget et kubistisk teppe.<ref>Aestheticus Rex (14. april 2011): [http://aestheticusrex.blogspot.com.es/2011/04/jacques-doucets-studio-st-james-at.html «Jacques Doucet's Studio St. James at Neuilly-sur-Seine»], ''Aestheticusrex.blogspot.com.es''</ref><ref>Imbert, Dorothée (1993): [https://books.google.com/books?id=fcKfjM9OknEC&pg=PA56 ''The Modernist Garden in Frances'']. Yale University Press. ISBN 0300047169. </ref><ref>Balas, Edith (1998): [https://archive.org/details/bub_gb_0T8LAAAAIAAJ ''Joseph Csáky: A Pioneer of Modern Sculpture'']. American Philosophical Society. ISBN 9780871692306; s. 5.</ref>

Foruten de kubistiske kunstnerne, hentet Doucet inn andre interiørdesignere tilknyttet art deco for å hjelpe til med å dekorere huset, blant annet Pierre Legrain, som hadde ansvaret for å organisere dekorasjonen, og Paul Iribe, Marcel Coard, André Groult, Eileen Gray og Rose Adler for å skaffe møbler. Innredningen omfattet massive deler laget av [[makassaribenholt]], inspirert av afrikansk kunst, og møbler dekket med marokkansk skinn, krokodilleskinn og slangeskinn, og mønstre hentet fra afrikanske design.<ref>Arwas (1992), s. 70.</ref>

== Inspirasjon og påvirkninger ==
=== Europeiske stiler før første verdenskrig ===
Art deco var ikke en enkelt, entydig stil, men en samling av forskjellige og noen ganger motstridende stiler. Innen arkitektur var art deco etterfølgeren til (og reaksjonen mot) [[jugendstil]] eller art nouveau, en stil som blomstret i Europa mellom 1895 og 1900, og sameksisterte med [[Beaux-Arts]] og nyklassisismen (nyantikk) som var dominerende i europeisk og amerikansk arkitektur. I 1905 skrev og publiserte [[Eugène Grasset]] boken ''Méthode de Composition Ornementale, Éléments Rectilignes'',<ref>Grasset, Eugène (1905): [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k6109619d «Méthode de composition ornementale, Éléments rectilignes»], Librarie Centrale des Beaux-Arts, Paris</ref> der han systematisk utforsket de dekorative (ornamentale) aspektene ved geometriske elementer, former, motiver og deres variasjoner, i motsetning til (og som et avvik fra) den bølgende jugendstilen til [[Hector Guimard]], som var populær i Paris noen år tidligere. Grasset understreket prinsippet om at forskjellige enkle geometriske former som trekanter og firkanter er grunnlaget for alle arrangementer for komposisjon. De armerte betongbygningene til [[Auguste Perret]] og [[Henri Sauvage]], og spesielt [[Théâtre des Champs-Élysées]], tilbød en ny form for konstruksjon og dekorasjon som ble kopiert over hele verden.<ref>Grasset, Eugène (1905): [https://archive.org/details/mthodedecomposit01gras «Méthode de composition ornementale»], Paris, Librairie centrale des beaux-arts</ref>

<gallery mode="packed" heights="170">
Fil:George Barbier (1882-1932), Vaslav Nijinsky (1890-1950), 1913 1.jpg|[[Ballets Russes]] påvirkninger – Tegning av danseren [[Vatslav Nizjinskij]], av [[Paris]] motekunstner Georges Barbier (1913)
Fil:Chest of drawers, by Jacques Dubois, 1750-1755 - Waddesdon Manor - Buckinghamshire, England - DSC07774.jpg|[[Rokokko]] – Kommode, av Jacques Dubois (1750–1755), forskjellige tretyper og forgylt bronsefester, [[Waddesdon Manor]], [[Buckinghamshire]], Storbritannia
Fil:Avenue de Versailles immeuble Paul Delaroche 1928.jpg|Innflytelse fra Beaux Arts – Avenue de Versailles no. 70-72, Paris, «Moderne» dekor i en etablert typologi, designet av Paul Delaplace og skulpturert av Jean Boucher (1928)
Fil:Mercury Pajou Louvre RF1624.jpg|Nyklassisisme – ''[[Merkur (gud)|Merkur]]'' eller ''Handelen'', av [[Augustin Pajou]] (1780), marmor, [[Louvre]], Paris
Fil:Hôtel Guimard 2019.jpg| [[Jugendstil|Art nouveau]] – Hôtel Guimard (Avenue Mozart no. 122), Paris, by [[Hector Guimard]] (1909)
</gallery>

=== Gamle og ikke-europeiske sivilisasjoner ===
I art decos dekorasjon ble mange forskjellige stiler lånt og brukt. De omfattet førmoderne kunst fra hele verden og kan observeres på [[Louvre|Musée du Louvre]], [[Musée de l'Homme]] og [[Musée national des Arts d'Afrique et d'Océanie]]. Det var også en populær interesse for [[arkeologi]] på grunn av utgravninger ved [[Pompeii]], [[Troja]] og graven til farao [[Tutankhamon]] fra [[18. egyptiske dynasti]]. Kunstnere og formgviere integrerte motiver fra [[oldtidens Egypt]], [[Afrika]], [[Mesopotamia]], [[Antikkens Hellas|Hellas]], [[Romerriket|Roma]], [[Asia]], [[Mesoamerika]] og [[Oseania]] sammen med elementer fra den moderne maskinalderen.<ref name="london">[https://web.archive.org/web/20080207022236/http://arthistory.heindorffhus.dk/frame-Style21-ArtDeco.htm «Art Deco Style»], ''Museum of London''. Arkivert fra [http://arthistory.heindorffhus.dk/frame-Style21-ArtDeco.htm originalen] 7. februar 2008</ref><ref>Wood, Ghislaine (2003): [https://archive.org/details/essentialartdeco00wood ''Essential Art Deco''], London: VA&A Publications. ISBN 0-8212-2833-1.</ref><ref> Hauffe, Thomas (1998): ''Design: A Concise History'', 1. utg. London: Laurence King.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20081025210428/http://www.vam.ac.uk/nal/guides/art_deco/index.html «Art Deco Study Guide»], ''Victoria and Albert Museum''. Arkivert fra [http://www.vam.ac.uk/nal/guides/art_deco/index.html originalen] 25. oktober 2008. </ref>

<gallery mode="packed" heights="150">
Fil:The Hathor-headed columns of the Mammisi (birth house), Philae, Egypt (49813135922).jpg|Plante[[Kapitél (arkitektur)|kapitéler]] i Isistempelet, [[File]], Egypt, 380 f.Kr.–117 e.Kr.<ref>Jones, Denna, red. (2014): ''Architecture The Whole Story''. Thames & Hudson. ISBN 978-0-500-29148-1; s. 30</ref>
Fil:Robe, 1964.18.1(2).jpg|Kjole med lotusblomster inspirert av egyptisk dekorasjon, (1925), silke, metalltråd og heklet broderi, Musée Galliera, [[Paris]]
Fil:Western Union building, Manhattan jeh crop.jpg|Mesopotamiske inspirasjon – Western Union Building i [[New York]] (1928–1930)
Fil:450 Sutter St. lobby 1.JPG|Førkolumbisk inspirasjon – Interiørdetalj av 450 Sutter Street i [[San Francisco]], [[California]] (1929)
Fil:Henri navarre, maschera per una fontana, vetro, ante 1937.jpg|Inspirasjon fra [[Afrika sør for Sahara]] – [[Maskaron]] til fontene, av [[Henri Navarre]] (1937)
</gallery>

=== Avantgardebevegelser fra begynnelsen av 1900-tallet ===
En del kunstneriske bevegelser og stiler i samtiden påvirket art deco, blant dem var [[futurisme]], orfisme, [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]] og [[modernisme]] generelt. [[Kubisme]]n oppdaget sitt dekorative potensiale innenfor art deco-estetikken når den overføres fra lerretet til et tekstilmateriale eller tapet. [[Sonia Delaunay]], «en tverrfaglig pioner innen abstrakt kunst og en framtredende skikkelse i avantgardescenen og som ikke bare arbeidet med maleri, men hun var også involvert i art deco-motedesign og tekstilskaping»<ref>[https://magazine.artland.com/sonia-delaunay-abstract-art-fashion-painting/ Sonia Delaunay: Pioneer of Abstract Art Between Fashion & Painting], ''Artland Magazine''</ref> hvor hun unnfanget kjolemodellene sine i en abstrakt og geometrisk stil. Kubistisk-lignende formgivning ble skapt i 1926 av Louis Barillet i glassmaleriene i den amerikanske baren på [[Atrium Casino]] i [[Dax (Landes)|Dax]] i sørvestlige Frankrike som ble åpnet i 1928.<ref>[https://artsandculture.google.com/story/dax-a-dog-s-tale/lQURA2qpFMWBJg Dax: A Dog's Tale], ''Google Arts & Culture''</ref><ref> Base Mérimée: [https://www.pop.culture.gouv.fr/notice/merimee/PA00083937 PA00083937], ''Ministère français de la Culture''</ref>

I arkitekturen ble den klare kontrasten mellom horisontale og vertikale masse, spesifikke både for russisk [[Konstruktivisme (kunst)|konstruktivisme]] og [[Frank Lloyd Wright]]-[[Willem Marinus Dudok]]-linjen, en vanlig enhet i artikulering av art deco-fasader, fra individuelle hjem og leiegårder til [[kino]]er eller oljestasjoner.<ref>Criticos, Mihaela (2009): ''Art Deco sau Modernismul Bine Temperat - Art Deco or Well-Tempered Modernism'' (på rumensk og engelsk). SIMETRIA. ISBN 978-973-1872-03-2; s. 51.</ref><ref> Jirousek, Charlotte (1995): [http://char.txa.cornell.edu/ART/DECART/ARTDECO/artdeco.htm «Art, Design and Visual Thinking»], ''Cornell University''</ref><ref> Duncan (1988), s. 8-10.</ref> Art deco brukte også [[fauvisme]]ns motstridende farger og design, spesielt i arbeidene til [[Henri Matisse]] og [[André Derain]], og inspirerte designene til art deco-tekstiler, tapeter og malt keramikk.<ref name="Goss"/> Art deco tok også til seg ideer fra periodens visuelle vokabularet til moteverden, som inneholdt geometriske design, [[sjevron]], sikksakk og stiliserte blomsterbuketter. Som nevnt over ble art deco påvirket av funn i [[egyptologi]], og økende interesse for [[Orienten]] og for afrikansk kunst. Fra 1925 og utover ble den ofte inspirert av en lidenskap for nye maskiner, som [[luftskip]], biler og store passasjerskip, og i 1930 resulterte denne påvirkningen i stilen kalt [[Streamline Moderne]].<ref>Duncan (1988), s. 7–8.</ref>

<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Amedeo Modigliani, Head of a Woman, 1910-1911, NGA 46716.jpg|Primitivisme – ''«Kvinnehode»'', av [[Amedeo Modigliani]] (1910–11), kalkstein, [[National Gallery of Art]], [[Washington D.C.]]
Fil:Cubic coffee service - Erik Magnussen (27986651569).jpg|Kubistisk innflytelse – ''«Kubisk kaffeservering»'' av den danske sølvsmed Erik Magnussen (1927), i en utstilling kalt «Jazzalderen» ved [[Cleveland Museum of Art]], USA
File:Klinom Krasnym Bej Belych.JPG| Konstruktivisme – ''«Beat the Whites with the Red Wedges»'' av [[El Lisitskij]] (1919–1920), litografisk plakat, [[Moskva]]
Fil:Casa a gradinata con ascensori dai quattro piani stradali 1914- Sant'Elia.jpg|[[Futurisme]] – Trappehus med heiser fra fire gateplan, del av ''La Città Nuova'', av Antonio Sant'Elia (1914), blekk og blyant på papir, Musei Civici, [[Como]], Italia<ref name = criticos67>{{cite book|last1=Criticos|first1=Mihaela|title=Art Deco sau Modernismul Bine Temperat - Art Deco or Well-Tempered Modernism|date=2009|publisher=SIMETRIA|isbn=978-973-1872-03-2|page=67|url=|language=rumensk, engelsk}}</ref>
</gallery>

== Kjente art deco-kunstnere og -designere ==
[[Fil:Philips 930.jpg|thumb|Philips radio (1931)]]
* [[Vadim Meller]]
* [[Maurice Ascalon]] (1913&ndash;2003)
* [[Adolphe Mouron Cassandre]]
* [[Jean Dunand]]
* [[Jean Dupas]]
* [[Romain de Tirtoff|Erté]] ([[Romain de Tirtoff]]) (1892&ndash;1990)
* [[Aleksandra Ekster|Alexandra Exter]]
* [[Eileen Gray]]
* [[René Lalique]]
* [[Jules Leleu]]
* [[Tamara de Lempicka]]
* [[Paul Manship]]
* [[Émile-Jacques Ruhlmann]]
* [[Sue et Mar]]
* [[Walter Dorwin Teague]]
* [[Carl Paul Jennewein]]

== Kjente art deco-arkitekter ==
* [[Ernest Cormier]]
* [[Raymond Hood]]
* [[William van Alen]]
* [[Wirt C. Rowland]]
* [[Joseph Sunlight]]

== Norske art deco-bygninger ==
[[Fil:Studentersamfundet_i_Trondhjem,_front.jpeg|thumb|[[Studentersamfundet i Trondhjem]] (Eystein Michalsens Merry-go-round)]]
[[Fil:Forum_kino.jpg|thumb| [[Forum kino]], [[Bergen]] {{Byline|Frode Inge Helland}}]]

* [[Forum Kino]], [[Bergen]]
* [[Folketeateret]], [[Oslo]]
* [[Sauda III]], [[Sauda]]
* [[Studentersamfundet i Trondhjem]], «Eystein Michaelsens Merry-go-round» i [[Trondheim]]

== Kjent art deco ==
[[Fil:78 - bD1l4xJ (50062833242).jpg|thumb|''Le rêve'' (Drømmen), maleri, privat samling, av Tamara de Lempicka (1927)]]
* [[Argyle Hotel]] i [[Los Angeles]], [[California]]
* Bullock's Wilshire-bygningen i [[Los Angeles]], [[California]] (nå lokaler for Southwestern University School of Law)
* [[Empire State Building]]
* [[Chrysler Building]]
* [[Fair Park|Dallas Fair Park]] [[Hall of State]]
* [[Golden Gate Bridge]]
* [[Fisher Building]] i [[Detroit]]
* [[Guardian Building]] i [[Detroit]]
* [[Mapes Hotel]] i [[Reno, Nevada]]
* [[Peace Hotel]] i [[Shanghai]]
* [[Paramount dansehall]] i Shanghai
* [[Asmara]], [[hovedstaden]] i [[Eritrea]]
* Passasjerskipene «[[SS Ile de France|Ile de France]]», «[[SS Normandie|Normandie]]» og «[[RMS «Queen Mary»]]»
* [[Montreal Eaton restaurant i 10. etasje]] er en kopi av  restaurantsalen på første klasse på ''SS Ile de France''.
* Bombeflyet [[Boeing B-17 Flying Fortress]] 
* [[Napier (New Zealand)]] –  I 1931 ble byen Napier rammet av et jordskjelv, som startet en rekke branner. Byen ble gjenoppbygget i art deco.
* Hoover-bygningen, Perivale, London
* Kontorbygningen [[India Tyres of Inchinnan]], [[Inchinnan]], [[Renfrewshire]], [[Skottland]]
* [[Anzac War Memorial]], [[Sydney]] bygget 1929&ndash;1934, designet av [[C Bruce Dellit]] (1900&ndash;1942), skulptør [[Rayner Hoff]].
* [[Rockefeller Center]] med [[Radio City Music Hall]]
* [[Université de Montréal]], hovedbygningen
* [[Supreme Court of Canada]] i [[Ottawa]]
* [[Marine Building]] i [[Vancouver]]
* Østre og vestre deler av [[Arsenal stadion]] i [[London]]
* [[Eltham Palace]] påbygg, Sørøst-London
* The [[Colleen Moore]] Dollhouse i [[Chicago]], [[Illinois]] [[Museum of Science and Industry i Chicago|Museum of Science and Industry]]
* [[Boston Avenue Methodist Church]] i [[Tulsa]], [[Oklahoma]]. Tegnet av [[Bruce Goff]].
* Rådhuset i [[Asheville]], [[Nord-Carolina]], bygget 1926&ndash;1928 [https://web.archive.org/web/20051201021636/http://www.ci.asheville.nc.us/commune/history.htm].
* [[Cincinnati Museum Center på Union Terminal]] i [[Cincinnati]], [[Ohio]].
* [[Waterman Phileas]]' [[fyllepenn]]
* [[Chicago]], [[Illinois]]
** [[Chicago Board of Trade Building]]
** [[Carbon and Carbide Building]] 
* 720 og 730 Fort Washington Avenue, i [[Hudson Heights]]-området av [[Manhattan]] i [[New York]], [[New York]].
* [[South Beach]] i [[Miami Beach]], [[Florida]].
* Tidligere [[Pennsylvania Railroad]] [[30th Street Station]] og [[Suburban Station]] i [[Philadelphia]], [[Pennsylvania]]

Jean Gardners bok ''Houses of the Art Deco Years'' tar for seg art decos innflytelse på forstedsbebyggelsen i England. Hun tar for seg hver enkelt arkitektonisk utforming, kapittel for kapittel, for å vise i hvor stor utstrekning art deco-stilen har influert britisk privatbebyggelse på [[1920-tallet|1920-]] og [[1930-tallet]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
{{kolonner}}
* {{cite book |last=Ardman |first=Harvey |year=1985 |title=Normandie, Her Life and Times |url=https://archive.org/details/normandieherlife0000ardm |location=New York |publisher=Franklin Watts |isbn=0531097846}}
* {{cite book|last=Arwas| first=Victor|title=Art Deco|url=https://archive.org/details/artdeco0000arwa|publisher=Harry N. Abrams Inc.|year=1992|isbn=0-8109-1926-5}}
* {{cite book|last=Bayer |first=Patricia |title=Art Deco Architecture: Design, Decoration and Detail from the Twenties and Thirties |publisher=Thames & Hudson | year=1999 |isbn= 978-0-500-28149-9|title-link=Art Deco Architecture: Design, Decoration and Detail from the Twenties and Thirties }}
* {{cite book |last1=Benton |first1=Charlotte |first2=Tim |last2=Benton |first3=Ghislaine |last3=Wood |title=Art Deco: 1910–1939 |publisher=Bulfinch |year=2003 |isbn=978-0-8212-2834-0 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/artdeco191019390000unse }}
* {{Cite book| first = Alain | last = Blondel | title = Tamara de Lempicka: a Catalogue Raisonné 1921–1980 | place = Lausanne | publisher = Editions Acatos | year = 1999}}
* {{cite book|last=Breeze |first=Carla |title=American Art Deco: Modernistic Architecture and Regionalism |url=https://archive.org/details/americanartdecoa0000bree |publisher=W. W. Norton |year=2003 | isbn=978-0-393-01970-4 }}
* {{cite book|last=Cabanne|first=Pierre|title=Encyclopédie Art Deco|url=https://archive.org/details/encyclopedieartd0000caba|year=1986|publisher=Somogy|language=fr |isbn=2-85056-178-9}}
* {{cite book|last=Charles|first=Victoria|title=Art Déco|publisher=Parkstone International|year=2013 |isbn=978-1-84484-864-5}}
* {{cite book|last=De Morant|first=Henry|title=Histoire des arts décoratifs|language=fr|publisher=Hachette |year=1970}}
* {{cite book|last=Ducher|first=Rpbert|title=La charactéristique des styles|publisher=Flammarion|year=2014 |language=fr|isbn=978-2-0813-4383-2}}
* {{cite book|last=Duncan|first=Alastair|title=Art déco|url=https://archive.org/details/artdeco00dunc|url-access=registration|publisher=Thames & Hudson|year=1988|isbn=2-87811-003-X}}
* {{cite book|last=Duncan |first=Alastair |title=Art Deco Complete: The Definitive Guide to the Decorative Arts of the 1920s and 1930s |publisher=Abrams |year= 2009 |isbn=978-0-8109-8046-4 }}
* {{cite book|last=Gallagher |first=Fiona |title=Christie's Art Deco |publisher=Pavilion Books |year=2002 |isbn=978-1-86205-509-4 }}
* Gardner, Jean; Powers, Alan (2005): ''Houses of the Art Deco Years'', Catherine Aldona Design Ltd, ISBN 978-1898030713
* {{Cite book |last=Hillier |first=Bevis |author-link= Bevis Hillier |title=Art Deco of the 20s and 30s |publisher=Studio Vista |year=1968 |isbn=978-0-289-27788-1| title-link=Art Deco of the 20s and 30s}}
* {{Cite book | last=Le Corbusier|title=L'Art Decoratif Aujourd'hui|publisher=Flammarion|language=fr |year=1996|isbn=978-2-0812-2062-1}}
* {{cite book |last=Long |first=Christopher |title=Paul T. Frankl and Modern American Design |publisher=Yale University Press |year=2007 |isbn=978-0-300-12102-5 |url-access=registration |url=https://archive.org/details/paultfranklmoder0000long }}
* {{cite book|last=Lucie-Smith |first=Edward |title=Art Deco Painting |url=https://archive.org/details/artdecopainting0000luci |publisher=Phaidon Press |year=1996 |isbn= 978-0-7148-3576-1 }}
* {{cite book|last=Ray |first=Gordon N. |editor-last=Tansell |editor-first=G. Thomas |title=The Art Deco Book in France |publisher=Bibliographical Society of The University of Virginia |year=2005 |isbn=978-1-883631-12-3 }}
* {{cite book|last=Lehmann |first=Niels |editor-last=Rauhut |editor-first=Christoph |title=Modernism London Style |publisher=Hirmer |year=2012 |isbn=978-3-7774-8031-2 }}
* {{cite book|last=Morel|first=Guillaume|title=Art Déco|publisher=Éditions Place des Victoires|year=2012|isbn=978-2-8099-0701-8|language=fr}}
* {{cite book|last=Okroyan |first=Mkrtich |title=Art Deco Sculpture: From Root to Flourishing (vol.1,2)|language=ru |publisher=Russian Art Institute|year=2008–2011 |isbn= 978-5-905495-02-1 }}
* {{cite book|last=Plagnieux|first=Philippe|title=Cathérale Notre Dame d'Amiens|publisher=Éditions du Patrimoine, Centre des Monuments Nationaux|language=fr|year=2003|isbn=978-27577-0404-2}}
* {{Cite book|last=Plum|first=Giles|title=Paris architectures de la Belle Epoque|year=2014|publisher=Parigramme|isbn=978-2-84096-800-9|language=fr}}
* {{Cite book|last=Poisson|first=Michel|title=1000 Immeubles et monuments de Paris|year=2009|publisher=Parigramme|isbn=978-2-84096-539-8|language=fr}}
* {{cite book |last1=Savage |first1=Rebecca Binno |first2=Greg |last2=Kowalski |title=Art Deco in Detroit (Images of America) |publisher=Arcadia |year=2004 | isbn=978-0-7385-3228-8 }}
* {{Cite book|last=Texier|first=Simon|title=Paris: Panorama de l'architecture|year=2012|publisher=Parigramme|isbn=978-2-84096-667-8|language=fr}}
* {{Cite book|last=Texier|first=Simon|title=Art Déco|year=2019|publisher=Editions Ouest-France|isbn=978-27373-8172-0}}
* {{cite book|last=Unes |first=Wolney |title=Identidade Art Déco de Goiânia |publisher=Ateliê |year=2003 |isbn=85-7480-090-2 |language=pt }}
* {{cite book|last=Vincent |first=G.K. |title=A History of Du Cane Court: Land, Architecture, People and Politics |publisher=Woodbine Press |year=2008 | isbn=978-0-9541675-1-6 }}
* {{cite book|last1=Ward |first1=Mary |last2=Ward |first2=Neville |year=1978 |title=Home in the Twenties and Thirties |url=https://archive.org/details/homeintwentiesth0000ward |publisher=Ian Allan |isbn=0-7110-0785-3}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051210132626/http://www.newel.com/art_deco_furniture.htm Art deco møbler og antikviteter]
* [http://www.art-deco.de www.Art-Deco.de]
* [https://web.archive.org/web/20051124161243/http://www.artlex.com/ArtLex/a/artdeco.html ArtLex om art deco]
* [http://www.vam.ac.uk/vastatic/microsites/1157_art_deco/resources/ V & A Art Deco exhibition, 2003]
* [https://web.archive.org/web/20060112211259/http://www.artdecoworld.com/gallery03.htm Artikkel om Anzac Memorial med fotografier]
* [https://web.archive.org/web/20051218015946/http://www.goettgen.net/antique-jewellery-museum/art-deco.html Art deco smykker]
* [https://web.archive.org/web/20051124024536/http://www.ci.chi.il.us/Landmarks/Tours/ArtDeco.html Art deco arkitektur-omvisning i Chicago]
* [https://web.archive.org/web/20051030223527/http://www.author.co.uk/gardner Jean Gardner]
* [http://www.nyc-architecture.com/STYLES/STY-artdeco.htm New York Art deco-arkitektur]
* [http://www.decopix.com Stor samling av fotografier]

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Art deco| ]]