Redigerer Arsen

:''For mannsnavnet, se [[Arsen (navn)]]''
{{Infoboks grunnstoff
| navn = Arsen
| symbol = As
| atomnummer = 33
| utseende = metallisk grå
| gruppe = 15
| periode = 4
| blokk = p
| kjemisk gruppe = [[halvmetall]]
| atomvekt = 74,92160 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 115 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 114 pm
| kovalent radius = 119 pm
| van der Waal-radius = 185 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Argon|Ar]]&#93; 3d<sup>10</sup> 4s<sup>2</sup> 4p<sup>3</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 5
| oksidasjonstilstander = 3, 5
| krystallstruktur = [[trigonal]] eller ortorombisk
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 817 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 614 °C
| molart volum = 12,95 · 10<sup>−6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 5&nbsp;727 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 3,5 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 1&nbsp;673 [[Kelvin|K]]
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 34,76 kJ/mol
| smeltevarme = 27,7 kJ/mol
| damptrykk = 1,3 · 10<sup>−9</sup> [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 323&nbsp;K
| lydfart = 
| elektronegativitet = 2,18
| spesifikk varmekapasitet = 330 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 3,45 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m (Grå arsen)
| termisk ledningsevne = 50 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 947,0 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;798 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 2&nbsp;735 kJ/mol
}}
'''Arsen''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''As''' og [[atomnummer]] 33. [[Atommasse]]n (µ) er 74,9. 
Navnet kommer fra [[gresk]] αρσενικόν ''arsenikón'', som igjen stammer fra persisk زرنيخ ''al-Zarnikh'' som betyr ''gyllen''.
Det kjemiske symbolet ble foreslått av den svenske kjemikeren [[Jöns Jakob Berzelius]] i 1814.

== Historie ==
Arsenforbindelser har vært kjent siden oldtidens [[Perserriket|Persia]] og [[antikkens Hellas]] der arsensulfid-mineralene [[orpiment]] ('''As'''<sub>2</sub>'''S'''<sub>3</sub>) og [[realgar]] ('''As'''<sub>4</sub>'''S'''<sub>4</sub>) ble beskrevet av [[Aristoteles]]' etterfølger [[Theofrastos]].

I [[middelalderen]] ble [[arsenikk]] (arsentrioksid) påvist i ovnsrøyk fra smelteverk. Den tyske katolske biskopen og vitenskapsmannen [[Albertus Magnus]] beskrev i 1250 fremstillingen av arsen gjennom [[reduksjon|kjemisk reduksjon]] av arsenikk med [[kull]]. Han blir derfor ansett for å være grunnstoffets oppdager.

[[Paracelsus]] innskrev det på 1500-tallet i sin fortegnelse over helbredende stoffer. Omtrent til samme tid ble arsenpreparater i den kinesiske ensyklopedi ''[[Ben cao gang mu]]'', skrevet av legen og farkeologen [[Li Shizhen]]. Denne forfatteren fremhever dets bruk som [[pesticid]] på [[ris]]markene.

I 1649 isolerte den tyske fysikeren [[Johann Schröder]] arsen ved å varme opp arsenikk, og publiserte to forskjellige fremstillingsmetoder.

Arsen er funnet i håret til den 5&nbsp;300 år gamle is-mumien [[Ötzi]], noe som kan tyde på at han har arbeidet med arsen-forurenset kobbermalm.

I engelskspråklige land refererer navnet ''arsenic'' til grunnstoffet, og ikke til [[arsenikk]].

== Egenskaper ==
[[Halvmetall]]et arsen er kjemisk lik sin periodiske gruppe-nabo [[fosfor]], og inngår i fargeløse, luktfrie og krystallinske [[oksid]]er som er [[hygroskopisk]]e og som lett løses i vann. [[Arsensyre]] ('''H'''<sub>3</sub>'''AsO'''<sub>4</sub>) er i likhet med [[fosforsyre]] en svak syre. Både arsen og fosfor danner en ustabil gasshydridforbindelse som i arsens tilfelle er [[arsin]] ('''AsH'''<sub>3</sub>), en meget giftig luktløs gass (men som får en lukt av [[hvitløk]] på grunn av oksidasjon). Den kjemiske likheten mellom arsen og fosfor er så stor at arsen kan delvis ta fosfors plass i biokjemiske prosesser, noe som gjør det til et giftig stoff.

Arsen [[Sublimasjon|sublimerer]] ved 616 °[[Celsiusskalaen|C]] under [[atmosfærisk trykk]] (går direkte fra fast form til gassform uten å være innom væskeform). Arsen i væskeform opptrer bare ved 20 atmosfærers trykk og over, noe som forklarer hvorfor [[smeltepunkt]]et er høyere enn [[kokepunkt]]et. Ved oppvarming i luft dannes arsentrioksid ('''AsO'''<sub>3</sub>) som avgir en [[hvitløk]]slignende lukt, en lukt som også kan frembringes ved å slå på arsenmineraler med hammer.

Rent arsen forekommer i forskjellige [[allotropi]]ske former. Gul arsen er myk, voksaktig og ustabil, og består av '''As'''<sub>4</sub> [[molekyl]]er i [[tetraederstruktur]]. De grå og svarte metall-aktige formene er sprøe [[halvleder]]e og har høyere tetthet enn gul arsen.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende arsen består utelukkende av den stabile [[isotop]]en <sup>75</sup>'''As'''. I tillegg er 32 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>73</sup>'''As''' med [[halveringstid]] 80,30 døgn, <sup>74</sup>'''As''' med halveringstid 17,77 døgn, <sup>71</sup>'''As''' med halveringstid 2,72 døgn, <sup>77</sup>'''As''' med halveringstid 1,6181 døgn, <sup>72</sup>'''As''' med halveringstid 1,09 døgn, og <sup>76</sup>'''As''' med halveringstid 1,0778 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/As_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for arsen] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/As_iso.htm |date=20080509054321 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-38-2

== Forekomst ==
Arsen finnes praktisk talt overalt i jordskorpen, men i lave konsentrasjoner. Det forekommer også naturlig i ren form, og er det 53. vanligste grunnstoffet på Jorden. I atmosfæren finnes arsen i form av arsenoksid-partikler. Noe av dette kommer fra vulkanutbrudd og fra bakteriell nedbrytning av arsenforbindelser. En stor del av arsen-utslippene kommer fra fossilt brensel som kull og olje. Arsenkonsentrasjonen i luft ligger mellom 0,5 til 15 [[nanogram]] pr. [[kubikkmeter]].

De vanligste arsenmineralene er [[arsenkis]] (arsenopyritt), orpiment og realgar. Den viktigste kilden til kommersielt tilgjengelig arsen er imidlertid ikke fra disse mineralene, men som et biprodukt av [[kobber]]-, [[bly]]-, [[kobolt]]- og [[gull]]-utvinning.

I 2007 var [[Kina]] den største produsenten av arsentrioksid, med 50&nbsp;% av verdensproduksjonen, fulgt av [[Chile]], [[Marokko]] og [[Peru]]. Det ble totalt fremstilt 59&nbsp;000 tonn arsentrioksid i 2007. Verdens utvinnbare arsen-reserver anslås til 20-30 ganger årlig verdensproduksjon.<ref>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/arsenic/mcs-2008-arsen.pdf US Geological Survey – Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)]</ref>

== Anvendelse ==
Arsenforbindelser har opp gjennom tiden vært mye brukt som fargepigment. I bronse fra bronsealderen er det funnet arsen, noe som gjør bronsen hardere. Arsenkonsentrasjonen (opp til 3&nbsp;%) indikerer at det er tilsatt med hensikt<ref>[https://archive.ugent.be/retrieve/2650/JournalCulturalHeritageDeRyck2005.pdf An overview of Mesopotamian bronze metallurgy during the 3rd millennium BC, I. De Ryck, A.Adriaens, F.Adams (pdf)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Arsen brukes i [[bly]]-[[legering]]er for å gjøre blyet sterkere og [[Støping|støpbart]]. Historisk har også arsen vært brukt i [[kobber]]-legeringer og hudsalver.

Den mest kjente (eller beryktede) arsenforbindelsen er kanskje arsentrioksid ('''As'''<sub>2</sub>'''O'''<sub>3</sub>) eller [[arsenikk]]. Arsenikk har vært brukt i rottegift, som sprøytemiddel og til [[impregnering]] av trevirke. Disse bruksområdene er de senere år blitt forbudt på grunn av giftigheten og den potensielle miljøtrusselen de utgjør. Arsenikk har også vært brukt av giftmordere – både i virkeligheten og i litteraturen.

Arsen brukes også i elektronikk, blant annet i LCD-skjermer, og som [[Doping (halvledere)|doteringsstoff]] ved produksjon av [[halvleder]]e. Galliumarsenid ('''GaAs''') er et mye brukt halvledermateriale i [[Integrert krets|integrerte kretser]].

== Helse ==
Arsen og de fleste uorganiske arsenforbindelser (særlig arsenikk) er giftige og kan føre til både akutt og kronisk arsenforgiftning. Arsen utskilles hovedsakelig av [[nyre]]ne og kan dermed påvises i [[urin]]en allerede 2 timer etter inntak, og vil vanligvis være til stede i kroppen fra noen dager til flere uker, avhengig av mengde og hvilken arsenforbindelse det dreier seg om.<ref>[http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1090724 Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 21 / 4.november 2004]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Selv om arsen er giftig for de fleste levende organismer, er det oppdaget mikroorganismer som har evnen til å erstatte fosfor i biomolekyler som DNA, ATP og lipider med arsen.<ref>http://www.sciencemag.org/content/early/2010/12/01/science.1197258.abstract</ref> En påstand som har blitt tilbakevist i senere tid.<ref>http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.8238854</ref>

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Arsenic symbol.svg|Arsens [[alkymi]]stiske symbol
Fil:Electron shell 033 Arsenic.svg|Arsenatomets [[elektronskall]]
Fil:Auripigment (Orpiment).jpg|Arsen-mineralet [[orpiment]] med spor av realgar (rødt)
Fil:Arsen 1.jpg|Rent arsen
</gallery>

== Se også ==
* [[Arsenikk]]
* [[Arsin]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/arsen Miljøstatus i Norge: Arsen]
* 

{{Helsenotis}} 
{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Halvmetall]]
[[Kategori:Gift]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]