Redigerer Arnvid Lillehammer

{{Infoboks biografi}}
'''Arnvid Lillehammer''' (født [[5. oktober]] [[1943]] i [[Sauda]]) er [[mag.art.]] i nordisk [[arkeologi]], og historiker. Han har vært ansatt ved [[Stavanger Museum]], [[Arkeologisk museum i Stavanger]], [[Høyskolen i Stavanger]] og [[Universitetet i Stavanger]].

Lillehammer har utgitt en rekke bygdebøker og skrevet en rekke artikler, i hovedsak avgrenset til [[Rogaland]]. Han har også skrevet første bind i [[Aschehougs Norgeshistorie]].

Han har vært leder av [[Rogaland historie- og ættesogelag]].

== Bibliografi ==
Et utvalg Arnvid Lillehammers publikasjoner:
* Skagen 3 og Stavanger i mellomalderen, Frá haug ok heiðni, nummer 2, Stavanger, 1969. 
* Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie, Stavanger Museums årbok for 1971.
* Norske borger og forsvarsanlegg frå jarnalderen: ei oppsumering, Stavanger Museums årbok, 1972.
* Stavanger by ikkje så gammals som før tenkt? Stavanger Aftenblad, 20. desember 1971.
* Soga om Sauda, bind 1, 1973.
* Soga om Sauda, bind 2, 1974.
* Ei keltisktidgrav frå det sentrale Jæren, Stavanger Museums årbok, 1975.
* Bygdebok for Karmøy: Torvastad, 1979.
* Ei slekt på Runestad gjennom 400 år, Ætt og heim, 1980.
* Russefiske og pomorhandel: nyfunne russiske dokumenter til belysning av russefiske og russehandelen i Nord-Norge i det 18.århundre, Forskningsnytt, 1980.
* Rogaland ættesogelag: eit 40-årsjubileum, Ætt og heim, 1980. 
* Korleis Giske-namnet kom til Ryfylke, Ætt og heim, 1981.
* Åkerbruk og husdyrhald på Finnøy på 1600- og 1700-talet, Frá haug ok heiðni, 1981.
* Bronsealder på Kårstø? Frá haug ok heiðni, 1981.
* Bygdebok for Karmøy: Skudenes og Skudeneshavn, 1982.
* Om kjeldene og framfinninga av dei: samandrag av ei førelesning på bygdesogeseminar 4. oktober 1984, Ætt og heim, 1984.
* Då Nedstrand var som ein hovudstad i Ryfylke: om tollbua på Nedstrand, Frá haug ok heiðni, 1984. 
* Ei øydegrend i Bjerkreim: seks øydegardar ved Vigeså, Frá haug ok heiðni, 1985.
* Eit dalføre blir folkesett: eit riss av busetnadsutviklinga i Suldal frå isen trakk seg tilbake til Svartedauen herja dalføret, Frá haug ok heiðni, 1986.
* Nottå og Gloppe – to gamle handelssentra ved Karmsundet, Frá haug ok heiðni, 1987. 
* Skottehandelen og Rogaland: by mot land på 1600-talet, Ætt og heim, 1987.
* Time – dei eldste spor etter menneske, Frá haug ok heiðni, 1988.
* Slekta Huus på Sand, 1989.
* "Beboernes vigtigste næringsvei er jordbrug og fædrift": Finnøy gjennom 600 år: 1200-1800, Frá haug ok heiðni, 1989. 
* Rogalendinger og egder i vesterveg, Frá haug ok heiðni, 1990.
* Stikk i Rennesøyhistoria, Frá haug ok heiðni, 1990.
* Slektsgransking gjennom kvinneledd: seks kvinner, seks biografiar: ei prosaskisse, Heimen, 1991
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100089 Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr] [[Aschehougs Norgeshistorie]], bind 1, 1994.
* Lingvong – eit kongerike, Årbok Stavanger turistforening, 1997.
* Sagskurd og skottar langs fjordane på 1600-talet, Årbok Stavanger turistforening, 1997.
* Med utsyn frå Skaulen, Årbok Stavanger turistforening, 1997.
* Dei politiske folkemøta, Sauda sogelag, årsskrift, 1998.
* Jernalderen i Time, Frá haug ok heiðni, 1999.
* Rapport om forprosjektet mellomalderbyen Stavanger, 2000.
* Ingrid Torkjellsdotter og Hadle Torbjørnsson på Vandvik: jordegodset og ættetilhøva deira, Ætt og heim, 2000.
* Soga om Sauda, bind 4, 2002.
* Huslydane på Jonegarden (bnr. 1) på Hustveit gjennom hundreåra, Folk i Ryfylke, 2005.
* Grisilla og folket hennar: eit genealogisk bidrag til historia om det reisande folket, Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2005.
* Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira: endogami som etnisk markør hos det reisande folket? Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2007.
* Valentin Olsen Blomsterberg - reisande eller soldat? Norsk slektshistorisk tidsskrift, 2018.

{{Portal|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lillehammer, Arnvid}}
[[Kategori:Norske arkeologer]]
[[Kategori:Personer fra Sauda kommune]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Norske historikere]]