Redigerer Arnulf Øverland

{{Infoboks forfatter
| debutarbeid    = ''Den ensomme fest'', 1911
}}
'''Ole Peter Arnulf Øverland'''<ref>[[#refDahl|Dahl]]</ref> (1889–1968) var en norsk [[forfatter]], [[lyrikk|lyriker]], kritiker og [[riksmål]]forkjemper.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Arnulf Øverland ble født i [[Kristiansund]], og vokste opp i småborgerlige kår i [[Bergen]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Ustvedt, Yngvar | utgivelsesår = 1988 | tittel = Arnulf Øverland om seg selv | isbn = 8252516122 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121805097#13 | side = 11}}</ref> I 1904 flyttet han, foreldrene og de to brødrene hans til [[Oslo|Kristiania]]. To år seinere døde faren. Øverland fikk i 1911 [[tuberkulose]], og ble lagt inn på [[sanatorium|Gjøsegaarden sanatorium]] på [[Kongsvinger]].

=== Forfatter ===
Samme år debuterte han som forfatter med [[lyrikk]]samlingen ''Den ensomme fest''. Han ble sentral i det norske diktermiljøet i [[mellomkrigstiden]], særlig i kretsen rundt det [[kommunisme|kommunistiske]] tidsskriftet ''[[Mot Dag]]''. Han forlot sitt kommunistiske ståsted i løpet av 1930-tallet, på grunn av [[Josef Stalin]]s politikk i Sovjetunionen.

Øverland var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1923, og i [[Forfatterforeningen]] 1923–1928. I 1945 ble han æresmedlem i [[Forfatterforeningen]].

Arnulf Øverland var den siste i Norge som ble tiltalt for blasfemi, i 1933,<ref>{{Kilde avis|tittel=Blasfemiparagrafen avskaffet i Danmark|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/blasfemiparagrafen-avskaffet-i-danmark-1.13542915|besøksdato=2017-06-02|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> etter å ha holdt foredraget [[Kristendommen, den tiende landeplage|«Kristendommen – den tiende landeplage»]] i Studentersamfundet i Oslo 21. januar, etter anmeldelse av [[Menighetsfakultetet]]s professor [[Ole Hallesby|Hallesby]], en høvding innen den ortodokse del av norsk protestantisme. I foredraget tok han for seg likt og ulikt, både felleskristent tankegods og mer spesifikt norske protestantiske forhold. Han angrep også [[den katolske kirke]]. Han sammenlignet [[nattverd]]en med «[[kannibalisme|kannibalisk]] [[magi]]».

Saken endte med at Øverland, som ble forsvart av høyesterettsadvokat og senere høyesterettsjustitiarius [[Emil Stang d.y.|Emil Stang]],<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Blasfemi: en antologi | isbn = 8273280497 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lanser | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120238027 | side = 185}}</ref> ble frikjent i lagmannsretten etter reglene om [[ytringsfrihet]]. Den siste domfellelsen for blasfemi fant derfor sted i 1912. Etter at Øverland ble frikjent for sine «tre foredrag til offentlig forargelse» i 1933, forble blasfemiparagrafen en «[[Sovende paragraf|sovende]]» lovbestemmelse, og ingen ble tiltalt etter den før den ble endelig opphevet i mai 2015.

Han stilte seg meget kritisk til [[nazismen]]. I 1936 skrev han diktet «[[Du må ikke sove]]», som ble trykt i tidsskriftet ''[[Samtiden]]''.<ref name="samtiden-1936">{{Cite journal|title=Du må ikke sove! |first=Arnulf|last=Øverland |language=norsk |journal=[[Samtiden]] |editor=[[Jacob S. Worm-Müller|Jac. S. Worm-Müller]] |year=1936 |volume=47 |pages=318–320}}</ref> Det slutter med: «Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. / Vår tid er forbi - Europa brenner». En kjent del fra diktet lyder: «Du må ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer dig selv!»

Under [[annen verdenskrig]] skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Han ble arrestert i 1941 sammen med Margrete Aamot mens de holdt på med å utgi illegale skrifter.<ref name="WD"/> De satt i [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]], på [[Grini fangeleir|Grini]] og i [[Sachsenhausen]], men begge overlevde.

Øverland var en av de norske utsendingene til [[Haag-kongressen]] i 1948, som la grunnlaget for [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]], [[Europabevegelsen]], [[Europarådet]] og [[Europa-colleget]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/05/25/195399144/12-nordmenn-i-arnulf-overlands-fotspor-til-europa-kongress-i-haag|tittel=12 nordmenn i Arnulf Øverlands fotspor til Europa-kongress i Haag|besøksdato=6. mai 2021|forfattere=Thomas Vermes|dato=25. mai 2018|forlag=abcnyheter.no|sitat=– Kongressen endte opp i tre ting: Europarådet, de europeiske statenes plattform, Europabevegelsen, som er sivilsamfunnets plattform samt Europa College i Brugge, forteller Europabevegelsens generalsekretær Kirsti Methi til ABC Nyheter.}}</ref> Året etter var han blant grunnleggerne av [[Europabevegelsen i Norge]].

Etter annen verdenskrig spilte Øverland en markant rolle i [[den norske språkstriden]]. Han var formann for [[Riksmålsforbundet]] fra [[1947]] til [[1956]] og i [[Forfatterforeningen av 1952]] fra 1952 til 1953.

Arnulf Øverland var tilhenger av en tradisjonalistisk lyrikk, og kritiserte moderne poesi ved flere anledninger. Tradisjonell var han hele tiden, men særlig er han kjent for å ha startet den såkalte [[Tungetaledebatten]] i 1950-årene. Debatten brøt ut med hans tale «Tungetale fra parnasset», som ble publisert i ''[[Arbeiderbladet]]'' i 1954.<ref name="dahl3">{{Cite book|title=Tid og tekst 1935–1972 |series=Norges litteratur |volume=3 |chapter=Tungetale-debatten |pages=157–159 |first=Willy |last=Dahl |authorlink=Willy Dahl |publisher=Aschehoug  |location=Oslo |language= |year=1989 }}</ref>

Han fikk [[Statens kunstnerlønn]] fra 1938, og bodde i Statens æresbolig [[Grotten]] fra 1946 til sin død.

Øverland giftet seg i 1945 med [[Margrete Aamot Øverland|Margrete Aamot]].

== Bibliografi ==
=== Lyrikk ===
* [[Litteraturåret 1965|1965]] – ''Livets minutter'' – [[lyrikk]]
* [[Litteraturåret 1962|1962]] – ''På Nebo Bjerg'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1960|1960]] – ''Den rykende tande'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1956|1956]] – ''Sverdet bak døren'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1947|1947]] – ''Fiskeren og hans sjel'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1946|1946]] – ''Tilbake til livet'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1945|1945]] – ''Vi overlever alt!'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1940|1940]] – ''Ord i alvor til det norske folk'' – lyrikk (ny utgave 1959)
* [[Litteraturåret 1937|1937]] – ''Den røde front'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1936|1936]] – [[Du må ikke sove|«Du må ikke sove»]] – dikt (del av diktsamlingen ''Den røde front'' fra 1937)
* [[Litteraturåret 1934|1934]] – ''Riket er ditt'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1934|1934]] – ''Jeg besværger dig'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1929|1929]] – ''[[Hustavler]]'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1927|1927]] – ''Berget det blå'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1919|1919]] – ''Brød og vin'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1915|1915]] – ''Advent'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1912|1912]] – ''De hundrede violiner'' – lyrikk
* [[Litteraturåret 1911|1911]] – ''Den ensomme fest'' – lyrikk

=== Novellesamlinger ===
* [[Litteraturåret 1964|1964]] – ''Møllerupgåsens liv og himmelfart og andre troverdige betraktninger'' – noveller
* [[Litteraturåret 1931|1931]] – ''Gud plantet en have'' – noveller
* [[Litteraturåret 1923|1923]] – ''Deilig er jorden'' – noveller
* [[Litteraturåret 1916|1916]] – ''Den haarde fred'' – noveller

=== Dramatikk ===
* [[Litteraturåret 1917|1917]] – ''Venner'', drama
* [[Litteraturåret 1930|1930]] – ''Gi mig ditt hjerte'', drama

=== Essays og artikler ===
* [[Litteraturåret 1967|1967]] – ''Sprog og usprog'' – artikler
* [[Litteraturåret 1964|1964]] – ''Hvor gammelt er Norge?'' – essays
* [[Litteraturåret 1963|1963]] – ''I tjeneste hos ordene'' – artikler
* [[Litteraturåret 1959|1959]] – ''Verset – hvordan blir det til?'' – essays
* [[Litteraturåret 1958|1958]] – ''Om Gud skulde bli lei av oss'' – artikler
* [[Litteraturåret 1956|1956]] – ''Riksmål, landsmål og slagsmål'' – essays
* [[Litteraturåret 1954|1954]] – ''I beundring og forargelse'' – artikler
* [[Litteraturåret 1952|1952]] – ''Har jorden plass til oss?'' – artikler
* [[Litteraturåret 1949|1949]] – ''Nordiske randstater eller atlantisk fred'' – artikler
* [[Litteraturåret 1949|1949]] – ''Bokmålet – et avstumpet landsmål?'' – artikler
* [[Litteraturåret 1948|1948]] – ''Nøitralitet eller vestblokk'' – artikler
* [[Litteraturåret 1948|1948]] – ''Hvor ofte skal vi skifte sprog?'' – artikler
* [[Litteraturåret 1947|1947]] – ''Norden mellom øst og vest'' – essays
* [[Litteraturåret 1946|1946]] – ''Det har ringt for annen gang'' – artikler
* [[Litteraturåret 1940|1940]] – ''Er vort sprog avskaffet?'' – artikler
* [[Litteraturåret 1939|1939]] – ''Forpostfektninger'' – essays
* [[Litteraturåret 1935|1935]] – ''Det frie ord'' – essays
* [[Litteraturåret 1933|1933]] – ''Tre foredrag til offentlig forargelse'' – artikler (gjenutgitt 2006, e-bok 2011)
* [[Litteraturåret 1927|1927]] – ''Kapital og åndsarbeide'' – essays
* [[Litteraturåret 1926|1926]] – ''Olav Duun'' – essays
* [[Litteraturåret 1920|1920]] – ''Norske kunstnere. Edvard Munch'' – essays

===Oversettelser===
* [[Teateråret 1930|1930]] – ''Gustav III'' av [[August Strindberg]] for [[Det Nye Teater]]<ref>{{Kilde www|url=https://sceneweb.no/nb/production/22294/Gustav_III |tittel=''Gustav III'' |besøksdato=14. februar 2021 |utgiver=[[Sceneweb]] }}</ref>
* [[Teateråret 1936|1936]] – ''[[Coriolanus|Coriolan]]'' av [[William Shakespeare]] for [[Nationaltheatret]]<ref>{{Kilde www|url=https://sceneweb.no/nb/production/40931/Coriolan |tittel=''Coriolan'' |besøksdato=14. februar 2021 |utgiver=[[Sceneweb]] }}</ref>
* [[Teateråret 1937|1937]] – ''[[Kong Lear]]'' av [[William Shakespeare]] for Nationaltheatret<ref>{{Kilde www|url=https://sceneweb.no/nb/production/72999/Kong_Lear |tittel=''Kong Lear'' |besøksdato=14. februar 2021 |utgiver=[[Sceneweb]] }}</ref>

== Priser, utmerkelser og nominasjoner (utvalg) ==
* [[Litteraturåret 1962|1962]] – [[Nominasjoner til Nordisk råds litteraturpris fra Norge|Nominert til Nordisk råds litteraturpris]] for diktsamlingen ''Den rykende tande'' 
* [[Litteraturåret 1961|1961]] – [[Mads Wiel Nygaards legat]]
* [[Litteraturåret 1951|1951]] – [[Doblougprisen]]
* [[Litteraturåret 1935|1935]] – [[Gyldendals legat]]

== Referanser ==

<references>

<ref name="WD">{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Willy (1927-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Arnulf Øverland: en biografi | isbn = 8203159257 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900046#232 | side = 215 }}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref=refDahl
  | forfatter= [[Willy Dahl]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1989
  | artikkel=
  | tittel= Arnulf Øverland : en biografi
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900046 
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{Nbsøk|Arnulf Øverland|bøker av|bøker om}}
* [https://virksommeord.no/tale/387/ Kristendommen – den tiende landeplage] {{Wayback|url=https://virksommeord.no/tale/387/ |date=20231002213657 }}. Full tekst av foredrag holdt i Studentersamfundet i 1933.
* [https://web.archive.org/web/20150403004106/http://www.aoeg.no/ Arnulf Øverlands Galleri i Kristiansund]
* [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849_0192?searchstring=%22%C3%98rnelund,%20Leif%22&index=25&page=2&page_index=25&quantity=96&sort=&site= Bilde av Arnulf Øverland 14. februar 1949, Oslo Museum]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Wikiquote2|Arnulf Øverland}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Olav Duun]]|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]]<br /><small>delt med</small> [[Peter Egge]]<br /><small>og</small> [[Herman Wildenvey]]|År={{LÅ|1935}}|Neste=[[Gabriel Scott]]}}
{{Prisvinner|Forrige=<small>første mottager</small>|Pris=[[Doblougprisen|Norsk vinner av Doblougprisen]]|År={{LÅ|1951}}|Neste=[[Tore Ørjasæter]]}}
{{Sluttboks}}

{{Formenn for Riksmålsforbundet}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Øverland, Arnulf}}
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Norske novellister]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]
[[Kategori:Vinnere av Doblougprisen]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Ateismeforkjempere]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Lytterprisen]]
[[Kategori:Fanger på Grini fangeleir]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]