Redigerer Arnold de Fine

{{Infoboks biografi
| fsted = [[Helsingborg]], [[Skåne]], [[Danmark]]
| dsted = [[Trondheim]], [[Norge]]
| far = Hans Arnoldisen de Fine
| beskjeftigelse = Prest, biskop, historiker, komponist|
}}
'''Arnold de Fine''' (født [[1614]] i [[Helsingborg]] i [[Skåne]], død [[6. november]] [[1672]] i [[Trondheim]]) var en [[Danmark|dansk]] [[biskop]] i Trondheim og [[historiker]]. Han skrev en norgeshistorie på [[latin]] som nå er gått tapt.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Han var sønn av Hans Arnoldisen de Fine (død 1637), sogneprest i Helsingborg, som den gang var del av [[Danmark]]. I 1634 ble han student fra [[Herlufsholm]]s skole.

Han var fetter av biskop [[Ludvig Munthe (biskop)|Ludvig Munthe]] i [[Bergen]] (en av Arnold de Fines tanter var biskopens mor). Etter å ha studert noen år ble Arnold de Fine i 1637 kalt til Bergen for å bli biskopens korektor. Etter å ha tatt [[magister|magistergrad]]en i [[København]] i 1639, ble de Fine [[rektor]] i 1647, og i 1663 ble han [[lektor]] i [[teologi]] i Bergen.

===Prest ===
Som rektor lot han seg [[Vigsel|prestevie]] for selv å kunne bestyre [[Hamre|Hammer]] sogn, som tilhørte rektoratet. Bestyrelsen i [[stift]]et forlangte imidlertid at han skulle avstå fra dette embetet og utnevne en visepastor. Som lektor var han også sogneprest i [[Fana]] ved Bergen. Ved de norske stenders stadfestelse av [[Enevoldsarveregjeringsakten]] på Akershus i 1661 var de Fine en av representantene fra [[Domkapitel|domkapitlet]] i Bergen. 

Norges [[kansler]], [[Ove Bjelke]] til [[Austråttborgen|Austrått]], oppfordret de Fine til å skrive en norsk historie på latin, som antagelig skulle være noe tilsvarende til den danske historien som på samme tid ble forfattet av [[Vitus Bering (1617-1675)|Vitus Bering]].{{Trenger referanse}} Da [[stattholder]] [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] også ga planen sitt bifall, søkte de Fine regjeringen i København om understøttelse, eller om løfte på den første ledige bispestolen i Norge. Han fikk kongelig tilsagn om det siste i 1667, men på den betingelse at han skulle fortsette å skrive på sin norske [[krønike]], og på egen bekostning gjøre reiser i Norge og holde assistenter. Det kongelige tilsagn fastslo dette med disse ord: <blockquote>''«Dog skal han dermed pligtig være at fortfare med den norske Krønnike, som han sig allerede haver foretaget paa Latin at skrive, indtil den fuldbragt vorder, og paa egen Bekostning selv Rejser i Landet gjøre, Steder at bese, saa vel som og Amanuenses underholde, som til bemeldte Krønnikes Forfærdigelse behøves kunde».{{Trenger referanse}}''</blockquote>Fra da av kalte de Fine seg «historiographus regius». 

de Fine skal ha levert [[Peder Griffenfeld]] en prøve av det stort anlagte arbeidet, og denne skaffet ham 11. juli 1671 posten som visesuperintendent i [[Trondheim|Trondhjem]], med løfte om å overta bispestolen etter biskop [[Erik Bredal]]. Betingelsen var at han fullførte sin norske krønike innen to år.<ref name=dbl>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/5/0158.html|tittel=156 (Dansk biografisk Lexikon / V. Bind. Faaborg - Gersdorff)|besøksdato=2021-10-25|fornavn=Carl Frederik|etternavn=Bricka|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref>

===Biskop===
I februar 1672 ble de Fine innviet av biskop [[Johannes Vandal]] i København. Da biskop Erik Bredal døde i mai samme år, overtok de Fube straks bispesetet, men døde plutselig 6. november 1672 i [[Nidarosdomen|domkirken]]s [[sakristi]], da han nettopp hadde gjennomført en presteordinasjon. 

En samtidig prest i Throndhjems Stift bemerker om ham at ''«han begyndte her strængt og skarpt; havde han levet, da havde man uden Tvivl hørt adskilligt»''.<ref name=dbl/> Som en alminnelig formodning føyer han imidlertid til at biskopens ''«fortrædelige Sindelag»'' kom av at han ''«for meget havde pint sit Legeme»''<ref name=dbl/> (med studier).

Etter hans død ville man sende hans ufullendte historiske arbeider til København, men de er nå forsvunnet.

De Fines hustru, Marie Hofmann, overlevde ham. Etter mannens død flyttet hun tilbake til Bergen, som var hennes opprinnelige hjemby.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Tönnesen, Allan (red.) Hans Cappelen, Jörgen Elsöe Jensen, Audun Lem, Ditlev Tamm, Kaare Seeberg Sidselrud, Steen Thomsen | utgivelsesår = 2013 | tittel = Magtens besegling. Enevoldsarve-regeringsakterne af 1661 og 1662 | utgivelsessted = Kjöbenhavn | }}

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20160305023017/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=erlandsen&sideid=23&storleik= ''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift'']

{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Erik Bredal]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Biskop i Trondhjem]]|Startår=[[1672]]|Sluttår=1672|Etterfølger=[[Erik Pontoppidan den eldre]]}}
{{sluttboks}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fine, Arnold de}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Nidaros bispedømme]]
[[Kategori:Danske historikere]]
[[Kategori:Personer fra Helsingborg]]
[[Kategori:Fødsler i 1614]]
[[Kategori:Dødsfall i 1672]]