Redigerer Arnold Hazeland

{{Infoboks biografi}}
'''Arnold Mathew Johan Philip Hazeland''' (født [[10. februar]] [[1859]] i [[Bjerkreim]], død [[17. november]] [[1945]]) var en norsk [[jurist]].

Arnold Hazeland ble født i [[Bjerkreim]], sønn av ''John Hazeland'' (1838–1889) fra [[England]] og Severine Larsen Vigesaa (1832–1893) fra Bjerkreim. Faren ble oversetter og engelsklærer i Norge. Sønnen Arnold ble sytten år gammel student. Han var kamerat med [[Hans Jæger]], men tilhørte sannsynligvis ikke [[bohem]]kretsen. Egentlig hadde han tenkt å slå inn på den [[kunst]]neriske bane, men valgte [[jus]]sen til slutt. Etter at han tok embetseksamen, i begynnelsen av [[1880-årene]], kom han til å delta i en del av de offentlige kommisjonene som arbeidet med sosiallovgivningen. Han var således med og utarbeidet [[fabrikktilsynsloven]] og en rekke andre sosiale lover.

I [[1890]] startet han en sakførerforretning i [[Oslo|Kristiania]], som han drev til [[1907]], da han flyttet til [[Trondheim]]. Som advokat og assessor (dvs. dommer) virket han i en hel menneskealder.

== Sosialdemokraten som ble anarkist ==
I sin tidligste ungdom ble Hazeland grepet av de sosialistiske ideer og sluttet seg i 1890-årene til [[Det norske Arbeiderparti]]. Der nedla han et stort arbeid som aktiv politiker opp gjennom årene. I årene [[1899]] til [[1904]] var han medlem av partiets sentralstyre, samt partiets representant i det internasjonale sosialistiske byrå. Like interessert fortsatte han med partiarbeidet etter at han i [[1907]] var utnevnt til assessor i Trondheims overrett og hadde bosatt seg i Strinda. Der ble han snart valgt som medlem av herredsstyret. I to perioder var han oppsatt som stortingskandidat for [[Strinda]] og [[Selbu]] krets – den kretsen som [[Johan Nygaardsvold]] senere overtok.

Under oppholdet i Strinda inntrådte en episode i Hazelands liv som forandret hans innstilling til det politiske partiarbeidet. Han eide et lite hus med hage til. Og da han skulle gi seg i kast med studiet av hagearbeid, ble han av en venn anbefalt å lese [[Peter Kropotkin]]s bok «Landbruk, industri og håndverk i nåtid og fremtid». Han ble straks grepet både av stoffet og de ideer som lå bakom. Ufortrødent fortsatte han med Kropotkins øvrige verker og var snart overbevist kommunistisk anarkist. Det kostet meget for Hazeland å bryte med den bevegelse han hadde tjent så trofast gjennom mange år. Men årsaken finner man i partiets reaksjonære utglidning i statstotalitær retning. Hazeland var den bårne idealist, og særlig studiene av Kropotkins, [[Mikhail Bakunin]]s og [[Jean Reclus]]' anarkistiske verker hadde lært ham å stille individets, personlighetens, frihet over statens knugende herredømme. Hazeland var blitt [[anarkist]], og han holdt trofast på sin overbevisning til sin siste time.

== Anarkist og høyesterettsdommer ==
I [[1914]] utnevntes Hazeland til [[sorenskriver]] i Søndre [[Gudbrandsdal|Søndre Gudbrandsdalen]] og i [[1919]] til assessor (dommer) i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] i Kristiania, noe han var til [[1929]]. Hazeland har således vært Norges eneste anarkistiske høyesterettsdommer.
Det kan være vanskelig å forklare hvordan anarkisten Hazeland kunne utøve embedet som høyesterettsdommer. Det kan ikke ha vært en lett sak for Hazeland som anarkist å skjøtte et slikt embete. I en rekke klassesaker avga han særvotum, noe som vakte stor forargelse i den samfunnsbevarende presse.

== Den russiske revolusjon ==
[[Den russiske revolusjon]] gav ham store forhåpninger om utviklingen til et fritt sosialistisk samfunn. Men revolusjonen der borte ble en skuffelse for Hazeland som for alle andre frie sosialister – for anarkister og syndikalister. Revolusjonen drepte visselig den gamle illusjon om kapitalismens nødvendighet. Men den skapte også et statsvelde og partidiktatur over menneskene som er helt i strid med alle revolusjonære, sosialistiske forutsetninger.

Hazeland ble innviklet i en prinsipiell polemikk om [[anarkisme]]-[[marxisme]] med den russiske [[bolsjevik]]en [[Jurij Pjatakov]] (med dekknavnet [[Ljalin]]) som skrev kronikker i [[Klassekampen]] 1916–17.

== Forfatter og oversetter ==
Få ofret mer enn Hazeland for å gjøre de anarkistiske ideer kjent i [[Norge]], og hans virke for anarkismen kom vesentligst til å bestå i hans forfatter- og oversettelsesvirksomhet. Han oversatte en del av Kropotkins verker og sørget for å få dem utgitt på norsk: «En opprørers ord», «Anarkiet, dets filosofi og ideal», «Anarkistisk kommunisme» og «Til de unge». Han oversatte også «Gud og staten» av [[Mikhail Bakunin]] og «Den russiske revolusjon i Ukraina» av [[Nestor Machno]]. Fra hans egen hånd forelå også et par brosjyrer, hvorav den ene, om bonderevolusjonen i [[Ukraina]], ble inntatt som forord i Machnos bok. Den anarkistiske historikeren [[Max Nettlau]] var gjennom mange år en intim og personlig kamerat av Hazeland, med hvem han førte en omfattende korrespondanse.

I «Alarm», organet til [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]], var Hazeland en flittig og trofast medarbeider.  

Hazeland var eier av det rikeste utvalg av anarkistisk litteratur som fantes i noe bibliotek i Norge. Ved hjelp av sine språkkunnskaper og omfattende korrespondanse, bl.a. Max Nettlau, tilegnet han seg solide kunnskaper om de anarkistiske ideer.

Under bisettelsen var det ingen prest som forrettet ved hans båre, og ingen salmer ble sunget. Han ble ført til den siste hvile etter tonene fra folkelige frihetssanger. En av hans gamle juridiske kolleger holdt talen. 

== Kilder ==
* Artikkelen er basert på [http://www.fagerhus.no/a_Norge/hazeland.html ''Arnold Hazeland – anarkist og høyesterettsdommer''], skrevet av Harald Fagerhus.

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hazeland, Arnold}}
[[Kategori:Anarkister]]
[[Kategori:Norsk arbeiderhistorie]]
[[Kategori:Sosialister]]
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
[[Kategori:Norske høyesterettsdommere]]
[[Kategori:Personer fra Bjerkreim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1859]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]