Redigerer Arno Schickedanz

{{Infoboks biografi}}
'''Arno Schickedanz''' (1892–1945)<ref>Eintrag im Taufregister des Doms zu Riga (Memento vom 29.Oktober 2019 im Internet Archive) </ref> var en [[diplomat]] under [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialismen]], som arbeidet i ledende posisjoner både i det utenrikspolitiske kontoret til [[NSDAP]] (APA) og i [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]] (RMfdbO). Begge NS-myndighetene var under ledelse av partiets ideolog [[Alfred Rosenberg]], som Schickedanz allerede kjente fra ungdomsårene. Schickedanz' betydning lå særlig i hans rolle som programmatiker for [[antisemittisme]] i alle Rosenbergs tjenestesteder.<ref name="Heilmann173">H.D. Heilmann: ''Aus dem Kriegstagebuch des Diplomaten Otto Bräutigam''. In: [[Götz Aly]] u.&nbsp;a. (Hrsg.): ''Biedermann und Schreibtischtäter''. Materialien zur deutschen Täter-Biographie, Institut für Sozialforschung in Hamburg: Beiträge zur nationalsozialistischen Gesundheits- und Sozialpolitik 4, Berlin 1987, S. 173.</ref> Han ble gitt prioritet i begrepet «motrasse».<ref name="Heilmann173" /> Spesielt i utvidelsen av det utenrikspolitiske kontoret var Schickedanz den sentrale figuren.<ref name="Piper290">Ernst Piper: Alfred Rosenberg. Hitlers Chefideologe. München 2005, <nowiki>ISBN 3-89667-148-0</nowiki>, S.290</ref> Kort før slutten av [[andre verdenskrig]] begikk Schickedanz utvidet [[selvmord]].

== Opprinnelse og påvirkninger ==
Schickedanz ble kjent med Alfred Rosenberg, som vokste opp i den estiske byen [[Tallinn|Reval]], i sin latviske hjemby [[Riga]], hvor Rosenberg studerte ved [[Rigas tekniske universitet|Polyteknisk institutt]] siden 1910. Begge byene tilhørte den gang [[Russland]]. I litteraturen beskrives Schickedanz blant annet som en «skolekamerat» og «Corpsbror» av Rosenberg.<ref name="Heilmann173" /> Skolekameraten refererer til det felles studiet ved Polyteknisk institutt i Riga;<ref name="Piper290" /> og Corpsbror refererer til det i 1875 grunnlagte [[Corps Rubonia]], hvor Rosenberg og Schickedanz ble medlemmer samme dag, 2. mars 1911.<ref>Philisterverband der Rubonia: ''Album Rubonorum 1875–1972''. Bearb. von Woldemar Helb (Alb. Rub.275). Erlangen ? 1972/73.</ref> Schickedanz forble en av de få nære vennene til Rosenberg på grunn av dette tidlige båndet.<ref>Manfred Weissbecker: Alfred Rosenberg. «Die Antisemitische Bewegung War Nur Eine Schutzmaßnahme … «In: Kurt PÄtzold, Manfred Weißbecker (Hrsg.): Stufen Zum Galgen. Lebenswege vor den Nurnberger Urteilen. Leipzig, 1999, <nowiki>ISBN 3-86189-163-8</nowiki>, S.154.</ref> Forbindelsen til Rosenberg hadde en formende karakter og preget hele hans liv.

Sammen med Rosenberg fortsatte han studiene i Moskva fra sommeren 1915 ifølge albumet Rubonorum, og avla sin eksamen i [[kjemi]] der i januar 1918.<ref name="Woldemar Helb 1972">Woldemar Helb: Album Rubonorum, 4. Auflage, Philisterverband der Rubonia 1972.</ref> Dermed fikk han personlig erfaring med Bolsjevikernes styre.<ref name="Michael Kellogg 2005">Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 83</ref> Høsten 1918 meldte han seg som frivillig til et tysk kavalleriregiment<ref name="Woldemar Helb 1972" /> og deltok som soldat i den [[Deutsches Heer|tyske hæren]] under [[første verdenskrig]].<ref name="Piper290" /> Før krigens slutt i 1918 arbeidet Schickedanz sammen med [[Max Erwin von Scheubner-Richter|Erwin von Scheubner-Richter]], [[Otto von Kursell]] og [[Max Hildebert]] Boehm for de tyske okkupantene i «Pressestelle [[Ober Ost]] VIII» i Riga.<ref>Ernst Piper: Alfred Rosenberg. Hitlers Chefideologe. München 2005, <nowiki>ISBN 3-89667-148-0</nowiki>, S.62.</ref> Otto von Kursell, som Schickedanz hadde samarbeidet med til da, var sammen med [[Ernst Friedrich Tode]] den første som Rosenberg oppsøkte etter å ha flyttet til München ved slutten av 1918.<ref>Alfred Rosenberg: ''Letzte Aufzeichnungen'', Göttingen 1955, S. 66, 71.</ref> I 1919 var han medlem av den Baltiske Landeswehr,<ref name="Piper290" /><ref name="Michael Kellogg 2005" />, som i mai 1919 gjenerobret Riga fra Bolsjevikene.

== Weimarrepublikken ==

=== Politisk skribent ===
I løpet av tidlig på 1920-tallet var Schickedanz medarbeider i den økonomiske oppbygningsforeningen opprettet av [[Max Erwin von Scheubner-Richter|Max von Scheubner-Richter]], hvor han sammen med von Scheubner-Richter og Biskupski håndterte de daglige oppgavene.<ref name="Heilmann173" /><ref name="ReferenceA">Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 128</ref> Schickedanz var også nestleder<ref>Johannes Baur: Die Russische Kolonie in München 1900–1945: deutsch-russische Beziehungen im 20. Jahrhundert, Harrassowitz Verlag 1998, ISBN 3-447-04023-8, S. 186</ref> og personlig sekretær for Biskupski, visepresidenten for organisasjonen. Schickedanz og Biskupski ble enige med den russiske tronpretendenten, storhertug [[Kyrill Wladimirowitsch Romanow]], om at general [[Erich Ludendorff|Ludendorff]]<ref>Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 223</ref> kunne bruke midler i størrelsesorden 500 000 gullmark for å fremme den felles nasjonale tysk-russiske saken.<ref>Michael Kellogg: (2005) The Russian Roots of Nazism. White Émigrés and the making of National Socialism 1917–1945. ISBN 0-521-84512-2, S. 248</ref>

Schickedanz støttet von Scheubner-Richter også i utgivelsen av ukeavisen «Wirtschaftspolitische Aufbau-Korrespondenz über Ostfragen und ihre Bedeutung für Deutschland».<ref name="ReferenceA" /> Fra 1923 til 1933 var Schickedanz leder av det antisemittiske dagbladet [[Völkischer Beobachter]] i [[Berlin]].<ref name="Zellhuber64">Andreas Zellhuber: ''„Unsere Verwaltung treibt einer Katastrophe zu …“''. Das Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete und die deutsche Besatzungsherrschaft in der Sowjetunion 1941–1945. Vögel, München 2006, S. 64, ISBN 3-89650-213-1. (Angegebene Quellen: Kuusisto, Rosenberg, S. 45 und S. 111 sowie Jacobson, NS-Außenpolitik, S. 56 f.)</ref> På grunn av hans deltakelse i Hitlerkuppet ble Schickedanz senere ansett som en av de «gamle kjempene» og mottok den såkalte «[[Blutorden]]».<ref name="Klee533">[[Ernst Klee]]: ''Das Personenlexikon zum Dritten Reich: Wer war was vor und nach 1945.'' Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2007, S. 533. (Klee schrieb, dass Schickedanz bis 1945 Stabsleiter im APA war. Das APA wurde allerdings bereits im Frühjahr 1943 aufgelöst.)</ref>

I 1927 publiserte Schickedanz det [[Gnostisisme|gnostisk]] og [[Apokalypse|apokalyptisk]]<ref>Reinhard W. Sonnenschmidt: ''Politische [[Gnosis]]''. Entfremdungsglaube und Unsterblichkeitsillusion in spätantiker Religion und politischer Philosophie, München 2001, ISBN 3-7705-3626-6; Klaus Vondung: ''Die Apokalypse in Deutschland''. München 1988, ISBN 3-423-04488-8.</ref> anstrengte samt radikalt antisemittiske verket ''Das Judentum – eine Gegenrasse'', og i 1928, som en videreføring av dette, verket ''Sozialparasitismus im Völkerleben'', hvor han fremstiller jødene som en «rase» av parasitter og skadelige elementer.<ref name="Heilmann173" /> Denne siste publikasjonen ble direkte referert til av Rosenberg, som adopterte begrepet og ideen om en parasittisk «motrasse» i sitt verk ''[[Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts|Mythus des 20. Jahrhunderts]]'', som ble utgitt første gang i 1930.<ref>[[Alfred Rosenberg]]: ''Der Mythus des 20. Jahrhunderts''. Eine Wertung der seelisch-geistigen Gestaltenkämpfe unserer Zeit, München 1930, S. 437, 439.</ref>

Resentimentet som [[Joseph Goebbels]] hadde mot Rosenberg på den tiden, rammet også hans utsendinger.<ref name="Piper290" /> Den 16. februar 1930 noterte Goebbels om Schickedanz: «Han spurte om jeg hadde noe imot ham. Jeg gav ham en klar beskjed. Han er personlig vel anstendig. Men han har ingenting å spise. Og en baltisk!»<ref name="Piper290" /> Goebbels’ holdning endret imidlertid ikke det faktum at Schickedanz på den tiden i [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] klarte å etablere et ganske nært bånd med [[Adolf Hitler]].<ref name="Piper290" />

=== Utenrikspolitisk retning ===
Den 14. september 1930 ble Rosenberg valgt som NSDAP-representant for valgkretsen Hessen-Darmstadt i [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Reichstag]], hvor han ble medlem av utenrikspolitisk komité. Rosenberg presset Schickedanz våren 1932 uten hell om å flytte til Berlin for å sikre seg en plass på kandidatenlisten for Reichstag-valgene.<ref name="Piper290" /> Det antas at Schickedanz’ manglende tilstedeværelse i Berlin på den tiden kan ha ført til avvisningen av dette forslaget.<ref name="Piper290" /> Schickedanz ble først medlem av Reichstag i 1936, tre år etter den nasjonalsosialistiske «[[Machtergreifung|Maktövertakelsen]]».<ref name="Piper2902">Arno Schickedanz in der Datenbank der Reichstagsabgeordneten</ref> Imidlertid engasjerte Schickedanz seg på den tiden for Rosenbergs [[Utenrikspolitikk|utenrikspolitiske]] interesser. Det var Schickedanz som i 1931 knyttet Rosenberg til den baltisk-britiske journalisten og baronen [[Wilhelm de Ropp]] og hans tidligere krigsvenn major [[Frederick William Winterbotham]].<ref name="Piper300">Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 300.</ref> Wilhelm de Ropp, som ble frarøvet eiendom av sovjeterne og var medarbeider i avisen [[The Times]] samt utenlandsrepresentant for [[Bristol Aeroplane Company]], ble senere en betydningsfull tillitsmann for Rosenberg i [[London]].<ref name="Piper300" />

== Nasjonalsosialisme ==

=== Stabsleder i det utenrikspolitiske kontoret ===
Etter at Rosenberg ble utnevnt til leder av det [[Utenrikspolitikk|utenrikspolitiske]] kontoret til [[NSDAP]] den 1. april 1933, fikk Schickedanz den høye posisjonen som stabsleder i dette kontoret. Denne posisjonen beholdt Schickedanz til oppløsningen av APA våren 1943.<ref name="Klee533" /> I oppbygningsfasen av APA var Schickedanz viktigere for Rosenberg enn [[Thilo von Trotha]].<ref name="Piper291">Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 291.</ref> Schickedanz ledet to av de seks hovedkontorene, nemlig personalavdelingen og hovedavdeling V «Østproblemet».<ref name="Piper291" /> Ernst Piper skrev i 2005: «Dermed var han dels ansvarlig for personalpolitikken, noe som sikret ham en sentral innflytelse på utviklingen, dels for Østområdet, som først var av underordnet betydning for APA’s arbeid, men som på lang sikt naturligvis tilbød den avgjørende perspektiv for den [[Rasisme|rasistiske ekspansjonismen]].»<ref name="Piper291" /> Fram til høsten 1933 ledet Schickedanz også det for APA svært betydningsfulle referatet [[Øst-Europa]]. Etterpå ble ledelsen av referatet, som dannet en egen hovedavdeling, overtatt av Georg Leibbrandt.<ref name="Piper291" />

Den 26. desember 1934 uttrykte Rosenberg interesse for en forbindelse med [[Carol II av Romania|kong Karl II av Romania]], og ønsket å bruke Schickedanz til å etablere denne forbindelsen. Rosenberg skrev den dagen i sin dagbok: «Julen nærmer seg, jeg må sende [[Lecca]] med noen trøstende ord tilbake til [[București|Bucuresti]] etter nesten 3 ukers opphold. Håper vi kan ta opp de avbrutte trådene igjen i januar. Rumens tilknytning til Tyskland er virkelig verdt all innsats. Schickedanz må her snakke privat med kongen for å forberede en vennskapsavtale, med ‘vår’ sending er alt mulig.»<ref>Hans-Günther Seraphim: ''Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs''. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 61 f. (Anpassung des Zitats an die ref. dt. Rechtschr.)</ref>

Den 15. juni 1939 sendte Schickedanz i sin posisjon som leder av Østkontoret i APA en utredning om østeuropeiske spørsmål til lederen av Reichskanzlei, [[Hans Heinrich Lammers]].<ref name="Piper436">Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 436. (Quelle: IMG Dok. PS-1365, wiedergegeben in: Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs, 1956, S. 141 ff.)</ref> På bakgrunn av ideologien om Germaniseringen i APA argumenterte han mot Hitler-Stalin-pakten, fordi den ville begrense mulighetene for utvidelse av «tysk livsrom». <ref name="Piper436" /> Her ble det allerede, som senere også i [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|østministeriet]], alltid argumentert på samme linje.[22] For det sies i rapporten at, spesielt med tanke på [[Ukraina|ukrainere]] og [[Belarus’ historie|hviterussere]], skulle fremtidig utforming av østområdet omfatte «politisk-psykologisk bearbeiding av befolkningen i disse områdene for både å lette de rent militære aksjonene og for en eventuell videre bruk av enkelte nasjonaliteter i tysk interesse.»<ref name="Piper436" /> Her ble ideen om at Tyskland skulle alliere seg med ikke-russiske folkeslag innenfor og utenfor [[Sovjetunionen]] mot [[Russland]] formulert av Schickedanz for første gang.<ref name="Piper436" /> Enda samme år søkte Schickedanz på det utenrikspolitiske referatet i [[Rikskanselliet|Reichskanzlei]], men søknaden hans ble avslått.<ref>Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 290. (Quelle: Dieter Rebentisch: ''Führerstaat und Verwaltung im Zweiten Weltkrieg''. Stuttgart 1989, S. 317 Anm. 92.)</ref> Og Rosenberg noterte den 25. august 1939 i sin dagbok: «Jeg har en følelse av at denne Moskva-pakten vil komme til å hevne seg på nasjonalsosialismen en dag. […] Hvordan kan vi fortsatt snakke om redning og utforming av Europa når vi må be Europas ødelegger om hjelp?»<ref>Hans-Günther Seraphim: ''Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs''. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 92 f.</ref>

Senest i september 1939 hadde forbindelsen mellom APA og London blitt svekket. Rosenberg skrev den 24. september 1939: «I går kom nå kortet fra den britiske rådgiveren i det engelske luftfartsministeriet fra [[Montreux]]. Han ber om at Schickedanz skal komme. Han har altså holdt sitt ord, en – tynn – tråd til London holder fortsatt. I morgen vil jeg informere føreren og Göring. Jeg er spent på hva herrene fra London forventer som en eventuell fredsbase.»<ref>Hans-Günther Seraphim: ''Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs''. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 98.</ref>

I april 1940 klarte Rosenberg å få Schickedanz som forbindelsesmann mellom APA og Reichskanzlei. Den 13. april 1940 skrev han i sin dagbok: «Siden [[Norge under andre verdenskrig|R[eichs]kommissariat Norwegen]] er tilknyttet R[eichs]kanzlei, hadde Schickedanz møter med Lammers, som utnevnte ham som den ansvarlige for R[eichs]kanzlei. Nå går all korrespondanse med Norge (inkludert [[Auswärtiges Amt|AA]]) gjennom ham.»<ref>Hans-Günther Seraphim: ''Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs''. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956, S. 130.</ref>

=== Stabsleder i østministeriet ===
Etter at [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]] (RMfdbO) ble opprettet i 1941, tok Schickedanz i tillegg posisjonen som stabsleder<ref>Karl Drechsler u.&nbsp;a.: ''Deutschland im zweiten Weltkrieg''. Bd. 2: Vom Überfall auf die Sowjetunion bis zur sowjetischen Gegenoffensive bei Stalingrad, Berlin 1975, S. 339; Manfred Weißbecker: ''Alfred Rosenberg''. »Die antisemitische Bewegung war nur eine Schutzmaßnahme…«, in: [[Kurt Pätzold]] / Manfred Weißbecker (Hrsg.): ''Stufen zum Galgen''. Lebenswege vor den Nürnberger Urteilen, Leipzig 1999, S. 174.</ref> i hovedavdeling II for øst- og personalspørsmål.<ref name="Heilmann173" /> Opprinnelig var Schickedanz utpekt av Rosenberg som «Reichskommissar» for Reichskommissariat Ukraine.<ref name="Piper290" /> Imidlertid fremgår det av en notat fra Rosenberg at han til slutt valgte [[Erich Koch]] for Ukraina.<ref>''Der Prozess gegen die Hauptkriegsverbrecher vor dem Internationalen Militärgerichtshof Nürnberg 14. November 1945 – 1. Oktober 1946'', Bd. XI, München / Zürich 1984. S. 603.</ref> Schickedanz fikk i stedet stillingen som «Reichskommissar» eller øverste «sivilforvalter» for [[Reichskommissariat Kaukasus|Reichskommissariat Kaukasien]] med sete i [[Tbilisi|Tiflis]]. Dette Reichskommissariat forble imidlertid, under den delvise okkupasjonen av Kaukasus-området av [[Armégruppe syd|Hæresgruppe Sør]], utelukkende under militær administrasjon, og Schickedanz fikk dermed ikke muligheten til å tre inn politisk. Den relevante «misjonen» fra Schickedanz og diplomaten [[Otto Bräutigam]] mislyktes.<ref name="Heilmann173" />

Den 2. april 1941, rett før [[Operasjon Barbarossa|Wehrmachts angrep]] på [[Sovjetunionen]], utarbeidet Schickedanz et notat hvor han skrev at «en militær handling fra vår side snart vil føre til en militær kollaps av Sovjetunionen».<ref name="Piper510f">Zitiert in: Ernst Piper: ''Alfred Rosenberg''. Hitlers Chefideologe, München 2005, S. 510. (Quelle: IMG Bd. XXVI, S. 547ff.; Dok. PS-1017.)</ref> Han skrev også i dette notatet at «det moskovittiske Russland skal etableres som et utskillelsesområde for uønskede befolkningselementer i større grad» og at «den bolsjevikisk-jødiske statsadministrasjonen» måtte elimineres gjennom «total utslettelse».<ref name="Piper510f" /> Temaene i hans skrift omfattet også [[Hviterussland]], som var «det nest største jødereservatet i Sovjetunionen», samt de baltiske statene, hvor både store deler av «intelligentsiaen» og «rase-mindreverdige» måtte deporteres slik at «de rase-tilpassede» kunne [[Assimilering|assimilere]] seg.<ref name="Piper510f" />

I 1942 ble Schickedanz, i tillegg til sine oppgaver i APA og RMfdbO, også «Reichsamtleiter» i «Amt des Generalgouverneurs Krakau», som var [[Hans Frank|Hans Franks]] kontor.<ref name="Heilmann173" /> I 1943 var Schickedanz Rosenbergs ønskekandidat for å etterfølge generalkommissar [[Wilhelm Kube]] i «[[Reichskommissariat Ostland|Hviterussland]]». Søknaden hans ble imidlertid avvist på grunn av motstand fra SS-gruppefører Curt von Gottberg.<ref name="Zellhuber64" />

=== Stabsleder i okkuperte Norge ===
Mellom 1943 og 1944 var han stabsleder ved Reichskommissar for de okkuperte områdene i Norge,<ref name="Heilmann173" /> [[Josef Terboven]].

Mot slutten av april 1945 trakk Arno Schickedanz seg fra sitt ansvar ved å begå selvmord.<ref name="Heilmann173" /> Ifølge Rosenberg hadde Schickedanz, som han i denne sammenhengen beskrev som sin «venn» og «barndomskamerat», i den angitte måneden skutt sin kvinne, sin åtte år gamle datter og seg selv i Berlin.<ref>Alfred Rosenberg: ''Letzte Aufzeichnungen'', Göttingen 1955, S. 307. [http://d-nb.info/575891793 DNB] (Bitte beachten, dass diese Schrift von seinem ehemaligen Mitarbeiter Hans-Günther Seraphim, Bruder von [[Peter-Heinz Seraphim]], publiziert wurde. Dieser hatte partiell Passagen gestrichen, wie z.&nbsp;B. ein Vergleich mit diesem Buch zeigt: Serge Lang / Ernst von Schenck: ''Portrait eines Menschheitsverbrechers'', St. Gallen 1947, [http://d-nb.info/452703379 DNB])</ref>

== Litteratur ==

* Hans-Günther Seraphim: ''Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs''. 1934/35 und 1939/40. Göttingen / Berlin / Frankfurt 1956. [http://d-nb.info/454195028 DNB]
* H.D. Heilmann: ''Aus dem Kriegstagebuch des Diplomaten Otto Bräutigam''. In: [[Götz Aly]] u.&nbsp;a. (Hrsg.): ''Biedermann und Schreibtischtäter''. Materialien zur deutschen Täter-Biographie, Institut für Sozialforschung in Hamburg: Beiträge zur nationalsozialistischen Gesundheits- und Sozialpolitik 4, Berlin 1987, S. 173, ISBN 3-88022-953-8.
* Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. 2. Auflage. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2007, <nowiki>ISBN 978-3-596-16048-8</nowiki>. 
* Andreas Zellhuber: ''„Unsere Verwaltung treibt einer Katastrophe zu …“. Das Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete und die deutsche Besatzungsherrschaft in der Sowjetunion 1941–1945''. Vögel, München 2006, ISBN 3-89650-213-1.

== Nettlenker ==

* {{DNB-Portal|129440558}}
* Arno Schickedanz in der Datenbank der Reichstagsabgeordneten

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Schickedanz, Arno}}
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Fødsler i 1892]]
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Tysk-baltere]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Tyske diplomater]]
[[Kategori:Medlemmer av Riksdagen (1933-1945)]]
[[Kategori:Tyske journalister]]
[[Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]