Redigerer Arne Høygaard

{{Infoboks biografi}}
'''Arne Høygaard''' (født [[15. januar]] [[1906]] i [[Lillesand]]<ref name=Norgesleger5/>, død [[16. desember]] [[1981]] i [[Salta (Argentina)|Salta]] i [[Argentina]]<ref name=AP19811221/>) var en norsk [[lege]] og [[etnograf]], kjent for sine polarferder blant annet til [[Spitsbergen]] og [[Grønland]].

== Lege og polarforsker ==
Han tok medisinsk embetseksamen ved [[Universitetet i Oslo]] i 1931 og arbeidet ved [[Haukeland Sykehus]] i [[Bergen]] 1931-1936. I 1936 var han ansatt som forsker ved fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

I 1934 ble han hentet av «Polarbjørn» i [[Arktis]], og gikk i land i [[Ålesund]] 31. august.<ref>[https://brage.npolar.no/npolar-xmlui/bitstream/handle/11250/216729/Meddelelser025.pdf?sequence=1&isAllowed=y Anders Orvin: ''Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers ekspedisjoner til Nordøst-Grønland]</ref> [[Adolf Hoel]] var ekspedisjonsleder, [[Per Høst]] var med som forsker, og Arne Høygaard og [[Martin Mehren]] hadde sammen krysset grønlandsisen fra vest mot øst.<ref>[https://www.ishavsmuseet.no/wp-content/uploads/2020/06/isflaket-1-2020.pdf ''Isflaket'' nr 1/2020 (s. 19-20)]</ref> Høygaard hadde kjørt Spitsbergen på langs med [[hundeslede]] og skrevet reiseskildringer fra Grønland. Han spesialiserte seg i [[pediatri]] og ble helseadministrator under okkupasjonen, blant annet i Medisinaldirektoratet og Befolkningskontoret som var sentralt i å utvikle [[helsestasjon]]er for mor og barn.<ref>Anders Chr. Gogstad: ''Helse og hakekors: helsetjeneste og helse under okkupasjonsstyret i Norge 1940-45''. Bergen, 1991</ref> I 1941 avla han [[doktorgrad]]en på en studie av [[kosthold]]et til [[eskimo]]er i [[Ammassalik]] på Grønland.

1941-1945 var han lege ved [[Rikshospitalet]]s barneavdeling som spesialist i [[Pediatri|barnesykdommer]]. 16. juli 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]].<ref>[https://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/norsk-nazi-lege-ble-folkehelt-i-argentina-2677234 Johnny Haglund: «Norsk nazi-lege ble folkehelt i Argentina»,] ''[[Vi Menn]]''</ref> Han ble Befolkningskontorets første sjef, med kontroll av barn, gravide og mødre. Som konsulent for helsestasjonene ville han fremme barnerike familier. Høygaard opplyste i 1941 at [[kartotek]]ene fra [[mødrehygienekontor]]ene ga «rystende» bilder av dem som «sentraler for [[prevensjon]] og [[abort]]trafikk», og at de formidlet prevensjonsmidler på [[postordre]].<ref>[https://www.idunn.no/doi/pdf/10.18261/9788215042923-2021-05 Elvebakken: «Fødselspolitikk og abortlov 1940–45» (s. 136-38), ''Abortspørsmålets politiske historie 1900–2020]</ref>

Han tjente som lege for [[Hirden]]s flykorps og NS-[[rekrutt]]er og ble etter krigen siktet for propagandaartikler og [[angiveri]]. I tillegg til fengselsstraff ble han ekskludert fra legeforeningen og mistet sin rett til å praktisere for [[trygdeetaten|trygdekassen]] og til å bli spesialist.<ref>[https://tidsskriftet.no/2014/07/kronikk/medisin-samfunnskroppen] [[Kjartan Fløgstad]]: «Medisin for samfunnskroppen». ''Tidsskrift for Den norske legeforening</ref> Han satt 6 måneder i [[varetekt]] på [[Ilebu fengsel|Ilebu]]. I forbindelse med [[landssvikoppgjøret]] fikk han i [[Oslo byrett]] den 4. mars 1948 en straff på halvannet års fengsel med fratrekk for [[varetekt]] (dom 3701).<ref name=AB19480306/>
[[Fil:Entrada_a_Cachi.jpg|thumb|Cachi, Argentina.]]

== Etterkrigstiden ==
Høygaard fikk soningen utsatt til 15. september 1948 etter ordre fra statsadvokaten, trolig etter å ha søkt om [[benådning]]. Han vikarierte da i en legepraksis på [[Oslos østkant]].Før fengslingen forlot han landet. Han hadde tidligere forsøkt å rømme, men ble da pågrepet like før avreisen fra [[Tjøme]], der en finsk kaptein hadde påtatt seg å frakte ham og en direktør med familie ut av Norge.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/109816.pdf Avisutklipp om Høygaards og Finn Størens flukt]</ref>
 
Sammen med blant andre «utenriksminister» [[Finn Støren]] (1893–1962) flyktet han i en tidligere [[redningsskøyte]], «Nord», via Spania og [[Tanger]] til [[Kanariøyene]]. Derfra reiste han med «Rex» videre til [[Argentina]] i 1949 sammen med blant andre offiseren Kaare Vagn Knudsen (1905–1962) og Finn Støren. Høygaard etablerte seg som barnelege i Cachi, i provinsen [[Salta (provins)|Salta]] i [[Argentina]] der sykehuset ennå bærer navnet ''St. José Hospital de Cachi. Arne Hoygaard''. Han utga en bok om kostholdet til skolebarn i [[Andes]] og deltok på internasjonale kongresser som ekspert på ernæring og høydemedisin.<ref>[[Kjartan Fløgstad]]: [http://tidsskriftet.no/article/3210504  «Medisin for samfunnskroppen»] i ''Tidsskr. Nor. Legeforen.'' 2014; 134:1254 – 6.</ref>

I Cachi ble han en folkehelt, og det er reist en [[byste]] av ham, betalt av innbyggerne som også har oppkalt en gate etter ham, med retning nordvestover mot et enormt fjellmassiv med ni topper, der den ene også er oppkalt etter ham.<ref>[https://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/norsk-nazi-lege-ble-folkehelt-i-argentina-2677234 Johnny Haglund: «Norsk nazi-lege ble folkehelt i Argentina»,] ''[[Vi Menn]]''</ref> Høygaard tok argentinsk legeeksamen ved universitetet i Cuyo i [[Mendoza]] i 1963.<ref>Frode Halle (oversetter), ''NS-leger i Argentina'' i ''[[Folk og Land]]'' (1991)</ref> I 1950 foretok han sammen med to andre en førstebestigning av den høyeste toppen (6.380 [[moh]]) i fjellkjeden ''El Nevado De Cachi'', og toppen ble kalt ''El Libertador'' («befrieren»). [[Posthum]]t ga man i 1984 navnet ''Cumbre Hoygaard'' til en annen topp (6.100 moh) i den samme fjellkjeden.

== Utgivelser ==
* «På ski over den sydøstlige del av Spitsbergen» i ''Norsk geologisk tidsskrift'' 2(3-4):240-255 (1928).  Med O. J. Broch og Eyvind Fjeld.
* ''Ajungilak – Grønland på tvers'' ([[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], 1931).  Med [[Martin Mehren]].
* ''Innenfor drivisen –  Et år som læge blandt eskimoer'' (Gyldendal, 1937).
* ''Vitamin C sources in eskimo food'', i ''[[Nature]]'' 143:943-943 (Juni, 1939).  Med Harald Waage Rasmussen
* ''Acute epidemic diseases among Eskimos in Angmagssalik'' i ''[[Lancet]]'' (1939)
* ''Studier over ernæring og fysiopatologi hos eskimoene'' ([[Universitetet i Oslo]], 1941).  Doktorgradsavhandling.

== Referanser ==
<references>
<ref name=AB19480306>{{Kilde bok|tittel=Arbeiderbladet 1948.03.06|kapittel=Dømte landssvikere|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19480306_61_56_1|avis=Arbeiderbladet 1948|dato=1948-03-06|språk=Norsk|side=5|sitat=Byretten har dømt dr. Arne Høygaard til tvangsarbeid i 1 1⁄2 år og Eystein Thue til ...}}</ref>
<ref name=AP19811221>{{Kilde bok|tittel=Aftenposten 1981.12.21|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19811221_122_590_1|avis=Aftenposten 1981|dato=1981-12-21|besøksdato=2019-09-05|språk=Norsk|kapittel=Dødsannonse|fornavn=|side=19|sitat=}}</ref>
<ref name=Norgesleger5>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082248001|tittel=Norges leger: 1996. B. 5: Schübeler, M.F.A.I.-Åvitsland, V|etternavn=Den Norske lægeforening|fornavn=|dato=1996|utgiver=Oslo : Den norske lægeforening, 1996|år=|isbn=9788290921458|utgivelsessted=Oslo|side=770|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.polarhistorie.no/personer/arne_hoygaard Om Arne Høygaard] {{Wayback|url=http://www.polarhistorie.no/personer/arne_hoygaard |date=20150427143035 }}, fra nettstedet polarhistorie.no
* {{språkikon|no}} [https://avtrykk.no/polarforsker-pa-rommen Podcastepisode om Arne Høygaard]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Høygaard, Arne}}

[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Norske fjellklatrere]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Migranter til Sør- og Mellom-Amerika]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Haukeland universitetssykehus]]
[[Kategori:Personer fra Lillesand kommune]]