Redigerer Armagnac

[[Fil:Armagnac-img 0465.jpg|thumb|1956 Armagnac]]
'''Armagnac''' (uttale: ''armanjakk'') er en type [[druebrennevin]], som produseres i et definert område («Armagnac»), sørvest i [[Frankrike]], i provinsen [[Gascogne]]. Dette området ligger sør for [[Cognac (Charente)]]. 

==Armagnac sammenlignet med cognac==
Armagnac og [[cognac]] er begge druebrennevin, dvs. [[brandy]], [[destillasjon|destillert]] slik at det blir [[etanol|sprit]], deretter lagret på [[eikefat]] før det tappes på flaske og selges. Disse to drikkene stammer fra hvert sitt nøye definerte område i Frankrike. De bruker til en viss grad de samme [[drue]]typene, og det samme materialet i tønnene som brennevinet lagres på. Mange av de samme egenskapene er ettertraktet i begge «leirer»; kompleksitet, rikhet, spesielle dufter som svisker, vanilje og blomster.{{tr}} Det er m.a.o. mange likheter mellom disse to brandyene. 

Det er også mange forskjeller mellom armagnac og cognac. Kort nevnes:

Cognac dobbeldestilleres alltid, armagnac kan destilleres bare en gang (eller 2).{{tr}} Armagnac varierer i større grad i kvalitet.{{tr}} Armagnac produseres på mindre vingårder enn cognac.{{tr}} Smaken er ulik, armagnac har en noe røffere smak, som minner mer om høst, i retning fiken, svisker, bøkenøtter og jord.{{tr}} Cognac eksporterer ca. 97% av det de produserer, Armagnac kun halvparten.{{tr}}

==Historie==
Det var [[romerriket|romerne]] som introduserte vinkulturen til Armagnac-området. Destillasjonsapparatet ble senere introdusert av [[arabere|araberne]], og bruken av tønner til lagring ble introdusert av [[keltere|kelterne]].{{tr}} 

Navnet Armagnac har flere forklaringer. Én er at det skal stamme fra det [[latin|latinske]] «ars magna», som betyr «stor kunst».{{tr}} En annen er at det stammer fra et familienavn i dette området, eller landområdene som denne familien eide.{{tr}} 

1411 er nevnt som et «startår» i historiske arkiver, der en «M. Antoine» skal ha vært den første som destillerte vin.{{tr}} Dette destillatet het «aygue de Bito». Men armagnac ble kjent utenfor «sitt eget» område lenge etter at [[cognac]] ble kjent, hovedsakelig på grunn av dårlig utbygd kommunikasjon med omverden.{{tr}} Området har ikke jernbane, og elven [[Baïse]] som går gjennom Armagnac ble ikke seilbar før den ble lagt i [[kanal(farvann)|kanal]] i 1830. Da ble transporten til [[Bordeaux]] lettere. Fram til dette var kun transport via landevei mulig. 

Tidlig i armagnacens historie ble brennevin herfra spredt særlig til [[kloster|klostre]] i Europa, ved at en viktig pilegrimsrute gikk gjennom området.{{tr}} Den gangen var synet på brennevin litt annerledes enn i dag – det ble mer brukt til medisinske formål. Brennevinet ble også brukt for å sprite opp [[vin]] eller cognac. Først på 1800-tallet begynte armagnacen å få status som et selvstendig kvalitetsprodukt.{{tr}} 

På 1950- og 60-tallet etablerte flere cognac-hus seg i Armagnac. Forbruket av armagnac var lavt, og prisene på armagnac-hus og destillerier var derfor lave. Lovgivningen ble endret i 1972 slik at det ble tillatt med dobbel-destillasjon av armagnac (som cognac). Armagnac endret karakter etter dette og ble renere, mer elegant og mer lettdrukket.{{tr}} 

Armagnacens omdømme økte noe i tiden etter dette, selv om omsetningen ikke økte.

==Regelverk==
På samme måte som for cognac finnes det strenge regler for hva som kan kalles armagnac. Dette regelverket håndteres av [[Bureau National Interprofessionnel de l'Armagnac|BNIA – Bureau National Interprofessionnel de l'Armagnac]]. Dette organet ligger under det franske Jordbruksdepartementet og Finansdepartementet, og forvalter regelverket rundt produksjon og salg av Armagnac. Det har også som oppgave å bistå de som produserer og selger armagnac, samt å promotere armagnac. 

==Armanac-områdene==
Armanac-regionen er inndelt i 3 underområder, definert i loven fra [[25. mai]] [[1909]].

'''Bas-Armagnac'''
Dette området er på ca. 8.100 ha.{{tr}} Det anses på grunn av jordsmonnet å være det beste av områdene.{{tr}} Området har sandrik jord med høyt [[kvarts]]- og [[jern]]innhold. Det øvre sjiktet av jorda er svært næringsrikt og kalles «boulbène». Området består hovedsakelig av sletter og bølgende åser. Den delen av Bas-Armagnac som heter Grand Bas regnes som det aller ypperste. Her er jorda noe mer [[leire|leir]]holdig. Armagnac fra Bas-Armagnac tappes gjerne på vingården og selges under eiendommens navn.

'''Armagnac-Ténarèze'''
Dette området er på ca. 5.500 ha. Området består av bølgende åser, og jordsmonnet varierer fra sand til leire. Her er noe mer kalk enn i Bas-Armagnac, men ikke så mye som i Cognac. Også her er det mye næringsrik toppjord (boulbène). Armagnac herfra krever lenger lagring enn Bas-Armagnac for å modnes.{{tr}} 

'''Haut-Armagnac'''
Dette området er på ca. 200 ha. Området består av mer leir- og kalkholdig jord enn Bas-Armagnac. Men ettersom denne jorden gir svært gode viner, brukes vin herfra sjelden til destillering for å produsere armagnac.{{tr}} Vinen inneholder også for lite syre og for mye alkohol til at den er optimal for destillering.{{tr}} Vinbøndene produserer vin av colombard-druen, som selges som «Vin de Pays de Côtes de Gascogne». Noe selges også til blant annet Tyskland for å videreforedles til [[musserende vin]], og noe selges som [[sterkvin|hetvin]] («vins viné»), som særlig eksporteres til Tyskland for å bli tysk brandy. I dette området brukes dessuten jorda mer til produksjon av blant annet mais og solsikker enn vindruer.

==Druetyper==
Det er 4 druetyper som er tillatt for produksjon av armagnac; Ugni Blanc, Baco 22, Folle Blanche og Colombard. 

'''Ugni Blanc'''
Som for cognac er Ugni Blanc den mest brukte. Ca. 80% av armagnac stammer fra denne druen. Ugni Blanc modnes tidlig, noe som er gunstig for å unngå soppangrep, og den gir vin med lavt alkoholinnhold, som er gunstig for destillering. Druen gir stabil kvalitet og høyt utbytte.{{tr}}

'''Folle Blanche'''
I armagnac kalles denne druen gjerne «picquepol», og kun ca. 1-2% av det dyrkede arealet er med denne druetypen. Likevel brukes den i større grad i Armagnac enn i Cognac. Den gir smaksrik vin, som bidrar til at armagnacen også blir smaksrik og nyansert.{{tr}} Aromaen er gjerne blomsterpreget.{{tr}} Imidlertid er den vanskelig å dyrke, den fryser gjerne, og er ganske utsatt for [[edelråte]]. 

'''Colombard'''
Colombard brukes i mindre grad, men gir også aromatisk vin og nyanserik armagnac.{{tr}} 

'''Baco 22'''
Baco 22 er uvanlig i Europa, og dyrkes nesten bare i Armagnac. Den er en hardfør krysning mellom Folle Blanche og Noah. Ifølge EUs regelverk skulle Baco 22 forbys fra og med 2010, men avgjørelsen ble opphevet i 2005. Druen er nå kun tillatt i Armagnac, og brukes mest i Bas-Armagnac. Baco 22 gir et kraftig og smaksrikt brennevin, samtidig som den er motstandsdyktig mot sykdommer og gir store avlinger.{{tr}}

==Destillasjon==
Fram til ca. 1800 var det vanligst å bruke små enkeltpanner til destillasjon. Destillasjonsapparatet, alembic armagnacais, ble introdusert i 1801 av kjemikeren Edouard Adam fra Montpellier. Dette er en [[kobber]]panne som varmes opp av damp. Denne ble raskt populær, siden pannen er kontinuerlig, noe som gir lite tap av brennevin. Etter vinlusangrepet på 1870-tallet ble enkeltpannene forbudt, siden de gir større tap. Dobbeldestillasjon ble også forbudt fordi man taper noe volum ved hver destillasjonsrunde. 

All brenning av armagnac må foregå innenfor Armagnac-området. Dsetillasjon skal foregå mellom vinhøsten og 30. april påfølgende år (én mnd lenger enn for cognac-området). Destillatet som går til lagring skal ha maksimum 72% og minimum 52% alkohol. 

Armagnac-husene er normalt mye mindre en cognac-husene. De har destillasjonspannene sine på vingården og driver gjerne etter gammeldagse prinsipper. Kvaliteten varierer i større grad enn hos cognac-produsentene, uten at man kan si at kvaliteten på armagnac er lavere enn cognac.{{tr}} Det er også større variasjon på destillasjonsapparatene her enn i Cognac, både med tanke på utforming og volum.{{tr}} Pannene som brukes rommer alt fra 500 til 3.500 liter. 

==Lagring==
Hvor lang lagring som trengs avhenger særlig av hvilket område armagnacen stammer fra. Treet i tønnene kommer fra skogene Monlezun, Le Frèche, Gascoigne eller Limousin. 

Monlezun-skogen ligger i Bas-Armagnac, og er den tretypen som tradisjonelt skal brukes. Dette er en mørk tretype, som gir mye farge til armagnacen. Denne skogen ble imidlertid overbeskattet tidligere, så tønneprodusentene må hente ved fra andre steder. 

Armagnacprodusentene foretrekker tre med grov struktur for som skaper mye kontakt mellom brennevinet og [[treverk]]et. Dette gir også en noe skarpere smak, fatpreg og [[tannin|tanniner]].{{tr}} Brennevinet som er destillert samles gjerne opp i en tank, og ukens produksjon tømmes over på eiketønne. Det lagres så først på nye fat i 6 – 12 måneder, deretter eldre, brukte fat som ikke påvirker brennevinet i så stor grad.

==Aldersbenevnelser==
Aldersbenevnelsene for armagnac tilsvarer i stor grad benevnelsene for cognac, men har noe lavere krav til alder. Som for cognac er det den yngste bestanddelen i en blanding som gjelder.  

* *** – Trestjerners, VS – Minimum 2 års lagring
* VSOP – Minimum 5 års lagring
* XO, Extra, Napoléon, Vileille Réserve – Minimum 6 års lagring
* Hors d’Age – Minimum 10 års lagring (ny kategori innført i 1994)

Imidlertid er det mye vanligere blant armagnac-produsenter enn for cognac-produsenter å produsere og selge rene årgangs-armagnacer, det vil si at det året vinen ble produsert står på etiketten. Dette ble særlig mer vanlig etter 1973 da armagnac-huset [[Janneau]] lanserte sin årgangs-armagnac.{{tr}} De mest ettertraktede av årgangs-armagnacene er tappet på flaske uten å filtreres eller tynnes ut med vann, slik at de selges med naturlig styrke (cask strength). Årgangs-armagnacer må også ha minimum 10 års fatlagring. 

Dette fokuset på årganger, sammen med vektleggingen av hvilken eiendom armagnac stammer fra, gir et godt grunnlag for å treffe kvalitetsbevisste forbrukere.{{tr}} Imidlertid er det avslørt mange tilfeller av juksing, særlig med årganger.{{tr}} Dette har redusert armagnacens omdømme, noe produsentene sliter med den dag i dag.{{tr}} Omsetningen av armagnac tilsvarer rundt 5% av omsetningen av cognac.

I likhet med cognac er det ingen automatikk i forholdet mellom antall år armagnacen er lagret og kvalitet. Man kan ikke nødvendigvis slutte at en armagnac med mange års fatlagring er av god kvalitet. 

I framtiden kommer armagnac til å ha kun to aldersbenevnelser. Dette er vedtatt, og vil bli gradvis innført. Disse to benevnelsene er:

* Armagnac – yngste bestanddel har under 5 års lagring
* Old Armagnac – yngste bestanddel har over 5 års lagring

==Vinlus==
Også armagnac-området ble rammet av [[vinlus]]-angrep på 1870-tallet. I [[1873]] ble det produsert 10 millioner liter armagnac, fra ca. 1&nbsp;070&nbsp;000 dekar vinmarker. Rundt [[1890]] var ca. 2/3 av områdene slått ut. Det ble plantet nye planter som var motstandsdyktige mot vinlusa, men selv i dag har området ikke like store areal som på 1800-tallet.{{tr}}

==Produsenter==
Det finnes svært mange produsenter av armagnac. Et utvalg er:

* [[Baron de Sigognac]]
* [[Castarède]]
* [[De Castelfort]]
* [[Castelségur]]
* [[Cerbois]]
* [[Château de Lacaze]]
* [[Château de Laubade]]
* [[Château de Malliac]]
* [[Château de Millet]]
* [[Château de Ravignan]]
* [[Château de Tariquet]]
* [[Pierre Cournet]]
* [[Cyrano]]
* [[Francis Darroze]]
* [[Delord Frères]]
* [[Domaine de Boingnères]]
* [[Domaine de Bosc]]
* [[Domaine d'Escoubes]]
* [[Domaine d'Espérance]]
* [[Domaine de Lassaubatju]]
* [[Domaine de Lauroux]]
* [[Domaine de Mouchac]]
* [[Dupeyron]]
* [[Gélas]]
* [[Janneau]]
* [[Laberdolive]]
* [[Marwuis de Caussade]]
* [[De Montal]]
* [[Samalens]]
* [[Sempé]]
* [[Marcel Trépout]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.armagnac.fr Bureau National Interprofessionnel de l'Armagnac – BNIA]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Armagnac]]