Redigerer Arkitektur i København

[[Fil:Copenhagen Collage.jpg|thumb|Øverst deler av [[Slotsholmen]] med [[Christiansborg]], under til venstre [[Marmorkirken]] og [[Tivoli (København)|Tivoli]] til høyre. Nederst [[Rådhuspladsen (København)|Rådhuspladsen]].]]

'''Arkitekturen i København''' har god balanse mellom gammel og nytt og store deler av [[Indre By (København)|Indre by]] fremstår som velbevart selv om mange av de berømte [[tårn]] og spir er av nyere dato. Dette til tross for bybrannene i [[Københavns brann i 1728|1728]] og [[Københavns brann i 1795|1795]] og [[Slaget om København (1807)|bombardementet i 1807]]. Mesteparten av bygningsmassen fra middelalderen er forsvunnet som følge av brannene og det er derfor den eneste epoken som er dårlig representert. 

[[København]] er preget av punktvise fornyelser av bygningsmassen fremfor voldsomme ryddinger av større kvarterer. Samtidig har økonomien ofte lagt bånd på de mest ambisiøse prosjektene, noe som har medført løsninger som for eksempel ved [[Statens Museum for Kunst]] og [[Den Sorte Diamant]]. Store deler av Indre by, [[Christianshavn]] og [[Frederiksstaden]] er underlagt [[Fredning (kulturminnevern)|fredningsbestemmelser]].

I gode tider har det blitt revet ned, mens perioder med stagnasjon har resultert i større gjenbruk av bygninger. Byggefeberen var særlig markant etter [[Københavns voller|vollenes]] fall i 1850&ndash; og 1860&ndash;årene, i 1880 og 1900&ndash;årene, i etterkrigstidens 1950 og 1960&ndash;årene og senest i 1990&ndash;årene og på [[2000]]&ndash;tallet. I sistnevnte periode har flere gamle industrianlegg blitt omdannet til luksusboliger med arkitektur av verdensklasse.

I 2008 vedtok [[Københavns borgerrepresentasjon]] at Indre by skal være uten [[høyhus]]. 

== Middelalderen ==
De store bybrannene og bombardementene i de seneste århundrene har medført at ganske få svært gamle bygninger står igjen i den eldste delen av byen. De eldste boligeiendommene i Indre by er høyst 370 år gamle og blant annet [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirkes]] storslåtte gotiske klokketårn gikk tapt i brannen i 1728. [[Sankt Petri kirke (København)|Sankt Petri kirke]] fremstår som den eneste kirken i Indre by som stort sett er bevart fra middelalderen, dvs. 1400&ndash;tallet. Tårnet er fra 1500-tallet, mens det spesielle rokokkospiret først ble reist i 1757.
Tårnet på [[Kunsthallen Nikolaj|Nikolaj kirke]] er fra 1591, men det nåværende spiret fra 1910 er en rekonstruksjon av det opprinnelige fra 1669.

[[Konsistoriehuset (København)|Konsistoriehuset]] fra ca. 1420 var en del av Roskildebiskopens bolig og er en annen bevart bygning fra perioden.

== 1600– og 1700–tallet ==
[[Fil:Exchange hall, Copenhagen, Denmark.jpg|thumb|[[Børsen (København)|Børsen]] mellom 1890 og 1900. [[Håndkolorert]] [[fotografi]] opprinnelig i svart-hvitt, trykket som photochrom.{{byline|[[Library of Congress]]}}]]
Det er ikke uten grunn at [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] har en spesiell plass i byens historie. Ikke bare fordoblet han byens arealer mot øst og anla [[Christianshavn]], men han var også hovedstadens første byplanlegger.<ref>[http://www.dac.dk/visKanonSide.asp?artikelID=2756 Christian 4.s byplaner - Dansk arkitektursenter] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonSide.asp?artikelID=2756 |date=20120607225140 }}</ref>Ved hjelp av ingeniøren [[Johan Semp]] introduserte han en stram og regulær, nederlandsk inspirert byplan for Christianshavn i 1617 i kontrast til det tilfeldige gatenettet fra middelalderen. Mot øst skulle [[Sankt Anna Rotunda]] ha vært sentrum for den nye bydelen, noe som orienteringen av [[Nyboder]]s gater fortsatt vitner om.

Av alle kongens mange praktfulle bygninger fremstår [[Børsen (København)|Børsen]] fra 1619-25 i nederlandsk [[Renessansen|renessanse]] som et enestående byggverk i europeisk arkitektur med sine ni gavler, børsrampen og det berømte dragespiret.<ref>[http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2601 Om BØrsen  - Dansk arkitektursenter] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2601 |date=20070324195325 }}</ref> 

I andre halvdel av århundret skjedde det ikke stort. Krigene med Sverige gikk hardt utover byen og blant de få fornyelsene som ble foretatt, var at [[Kastellet (København)|Kastellet]] ble anlagt i 1661&ndash;65 ved [[Henrik Ruse]]. [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] hadde planer om å reise et slott ved Kastellet, men det ble til [[Sophie Amalienborg]] som senere måtte vike plassen. Under etterfølgeren [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] ble [[Nyhavn]] gravd ut, [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]] anlagt og [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg]] ble oppført i tidsrommet 1672&ndash;83. Disse byggverkene vitner om en endret smak i retning av nederlandsk [[barokk]], men først med [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] slo barokkstilen for alvor igjennom med [[Frederiksberg slott]] og [[Kancellibygningen|Den røde bygning]] for [[Danske Kancelli]] ved siden av kongeslottet.
[[Fil:Gråbrødretorv 1-9 København.jpg|thumb|left|[[Gråbrødretorv]] nr.1&ndash;9. Fra venstre: nr.1 Fiskebløderhuset ca.1800, nr.3 er [[Johan Herman Wessel|Wessel]]s Hus 1732, nr.5 fra 1731, nr.7 1728, nr.9 1729.{{byline|Mahlum}}]]
[[Fil:Marmorbroen-03-2007.jpg|thumb|Marmorbroen sett fra [[Frederiksholms Kanal]] inn mot ridebanen. Broen ble oppført i årene 1739–1745 med [[Nicolai Eigtved]] som hovedarkitekt. Den er sandstenskledd med utsmykkinger av billedhuggeren [[Louis-Augustin le Clerc]] og er belagt med norsk marmor.{{byline|Henrik Jessen}}]]
Etter brannen i 1728 ble borgerhusene bygget opp igjen etter [[Johan Cornelius Krieger|J.C. Krieger]]s tegninger. Det ga seg utslag i de såkalte «ildebrandshuse» med gavlkvister og kraftige farver, som for eksempel på [[Gråbrødretorv]] 1-5.
[[Fil:Indsejlingen til København )J. C. Dahl).jpg|thumb|left|Mastekranen på Holmen på et maleri av [[I.C. Dahl]] fra 1830, [[Thorvaldsens Museum]]. [[Mastekranen på Holmen (København)|Mastekranen på Holmen]] er tegnet av [[Philip de Lange]].]]
1700-tallet ble et stort arkitektonisk århundre for byen. Det gamle [[Københavns slott]] ble revet ned av den byggelystne [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og han oppførte det første [[Christiansborg|Christiansborg slott]]. Slottet brant i 1794, men Ridebaneanlegget med [[Broene til Slotsholmen#Marmorbroen|Marmorbroen]] stammer fra det første Christiansborg og er tegnet av [[Nicolai Eigtved]] i wienerbarokk og fransk rokokko. 

Eigtved var også arkitekten bak den nye bydelen [[Frederiksstaden]] i rokokko.<ref>[http://www.dac.dk/visKanonSide.asp?artikelID=2757 Eigtved og Frederiksstaden - Dansk arkitektursenter] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonSide.asp?artikelID=2757 |date=20120607225645 }}</ref> Bydelen ble anlagt etter initiativ av [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] i 1749. Sentralt i bydelen er en stor åttekantet plass, [[Amalienborg Slotsplads]], flankert av fire adelspaléene oppført i [[1750-årene]]. Anlegget regnes for et hovedverk innenfor såvel dansk som europeisk bygningskunst. Bygningene omkranser billedhuggeren [[J.F.J. Saly]]s mesterverk: [[Frederik V (rytterstatue)|Rytterstatuen av Frederik V]].
[[Fil:Amalienborg-Marmorkirken.jpg|thumb|[[Amalienborg]] med de fire adelige paléene og [[Marmorkirken]]. I forgrunnen [[Amaliehaven]].{{byline|Nils Jepsen}}]]
På tvers av slottsplassen løper bydelens ene hovedakse. Denne har sitt utspring i [[Marmorkirken]] som ble påbegynt i 1754 av [[Nicolas-Henri Jardin]] og ferdigstilt i 1894 av [[Ferdinand Meldahl]] i en stiletterligning av italiensk barokk. Kuppelkirken betraktes som en vellykket avslutning på Frederiksstaden. I motsatt ende av aksen, som opprinnelig ble avsluttet av rytterstatuen, ligger [[Amaliehaven]] fra 1983 ut til havnen og i 2004 ble aksen forlenget med [[Henning Larsen]]s [[Operaen på Holmen|operahus]].

To andre arkitekter skapte barokkens København: Eigtveds konkurrent [[Laurids de Thurah]], som blant annet tegnet det berømte snodde trappespiret på [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirkes]] tårn i 1752 med en tre meter forgylt Kristusfigur på toppen, og [[Philip de Lange]], som utformet [[Flådestation Holmen|Holmens]] bygninger, med blant annet [[Mastekranen på Holmen (København)|Mastekranen på Holmen]] i 1750.<ref>[http://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbachRefresh.do?kunstnerId=8821&wsektion=vaerker Verker av Philip de Lange]</ref>

Etter Eigtveds død skiftet moten i retning av [[Louis-seize-stil]] og [[Klassisistisk arkitektur|klassisisme]]. [[C.F. Harsdorff]] tegnet sitt elegante hus med [[Pilaster|pilastre]] på Kongens Nytorv, som ble en modell for andre arkitekter i tiden som fulgte. Etter bybrannen i 1795 og engelskmennenes bombardement i 1807 skulle store deler av byen gjenreises og Harsdorffs elever utførte denne oppgaven i hans fotspor. Det ble til sparsomt dekorerte forfinede hus; ofte med avskårne hjørner. Det meste av Indre by preges av denne borgerlige, upretentiøse arkitekturen.

== 1800–tallet ==
[[Fil:Med lov skal man land bygge 2004 ubt.jpeg|thumb|[[Domhuset i København|Domhuset]] på Nytorv tegnet av [[C.F. Hansen]] og oppført fra 1803 til 1816.{{byline|Tomasz Sienicki}}]]
1800-tallets store arkitekt [[C.F. Hansen]] tegnet [[Domhuset i København|Domhuset]] (1815)<ref>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/d/kko_d-8.html Domhuset – Selskabet for Københavns historie] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/d/kko_d-8.html |date=20071007165105 }}</ref>, opprinnelig kombinert med Københavns femte rådhus, og Københavns domkirke [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i ren klassisisme med henholdsvis dorisk og jonisk tempelportal.<ref>[http://www.koebenhavnsdomkirke.dk/Kirkens-historie Vor Frue Kirke – Historie] {{Wayback|url=http://www.koebenhavnsdomkirke.dk/Kirkens-historie |date=20120128163757 }}</ref>

Også etter sin død i 1845 hadde C.F. Hansen stor innflytelse på datidens arkitektursyn og klassisismen ble knesatt som ideal inntil [[Historisme|historismens]] arkitekter gjorde opp med dette synet. Hansens svigersønn, [[G.F. Hetsch]], ble toneangivende i senklassisismen.
[[Fil:Statens Museum for Kunst-side 1.jpg|thumb|left|[[Statens Museum for Kunst]] i Sølvgade 48 ut mot [[Østre Anlæg (København)|Østre Anlæg]]. 
Museumsbygningen er fra 1889–1896, oppført på restene av Peucklers Bastion og tegnet av [[arkitekt]]ene [[Vilhelm Dahlerup]] og [[Georg E.W. Møller]] som vant en arkitektkonkurranse som ble skrevet ut.<ref>[http://www.smk.dk/om-museet/museets-arkitektur/ Museets arkitektur]</ref>{{byline|Thue}}]]
På slutten av århundret ble klassisismen dermed avløst av historismen. I denne perioden sto [[Vilhelm Dahlerup]] for noen av byens fineste og mest folkekjære bygninger, fra offisielle byggverk som [[Det Kongelige Teater]] og det monumentale [[Statens Museum for Kunst]] inspirert av italiensk [[renessanse]] og til små verk som [[Søpavillonen]]  og [[Pantomimeteatret]] i [[Tivoli (København)|Tivoli]].<ref>[http://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=5643&wsektion=vaerker Verker av Vilhelm Dahlerup]</ref>

Vollenes fall på midten av 1850&ndash;tallet ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart. I brokvarterene og på [[Gammelholm]] vokste det frem klare forskjeller på de dekorerete fasadene ut mot gaten og de mørke bakgårdene med sine små leiligheter.
[[Fil:Sotorvet2009.JPG|thumb|[[Søtorvet (København)|Søtorvet]] er et eksempel på «stuktidens» arkitektur. Utsnitt av bebyggelse sett fra Nørre Søgade. {{byline|Ankara}}]]
I 1867-1871 ble de første byggeforeningshusene bygget på Sverrigsgade på Amager. Byggeforeningshusene var et utslag av et ønske om å forbedre vilkårene for arbeiderklassen.<ref>[http://www.strandvejskvarteret.dk/93/article/5/74/ Strandvejskvarteret.dk] {{Wayback|url=http://www.strandvejskvarteret.dk/93/article/5/74/ |date=20091212021819 }}</ref> Inntil rundt år 1900 ble det bygget byggeforeningshus flere steder, bl.a. ved Sortedamssø ([[Kartoffelrækkerne]]), ved Svanemøllen (Strandvejskvarteret) og ved Valby Station (Lyset). [[Brumleby|Lægeforeningens boliger i Brumleby]]  var en del av den sosiale boligbyggingen og sto ferdig på begynnelsen av 1870-tallet.

[[Herman Bang]]s roman ''Stuk'' skildrer livet i de glade [[1880]]&ndash;årene og parodierer byggematadoren [[Hans Hansen (snekker)|Hellig-Hansen]], som har skapt store deler av det København, som man kjenner i dag, bl.a. kvarteret ved [[Israels Plads]] med sine utsmykkede fasader.

Byen vokste og dette ga et øket behov for nye skoler, vannverk kirker etc. Byens [[Københavns Vandværk|første vannverk]] fra 1859 kan fremdeles sees ved [[Vesterport stasjon]], og den første kirken utenfor vollene var [[Sankt Johannes kirke (Københavns kommune)|Skt. Johannes kirke]] på [[Nørrebro]] fra [[1862]]. 

Arkitekt [[Ferdinand Meldahl]] hadde meget stor innflytelse på arkitektur og kunst i andre halvdel av 1800-tallet og hans mest kjente verk er ferdigstillelsen av [[Marmorkirken]] i som han arbeidet med i tidsrommet 1876–1894. Fra 1860 fungerte han som [[kongelig bygningsinspektør]] og fra 1866 og 27 år fremover satt han i [[Københavns borgerrepresentasjon]].

I 1886 fikk byen [[Ludvig Fenger]] som stadsarkitekt. Han fikk monopol på kommunens oppgaver og skulle sikre kvaliteten på de offentlige bygningene. I realiteten ble mange oppgaver allikevel overdratt til andre, bl.a. fikk [[Thorvald Jørgensen]] mange kirkeoppgaver. Byens største oppgave, det nye [[København rådhus]], gikk heller ikke til Fenger, men til [[Martin Nyrop]].

== 1900–tallet ==
[[Fil:Nationalbanken 1.jpg|thumb|[[Danmarks Nationalbank|Nationalbanken]]s fasade. Bygningen er tegnet av [[Arne Jacobsen]] og fullført av [[Dissing+Weitling]] etter hans død.<ref>[http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2704 Danmarks Nationalbank hos DAC] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2704 |date=20120613025624 }}</ref>{{byline|Thue}}]]
[[Fil:Grundtvigs Kirke Copenhagen.jpg|thumb|left|[[Grundtvigs kirke]] på Bjerget i Bispebjerg har en helt unik arkitektur og imponerende størrelse. Kirken er tegnet 
av arkitekt [[P.V. Jensen Klint]] og oppført i ekspresjonistisk nasjonalromantikk med trekk av gotikk. Den er utelukkende bygget i gul mursten som landets seneste store kirke og kirkerommet er Danmarks største. Kirken fremstår som en landsbykirke i katedralformat. Den lave bebyggelsen rundt ble oppført 1924-36 i samme stil og understreker kirkens format.{{byline|Jan Rasmussen}}]]
Det tyvende århundre startet med byggingen av byens sjette rådhus, [[Martin Nyrop]]s hovedverk og den [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantiske]] bygningskunstens gjennombrudd, København rådhus fra 1905. I 1911 fikk byen enda en stor bygning i samme stil: [[Københavns hovedbanegård]] tegnet av [[Heinrich Wenck]].

[[Art nouveau|Jugendstil]]en var sjelden i Danmark, men ved Rådhuset ligger [[Anton Rosen]]s [[Palace Hotel]] fra 1910.

[[Københavns politigård|Politigården]] fra 1924 av [[Hack Kampmann]] m.fl. er det mest fremstående eksempel på den strenge [[Klassisistisk_arkitektur#Nyklassisisme|nyklassisismen]] som preget [[Norden]] i [[1920]]&ndash;årene. 

[[Grundtvigs kirke]] fra 1940 på ''Bjerget'' i [[Bispebjerg]], tegnet av arkitekt [[P.V. Jensen Klint]] og oppført i ekspresjonistisk nasjonalromantikk med [[Gotisk arkitektur|gotiske]] trekk. Den er utelukkende bygget i gul mursten som landets seneste store kirke – kirkerommet er Danmarks største. 

En av 1900&ndash;tallets største arkitekter [[Arne Jacobsen]] introduserte [[modernisme]]n i [[Danmark]] med [[Bellevue Teatret]] og boligbebyggelsen [[Bellavista boligbebyggelse|Bellavista]] nord for København. Selve byen har han preget med tre bygninger: Stellings Hus på [[Gammeltorv]], [[Radisson Blu Royal Hotel (København)|Royal Hotel]], hvor han sto for hotellets totaldesign inkl. møbler, bestikk og farvesetning og [[Danmarks Nationalbank|Nationalbanken]] fra 1978. Akkurat som Politigården fremstår den fra utsiden som svært lukket og avvisende, men innenfor inneholder den gårdhaver. Disse tre bygningsverkene går for å være hovedverker i dansk modernistisk arkitektur.

Kommunens fremsynte planlegging utkrystalliserte seg i [[1930]]&ndash;, 40&ndash; og 50&ndash;årene i bebyggelsen av [[Nordvestkvarteret]] og [[Bispebjerg]], Sundbyene og det tidligere banegårdsterrenget ved Vesterport. 

Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble støttet av [[Fingerplanen]] fra 1947. Fingerplanen fastslo at den bymessige fortettingen i fremtiden først og fremst skulle konsentreres i korridorer – fingre – langs S-banenettet og at mellomrommene skulle holdes av til grønne områder. 
[[Fil:Utzon paustian furniture showroom and restaurant.jpg|thumb|[[Jørn Utzon]]s Paustianhus fra 1987. Utzon mottok den danske Betonelement-Prisen i 1987 sammen med sønnene [[Kim Utzon|Kim]] og [[Jan Utzon|Jan]] for denne bygningen.<ref>[https://archive.today/20120526210313/http://www.bef.dk/inspiration/betonelement-prisen/prisvindere/1987 Vinder af Betonelement-Prisen 1987]</ref>{{Byline|seier+seier}}]]
Den stigende bilismen var med på å endre bybildet og i de første årene satset kommunen på å utvide gatene for å tilfredsstille trafikkstrømmen. Enkelte steder gikk man så langt at man hadde planer om å erstatte deler av byen med motorveier og kommersielle sentre, blant annet gjaldt det Vesterbro. På begynnelsen av 1970-tallet endret imidlertid kommunen syn og gikk over til en mer bevaringsverdig politikk.

[[1970]] og [[1980-årene]] var preget av internasjonal modularkitektur samt en byggeiver som hovedsakelig var konsentrert til forstadskommunene, oftest i form av elementbebyggelse i [[betong]]. I de sentrale delene av København var det i perioden mest fokus på bysaneringer og nedrivning av kummerlig bakgårdsbebyggelse i brokvarterene og enkelte deler av Nørrebro ble ryddet til fordel for erstatninger som vakte debatt.

Noen av unntakene var [[Tegnestuen Vandkunsten]]s postmodernistiske boligbebyggelse fra slutten av [[1980-årene]] med fantasifulle pastellfarvesammensetninger og [[Jørn Utzon]]s elegante, hvite søylebårne [[Paustian]]hus fra 1987, som satte standard for arkitekturen langs Kalkbrænderiløbskajen i [[Nordhavnen]].

I 1980-årene var byen på konkursens rand og dette ga seg utslag i gjenbruk. I begynnelsen av 90-årene ble byens plasser fredet av statsarkitekten og [[Sankt Hans Torv]] og Gammeltorv/Nytorv er i dag populære byrom.

Mot slutten av århundret blomstret arkitekturen. I første omgang i forbindelse med vellykkede tilbygg til eksisterende kulturinstitusjoner som Statens Museum for Kunst og Det Kongelige Biblioteks tilbygg, Den Sorte Diamant.

== Etter år 2000 ==
[[Fil:Kas-herlev-2004.jpg|thumb|[[Herlev hospital]] er Danmarks høyeste bygning med 30 etasjer, en høyde på 120 meter og et grunnareal på 30.000 m². Bygningen er tegnet av [[Gehrdt Bornebusch]] i samarbeid med [[Max Brüel]] og [[Jørgen Selchau]].<ref>[http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2551 Herlev sygehus fra DAC - kanonværk] {{Wayback|url=http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2551 |date=20120307171906 }}</ref>{{byline|Hans Jørn Storgaard Andersen}}]]
[[Fil:Bjarke Ingels Group - 8 House.jpg|thumb|left|[[8TALLET]] med Café 8tallet og vannspeil i forgrunnen. Komplekset er tegnet av [[Bjarke Ingels]].{{byline|Frans Drewniak}}]]
To av de største byggeprosjektene i begynnelsen av det nye årtusen var [[Operaen på Holmen]] fra 2004 som Henning Larsens tegnestue sto for, mens Lundgaard & Tranberg tegnet [[Skuespilhuset]] rett overfor ved [[Sankt Annæ Plads (København)|Sankt Annæ Plads]]. Sistnevnte sto også bak det karakteristiske runde [[Tietgenkollegiet]] i Ørestad Nord.

Av andre vesentlige prosjekter kan nevnes [[Gemini Residence]] ved Havnestaden på Islands Brygge, [[Ørestad Gymnasium]] fra 2006 av [[3XN]] og [[Metropolis (bygning)|Metropolis]] fra 2008 på [[Sluseholmen]].

Av nye store arkitekter kan nevnes [[Bjarke Ingels]] som har markert seg med bl.a. [[Københavns Havnebad]] på [[Islands Brygge]] samt de innovative boligbyggene [[VM Husene]], [[VM Bjerget]] i [[Ørestad]] og [[8TALLET]]. 

[[Dorte Mandrup]] har gjort seg bemerket med en rekke ombygninger samt kultur- og institusjonsbygninger, som for eksempel [[Kvarterhuset]] i Holmbladsgade.

== Høyhus og tårn ==
København har lenge vært en tett bebygget, men ikke særlig høy by. Dette skyldes bl.a. stor respekt for byens historiske [[tårn]] og svært strenge byggeregulativ. I de siste 100 år har den generelle maksimale bygningshøyden vært 6½ etasje eller ca. 25 meter. Dette har medført at de høyeste bygningene i indre by til nå er tårn og spir på [[København rådhus]], [[Christiansborg]] og kirker, [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirke]] samt [[Kunsthallen Nikolaj]]. På Amager skal det i tillegg tas høyde for innflyvingen til lufthavnen, noe som medfører at maksimal byggehøyde i Ørestad er ca. 85 meter<ref>{{Kilde www |url=http://jp.dk/indland/kbh/article1222811.ece |tittel=JP om maksimal byggehøyde i Ørestad |besøksdato=2010-09-10 |arkiv-dato=2008-12-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081211175916/http://jp.dk/indland/kbh/article1222811.ece |url-status=yes }}</ref>

Selv om København har ry som en ''lav'' by, finnes det en del svært høye bygninger i København. Med unntak av [[Århus domkirke]]s tårn på 93 m er de ti høyeste bygninger i København også de ti høyeste bygninger i Danmark. Den høyeste menneskeskapte bygning i København er imidlertid Gladsaxesenderen på 220 meter.

{| class="wikitable"
|-
! Nummer
! Bygning
! Oppført
! By/bydel
! Høyde<ref>[http://ing.dk/artikel/75870-rhus-bygger-danmarks-hoejeste-hus Århus bygger Danmarks højeste hus] {{Wayback|url=http://ing.dk/artikel/75870-rhus-bygger-danmarks-hoejeste-hus |date=20111115110934 }}</ref>
! Etasjer
! Funksjon
|-
| 1
| [[Herlev hospital]]
| [[1976]]
| [[Herlev]]
| 120 m
| 30
| Sykehus
|-
| 2
| Tårnet på [[Christiansborg]] 
| [[1928]]
| [[Indre By (København)|Indre by]]
| 106 m
|
| Statlig administrasjon
|-
| 3
| Tårnet på [[København rådhus]]
| [[1905]]
| [[Indre By (København)|Indre by]]
| 105,6 m
|
| Kommunal administrasjon
|-
| 4
| [[Domus Vista]]
| [[1969]]
| [[Frederiksberg]]
| 102 m
| 30
| Bolig/forretningsbygg
|-
| 5
| [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirkes]] tårn
| [[1752]]
| Kbh./[[Christianshavn]]
| 91 m<ref>{{Kilde www |url=http://www.vorfrelserskirke.dk/taarnet#Praktiske%20oplysninger |tittel=vorfrelserskirke.dk |besøksdato=2010-09-10 |arkiv-dato=2011-01-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110114063026/http://www.vorfrelserskirke.dk/taarnet#Praktiske%20oplysninger |url-status=død }}</ref>
|
| Kirke
|}

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|Danmark}}
[[Kategori:Kultur i København]]
[[Kategori:Byggverk i København]]
[[Kategori:Arkitektur i Danmark]]