Redigerer Arkitekt

[[Fil:Borromini.jpg|thumb|Francesco Borromini er en kjent [[barokk]]arkitekt]]
[[Fil:Architect.png|thumb|Arkitekt ved tegnebordet. Publisert i Teknisk ukeblad 25. mai 1893]]

'''Arkitekt''' er en yrkestittel som er avledet av det latinske ''architectus'' og det greske ''arkhitekton'' og kan oversettes med 'øverste byggmester'.

==Virkeområde==
Arkitekter jobber bredt, både i privat og offentlig virksomhet.
I det offentlige kan arkitekter eksempelvis jobbe med utarbeidelse av kommuneplaner og byutviklingsprogrammer, som kontrollører, som byantikvarer eller som eiendomsforvaltere.

I det private jobber arkitekter med plansaker og byggesaker.
I plansaker fremmer arkitekter detaljplaner overfor myndighetene, i byggesaker er arkitekten initiativtaker til å utarbeide løsningsforslag, både funksjonelt og [[estetikk|estetisk]], fra de overordnede plangrepene til det ferdige bygg.

==Yrkestittel==
I enkelte land, som for eksempel England<ref>[http://www.legislation.gov.uk/ukpga/1997/22/contents Architects Act 1997]</ref> og Tyskland,<ref>[http://www.bak.de/site/952/default.aspx Om tysk beskyttelse av arkitekttittelen] {{Wayback|url=http://www.bak.de/site/952/default.aspx |date=20110515225257 }} (på engelsk)</ref> må man kvalifisere seg til å bli registrert i et nasjonalt eller regionalt arkitektregister for å kunne benytte tittelen arkitekt.

===Norge===
{{utdypende|Arkitektyrket i Norge}}
I Norge er «arkitekt» en fri tittel. Den kan således brukes av alle og enhver såfremt en oppdragsgiver ikke gis inntrykk av at vedkommende har andre kvalifikasjoner enn det vedkommende har.

«Sivilarkitekt» er en beskyttet tittel som er forbeholdt arkitekter med utdanning fra en av de tre arkitektskolene i Norge, eller med tilsvarende eksamen fra utlandet.<ref>[http://www.arkitektur.no/?nid=5695&lcid=1044 NAL – Bruk arkitekt]</ref> Tittelen benyttes sammen med «MNAL» av de sivilarkitekter som er medlemmer av NAL (Norske arkitekters landsforbund.)

«Arkitekt MNAL» eller sivilarkitekt MNAL benyttes av arkitekter som har utdannelse og praksis som kvalifiserer for medlemskap i [[Norske arkitekters landsforbund]] (NAL). Arkitekter utdannet ved et av de norske læringsstedene, eller arkitekter med kvalifisert utdanning og som er godkjent av NAL kan bli medlem i NAL. Tittelen har blitt mer aktuell etter universitetsreformen og med endringen av arkitektutdanningen til en [[mastergrad]].

NAL anbefaler at tittelen «arkitekt MNAL» eller «sivilarkitekt MNAL» benyttes, dermed kan man skille dem som er medlem av landsforbundet fra dem som ikke er det.

==Plansaker==
I plansaker vil arkitekten på vegne av- og i samarbeid med tiltakshaver utarbeide forslag til utforming av områder på et overordnet nivå. Forslaget utarbeides endelig i samarbeid med [[kommune]], og nedfelles i reguleringsplaner med bestemmelser.
Disse utsendes på høring. Forslaget med kommentarer fra høringen oversendes deretter til politisk behandling der forslaget vedtas eller forkastes.

==Byggesaker==
I byggesaker skilles det mellom byggesaker og anleggssaker.
Førstnevnte omfatter typisk bygg, sistnevnte eksempelvis veianlegg, tunneler o.l.
Arkitekter jobber med anlegg, men det er uten tvil mest vanlig å finne arkitekter som jobber med bygg.
Beskrivelsen under tar dette som utgangspunkt:

Byggesaken går gjennom flere faser, det er vanlig å dele inn prosjektet i følgende faser,

* Avklaring av behov og utarbeidelse av romprogram 
Første skritt i en byggesak er å avklare hvilke behov som foreligger, dette er fundamentet for det som skal bygges.
Behovet munner ut i et romprogram som blir arkitektens utgangspunkt.

I mindre byggesaker vil romprogrammet være enkelt, og vil ofte utvikles som en del av skisseprosjektet.
Ønsker og behov går ofte ikke helt sammen med økonomi og begrensninger på tomten, slik at kompromisser må finnes.

I større byggesaker er det ikke uvanlig at arkitekt  engasjeres til å utarbeide et romprogram med tilhørende funksjonsanalyse basert på byggherrens behov.
Dette vil da skje i et samarbeid med byggherre og eventuelt egen brukergruppe.
Utarbeidelse av romprogram er et noe spesialisert område. 
Arkitekten som utarbeider romprogrammet er derav ikke nødvendigvis den samme som får oppdraget med å [[prosjektering|prosjektere]] bygningen, selv om det også ofte forekommer.

*Skisseprosjekt
Det første som gjøres er å skaffe kartgrunnlag, reguleringsbestemmelser og eventuelt avdekke andre forhold som er av betydning for byggesaken.
På bakgrunn av romprogram og tomteforutsetninger  utarbeides deretter forskjellige alternativer til konsepter som fremlegges for byggherre.

*Forprosjekt
Når konsept er bestemt utarbeides tegninger for søknad om offentlig tillatelse.
I denne fasen innarbeides myndighetskrav i tegningene.
Det er vanlig å trekke inn konsulenter som vurderer forhold som har betydning for utforming av prosjektet, 
samtidig påses det at myndighetskrav ivaretas for de tekniske løsningene.
I denne fasen er man gjerne allerede i gang med å utarbeide tilbudsgrunnlag.

*Tilbudsgrunnlag
I tilbudsgrunnlaget utarbeides en beskrivelse bestående av tegninger og tekst.
Formen på beskrivelsen avhenger av hvilken entrepriseform som velges av byggherren.

I dag er totalentreprisen blitt en dominerende entrepriseform for særlig større byggesaker.
I totalentreprisen skal det prinsipielt kun beskrives funksjonskrav, slik at totalentreprenøren står relativt fritt mht. sitt tilbud.
Det utføres heller ikke mengdeberegning, dette må totalenreprenøren gjøre i sitt tilbud.
Det er vanlig at det kompletteres med detaljer og beskrivelse av kvaliteter og produkter slik at en kvalitet i byggeriet kan oppnås.

I hovedentreprisen som antagelig er den nest mest vanlige entrepriseformen lages det detaljtegninger som blir grunnlag for en detaljert beskrivelse med tilhørende mengdeberegning.

*Arbeidstegninger og komplettering
Når entreprenør er valgt utarbeides arbeidstegninger.
Måten dette foregår på avhenger av entrepriseformen.
I totalentreprisen skriver byggherre kontrakt på hele den gjenstående jobben med totalentreprenør, dvs. inkl. prosjekteringstjenestene. Arkitekten skifter dermed bord sammen med rådgiverne (som gjerne byttes ut med nye koster), og blir engasjert av totalentreprenøren. 
Spesialavtaler der arkitekten har sin kontrakt direkte med byggherre kan forekomme. Løsninger og detaljer utarbeides dermed i samarbeid med totalentreprenøren og fremlegges for byggherre for godkjenning.
I hovedentreprisen er arkitekten og konsulentene fortsatt engasjert av byggherre når byggeperioden begynner, og endringer på ønskede løsninger og detaljer (som detaljert beskrevet i tilbudsgrunnlaget) fremlegges for hovedentreprenøren.

==Forhold til offentlige myndigheter==
Arkitekten er i alminnelighet bindeleddet mellom oppdragsgiver og myndigheter i [[byggeoppgave]]n.
I alle søknadspliktige byggesaker skal de forskjellige delen av byggeriet belegges med ansvar, de forskjellige områdene fordeles på prosjekterende (arkitekt og konsulenter) og utførende (entreprenør og leverandører.)
I byggesaker er arkitektens ansvar å utarbeide søknad om tillatelse med nødvendige tegningsunderlag og søknad om ansvarsretter.
I to-trinns søknader som er mest vanlig, søkes det igangsettingstillatelser når entreprenør er valgt, og byggesaken tar til.
Løpende som konsulenter og leverandører kommer til, samler arkitekten ansvarsretter for de nye firmaene og kontrollerklæringer på at de forskjellige 
områdene som søkes igangsatt er ferdig prosjektert. Dette sendes inn med de forskjellige igangsettingstillatelsene.
Tilsvarende samles ansvarsretter fra entreprenør før jobben tar til, og kontrollerklæring når jobben er ferdig utført.
Disse vedlegges søknad om ferdigattest.

==Samspill med de andre aktørene i byggeprosessen==
I mindre byggesaker (ombygging, enebolig o.l.) vil arkitekten kunne stå som eneste prosjekterende aktør gjennom hele prosessen.
I de aller fleste byggesaker vil arkitekten imidlertid være en av flere aktører. Komplekse arkitektoppgaver løses ofte i nært samarbeid med andre yrkesgrupper, som interiør- og landskapsarkitekter og ingeniører. De mindre arkitektkontorene må ofte hente inn slik kompetanse utenfra, mens mange av de større arkitektkontorene har ansatte med ulik yrkesbakgrunn, innenfor arkitektur, arealplanlegging, interiør- og landskapsarkitektur.
Fra å starte opp i et samarbeid alene med byggherre, vil det etter hvert som prosjektet tar form innhentes konsulenter som tar for seg de ulike delene av bygget, det dannes en prosjektgruppe.
Til å styre gruppen ansettes  en prosjekteringsleder som samler trådene og koordinerer gruppen.
I noen prosjekter er det hensiktsmessig at arkitekten også er prosjekteringsleder.

En vanlig prosjekteringsgruppe består av 
* rådgivende ingeniør geolog (RIG)
* rådgivende ingeniør bygg (RIB) 
* rådgivende ingeniør ventilasjon-, varme- og sanitæranlegg (RIV)
* rådgivende ingeniør elektro.  (RIE)

Andre typer arkitekter/ingeniører involveres ved behov:
* landskapsarkitekt (LARK)
* landskapsingeniør (LING)
* interiørarkitekt (IARK)

Byggebransjen er blitt stadig mer spesialisert med flere ansvarsområder, spesielt innen de tekniske fagene. Andre vanlige konsulenter i byggesaken er:
* rådgivende ingeniør brann (RIBr)
* rådgivende ingeniør akustikk (RIA)
* rådgivende ingeniør vei- og anlegg
Listen er ikke uttømmende.

I tillegg vil det være en prosjektering i byggesaken som gjøres av den enkelte leverandør. Eksempelvis storkjøkken.

==Avtale med arkitekt==
For avtale med arkitekt som ren rådgiver, byggeleder eller prosjekterende finnes egne standardkontrakter i [[Norsk Standard]]. For avtale med forbrukere gjelder [[bustadoppføringslova]].

==Anskaffelse av oppdrag==
Arkitekter får oppdrag på flere måter:

*Åpne arkitektkonkurranser
I åpne arkitektkonkurranser kan alle med godkjent arkitektutdanning delta.
I oppdrag av noe betydning og kompleksitet, anbefales oppdragsgivere denne formen da det erfaringsmessig vil belyse oppgaven best og gi det beste resultat.
Dette skyldes at det er stor oppslutning om arkitektkonkurranser – forutsatt at oppgaven er interessant nok, og premien høy nok. 
Dermed vil mange bidrag bli utarbeidet. Ulempen er at konkurranseformen nok i de fleste tilfeller er den dyreste formen å engasjere arkitekt på, både for byggherre og for arkitekter.
Foruten prestisje og prispenger ved seier, er det muligheten for et oppdrag etter at konkurransen er avgjort som er av størst betydning for de deltagende arkitektene.
Ikke minst er den en viktig inngangsport for yngre dyktige arkitekter som dermed kan bli kjent og få et fundament å bygge seg opp på. 
Uten seier er det kun kostnad ved å delta, og kan for etablerte kontorer derfor utgjøre en risiko såfremt det ikke etableres en viss dugnadsånd blant de ansatte.

*Parallelloppdrag
Ofte velges det fra en byggherre å engasjere et visst antall arkitektkontor (for eksempel 3-4) for å utarbeide forslag til bebyggelse på en tomt.
Når parallelloppdrag gjennomføres er dette som regel en betalt jobb.

*Direkteoppdrag
Direkteoppdrag kan gis fra private byggherrer.

===Forskrift om offentlig anskaffelse===
Tildeling av oppdrag av en viss størrelse innenfor det offentlige må følge forskrift om offentlig anskaffelse.
Oppdrag av denne type legges ut på Doffin (Database for offentlige innkjøp.)

===Arkitektutdannelse i Norge===
{{utdypende|Arkitektyrket i Norge}}
Det er i dag tre utdanningsinstitusjoner for utdanning av arkitekter i Norge som er offentlig godkjent:

* Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
* Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
* Bergen arkitekthøgskole (BAS)

===Utdanning===
Arkitektutdannelsen består i alminnelighet av en [[Teknikk|teknisk]] og en [[kunstner]]isk del som setter arkitekten i stand til skape optimale løsninger innen [[estetikk|estetiske]], funksjonelle,  konstruktive, økonomiske og [[Sosiologi|sosiale]] krav, slik at de danner en helhet.

Den [[kunstner]]iske delen inneholder fag som [[farge]]lære, formlære, tegning, skulptur, [[kunst]]- og [[arkitektur]]historie mm., mens den tekniske delen inneholder fagområder som blant annet materiallære, [[konstruksjon]]slære, [[Teknikk|tekniske]] installasjoner, bygningstegning, bygningsadministrasjon, rettslære og økonomi.

I en mellomstilling kommer by- og regionplanlegging hvor man trekker opp retningslinjer for et område eller en bys vekst gjennom utarbeidelse av dokumenter som munner ut i et reguleringskart.

I [[1986]] ble det innført en akademisk grad, sivilarkitekt, som ble gitt til arkitekter som hadde fullført det 5 – 5 1/2-årige arkitektstudiet ved NTH – [[Norges tekniske høgskole]], senere Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo eller Bergen Arkitektskole. Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet.

Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har stortinget bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i lavere og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5 år (5 ½ ved AHO) og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden Master i arkitektur.

Det er denne utdanningen, tidligere sivilarkitekt, og nå master i arkitektur, som kvalifiserer til medlemskap i NAL. I tillegg kan medlemskap gis til personer som kan dokumentere at de har ervervet seg tilsvarende kvalifikasjoner på annen måte.

Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Det betyr at alle har rett til å kalle seg arkitekt. Norske arkitekter  har gjennom sin organisasjon, [[Norske arkitekters landsforbund]] (NAL), gjennom mesteparten av 1900-tallet arbeidet for å gjøre arkitekttittelen beskyttet. Departementets hovedbegrunnelse for å motsette seg dette, er at arkitektbegrepet har en lang, folkelig tradisjon som man ikke eksklusivt kan forbeholde en yrkesgruppe på grunn av snevre profesjonshensyn. Arkitekter med utdannelse som kvalifiserte til medlemskap i NAL, kunne derfor kalle seg ''arkitekt MNAL'' (medlem Norske arkitekters landsforbund) som etter forbundets vurdering ble en faglig garanti for at vedkommende arkitekt hadde godkjent utdannelse. Dette kunne også gi en trygghet for de som vil benytte arkitekttjenester.

I 1986 ble man enige om å benytte yrkestittelen sivilarkitekt, (tilsvarende sivilingeniør) om arkitekter med godkjent utdannelse. I Norge heter akkrediteringsorganet for godkjenning av utdanning NOKUT.
 
Bruken av begrepet ''sivil-'' har sin historiske årsak i at opprinnelig var den tekniske utdannelsen knyttet til den militære. På slutten av 1800-tallet ble arkitekter og ingeniører i økende grad utdannet ved sivile, tekniske læresteder. Ulikhetene i målsettingen med utdannelsen skapte et behov for å markere at man var utdannet ved sivile læresteder.

Arkitekter som vil praktisere i Norge må ha godkjenning innenfor en eller flere tiltaksklasser iht. plan- og bygningsloven. Sentral- eller lokal godkjenning deles inn i klasser og gis ved søknad til [[Direktoratet for byggkvalitet]]. Krav til godkjenning er utdanning ved godkjent lærested for arkitekter (vitenskapelig høyskole/universitet),samt erfaring fra byggeprosjekter.

==Andre betydninger==

Nær opp til arkitektens arbeidsområde finner vi [[interiørarkitekt]]en som har utforming av møbler og innredning som arbeidsområde.
 
Andre profesjoner med arkitekt i yrkesbetegnelsen er [[hagearkitekt]] og [[landskapsarkitekt]] hvor profesjonene delvis overlapper hverandre. Hagearkitektens profesjon grenser til og overlapper landskapsarkitektens som igjen grenser til og overlapper arkitektens. Hagearkitekten samarbeider helst med arkitekten i enkelthus og anlegg av en viss størrelse mens landskapsarkitekten samarbeider om større grep som reguleringer og naturinngrep som for eksempel ved kraftutbygging, vei- og broanlegg.

Arkitektens og [[ingeniør]]ens profesjoner er også tilgrensende og overlappende fagområder.
Der er eksempler på at ingeniører med særlig formgivende evner regnes som arkitekter. Et eksempel er den italienske ingeniøren [[Pier Luigi Nervi]] som med sine banebrytende og elegante strukturer utvidet forståelsen for [[konstruksjon]]ers estetikk.

Arkitektutdannelsen og ingeniørutdannelsen er ved mange læresteder en delvis integrert utdannelse med for eksempel felles fag i 1. avd. hvor utdannelsen i 2. avd. deler seg i to grener med hovedvekt på enten teknikk eller formgiving. I mange land dekker arkitektbegrepet både personer som er utdannet arkitekt og ingeniør, alt etter hvilke oppgaver de har spesialisert seg på.

I løsere betydning brukes ordet om personer, med helt annen utdanning og arbeidsområde. Det kan gjelde personer som utformer systemer innenfor bla. [[informasjonsteknikk]] innenfor det man kan kalle maskinarkitekturen på den ene siden eller programarkitekturen på den annen.

Man finner ordet brukt i sammenhenger som 'arkitekten bak angrepet', 'arkitekten bak strategien' eller hvor man forutsetter at der finnes en ide, plan eller som underforstått forutsetter en 'formgivende' prosess.

==Se også==
* [[Sivilarkitekt]]
* ''[[Arkitektnytt]]''
* ''[[Arkitektur N]]''
* [[Arkitektyrket i Norge]]
* [[Liste over norske arkitekter]]
* [[DAK-operatør]]

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/arkitekt Utdanning.no: yrkesbeskrivelse av arkitekt]
* {{Språkikon|no}} [https://arkitektur.no Norske arkitekters landsforbund]
* {{Språkikon|no}} [https://aho.no Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]
* {{Språkikon|no}} [https://bergenarkitektskole.no Bergen Arkitekt Skole] {{Wayback|url=http://www.bergenarkitektskole.no/ |date=20070510170642 }}
* {{Språkikon|no}} [https://ntnu.no/ab Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU] {{Wayback|url=https://ntnu.no/ab |date=20161125134120 }}
* {{Språkikon|no}} [https://umb.no Universitetet for miljø- og biovitenskap] (tidligere NLH Ås)
* {{Språkikon|no}} [https://arkitektbedriftene.no Arkitektbedriftene i Norge]
* {{Språkikon|no}} [https://afag.no Arkitektenes fagforbund (AFAG)]

{{Portal|Arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitekter| ]]
[[Kategori:Yrkesbeskrivelser]]
[[Kategori:Entreprise- og bygningsrett]]