Redigerer
Arkaisme
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Apollon Tempel im antiken Korinth.jpg|thumb|Ruinene Apollontempelet i greske ''polis'' [[Korint]] er fra [[arkaisk tidsperiode|arkaisk tid]].]] [[Fil:Archaic RudE 2022 04.jpg|thumb|Det ungarske trash-metal-bandet Archaic, her på scenen i 2022, har et navn som må oppfattes ironisk.]] '''Arkaisme''' (fra [[gresk]] ''arkhaios'', «gammel, gammeldags, opprinnelig»)<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/arkaisk «arkaisk»], ''NAOB''</ref> har to hovedbetydninger. For det første: det henviser til [[arkaisk tidsperiode]] i [[antikkens Hellas]]’ historie (800 f.Kr.–480 f.Kr.), det vil for epoken før [[Klassisk tid|den klassiske greske tidstiden]] (500 f.Kr.–323 f.Kr.).<ref name="naob"/> For det andre: innen [[lingvistikk]] henviser det til et foreldet ord, bøyningform eller uttrykk.<ref name="naob"/> Generelt benyttes ordet «arkaisk» for å beskrive noe som er foreldet eller gammeldags, en henvisning til eldre og mer primitiv tid.<ref name="merriam-webster">[https://www.merriam-webster.com/dictionary/archaic «archaic, adjective»], ''Merriam-Webster''</ref> Det kan peke på bruk av ord eller språk som har egenskapene til fortidens språk og overlever hovedsakelig i spesialisert bruk.<ref name="merriam-webster"/> Arkaismer brukes bevisst blant annet i [[skjønnlitteratur]]en for å etterligne en eldre skrivestil.<ref>McArthur, Thomas Burns; McArthur, Roshan (1. januar 2005): ''Concise Oxford Companion to the English Language''. Oxford University Press. ISBN 9780192806376.</ref> Arkaisere er å «etterligne stil og uttrykksmåte fra eldre tid».<ref name="Caprona_1444">De Caprona, Yann (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Kagge Forlag, oppslagsord «arkaisere», s. 1444, </ref> == Etymologi == Arkaisme i betydningen «bevaring av det som er gammelt og foreldet» er fra 1640-tallet fra fransk ''archaïque'', via moderne latin ''archaismus'', ''arkhaizein'', «å kopiere de gamle» (på språk) i betydningen innen 1748 «det som er arkaisk», særskilt «et arkaisk ord eller uttrykk».<ref>[https://www.etymonline.com/word/archaism «archaism (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Arkaisk er fra gresk ἀρχαϊκός (''arkhaïkós'', «gammeldags»), fra ἀρχαῖος (''arkhaîos'', «fra begynnelsen, foreldet, antikk, gammel»), fra ἀρχή (''arkhḗ'', «begynnelse, opprinnelse»), fra ἄρχω (''árkhō'', «Jeg er først»), fra ἄρχω (''árkhō'', «Jeg begynner»), fra [[urindoeuropeisk]] ''*h₂ergʰ-'' («å begynne, herske, befale»).<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/archaic «archaic»], ''Wiktionary''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/word/archaic «archaic (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> De greske ordene har blitt videreført i prefikset ''ark-'', som i ordene [[arkitekt]] og [[erkebiskop]], og i suffikset ''-ark'', som i ordene [[monark]] og [[patriark]].<ref>De Caprona, Yann (2013), oppslagsord «arkaisk», s. 838 </ref> ''Árkaein'' er å finne i låneord som [[arkitekt]] og [[arkiv]].<ref name="Caprona_1444"/> == Eksempler på arkaismer == === På norsk === [[File:Justismuseet (Norwegian National Museum of Criminal Justice) Kriminalasylet 1833 Voldgata Trondheim Norway Inngang (Main entrance) Portal Skilt 2019-03-07 07259.jpg|thumb|Dagens Justismuseet i Trondheim. I tiden 1895–1961 var huset «kriminalasyl» for hele Norge, oppbevaringsanstalt for «galne og afsindige», antatt farlige sinnslidende (sinnsyke kriminelle).]] Eksempler på arkaismer finnes særlig i norsk lovgivning. I [[1842]] fikk Norge en kriminallov som åpnet for et sterkere [[medisin]]sk nærvær i rettsapparatet. Loven slo fast at «Galne eller Afsindige» ikke skulle kunne straffes for noe lovbrudd. Begrepene «galne» og «afsindige» finnes også i norsk-dansk lovgivning tilbake til [[1600-tallet]]. Det som var nytt i 1842 var at disse tilstandene nå skulle gi generelt straffefritak. Begrepene i loven ble imidlertid fort oppfattet som utidsmessige, eller arkaiske. Bare seks år etter kriminalloven vedtok Stortinget ''Lov om sindssyges behandling og forpleining''. Kontrasten mellom kriminallovens uttrykk «galne og afsindige» og sinnssykelovens uttrykk «sinnssyke» satte sitt preg på den rettspsykiatriske praksisen i de påfølgende 60 år.<ref>Skålevåg, Svein Atle (10. januar 2002): [https://tidsskriftet.no/2002/01/tema-helse-og-kultur/sykdom-og-tilregnelighet-fra-sakkyndighetens-historie «Sykdom og tilregnelighet – fra sakkyndighetens historie»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening''</ref> Norsk lovspråk etterstreber å være presist, og får således et preg av et språk som kalles [[kansellistil]], som kan virke arkaisk ved å være fremmedartet og vanskelig å forstå med en tung med bruk av omstendelige og snirklete setninger, samt mange og lange setningsledd.<ref>[https://www.digdir.no/media/471/download ''Kan lovspråk temmes? En undersøkelse om klart språk i lover og forskrifter''] (PDF), Difi rapport 2013:1, ISSN 1890-6583</ref> Arkaiske språk er mest åpenbart i bruk av foreldet og gammeldags rettskrivning fra et annet århundre, særskilt i bruk av ord og vendinger som «sprog» framfor [[språk]], «nu» framfor nå, «sne» framfor [[snø]], og «efter» framfor etter. Eksempelvis gikk ''[[Aftenposten]]'', tradisjonelt forstått som en [[Konservatisme|konservativ]] [[avis]], i 1990 med ny ledelse, over til [[Rettskrivningen av 1986|riksmålsrettskrivningen]] av [[1986]]. En del journalister fortsatte å bruke arkaiske faneord som «sprog» og «efter» i noen år, men disse ble stadig sjeldnere på 1990-tallet.<ref>Vinje, Finn Erik (15. januar 2007): [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/eEygK/noe-aa-laere-av-laquotantaraquos-spraak «Noe å lære av tantas språk»], Kronikk, ''Aftenposten''</ref><ref>Bjelkåsen, Nils Ole (2012): [https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/139391/Bjelkaasen%20Nils%20Ole%20oppgave.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Aftenpostens dekning av språkstriden''] (PDF), Masteroppgåva, Universitetet i Agder</ref> === På engelsk === [[Fil:Ye Olde Pizza Parlor.jpg|thumb|right|Anakronistisk skilt: «Ye Olde Pizza Parlor»]] På engelsk kan arkaiske ord eller uttrykk ha særskilte [[emosjon]]elle [[konnotasjon]]er – noen kan være humoristiske (''forsooth'', «i sannhet, sannelig»),<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/forsooth «forsooth, adverb»], ''Merriam-Webster Dictionary''</ref> noen svært formelle (''What say you?'', «Hva sier du?»), noen høytidelige (''With thee do I plight my troth'', «Med deg gjør jeg min trolovelse),<ref>[https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/english/troth?q=troth «troth, noun»], ''Oxford Learner's Dictionaries''</ref> og noen er foreldet (''Thou art'', arkaisk for ''you are'', «du er».<ref name="oxfordlearnersdictionaries">[https://www.oxfordlearnersdictionaries.com/definition/english/archaic «archaic, adjective»], ''Oxford Learner's Dictionaries''</ref> Man finner tidvis også bruken av ''ye'', som betyr ''you'' («du»), særlig i pseudo-engelske ''Ye olde'' som er ment å oppfattes gammeldags og arkaisk, som i [[Anakronisme|anakronistisk]]e «Ye Olde Pizza Parlor». Betegnelsen er fra 1896 eller tidligere.<ref>Davis, Lauren (15. januar 2015): [https://gizmodo.com/ye-olde-is-fake-old-english-and-youre-mispronouncing-1679780566 «’Ye Olde’ Is Fake Old English (And You're Mispronouncing It Anyway)], ''Gizmodo''</ref> Bokstaven «y» i ''ye'' er egentlig den [[Angelsaksisk|gammelengelske]] bokstaven [[Þ|thorn]], vanligvis skrevet þ, men som i håndskrevne skrifter kan ligne en «y». Dermed ble ''The'' skrevet Þe og aldri ''Ye''. [[Trykkpresse]]r i [[middelalderen]] hadde ikke bokstaven thorn og dermed ble Þ erstattet med y på grunn av ytre likhet. Bokstaven thorn ble erstattet under de senere fasene av [[mellomengelsk]] og de tidligere fasene av [[Tidlig moderne tid|tidlig moderne]] [[engelsk]] av den moderne [[digraf]]en «th».<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/ye «ye»], ''Wiktionary''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/word/th «th»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Engelske ordbøker skiller mellom arkaiske (''archaic'') og foreldede (''obsolete'') ord og det som på engelsk kalles ''word sense'';<ref>[https://www.definitions.net/definition/word+sense «Definitions for word sense»], ''Defintions''. Sitat: «the accepted meaning of a word ... In linguistics, a word sense is one of the meanings of a word.»</ref> det vil si at et ord har en eller flere av betydninger. For eksempel kan en ordbok ha over 50 forskjellige betydninger av ordet «play», hver av disse har en annen betydning basert på konteksten for ordets bruk. ''Play'' kan bety [[skuespill]], lek, sport (foreldet), seksuell samleie (foreldet), gamling, livlig, bevegelse etc.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/play «play»], ''Merriam-Webster Dictionary''</ref> Et arkaisk ord har fortsatt en viss nåværende bruk, men deres bruk har avtatt til noen få særskilte kontekster, utenfor disse peker det kun på som et gammeldags eller avleggs språk.<ref>[https://naob.no/ordbok/avleggs «avleggs»], ''NAOB''. Sitat: «Foreldet: svekket på grunn av alderdom; avfeldig»</ref> Et foreldet ord eller betydning av et ord som ikke lenger brukes i det hele tatt kan en leser møte når de leser tekster som er hundre år gamle eller eldre. For eksempel er verkene til [[William Shakespeare]] gamle nok til at noen foreldede ord eller betydninger er å finnes der, for hvilke kommentarer eller forklaringer (eldre ''[[glosse]]'') ofte er gitt i margene eller som fotnoter. Eksempel: <blockquote>To '''thine''' own self be true.<ref>Polonius, ''Hamlet'', scene III</ref><ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/thine «thine»], ''Merriam-Webster Dictionary''</ref> : —William Shakespeare</blockquote> == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Lingvistikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon