Redigerer Aristoksenos

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Aristoxenus, Elements of Harmony, Vaticanus graecus 191.jpg|mini|upright=1.6|Aristoxenos: ''Elementa harmonica'' i et håndskrift fra 1296, [[Vatikanbiblioteket|Biblioteca Apostolica Vaticana]], Vaticanus graecus 191, fol. 299r]]
'''Aristoksenos''' fra [[Taranto]] (ca. [[360 f.Kr.]] – [[300 f.Kr.]]) var en gresk [[Antikkens filosofi|filosof]] og [[Musikkteori|musikkteoretiker]].

Aristoksenos er den tidligste forfatteren fra antikken som det er bevart omfattende skrifter om musikk av.

== Liv og virke ==
Aristoksenos' far, [[Sokrates]]-eleven Spintharos var en lærd musiker som gav sønnen den første musikkutdanningen. Senere fikk Aristoksenos undervisning i musikkteori av pytagoreerne [[Xenofilos fra Khalkidiki]] og Lampros fra [[Erythrai]]. Tilslutt ble han elev av [[Aristoteles]] og medlem av [[Peripatos|den peripatetiske skolen]].

Det meste av Aristoksenos' skrifter om filosofi, etikk og musikk er tapt, men ''Elementa harmonica'', en avhandling om musikk er delvis bevart, dessuten noen fragmenter om rytme og takt.  ''Elementa'' er hovedkilden til kunnskapen om antikkens greske musikk.<ref name=Chambers>«Aristoxenus of Tarentum» i ''[[Chambers's Encyclopædia]]''. London: [[George Newnes]], 1961, bind. 1, s. 593.</ref>

På rent musikalsk grunnlag definerte Aristoksenos blant annet begrepene [[Intervall (musikk)|intervall]], [[tonesystem]], [[Stor sekund|heltone]], [[halvtone]], tredelstone, [[Kvarttonemusikk|kvarttone]], dessuten [[Diatonisk skala|diatoniske]], [[Kromatisk skala|kromatiske]] og [[enharmonisk]]e [[Modal skala|modi]], [[toneverdi]] og [[rytme]]. Med disse begrepene preget han en stor del av den senere musikkterminologien i seinantikken og middelalderen. Begrepene brukes fremdeles, om enn med til dels modifisert betydning.

== Utgaver og oversettinger ==
* Lionel Pearson (red.): ''Aristoxenus, Elementa rhythmica. The Fragment of Book II and the Additional Evidence for Aristoxenean Rhythmic Theory.'' Texts edited with Introduction, Translation, and Commentary. Clarendon Press, Oxford 1990, ISBN 0-19-814051-7 (griechischer Text und englische Übersetzung).
* Stefan Ikarus Kaiser (red.): ''Die Fragmente des Aristoxenos aus Tarent'' (= ''Spudasmata.'' Bind. 128). Nyutgave, oppdatert og oversatt. Olms, Hildesheim o.a. 2010, ISBN 978-3-487-14298-2 (gresk, latin og tysk)

== Litteratur ==
* Bruno Centrone: ''Aristoxène de Tarente.'' I Richard Goulet (red.): ''Dictionnaire des philosophes antiques.'' Bind 1: ''Abam(m)on à Axiothéa.'' Centre National de la Recherche Scientifique, Paris 1989, ISBN 2-222-04042-6, s. 590–593
* Wilfried Neumaier: ''Antike Rhythmustheorien. Historische Form und aktuelle Substanz'' (= ''Heuremata. Studien zur Literatur, Sprachen und Kultur der Antike.'' Bind. 11). Grüner, Amsterdam 1989, ISBN 90-6032-064-6 ([http://books.google.de/books?vid=ISBN9060320646&id=1qnOCb5r_okC&pg=PA1&lpg=PA1&dq=inauthor:Neumaier+inauthor:Wilfried&sig=uBs-iRNTun0xobf61cl0wFmfyKI books.google.de]).

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Wikisource-de}}
* {{DNB-Portal|118650149}}
* {{wikisource-en|Author:Aristoxenus}}
* {{Wikisource-en|1911_Encyclopædia_Britannica/Aristoxenus}}
* Andrew Barker: [https://web.archive.org/web/20091121190740/http://biography.jrank.org/pages/4933/Aristoxenus.html ''Aristoxenus Biography''], archive.org

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]
[[Kategori:Musikkteoretikere]]
[[Kategori:Personer fra Taranto]]