Redigerer Aristippos fra Kyrene

{{Infoboks filosof|
  region          = Vestlig filosofi |
  æra             = [[Antikkens filosofi]] |
  color           = #B0C4DE |
  bildenavn       = Aristippus.jpg |
  bildetekst      = Aristippos | 
  navn              = Aristippos |
  født              = ca. [[435 f.Kr.]] |
  død               = ca. [[356 f.Kr.]]|
  skole_tradisjon   = [[Hedonisme]] |
  hovedinteresser   = [[Etikk]] |
  Påvirket av       = [[Sokrates]], [[Protagoras]] |
  Påvirket hvem     = [[Hegesias]], [[Epikur]]os, [[Arete fra Kyrene|Arete]]...|
  Filosofier        = Kyreneiske filosofi |
  comcat = 
}}
'''Aristippos''' ([[gresk]]: Ἀρίστιππος) fra Kyrene (født ca. 435, død ca. 356 f.Kr.) var grunnlegger av den [[Kyreneikere|kyreneiske skole]].<ref>Systematiseringen av den kyreneiske filosofi generelt plassert hos hans sønnesønn [[Aristippos den yngre]].</ref> Han hadde vært elev av både [[Førsokratikerne|førsokratiske]] [[Protagoras]] og av [[Sokrates]] i [[Athen]], men tilpasset seg en meget annen filosofisk tankesett hvor han lærte at livets mål var å søke glede og behag ved å tilpasse omstendighetene til seg selv og opprettholde avpasset kontroll over både motgang og framgang. Enkelte uttalelser hos Sokrates «går langt i retning av å erklære det lystbetonte som det høyeste gode», men Aristippos utviklet dette synspunktet til en konsekvent lære om lystfølelsen (her forstått som det som er ettertraktelseverdig) som «eneste målestokk for hva som er et gode.» <ref name="Arne211">Næss, Arne (1976): ''Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse'' '''I'''. Universitetsforlaget. 5. utg. s. 211.</ref> Blant hans elever var hans datter [[Arete av Kyrene|Arete]]. Hans lære ble systematisert av hans sønnesønn [[Aristippos den yngre]].

== Liv og virke ==
Aristippos, sønn av Aritades, ble født i [[Kyrene]] i [[antikkens Libya]] en gang rundt 435 f.Kr. Han reiste til [[Antikkens Hellas|Hellas]] for å være tilstede ved [[Antikkens olympiske leker|de olympiske leker]]. Her møtte han landbrukeren Iskomakos (omtalt og gitt navn til den sokratiske dialogen ''Oikonomikos'' av [[Xenofon]]), og ved dennes beskrivelse ble han svært oppsatt på å reise til [[Athen]] for å møte filosofen [[Sokrates]].<ref>[[Plutark]]: ''de Curios''. 2.</ref> Han ble værende i Athen til bortimot tiden da Sokrates ble dømt til døden i 399 f.Kr. Den greske historikeren [[Diodorus Siculus]]<ref>Diodorus, xv. 76.</ref> daterer ham til 366 f.Kr., noe som er i overensstemmelse med hva som ellers er kjent om Aristippos, og med utsagnet<ref>[[Skolia]]:. ''ad Aristoph. Plut.'' 179.</ref> at [[Lais fra Korint|Lais]] fra [[Korint]], [[hetære]]n som han var intim med, ble født i 421 f.Kr.

Selv om Aristippos var en elev av Sokrates stilte han seg uavhengig til både prinsippene og praksisen til mesteren. Han levde overdådig, var lykkelig over å søke sanselig tilfredsstillelse og selskap hos den kjente Lais. Han tok også imot penger for å undervise, den første av Sokrates' elever som så gjorde.<ref>[[Diogenes Laertios]], ii. 65</ref> Han skal også ha fortalt Sokrates at han bodde i et fremmed land for å unnslippe vanskeligheter etter å ha involvert seg i politikken i den byen han var født i.<ref>Xenofon: ''Memorabilia'', ii. 1.</ref> Han oppholdte seg ved hoffet til [[Dionysios I av Syrakus]] (hvilket også Platon en tid gjorde) på Sicilia eller hos dennes sønn [[Dionysios II av Syrakus|Dionysios den yngre]]. Det er også sagt at han ble tatt til fange av [[Artafernes]], [[satrap]] av [[Sardis]] og den som fordrev [[sparta]]nerne fra [[Rhodos]] i 396 f.Kr.<ref>Diodorus, xiv. 79.</ref> Aristippos synes dog å ha vendt tilbake til Kyrene hvor han opprettet en filosofisk skole, og tilbrakte sin alderdom.

I bok VI av ''[[De architectura]]'', beskrev [[Vitruvius]] filosofen Aristippos:
:«Det er sagt om den sokratiske filosofen Aristippos at etter han hadde skipbrudd og ble kast i land på kysten til Rhodos, observerte han geometriske figurer som var tegnet der, skrek han ut til sine venner: "La oss være ved godt mot for jeg spor av mennesker." Med det dro han til byen [[Rhodos (by)|Rhodos]], og videre til [[gymnasion]]. Der begynte han å diskutere filosofiske emner, og gaver ble gitt til ham slik at han ikke bare kunne utstyre seg selv, men også de som fulgte ham med klær og andre livsnødvendigheter. Da hans følge ønsket å reise tilbake til sine land, og spurte ham om hvilket beskjed han ønsket at de fraktet med seg, ba han dem om si dette: at barn burde bli forsynt med eiendom og ressurser av et slikt slag som de kunne svømme med det selv ut av et skipsbrudd.»<ref>Vitruvius, vi. 1. Oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref>

== Filosofi ==
[[Fil:Cyrene4.jpg|thumb|left|Ruiner i dagens Kyrene]]
[[Fil:Aristippus in Thomas Stanley History of Philosophy.jpg|thumb|Aristippos, engelsk illustrasjon i Thomas Stanleys ''The history of philosophy'' (1655)]]
De anekdoter som er fortalt om ham (særlig Diogenes Laertios har gitt mange)<ref>Diogenes Laertios, ii. 65 ff.</ref> er det ingen av dem som gir inntrykk av en person som var kun underlagt sine lidenskaper, men heller en som tok stolthet i å trekke glede fra alle omstendigheter av alle slag, og som kontrollerte fordeler og ulemper av alle former. Det er illustrert og bekreftet av to utsagn av [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]] at for å observere læren til Aristippos er «å bestrebe seg til å tilpasse omstendighetene til meg selv, ikke meg selv til omstendighetene»<ref>Horatius, i. 17. 23.</ref> og at «enhver beskaffenhet i lievet, hver stasjon og omstendighet la seg yndefullt på ham». Således da han ble bebreidet for sin kjærlighet til legemlig nytelse, svarte han at «det er ikke avholdenhet fra behag som er mest, men å beherske dem uten å bli verre.»<ref>Diogenes Laertios, ii. 75</ref> Da Dionysios, den ene eller den andre, ble provosert av en del av hans bemerkninger, beordret ham til å ta det laveste setet ved bordet, svarte han: «Du ønsker å beære dette setet.»<ref>Diogenes Laertios, ii. 73</ref>

Hvorvidt han var fange hos satrapen Artafernes, grovt fornærmet og faktisk også spyttet på av tyrannen, kunne nyte gledene ved et festmåltid eller rakket ned på for sin troløshet for Sokrates av sine medstudenter, beholdt han den samme kjølige ro. Han står fram som fornærmende for [[Xenofon]] og [[Platon]], slik han er framstilt i førstnevntes dialog ''Memorabilia'', hvor han holdt en posisjon i en diskusjon mot Sokrates som forsvarte overdådig og vellystig behag, og fra sistnevntes dialog ''[[Faidon]]'' hvor han var fraværende ved Sokrates' død, skjønt han var kun i [[Egina]], 200 [[stadion (måleenhet)|''stadia'']] fra Athen, noe som uten tvil nevnt som en bebreidelse.<ref>Det kan nevnes at heller ikke Platon var tilstede da det ble sagt at «han var syk».</ref> [[Aristoteles]] kaller Aristippos for [[Sofistene|sofist]],<ref>Aristoteles: ''Metafysikken'', ii. 2.</ref> antagelig heller for at han tok penger for sin undervisning enn for å tilhøre sofistisk filosofi. Aristoteles bemerket også en fortelling hvor Platon snakket til Aristippos med overdreven heftighet og at Aristippos svarte med kjølig ro.<ref>Aristoteles: ''Retorikken'', ii. 23.</ref>

Aristippos overførte sin lære til sin datter [[Arete av Kyrene|Arete]], som deretter lærte opp og videreførte den til sin sønn [[Aristippos den yngre]] som det er sagt hadde redusert den til et system. I sin etikk var [[Epikur]]os påvirket av Aristippos, og utviklet som ham en konsekvent [[hedonisme]].<ref>Næss, Arne (1976): ''Filosofiens historie. Fra oldtid til renessanse'' '''I'''. Universitetsforlaget. 5. utg. s. 226.</ref> Også den samtidige [[Hegesias]], også fra Kyrene, inntok den samme konsekvente hedoisme, men med tillegget at en tilstand av lykke, i betydningen konstant lystbetont tilstand, er i praksis umulig å oppnå, det vil si [[eudaimonisme|eduaimonistisk pessimisme]].<ref name="Arne211"/>

[[Diogenes Laertios]] har på autoriteten til [[Sotion]] og [[Panaitios]] oppgitt en liste av bøker hvor forfatterskapet er tilskrevet Aristippos, skjønt han sier også at ifølge [[Sosikrates av Rhodos]] skrev han ingenting.<ref>Diogenes Laertios, ii. 83-5</ref> En del brev som har blitt tilskrevet ham er blitt fastslått som forfalskninger.

== Om gammel luksus ==
Et verks om er blitt tilskrevet til «Aristippos» i antikk tid var et skandaløst verk med tittelen ''Om gammel luksus'' (eller ''Om luksusen til de i gamle dager''; gresk: Περὶ παλαιᾶς τρυφῆς). Dette verket, bedømt på de sitater som er bevart av Diogenes Laertios,<ref>Diogenes Laertios, i. 96; ii. 23, 48-9; iii. 29-32; iv. 19; v. 3-4, 39; viii. 60</ref> var fylt med pikante eller usmakelige anekdoter om filosofer og deres påståtte hengivenhet for [[Pederasti|guttekjærlighet]] og [[kurtisane]]r.<ref name="Castle">Castle, Warren James (1951): ''The Platonic epigrams'', s. 14.</ref> Forfatteren støtter sin påstander om [[Platon]]s ulike erotiske forhold ved sitater av [[epigram]]mer tilskrevet filosofen;<ref name="Gutzwiller">Gutzwiller, Kathryn J. (1998): ''Poetic garlands: Hellenistic epigrams in context'', University of California Press, s. 50</ref> og kommer med ekstreme påstander om at [[Periander]], tyrannen av Korint, bedrev [[incest]] med sin egen mor.<ref>Diogenes Laertios, i. 96</ref> At dette verket ikke kan ha blitt skrevet av Aristippos fra Kyrene har lenge vært åpenbart,<ref>«Aristippus», oppslag i Chalmers, Alexander (1812): ''The General Biographical Dictionary Containing An Historical And Critical Account Of The Lives And Writings Of The Most Eminent Persons In Every Nation'', s. 458.</ref> ikke minst for at forfatteren nevner [[Theofrastos]] som levde en generasjon etter Aristippos.<ref name="Castle"/> men navnet kan ha blitt benyttet av forfatteren for å antyde en forbindelse med den kjente hedonistiske forfatteren.<ref name="Gutzwiller"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Durant, Will (1967): ''The Story of Philosophy'' (2. utg.). New York: Simon & Schuster.
* Fuller, Benjamin A. G. (1955): ''A History of Ancient and Medieval Philosophy'' (revi. utg.). New York: Holt.
* Hamlyn, D. W. (1987): ''A History of Western Philosophy''. London and New York: Viking.
* Kenny, Anthony, red. (1994): ''The Oxford History of Western Philosophy''. Oxford and New York: Oxford University Press.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.iep.utm.edu/aristip «Aristippus»] i: ''Internet Encyclopedia of Philosophy''
* [http://lucianofsamosata.info/wiki/doku.php?id=cyrenaics:cyrenaics Cyrenaics Resource] Håndbok for kyreneiske ressurser, primære og sekundærkilder, inkludert Aristippos

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aristippos}}
[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]
[[Kategori:Kyreneiske skole]]
[[Kategori:Personer fra Kyrene]]