Redigerer Aristagoras

{{Infoboks monark}}
'''Aristagoras''' var lederen for den greske bystaten [[Milet]] i slutten av [[6. århundre f.Kr.|500-tallet f.Kr.]] og begynnelsen av [[5. århundre f.Kr.|400-tallet f.Kr.]]

Han var sønn til Molpagoras og svigersønn (og nevø) til [[Histiaios]] som [[det persiske riket|perserne]] hadde plassert som [[tyrann]] i Milet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herodot|tittel=Historie, annet bind|utgivelsesår=1960|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|kapittel=5.30|side=18}}</ref> Aristagoras fikk kontroll over byen da Histiaios ble utnevnt som rådgiver for den [[Perserriket|persiske]] kong [[Dareios I av Persia|Dareios]]. Da [[Naxos (øy)|Naxos]] gjorde opprør i 502 f.Kr., ba de persiske overherrene på øya Aristagoras om hjelp, og han gikk med på dette siden han antok at han ville bli anerkjent som hersker over øya. Han allierte seg med [[Artafernes]], den persiske [[satrap]]en i [[Lydia]], og fikk en flåte. Aristagoras kranglet med admiralen [[Megabates]] under invasjonen som så informerte innbyggerne på Naxos om at flåten var på vei.

Invasjonen slo feil og alliansen med Artafernes falt fra hverandre. I et forsøk på å redde seg selv fra Persias vrede, begynte han å planlegge et opprør med mileterne og andre [[jonere]]. Imens håpet Histiaios fra sin post i Persia å begynne sitt eget opprør i Milet slik at perserne ville knuse det og gjeninnsette ham som tyrann. I Miletos fikk Aristagoras i [[499 f.Kr.]] støtte av de fleste av innbyggerne med unntak av historikeren [[Hekataios]]. Et [[demokrati]] ble etablert og snart gjorde også andre joniske byer opprør mot perserne. Dermed startet [[det joniske opprøret]].

Aristagoras reiste så til fastlandet i [[Antikkens Hellas|Hellas]] for å skaffe støtte til opprøret. I [[Sparta]] møtte han kong [[Kleomenes I]] og hevdet at en forebyggende invasjon av Persia ville bli enkel, der var mange rikdommer på veien og hovedstaden [[Susa]] var «bare» tre måneder unna. Kleomenes forkastet dette tilbudet, men Aristagoras lyktes bedre i [[Athen]], siden det var enklere å overbevise en forsamling på tusenvis av athenere enn det var å overbevise en spartansk konge, ifølge [[Herodot]]os.

Med athensk hjelp ledet Aristagoras angrepet på [[Sardis]], den persiske hovedstaden i Jonia. Men da det joniske opprøret til slutt ble slått ned og Histaios var gjeninnsatt som tyrann, flyktet Aristagoras til [[Thrakia]] hvor han forsøkte å etablere en koloni ved elven [[Strymon]] på samme sted som den senere athenske kolonien [[Amfipolis]]. Han ble drept av [[Trakia|trakerne]] mens han angrep en av de trakiske nabolandsbyene.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne kilder ==
*{{kilde bok|forfatter1=John Boardman|forfatter2=N. G. L. Hammond|forfatter3=D. M. Lewis|forfatter4=Martin Ostwald|tittel=The Cambridge Ancient History, bind IV: Persia, Greece and the Western Mediterranean c. 525 to 479 B.C.|utgivelsessted=Cambridge|forlag=Cambridge University Press|utgivelsesår=1988}}
*{{kilde bok|forfatter1=J. B. Bury|forfatter2=Russell Meiggs|tittel=A History of Greece (Fourth Edition)|utgivelsesår=1975|forlag=MacMillan Press|utgivelsessted=London|isbn=0-333-15492-4}}
*{{kilde bok|forfatter=Muhammad Dandamaev|tittel=A Political History of the Achaemenid Empire|utgivelsesår=1989|forlag=BRILL|isbn=978-9004091726}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske statsmenn fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Aydin]]