Redigerer Arild Hamsun

{{infoboks forfatter}}
'''Arild Hamsun''' (født [[3. mai]] [[1914]] i [[Hamarøy]], død [[16. mars]] i [[Grimstad]] [[1988]])<ref>[http://www.nb.no/hamsun2009/hamsuns-liv-og-verk Hamsun tidslinje]; Nasjonalbiblioteket</ref><ref>[http://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/familien Knut Hamsuns familie] [[Hamsunsenteret]]</ref> var en norsk [[forfatter]] og sønn av forfatterne [[Knut Hamsun|Knut]] og [[Marie Hamsun]]. Under [[andre verdenskrig]] var han [[Norske krigskorrespondenter under andre verdenskrig|krigskorrespondent]] et års tid i [[Nazi-Tyskland]]s tjeneste. 
[[Fil:Knut Hamsun med familie - 3337 "A" - no-nb digifoto 20150126 00001 blds 02807.jpg|miniatyr|[[Marie Hamsun|Marie]] (1881–1969) og [[Knut Hamsun]] (1859–1952) med barna [[Tore Hamsun|Tore]] (1912–95), Arild (1914–88), [[Ellinor Hamsun|Ellinor]] (1916–87) og Cecilia (1917–85) i 1933. Med sin første kone Bergljot Bassøe Beck (1873–1943) fikk Knut Hamsun i tillegg datteren Victoria Hamsun Charlesson (1902–80).<ref>[https://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/familie/familien Hamsunsenteret.no: Knut Hamsuns familie]</ref>{{Byline|Anders B. Wilse/Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Arild Hamsun (1914–1988) SS-Kriegsberichter WW2 Norwegian Waffen-SS volunteer Krigsreporter på østfronten 1943 Narodowe Archiwum Cyfrowe 3 2 0 - 16222 191516 Retouched photo Public domain.jpg|thumb|Arild Hamsun med [[Jernkorset]] som [[frontkjemper|frivillig]] [[Norske krigskorrespondenter under andre verdenskrig|krigskorrespondent]] i [[Waffen-SS]] på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] i 1943.{{byline|Tysk pressebilde fra Polens nasjonale digitalarkiv ''Narodowe Archiwum Cyfrowe''}}]]
== Bakgrunn ==
Under prøvekjøring sommeren 1932 med Marie som passasjer, kom Arild til å kjøre på og drepe en liten gutt. Saken ble henlagt, men familiens [[sakfører]], [[Sigrid Stray]], ba Knut betenke avdødes familie med {{Nowrap|2 000 kroner}}, da den var hardt rammet fra før, med arbeidsledig far og «''elendighet på alle kanter''». Knut syntes imidlertid beløpet ville være «''noe for millionærsk''», selv om avisene mente en sum i størrelsesorden {{Nowrap|10 - 25 000 kroner}} hadde vært mer rimelig. Stray fryktet et sivilt [[søksmål]], og Knut Hamsun betalte da avdødes far {{Nowrap|2 000 kroner}}, men angret etterpå at han ikke halverte beløpet, for dette kunne skape «''en lei [[presedens]] for meg som har en kjørende familie''».<ref>[[Tore Rem]]: ''Knut Hamsun. Reisen til Hitler'' (s. 104), Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-41373-6</ref> 

Etter [[artium]] studerte Arild Hamsun ved en [[landbruksskole]]. Han dro så som sjømann til [[Afrika]] og [[Middelhavet]] og tilbragte flere år i Tyskland og Frankrike, opphold som beskrives i hans [[roman]] ''Ung mann kommer og går'' fra 1939.<ref>[https://www.nb.no/items/802bfe29ca2f0f77768b9f24135716fa?page=1 Arild Hamsun: ''Ung mann kommer og går'', 1939], [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> 

== Diktning og andre verdenskrig ==
Under krigen meldte Arild Hamsun seg som [[frontkjemper|frivillig]] til [[Waffen SS]] og deltok i [[felttog]]et på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] som krigsreporter, først ved [[Leningrad]] og senere ved Bjelgorod og Mius og ved tilbaketrekningen fra [[Kharkiv]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Buskeruds Blad 1948.10.26|utgivelsessted=Norge;Viken;;Drammen;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19481026_66_250_1|side=1|avis=|dato=}}</ref> I september 1943 ble han tildelt som [[frontkjemper]] [[Jernkorset]] av annen klasse.<ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Bergens Arbeiderblad 1948.10.26|utgivelsessted=Norge;Vestland;;Bergen;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19481026_22_250_1|side=6|avis=|dato=}}</ref> Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) og [[Rikshirden]] i 1941.<ref name=":0" /> 

I sin første diktsamling, ''Askeladden i gresset'' fra 1941, minner han om at [[Juan-les-Pins]] en stund var «hjemme» for ham. En del [[humor]] glimter frem, som da han lar seg inspirere av [[Herman Wildenwey]] i diktet «Vårpike»:
:I år het våren [[Irmelin]],
:Så nesten mai, så nesten min.
:En kalvekneet pikelill,
:en søt og slengete [[april]].<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/3388/56491771.pdf?sequence=1&isAllowed=y Kristian Aurebekk Andersen: ''Norsk nasjonalsosialistisk lyrikk'',] [[masteroppgave]] i allmenn litteraturvitenskap, [[UiB]] våren 2009 (s. 70)</ref>

Tonen er sterkt endret i hans neste diktsamling, ''Dager og vers'' fra 1943, som er preget av oppholdet ved østfronten. Høsten 1943 skrev han diktet «Slaget» som åpner med linjene:
:Øynene søkte trette dit sanitetsteltet stod. 
:Over hans gustne ansikt størknet en stripe av blod.
Diktet ender med trøstende ord om en slags seier:
:Stilling på stilling falt, og motstandernes siste rest 
:trampet vi ned om kvelden da solen gikk ned i vest.<ref>[[Bjørn Westlie]]: ''Norske krigskorrespondenter på østfronten 1941-45'', masteroppgave i historie, [[UiO]] mai 2010 (s. 94)</ref>

4. november 1943 brakte ''[[Aftenposten]]'' artikkelen «Russisk mosaikk» der han beskrev sine inntrykk fra tiden i [[Dnepropetrovsk]], og advarte sterkt mot hva han mente en russisk, dvs. [[bolsjevik]]isk seier ville medføre.<ref>Bjørn Westlie: ''Norske krigskorrespondenter på østfronten 1941-45'' (s. 96)</ref>

== Etterkrigstid ==
I [[landssvikoppgjøret]] etter krigen ble Arild Hamsun dømt til halvannet års [[tvangsarbeid]], inndragning av drøyt 700 kroner, bot på {{Nowrap|10 000 kroner}} og [[saksomkostninger]] på 200 kroner.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Arbeiderbladet 1948.10.30|utgivelsessted=Norge;Oslo;;Oslo;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19481030_61_254_1|side=10|avis=|dato=}}</ref> 
Marie Hamsun satt fengslet i [[Blødekjær]] fengsel i [[Arendal]] da hun en dag senhøstes 1945 oppdaget Arild blant nyankomne fanger utenfor vinduet, men «''ansiktet var som på en gammel mann''». Hun fikk hilse og prate med ham en gang i vaktmesterens nærvær; da var Arild blid og fortalte at han hadde sittet i [[Åkebergveien (Oslo)|Åkebergveien fengsel]] i Oslo, på tomannscelle med tre andre. To dager den fredssommeren hadde han som [[agronom]] fått lov å ta opp [[gulrøtter]] på [[Hovedøya]]; tyskerne hadde sådd en gulrotåker før de dro, den skulle lukes av kyndige folk, men «''vi var så sultne alle sammen at vi spiste opp mesteparten''» - så [[ugress]]et måtte de spare på, så åkeren ikke stod svart tilbake og røpet dem.<ref>[[Marie Hamsun]]: ''Under gullregnen'' (s. 76), Aschehoug 1959</ref>

En medfange i Blødekjær-fengselet formidlet i hemmelighet beskjeder mellom mor og sønn, slik at Marie fikk smuglet en kopi av tiltalebeslutningen til Arild. Men et brev fra ham til moren, datert 21. november 1945, ble oppsnappet, og senere fremlagt i retten og trykket i avisene. Det var egnet til å forverre Arild Hamsuns situasjon vesentlig, for her skrev han åpent om sin fortsatte tro på nasjonalsosialismen; at han hadde villet gi sin sønn navnet Vidkun (gutten ble hetende Esben); og han forsikret sin mor om at hennes holdning og handlinger hadde vært helt riktige. Det var ikke Tyskland, men Norge og Europa hun hadde villet hjelpe, skrev han, men innså at søsteren Cecilia stod på motsatt side, mens broren Tore var «svak». Faren var likevel den som bekymret ham mest: «''Det er fint hvis de bare erklærer ham sinnssyk...For en slik erklæring gjennomskues.''»<ref>[[Thorkild Hansen]]: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 367), Gyldendal, 1978, ISBN 82-05-11162-6</ref> Arild Hamsuns største frykt var at faren offentlig skulle ta avstand fra nazismen - noe faren allerede hadde gjort i samtale med dr. [[Ørnulv Ødegård]] på psykiatrisk klinikk og i brev til [[psykiater]]en [[Gabriel Langfeldt]] samme sted. Og om Marie faktisk var enig med sin sønn i at det beste var å få Knut Hamsun erklært sinnssyk, bød anledningen seg da hun noen dager senere fikk beskjed om overføring til Oslo for å snakke med Gabriel Langfeldt.<ref>Thorkild Hansen: ''Prosessen mot Hamsun'' (s. 368)</ref>

Etter sin fars død drev Arild Hamsun gården [[Nørholm]] i Grimstad, der han bodde med sin kone Brit og deres barn. En stund forsøkte de å dra omsorg for hans psykisk syke søster [[Ellinor Hamsun|Ellinor]], som senere kom på pleiehjem i [[Jylland]] for å være i nærheten av søsteren Cecilia som også bodde i [[Danmark]].<ref>[https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2022/01/ellinor-hamsuns-tragiske-skjebne-del-i Kim Larsen: «Ellinor Hamsuns tragiske skjebne», ''Psykologtidsskriftet'' 3. januar 2022]</ref> Arilds sønn Esben måtte tidlig hjelpe til med [[gårdsdrift]]en. Han var ni år da farfaren døde, men tørket tårene og sa praktisk: «''Mi må vel se å få gravd han ner - .''»<ref>Marie Hamsun: ''Under gullregnen'' (s. 26)</ref> 

Brit og Arild fikk fire barn: 
:Esben Hamsun, 2. mai 1943 - omkom 20. januar 1964 i en [[bilulykke]].
:Victoria Hamsun (f. 21. juli 1947) tok over driften av Nørholm.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19481026_22_250_1?page=5 «Arild Hamsun for retten»,] ''[[Bergens Arbeiderblad]]'' tirsdag 26. oktober 1948. [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>
:Iselin Marie Hamsun Rustad (f. 3. januar 1949) het Marie «til hverdagsnavn»,<ref>Marie Hamsun: ''Under gullregnen'' (s. 26)</ref> og er gift med Ole Rustad og har sønnen Esben Hamsun Rustad.
:Rosa Hamsun (f. 1952).<ref>[https://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun/familie/128-hamsuns-familie-marie-og-knuts-barn-barnebarn-oldebarn Marie og Knut Hamsuns etterkommere]</ref> Rosa ble født like etter at farfaren var død, og det var farmoren Marie som så gjerne ville at piken skulle «''hete etter en annen Rosa''».<ref>Marie Hamsun: ''Under gullregnen'' (s. 26)</ref>
<gallery>
Fil:Knut Hamsun med familie - 2246 "A" - no-nb digifoto 20150114 00105 bldsa HA0165.jpg|[[Marie Hamsun|Marie]] og [[Knut Hamsun]] med barna Tore, Arild og Ellinor i 1917.{{Byline|Anders B. Wilse}}
</gallery>

== Forfatterskap ==
* ''Ung mann kommer og går'' (1939)
* ''Askeladden i gresset'' (1941)
* ''Dager og vers'' (1943)
* ''Om Knut Hamsun og Nørholm'' (1961)
* ''Ni artikler om Knut Hamsun'', ved Arild Hamsun (1976)
* Artikkelen «Sten Sparre Nilson og Hamsun og England» i ''[[Samtiden]]'', 1963 nr. 5.

== Referanser ==
<references />

{{Hamsun}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hamsun, Arild}}
[[Kategori:Personer fra Hamarøy kommune]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Krigskorrespondenter]]
[[Kategori:Norske frontkjempere]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Knut Hamsun]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]