Redigerer Argos

:''Denne artikkelen omhandler byen Argos. For byens mytologiske grunnlegger, se [[Argos (konge)]]. For den mytologiske kjempen, se [[Argos Panoptes]]''
{{Infoboks geografi
| navn = Argos
| navn2 = Άργος
| bilde = Argos City.jpg
| bildetekst = Utsikt over dagens Argos som viser restene av det antikke teatret.
| land = Hellas
| periferi = [[Peloponnes]]
| prefektur = [[Argolida]]
| areal = 138.138
| befolkning = 22209
| befolkningsår = 2011
| tidssone = [[UTC+02.00]]
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 37.6166
| lengdegrad = 22.7166
}} 
'''Argos''' ([[gresk]]: ''Άργος'', ''Árgos'') er en by i [[Hellas]] i [[Peloponnes]] nær [[Nafplio]] som var dens historiske havn, oppkalt etter [[Nauplios]].

== Antikken ==
Regionen til Argos kalles ''[[Argolida]]''. Navnet kommer av, via [[latin]], fra den flertallsformen av sitt greske navn. Innbyggerne i Argos ble kalt Αργεῖοι, ''Argīvī'' på latin.

Navnet stammer fra tiden før grekerne, i likhet med navnet på dens [[akropolis]], [[Larissa (Argos)|Larissa]]. [[Etiologi]]sk stammer det fra en mytologisk grunnlegger [[Argos (konge)|Argos]], sønn av [[Zeus]] og [[Niobe]].

En [[neolitikum|neolitisk]] bosetning lå nær den sentrale helligdommen i Argolis. Helligdommen var dedisert «argiviske [[Hera]]». Hovedfestivalen i tempelet var [[Hekatombaia]], en av de viktigstene markeringene i selve Argos. [[Walter Burkert]] (''Homo necans'', s. 185) forbandt festivalen med myter til [[Hermes]] sitt drap av [[Argos Panoptes]]. Der har vært spekulasjoner om at Hermes sitt epitet ''argeifontes'' som ble forstått som «argusdreperen» veldig tidlig, faktisk er forbundet med adjektivet ''argós'', «skimrende» eller «rask», fra en rot ''arg-'' ([[urindoeuropeisk språk]]: ''*arǵ-'', dermed også ''argyros'', «sølv») med en betydning «skinnende klart» eller lignende, og bare sekundært forbundet med stedsnavnet eller den mytologiske Argus.

Argos var en betydelig festning i [[mykensk kultur|mykensk]] tid, og ble sammen med nabobyene [[Mykene]] og [[Tiryns]] veldig tidlige bosetninger på grunn av deres posisjoner i midten av den fruktbare sletten til Argolis.

På [[Homer]]s tid tilhørte den en av tilhengerne til [[Agamemnon]] og gav sitt navn til de omkringliggende distriktene, ''argolidiske'', som romerne kjente som ''Argeia''. Historien til Argos var knyttet helt til [[Sparta]]s etter det 6. århundre f.Kr.

På grunn av at byen nektet å delta i [[perserkrigene]], ble Argos skydd av nesten alle de andre [[bystat]]ene. Argos forble nøytral eller den ineffektive allierte til [[Athen]] i det 5. århundrets kamp mellom Sparta og Athen.

[[Fil:Kastro larissa 1.JPG|thumb|Kastro Larissa]]

== Middelalderen ==
I det [[12. århundre]] ble en borg bygget på høyden Larissa, stedet for den antikke akropolisen, kalt ''Kastro Larissa''. Argos falt til [[korsfarere]], så til [[Venezia|venetianere]] og ble tatt av [[Det osmanske riket|osmanene]] i [[1463]]. [[Morosini]] erobret den for Venezia i [[1686]], men den ble gjenerobret av osmanene i [[1716]]. Den ble del av [[kongedømmet Hellas]] etter [[den greske uavhengighetskrig]]en.

== Dagens Argos ==
[[Fil:Demarxeioargou.jpg|thumb|left|Argos ''demarkheio'', byens rådhus]]
Byen Argos er senteret for provinsen med samme navn, ett av de tre underområdene av prefekturet [[Argolida]]. Ifølge den greske folketellingen fra 2001 har byen en befolkning på 27 550.{{tr}} Den er den største byen i prefekturet, ett av de få prefekturene i Hellas hvor den største byen har større befolkning enn prefekturhovedstaden.{{tr}}

Betydelige deler av byen er bevart og er populære turistattraksjoner, men det er landbruk som er den primære økonomiske aktiviteten i området, der [[sitrusfrukt]] er den viktigste avlingen.{{tr}} [[Oliven]] er også populære her.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Arkeologi|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Byer i Hellas]]