Redigerer Argon

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Argon
| symbol = Ar
| atomnummer = 18
| utseende = fargeløs
| gruppe = 18
| periode = 3
| blokk = p
| kjemisk gruppe = [[edelgass]]
| atomvekt = 39,948 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 71 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 71 pm
| kovalent radius = 97 pm
| van der Waal-radius = 188 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Neon|Ne]]&#93; 3s<sup>2</sup> 3p<sup>6</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 8
| oksidasjonstilstander = 0
| krystallstruktur = kubisk flatesentrert
| stofftilstand = gass
| smeltepunkt = −189,3 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = −185,8 °C
| molart volum = 22,4 · 10<sup>-3</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 1,784 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 
| kritisk temperatur = 150,87 K 
| kritisk trykk = 4,898 MPa
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 6,447 kJ/mol
| smeltevarme = 1,188 kJ/mol
| damptrykk = 
| lydfart = 323 [[Meter per sekund|m/s]]
| elektronegativitet = 3,2
| spesifikk varmekapasitet = 520 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 0 [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 0,01772 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 1&nbsp;521 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 2&nbsp;666 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3&nbsp;931 kJ/mol
}}
'''Argon''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Ar''' og [[atomnummer]] 18.

== Historie ==
Den britiske vitenskapsmannen [[Henry Cavendish]] hadde allerede i 1785 forutsett argons eksistens i luft, og i 1882 fant H.F. Newall og W.N. Hartley uavhengig av hverandre nye [[spektrallinje]]r i luft. De var imidlertid ikke i stand til å isolere grunnstoffet som forårsaket linjene. I 1894 ble argon som første [[edelgass]] oppdaget av [[John William Strutt]] og [[William Ramsey]]. I et eksperiment fjernet de alt [[nitrogen]] og [[oksygen]] fra en luftprøve, og sto igjen med argon. I 1904 fikk Ramsey [[nobelprisen i kjemi]], mens Strutt fikk [[nobelprisen i fysikk]] for oppdagelsen av argon.

Navnet argon kommer fra det [[gresk]]e ordet ἀργόν – ''argon'' som betyr «den late», noe som henviser til gassens reaksjonstreghet med andre stoffer. 

Argons kjemiske symbol var inntil 1957 '''A'''.

[[Fil:Electron shell 018 Argon.svg|thumb|left|Argonatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Argon er det tredje grunnstoffet i gruppe 18 i [[Periodesystemet|det periodiske system]] og tilhører edelgassene. Den løser seg i vann omtrent like lett som oksygen og 2,5 ganger lettere enn nitrogen. Argon er fargeløs, luktfri, smaksfri og ugiftig i både flytende form og gassform. Den former ingen kjente stabile [[kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] med andre grunnstoff ved romtemperatur. Teoretiske utregninger har indikert at flere stabile forbindelser med argon skal være mulig, men ingen har hittil fremstilt noen av dem.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende argon består av 3 stabile [[isotop]]er: <sup>36</sup>'''Ar''' (0,3365&nbsp;%), <sup>38</sup>'''Ar''' (0,0632&nbsp;%) og <sup>40</sup>'''Ar''' (99,6003&nbsp;%). I tillegg finnes 21 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper, hvorav de mest stabile er <sup>39</sup>'''Ar''' med [[halveringstid]] 269 år, <sup>42</sup>'''Ar''' med halveringstid 32,9 år, og <sup>37</sup>'''Ar''' med halveringstid 35,04 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Ar_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for argon]  {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Ar_iso.htm |date=20070731013637 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440–37–1

== Forekomst ==
[[Fil:Solid and liquid argon in small graduated cylinder.jpg|thumb|left|Flytende argon]]
Argon opptar 0,934&nbsp;% av volumet, og 1,29&nbsp;% av [[jordens atmosfære]], og luft er den primære råstoffkilden i industriell framstilling av argon. Argon blir separert fra luft ved hjelp av fraksjonert destillasjon, og er et biprodukt under produksjon av oksygen og nitrogen.

Argon er også påvist i atmosfæren på [[Mars (planet)|Mars]], [[Merkur]] og [[Saturn]]s største måne [[Titan (måne)|Titan]].

== Anvendelse ==
Argons egenskaper gjør det godt egnet til bestemte bruksområder:
*Når det er påkrevd at stoffet ikke reagerer med andre kjemiske stoffer, og [[nitrogen]] ikke er tilstrekkelig lite reaktivt.
*Når god isolasjonsevne (lav varmeledningsevne) er påkrevd.
*Når man ønsker blåfarge i neonlys.

[[Fil:ArTube.jpg|thumb|left|Neonlys med argon]]
Andre edelgasser har stort sett de samme egenskapene som argon på disse områdene, men argon er betydelig billigere. Argon er et biprodukt under produksjon av [[flytende oksygen]] og flytende nitrogen.

Argons utstrakte bruk skyldes ganske enkelt at den ikke er reagerbar med andre kjemiske stoffer. Det benyttes i [[glødelampe]]r, siden det ikke reagerer med glødetråden, selv ikke ved høye temperaturer. Av samme årsak benyttes det som [[inertgass]] i lysbue[[sveising]] som MIG- og TIG-sveising av høy- og lavlegert stål, aluminium, kobberlegeringer (da ofte med en tilsetning av helium), titan, osv.; og som beskyttende atmosfære i et antall produksjonsprosesser. Argon kan være farlig fordi, siden inert og tyngre enn blandet luft, kan det fortrenge oksygenet i innestengt lokale, og derved bli til kvelefare.

Argons lave [[Termisk ledningsevne|varmeledningsevne]] gjør at den benyttes som isolering mellom glasslagene i isolerte [[vindu]]er.
Argongass brukes derfor også, istedenfor luft, som draktgass på dykking i ekstremt kalde omgivelser.

== Referanser ==
<references/>

{{periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Edelgasser]]