Redigerer Argeadedynastiet

[[Fil:MacedonEmpire.jpg|thumb|400px|Alekanders verdensrike på sitt meste.]]
'''Argeadedynastiet''' ([[gresk]]: Ἀργεάδαι) var en [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Oldtidens Makedonia|makedonsk]] kongefamilie i [[kongeriket Makedonia]] nord i dagens [[Hellas]] som tilsvarer hovedsakelig dagens greske region [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]]. Denne kongeslekten styrte Makedonia fra rundt 700 f.Kr. og fram til [[310 f.Kr.]] Deres tradisjon, slik som den er beskrevet i [[Antikkens Hellas|antikkens gresk]] [[historiografi]], spores tilbake til byen [[Argos]] i sørlige Hellas, derav navnet ''argeader''.<ref> Hammond (1986), s. 516: «In the early 5th century the royal house of Macedonia, the Temenidae was recognised as Greek by the Presidents of the Olympic Games. Their verdict considered themselves to be of Greek descent from Heracles son of Zeus.»</ref><ref> Howatson & Harvey (1989), s. 339: «In historical times the royal house traced its descent from the mythical Temenus, king of Argos, who was one of the Heracleidae, and more immediately from Perdiccas I, who left Argos for Illyria, probably in the mid-seventh century BCE, and from there captured the Macedonian plain and occupied the fortress of Aegae (Vergina), setting himself up as king of the Macedonians. Thus the kings were of largely Dorian Greek stock (see PHILIP (1)); they presumably spoke a form of Dorian Greek and their cultural tradition had Greek features.»</ref> Innledningsvis var de herskere av en enslydende stamme,<ref> Rogers (2004), s. 316: «According to Strabo, 7.11 ff., the Argeadae were the tribe who were able to make themselves supreme in early Emathia, later Macedonia.»</ref> men ved tiden til [[Filip II av Makedonia|Filip II]] hadde de ekspandert deres kongedømmet videre til også å omfatte alle småstater i Øvre-Makedonia. Denne slektens mest kjente medlemmer var Filip II og hans sønn [[Aleksander den store]]. Under deres lederskap kom kongeriket Makedonia gradvis til å få overherredømme av hele Hellas, beseiret [[akamenide-dynastiet]] i [[Perserriket]], og omfattet et verdensrike som strakte seg så langt som til [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[India]].

== Opprinnelse ==
Argeadene hevdet at de nedstammet fra temenidene i byen [[Argos]] på den greske halvøya [[Peloponnes]] ved deres legendariske konge [[Temenos]], som igjen nedstammet fra den [[Myte|mytiske]] [[helt]]en [[Herakles]]. Under utgravningene av det kongelige palasset ved [[Vergina|Aigai]] (dagens [[Vergina]]) oppdaget arkeologen Manolis Andronikos i ''tholos''-rommet<ref>I henhold til en del forskere kan «tholos» betegnes som et tronerom.</ref> en inskripsjon som kan knyttes til denne forestilling.<ref>Andronikos (2004), s. 38: «Η επιγραφή αυτή είναι: «ΗΡΑΚΛΗΙ ΠΑΤΡΩΙΩΙ», που σημαίνει στον «Πατρώο Ηρακλή», στον Ηρακλή δηλαδή που ήταν γενάρχης της βασιλικής οικογένειας των Μακεδόνων.» [Oversettelse: «Inskripsjonen er: «ΗΡΑΚΛΗΙ ΠΑΤΡΩΙΩΙ», hvilket betyr «Far (stamfar) Herakles», dedikert til Herakles som var stamfar til den kongelige familie til makedonerne.»]</ref> 

Dette er også bevitnet av historikeren [[Herodot]]os i hans ''Historier'' hvor han nevner at tre brødre i familie med Temenos, Gauanes, Aeropos, og [[Perdikkas I av Makedonia|Perdikkas]] flyktet fra [[Argos]] til [[illyrere]] og deretter til Øvre Makedonia og til en by kalt for Lebaea hvor de fungerte som konger. Perdikkas ba de andre om forlate hans område da han trodde på et varsel om noe stort ville skje med ham. De andre dro til en annen del av Makedonia, nær hagen til [[Midas]] hvor fjellet Bermio står overfor. Der fikk de sine hjem og gradvis fikk de deres eget kongerike.<ref> Herodotos: ''Historier'', [http://en.wikisource.org/wiki/History_of_Herodotus/Book_8 8.137].</ref> Herodotos fortalte også om hendelsen da [[Aleksander I av Makedonia]] deltok i [[Antikkens olympiske leker|de olympiske leker]] i år 504 eller 500 f.Kr. og hvor hans deltagelse ble bestridt av andre på det grunnlag at han ikke var gresk. ''Hellanodikai'', «grekernes dommere», undersøkte hans argeadisk krav og bekreftet at makedonerne faktisk ''var'' [[grekere]] og tillot ham å delta.<ref> Herodotos: ''Historier'', 5.22.</ref>

I henhold til [[Thukydid]]es i hans verk ''Historien om peloponneserkrigen'' var argeadene opprinnelig temenider fra Argos som nedstammet fra høylandet til Nedre Makedonia, forvist av folket i [[Pieria]] og de skaffet seg land i [[Paionia]], en smal stripe land langs elven [[Vardar|Axios]] som strakte seg til [[Pella]] og til havet. De la også [[Mygdonia]] til sitt område ved å forvise edonerne, [[Eordaia|eordaierne]] og almopierne.<ref> Thukydides: ''Historien om peloponneserkrigen'', 2.99.</ref>

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|bgcolor="lightblue"|'''År'''
|bgcolor="lightblue"|'''Konge'''
|bgcolor="lightblue"|'''Merknader'''
|-
|
|[[Karanos av Makedonia|Karanos]]
|Mytisk konge
|-
|
|[[Koinos av Makedonia|Koinos]]
|Mytisk konge
|-
|
|[[Tyrimmas av Makedonia|Tyrimmas]]
|Mytisk konge
|-
|700&ndash;678 f.Kr.
|[[Perdikkas I av Makedonia|Perdikkas I]]
|Første historiske konge
|-
|678&ndash;640 f.Kr.
|[[Argaios I av Makedonia|Argaios I]] 
|
|-
|640&ndash;602 f.Kr.
|[[Filip I av Makedonia|Filip I]]
|
|-
|602&ndash;576 f.Kr.
|[[Aeropos I av Makedonia|Aeropos I]]
|
|-
|576&ndash;547 f.Kr.
|[[Alketas I av Makedonia|Alketas]]
|
|-
|547-498 f.Kr.
|[[Amyntas I av Makedonia|Amyntas I]]
|
|-
|498&ndash;454 f.Kr.
|[[Aleksander I av Makedonia|Aleksander I]]
|
|-
|454&ndash;413 f.Kr.
|[[Perdikkas II av Makedonia|Perdikkas II]] 
|
|-
|413-399 f.Kr.
|[[Arkelaus I av Makedonia|Arkelaus I]]
|
|-
|399 f.Kr.
|[[Karanos av Makedonia|Karanos]]
|Tronraner som styrte i kun 4 dager
|-
|399&ndash;396 f.Kr.
|[[Orestes av Makedonia|Orestes]]
|
|-
|396&ndash;393 f.Kr.
|[[Aeropos II av Makedonia|Aeropos II]]
|
|-
|393 f.Kr.
|[[Pausanias av Makedonia|Pausanias]]
|
|-
|393 f.Kr.
|[[Amyntas III av Makedonia|Amyntas III]]
|
|-
|393&ndash;392 f.Kr.
|[[Argaios II av Makedonia|Argaios II]]
|
|-
|392-370 f.Kr.
|[[Amyntas III av Makedonia|Amyntas III]]
|Gjeninnsatt
|-
|370&ndash;368 f.Kr.
|[[Aleksander II av Makedonia|Aleksander II]]
|
|-
|368&ndash;365 f.Kr.
|[[Ptolemaios fra Aloros]]
|«Kongeregent»
|-
|365&ndash;359 f.Kr.
|[[Perdikkas III av Makedonia|Perdikkas III]]
|
|-
|359&ndash;356 f.Kr.
|[[Amyntas IV av Makedonia|Amyntas]]
|Kun konge i navnet
|-
|359&ndash;336 f.Kr.
|[[Filip II av Makedonia|Filip II]]
|
|-
|[[330 f.Kr.]]&ndash;[[323 f.Kr.]]
|[[Aleksander den store]]
|
|-
|[[323 f.Kr.]]&ndash;[[317 f.Kr.]]
|[[Filip III av Makedonia|Filip III]]
|Kun konge i navnet
|-
|[[323 f.Kr.]]&ndash;[[309 f.Kr.]]
|[[Aleksander IV av Makedonia|Aleksander IV]]
|Kun konge i navnet
|-
|}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Andronikos, Manolēs (2004): [http://books.google.com/books?id=-0ivQgAACAAJ ''Vergina: The Royal Tombs'']. Athen: Ekdotikē Athēnōn. ISBN 960-213-128-4.
* Hammond, Nicholas Geoffrey Lemprière (1986): [http://books.google.com/books?id=Tc68QgAACAAJ ''A History of Greece to 322 BC.''] Oxford, UK: Clarendon Press. ISBN 0-19-873095-0.
* Howatson, M. C.; Harvey, Paul (1989): [http://books.google.com/books?id=SIAYAQAAIAAJ ''The Oxford Companion to Classical Literature'']. Oxford, UK: Oxford University Press. ISBN 0-19-866121-5.
* March, Duane A. (1995): «The Kings of Makedon: 399–369 BC» i: ''Historia: Zeitschrift für Alte Geschichte'' (Franz Steiner Verlag) '''44''' (3): 257–282. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/4436380 4436380]
* Rogers, Guy MacLean (2004): [http://books.google.com/books?id=F0JoAAAAMAAJ ''Alexander: The Ambiguity of Greatness'']. New York: Random House Publishing Group. ISBN 1-4000-6261-6.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.macedonia.com/english/kings.html Liste over makedonske konger], ''Macedonia.com''
* [http://www.livius.org/maa-mam/macedonia/macedonia2.html «Ancient Macedonia»], ''Livius.org''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Makedonia]]