Redigerer Arendal Smelteverk

{{Koord|58|29.870|N|8|52.347|E|vis=tittel}}
[[Fil:Arendal Smelteverk.JPG|Arendal Smelteverk, administrasjonsbygget og portvakten, bygget i 1964 {{Byline|KEN}}|thumb]]
[[Fil:Arendal Smelteverk 101.jpg|thumb|Bilde tatt mot nordvest {{Byline|KEN}}]]
'''Arendal Smelteverk''' på [[Eydehavn]] i [[Arendal]] kommune i [[Aust-Agder]] var en bedrift som produserte [[silisiumkarbid]] (sika), basert på elektrisk kraft. Bedriften ble startet i [[1912]] med [[Sam Eyde]] som en av initiativtakerne. I [[1930-årene]] klarte man å fremstille den beste kvalitet silisiumkarbid, og var den første i Europa som produserte grønn sika. Den siste ovnshusdriften og produksjonen av råsika ble nedlagt i [[2005]], men videreforedlingen fortsetter basert på importert sika fra [[Brasil]] og [[Venezuela]]. 

== Råvarer ==
[[Fil:Arendal Smelteverk2.JPG|Bilde tatt fra [[Nils Hjelmtveits vei (Arendal)|Nils Hjelmtveits vei]] {{Byline|KEN}}|thumb]]
[[Kvarts]] ble den første tida skaffet fra lokale gruver, og den viktigste leverandør var [[Gloserhei gruve]] i [[Froland]] kommune. Smelteverket åpnet også en egen kvartsgruve i Troms, før de tok i bruk importert kvartssand fra England. En annen viktig råvare er [[petroleumskoks]] som hele tiden er importert fra USA. Den tredje viktige råvaren var elektrisk kraft i store mengder. Den første kraften til bedriften var basert på utbyggingen av Høgefoss i [[Nissedal]] kommune. Kraft ble hele tiden levert fra [[Arendals Fossekompani]] og [[Aust-Agder Kraftverk]].

== Videreforedling ==
[[Fil:Arendal Smelteverk 100.jpg|thumb|Bilde tatt mot vest {{Byline|KEN}}]]
Bedriften utviklet tidlig en videreforedling av produktet som overgikk de fleste konkurrenter. Kvaliteten understrekes i det faktum at sika fra Arendal ble brukt i varmeskjoldet på den første amerikanske [[romferge]]n. Da produksjonen var på det høyeste i 1980-årene var det om lag 300 arbeidsplasser på bedriften, og man produserte da opp til 45&nbsp;000 tonn hvert år. 

== Andre verdenskrig ==
Under [[andre verdenskrig]] ble anlegget styrt av tyskerne. De allierte så viktigheten av produksjonen for den tyske rustningsindustrien, og bestemte seg for å sabotere anlegget.<ref>[https://avtrykk.no/operasjon-company-sabotasjeaksjonen-mot-arendal-smelteverk Operasjon Company - Sabotasjeaksjonen mot Arendal Smelteverk], ''avtrykk.no'', 20.11.1943</ref> Aksjonen fikk navnet [[Operasjon Company]]. Transformatorene ble sprengt og produksjonen av silisiumkarbid stoppet opp. Produksjonen kom ikke i gang igjen før etter krigen. <ref>[http://avtrykk.no/da-det-smalt-pa-eydehavn Da det smalt på Eydehavn] på «Avtrykk.no» 19.11.2014</ref>

== Eiere ==
Bedriften eies i dag av det franske konsernet [[Saint-Gobain CM]].

== Forurensning ==
Smelteverket var Norges største [[svovel]]kilde, og var med å bidro med 10% med svovelforurensing til Norges sterkest svovelrammede område, samt hadde massive utslipp av støv og miljøgifter. Fabrikken drev uten rensing av utslipp i en årrekke, helt opp mot slutten rett før smelteovnene ble stengt og utslippene stanset i 2005. Normalt utslipp av svovel lå på 2&nbsp;300 tonn i året. Smelteverket slapp ut i tillegg 410&nbsp;000 tonn [[Karbondioksid|CO2]]-ekvivalenter og 30&nbsp;000 tonn giftig [[Karbonmonoksid|CO]]-gass.

Strømforbruket ved smelteverket var på 1 TWh/år (en milliard kilowattimer), noe som var dengang 1 % av Norges el-produksjon, tilsvarende 1,5 [[Alta kraftverk]].

Det ble undersøkt om sykdommen [[silikose]] forekom blant arbeiderne for første gang i 1938. 32 kiselstøveksponerte arbeidere ble røntgenundersøkt ved [[Sørlandet sykehus Arendal|Arendal sykehus]], uten at sykdommen ble påvist. Allmennpraktiker Andreas Samuelsen (1907–1973), som vokste opp på Saltrød og bodde senere på Eydehavn, mente derimot at det måtte forekomme silikose hos arbeiderne i bedriften. Han fant det første tilfellet i 1940, senere fant han fler. Det ble foretatt nye undersøkelser ved sykehuset i Arendal i 1941 av overlege Ziesler ved røntgenavdelingen og overlege Johan Kloster, og det ble rapportert hele 19 tilfeller til [[Arbeidstilsynet]], fire i stadium I-II, tre i stadium II, to i stadium II-III og ti i stadium III. Alt materiale ble oversendt professor Torleif Dale ved [[Rikshospitalet]]s røntgenavdeling, som fant tilsammen 50 tilfeller, 18 fra 1938-undersøkelsen og 42 fra 1941-undersøkelsen. Av disse var 11 langtkomne og tre med mulig silikotuberkulose.<ref>[http://tidsskriftet.no/article/1397462 Tidsskrift for Den norske legeforening – Da silikose ble påvist ved Arendal Smelteverk]</ref>

== Arkivet ==
Arkivet etter Arendal Smelteverk befinner seg på [[Kuben (Arendal)|KUBEN]] i Arendal. Arkivet omfatter 80 hyllemeter og streker seg over en perioden 1912-2000.

== Litteratur ==
* [[Birger Dannevig|Dannevig, Birger]]: ''AS Arendal Smelteverk 1912 – 1962'', 1962
* Karl Ragnar Gjertsen: ''Ovnshuset: Smelteverkets hjerte''. I [[Aust-Agder-Arv]] 2005-2006. s.187         [https://www.nb.no/items/6a1871922d21c17392857fe818fd9b66?page=185&searchText=%22smelteverkets%20hjerte%22 bokhylla.no] 
* Asplan Viak: ''Kulturminneregistrering Eydehavn'', Tvedestrand boktrykkeri, 2005

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://archive.today/20130703151656/http://www.silisiumkarbid.no/ Saint-Gobain Norge]
* [https://web.archive.org/web/20071215081324/http://www.aaks.no/Eydehavn/Bedriftene/Smelteverket/bedriftshistorie Eydehavnsportalen – A/S Arendal Smelteverk – bedriftshistorie]
* [https://web.archive.org/web/20071111023145/http://www.bellona.no/factsheets/arendal_smelteverk/ Arendal Smelteverk] hos [[Bellona]]
* {{Arkivportalen|type=aktør|no-AAKS_arkiv000000005766}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske smelteverk]]
[[Kategori:Norske industriselskaper]]
[[Kategori:Næringsliv i Arendal]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1912]]
[[Kategori:1912 i Norge]]
[[Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder]]
[[Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN]]