Redigerer Arendal

{{andrebetydninger}}
{{se også|Arendal (tettsted)}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Arendal
| innbyggernavn = Arendalitt
| fylke = [[Agder]]
| senter = [[Arendal (tettsted)|Arendal]]
| kommunenummer = 4203
| url = www.arendal.kommune.no
| ordførernavn = [[Robert Nordli]]
| ordførerparti = [[Arbeiderpartiet|Ap]]
| ordførerår = 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Inger Brokka de Ruiter]] 
| varaordførerparti = [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
| varaordførerår = 2023
}}
[[Fil:TallShipRace2023ARendal (36).jpg|thumb|Pollen i Arendal under Tall Ships Race 2023. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Arendal_Galtesund_02.JPG|thumb|Havna er det geografiske midtpunkt i Arendal by. Bebyggelsen i den sentrale del av byen ligger fordelt på fastlandet, på [[Hisøy]] og på [[Tromøy]]. Vi ser rett ut Galtesund, Tromøysund er til venstre i bildet. Passasjerferger går i rute hver halve time mellom [[Tyholmen]] og Skilsø på [[Tromøy]].{{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Arendal-Nidelva-a.JPG|thumb|[[Nidelva (Agder)|Nidelva]] er en av Norges største elver, og den har sin munning i byens havnebasseng. For mindre fartøyer er elva seilbar opp til Helle.]]
'''Arendal''' er en [[Norges kommuner|bykommune]] i [[Agder]] [[fylke]]. Arendal omtales gjerne som [[storkommune]] etter at fem kommuner, Arendal, [[Hisøy]], [[Tromøy]], [[Moland]] og [[Øyestad]], ble slått sammen [[1. januar]] [[1992]]. Kommunen grenser i sørvest mot [[Grimstad]], i nordvest mot [[Froland]] og i nordøst mot [[Tvedestrand]]. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot [[Skagerrak]].

Antall innbyggere i kommunen er {{formatnum:{{bek|4203}}}} per {{bek|d}}. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.

Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et [[toll]]regnskap fra [[1528]]. Ladestedet fikk sin første kirke på Tyholmen i 1670 og fikk egen byfogd i 1690. Fulle [[kjøpstad]]srettigheter fikk Arendal i [[1723]]. [[Tettsted]]et [[Arendal (tettsted)|Arendal]] har {{tettsted|3511}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}.

Under demokratifestivalen [[Arendalsuka]], som arrangeres hvert år midt i august, flytter alle media i Norge sin oppmerksomhet mot byen.

Arendal sentrum er lett tilgjengelig i bilens tidsalder; fire parkeringshus med 2600 parkeringsplasser har fjernet bilene fra bygatene. [[Tyholmen]] i byens sentrum er et [[kulturmiljø]] med særpreg, og et internasjonalt reisemagasin har derfor tatt med Arendal som ett av tretten steder i verden en bør besøke.{{tr}}

== Geografi og natur ==

=== Topografi ===
Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord&ndash;sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh.

Motorveien østover fra Harebakken følger hovedsakelig kote 50 moh. som ligger nær den marine grense for området. Arkeologiske undersøkelser i forkant av veibyggingen avdekket en rekke boplasser fra eldre steinalder. Ved istidens slutt for 10 000 år siden lå disse boplassene i strandkanten, og omgivelsene var et skjærgårdslandskap.

De høyeste toppene er ''[[Høgsteinsheia]]'' (268,5 moh.), som ligger lengst NV i kommunen, nær grensepunktet mellom kommunene Arendal, Grimstad og Froland; også ''Rindefjell'' (254 moh.) ligger sørvest i kommunen, mens ''[[Skrattereidknuten]]'' (222 moh.) er grensepunktet mellom kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland nordøst i Arendal kommune.<ref>[https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=10&lat=6500900.99&lon=131883.09&markerLat=6495488.559272941&markerLon=138198.46262996813&p=searchOptionsPanel&sok=Tjennaveien Norgeskart.no]</ref>

=== Øyene ===
Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest [[Hisøy]] og [[Tromøy]] adskilt av [[Galtesund]], og lengst i øst [[Flosterøya]]. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger [[Merdø]] og [[Torungene]] samt [[Havsøy (Arendal)|Havsøya]], utenfor [[Nedenes]] ligger [[Jerkholmen]] og [[Gjervoldsøy (Arendal)|Gjervoldsøy]]. Tilsammen danner øyene i kommunen en flott [[skjærgård]]. I 1960 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune: Flosta, Tromøy og Hisøy.

=== Vannveier og vassdrag ===
«Nordens Venedig» er en mye brukt karakteristikk av Arendal.<ref>[http://avtrykket.tumblr.com/post/95262356189/kanalbyen-arendal-i-disse-dager-diskuteres-det Kanalbyen Arendal – Kart fra 1868]</ref> Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Når holmene ble bebygd ble det [[Kanal (farvann)|kanal]]er mellom dem, som i [[Venezia]]. Mange av byens gateløp var tidligere kanaler. «Byen med vannveiene» heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Kanaler, sund og bukter ble fylt igjen. 

Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene, og [[Kanalplassen]] er et av byens samlingspunkter. [[Canal Street (festival)|Canal Street]] er byens [[jazz]] og [[blues]]-festival.

[[Fil:Rånene Moland Arendal.jpg|thumb|Gjennom Rånene er det farbart for småbåter. Her trafikkerte dampbåten "Odd" i 1900-tallets første halvdel. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig [[Tromøysund]] mot øst, og [[Galtesund]] mot sør.

Fra vest renner [[Nidelva (Agder)|Nidelva]], som er en del av [[Arendalsvassdraget]], ut i Byfjorden. Nidelva har tre utløp, Strømmen eller Hisøystrømmen østover mot Byfjorden, Odderkleivstrømmen sørvest for Hisøy, og Natvigstrømmen vest for Gjervoldsøy. På innsiden av Hisøy danner elva en liten sjø, [[Hølen (Arendal)|Hølen]]. Mindre fartøyer kan trafikkere Nidelva opp til Helle, og de kan gå elveløpet sør for Hisøy. En idyllisk sideelv, [[Lillelv (Arendal)|Lillelv]], faller ut i Nidelvas nedre del. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor [[Rygene]]fossen utgjorde tidligere [[Øyestad]] kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, [[Rygene]]. Her var det sager og møllebruk.

Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. [[Barbuvassdraget]] har et ganske lite nedbørfelt omkring [[Longumvannet]] og dreneres gjennom [[Barbuelva]]. Denne elva har små fossefall og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal fra [[16. århundre|1500-tallet]]. [[Molandsvassdraget]] begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det [[oppgangssag]]er, [[kvern]]drift og [[mølle]]virksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til [[Neskilen]] ved [[Tromøysund]]. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av [[Tromøysund]] utgjorde tidligere kommunen [[Østre Moland]].

=== Klima ===
Arendal har [[maritimt klima|kystklima]], med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på [[Store Torungen fyr]], målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112&nbsp;mm. April har vanligvis minst nedbør med 42&nbsp;mm.

Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest. Kalde vintre med is i skjærgården kan også forekomme.

{{Klimatabell|
 |sted=Arendal (5 moh.)
 |dataperiode=1961−90
 |Jan normal C= 1<!-- Middeltemperatur -->
 |Feb normal C= 0
 |Mar normal C= 2 
 |Apr normal C= 5
 |Mai normal C= 10
 |Jun normal C= 13
 |Jul normal C= 15
 |Aug normal C= 15
 |Sep normal C= 12
 |Okt normal C= 8
 |Nov normal C= 5
 |Des normal C= 2
 |Jan maks C= 2 <!-- Midlere maksimumstemperatur -->
 |Feb maks C= 2
 |Mar maks C= 3
 |Apr maks C= 6
 |Mai maks C= 11
 |Jun maks C= 15
 |Jul maks C= 17
 |Aug maks C= 17
 |Sep maks C= 12
 |Okt maks C= 8
 |Nov maks C= 6
 |Des maks C= 3
 |Jan min C= 0 <!-- Midlere minimumstemperatur -->
 |Feb min C= -1
 |Mar min C= 0
 |Apr min C= 2
 |Mai min C= 7
 |Jun min C= 11
 |Jul min C= 13
 |Aug min C= 13
 |Sep min C= 10
 |Okt min C= 7
 |Nov min C= 3
 |Des min C= 0
 |Jan nedbør mm= 100 <!-- Nedbør -->
 |Feb nedbør mm= 70 
 |Mar nedbør mm= 100 
 |Apr nedbør mm= 50 
 |Mai nedbør mm= 50 
 |Jun nedbør mm= 60 
 |Jul nedbør mm= 70 
 |Aug nedbør mm= 100 
 |Sep nedbør mm= 120 
 |Okt nedbør mm= 150 
 |Nov nedbør mm= 140
 |Des nedbør mm= 110
 |kilde= [http://www.weatherbase.com/weather/weather.php3?s=32210&refer=&units=metric&cityname=Arendal-Norway Weatherbase]<!-- kilde (valgfri) -->
 }}

=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører [[Bamblefeltet]] i det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedefoldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600–1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250–1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550–1&nbsp;480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av [[gabbro]] og [[dioritt]], sjeldnere [[eklogitt]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

[[Gneis]] er dominerende i Arendal. Den [[geologi]]ske formasjon som kalles [[Arendalsfeltet]] har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste [[jernmalm]]. De første jern[[gruve]]ne ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første [[jernverk]] ble etablert, [[Barbu Jernverk]]. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. [[Bråstad gruver]] ble drevet fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet [[gull]] i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og [[sølv]]gruve på 1600-tallet.

Også [[feltspat]] til [[porselen]]sindustrien er utvunnet i Arendal. [[Kvarts]] fra [[Gloserhei gruve]] ble lenge benyttet av bedriften [[Arendal Smelteverk]].

[[Kvartærgeologi]]en langs kyststripa preges av israndavsetningene i [[Ra (geologi)|raet]] og store deler av dette ligger innenfor [[Raet nasjonalpark]].<ref>[https://geo.ngu.no/api/faktaark/geologiskarv/visGeologiskArvOmr.php?lang=nor&p_objid=%20%2038946  geologisk arv geo.ngu.no]</ref> Raet er en sammenhengende morenerygg skapt av isbreens fremstøt for mer enn 10 tusen år siden. I Arendal ligger den dels som en undersjøisk rygg som stikker opp og danner små øyer som Molen, [[Målen]],  [[Tromlingene]] og [[Jerkholmen]], dels går den over fast fjell som på Tromøy og [[Merdø]].

Hele Arendal ligger under den [[marin grense|marine grense]], derfor er det store arealer med [[leire|leirjord]]. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til [[tegl]]verk. Elveavsetninger fra [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] dekker også store arealer. Det er tydelig [[ravinelandskap]] i løsmassene øst for Rygene.

=== Dyreliv ===
[[Fil:Arendal, with Töyöen (JW Edy plate 18).jpg|thumb|Tegning av Arendal fra 1800. [[Kolbjørnsvik]] og [[Hisøy]] til høyre, [[Tromøy]] i bakgrunnen. Tegningen er av [[John William Edy]] fra ''Boydell`s Picturesque Scenery of Norway'']]
Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som [[elg]], [[hjort]], [[rådyr]], [[grevling]] og [[rødrev|rev]]. [[Bevere|Bever]] finnes flere steder langs vassdragene. [[Gaupe]] kan forekomme. Flere ganger har kommunen hatt besøk av [[ulver|ulv]] på vandring, ifølge troverdige observasjoner.

Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter [[sommerfugler]]. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader, har sin nordligste forekomst her.

[[Atlanterhavslaks|Laks]] fiskes i [[Nidelva (Agder)|Nidelva]]; i [[Molandsvassdraget|Molandsvannet]] fiskes [[ørret]] og i [[Longumvannet]] [[gjedde]]. [[suter|Sudre]] eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, blant annet til Molandsvannet.

Arendal har en unik amfibiefauna ifølge [[Statens naturoppsyn]]: [[padde]], [[liten salamander]], [[vanlig frosk]], [[spissnutet frosk]] og [[damfrosk]].<ref name="Fylkesmannen i Aust-Agder 2019">Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøavdelingen: Handlingsplan damfrosk. 2019.</ref>

=== Naturvern ===
[[Raet nasjonalpark]] omfatter hele kystlinjen og havområdet utenfor Arendal.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/467d5d0d49cc4941877a89113fd5af3d/kgl_raet_nasjonalpark_som_landskapsvernomrade_161216.pdf Raet nasjonalpark kongelig resolusjon vedtatt 16.12.16]</ref>  [[Molandsvassdraget]] og [[Lillelv (Arendal)|Lillelv]] (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag.

[[Damfrosk]] er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det [[biologisk mangfold|biologiske mangfoldet]] i Norge oppfordret daværende miljøvernminister Solheim i 2008 Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar for denne arten. Det er gjennomført tiltak for å forbedre og sikre levekårene for denne arten.<ref name="Fylkesmannen i Aust-Agder 2019"/>

Statens biologiske forskningsstasjon ligger i [[Flødevigen]] på [[Hisøy]] og er en avdeling av [[Havforskningsinstituttet]].

== Samfunn ==
[[Fil:Arendal_prospekt_1.jpg|right|thumb|Tyholmens fasade mot sjøen er en viktig del av Arendal sentrum. Her ligger [[Arendal gamle rådhus]] eller Kallevigs pale, oppført i 1813 og byens rådhus fra ca. 1845 til 2004. I bakgrunnen til høyre ser man byens maritime skole, høyt plassert på Fløyheia over byens sentrum.{{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

=== Befolkning ===
Innbyggertallet i Arendal kommune er i svak vekst. Kommunen antar at etableringen av [[Morrow Batteries|batterifabrikken Morrow]] vil føre til fortsatt vekst i befolkningen. Folketallet i kommunen er {{formatnum:{{bek|4203}}}} per {{bek|d}}.

=== Byen Arendal ===
[[Fil:Arendal from Tromöe (JW Edy plate 19).jpg|thumb|Arendal sett fra Tromøy. [[Kopperstikk]] av [[John William Edy]], publisert i boken Boydell's picturesque scenery of Norway i 1820.]]
[[Fil:Arendal map 1904.jpg|left|thumb|300px|Kart over byen Arendal og nærmeste omegn, ca. 1900, publisert i 1904. Kartet viser blant annet byens trange kommunegrenser før sammenslåingen med Barbu kommune i 1902.]]
[[By]]en Arendal er i vanlig tale ikke det samme som [[kommune]]n Arendal eller [[tettsted]]et med samme navn. Med ''byen Arendal'' tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt.

Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. [[Tyholmen]] er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens [[Friholmen]] ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. [[Pollen (Arendal)|Pollen]] er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. [[Peder Thomassons gate (Arendal)|Peder Thomassons gate]] var lenge kaifront mot [[Kittelsbukt]]. [[Malmbryggen (Arendal)|Malmbryggen]] lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye [[Arendal rådhus og kulturhus|kulturrådhus]] og kjøpesenteret [[Amfi Arena|Amfi]] Arendal her. [[Sam Eydes plass]] ligger mellom kulturrådhuset og [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]].

Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest fordi alt som skulle transporteres, måtte i båt.

En rekke store [[Bybranner i Arendal|bybranner]] har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra [[Arendal torv|Torvet]] og [[Bendiksklev (Arendal)|Bendiksklev]] til langt ut på [[Langbryggen]]. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. ''Den indre Poll'' og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.

All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene [[Langsæ gård|Langsæ]], [[Strømsbu|Strømsbu gård]] og [[Barbu|Nedre Barbugård]]. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum.

Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene [[Østre Moland]] (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy.

Det store [[Arendalskrakket]] i 1886 satte en stopper for byens gullalder med store inntekter fra seilskuter. Nå overtok dampskipene transporten til sjøs og Sørlandets fortrinn i skipsfarten var ikke lenger til stede. Byggevirksomheten var liten i første del av 1900-tallet. Omkring 1970 skjedde et omskifte i varetransport og kommunikasjon. Biltransport ble viktigere enn sjøtransport og handelen i Arendal sentrum fikk konkurranse fra større nyetablerte forretninger i nabokommunene nær den nye E18 på [[Stoa (Arendal)|Stoa]].

=== Tettsteder i Arendal ===
[[Fil:Tettsted 3511 Arendal 2018.png|right|thumb|[[Arendal (tettsted)|Tettstedet Arendal]] strekker seg fra Eydehavn i øst til Vikkilen i vest, et godt stykke inn i Grimstad kommune. Tettstedet preges av områdets historie med mange eldre sentra. Fra [[Statistisk sentralbyrå]].]]
[[Arendal (tettsted)|Tettstedet Arendal]] omfatter den urbane del av Arendal kommune – ifølge [[Statistisk sentralbyrå|SSBs]] definisjoner. [[Tettsted]]et strekker seg langs kystinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde og inn i nabokommunen Grimstad. Fra 2014 regnes også [[Kongshavn (Arendal)|Kongshavn]] på [[Tromøy]] som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet [[Eydehavn]] er østre ytterkant. [[Tettsted]]et Arendal har per {{tettsted|d|ref}} et folketall på {{tettsted|3511}} (mot 31&nbsp;442 1. januar 2007), (av disse bor {{tettsted|35114202}} i [[Grimstad]] kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende [[tettsted]] med mange eldre sentra: [[Fevik]] i Grimstad, [[Nedenes]] og [[Strømmen (Arendal)|Strømmen]] i tidligere [[Øyestad]] kommune, [[Kolbjørnsvik]], [[Gullsmedenga]] og [[Sandviga]] på [[Hisøy]], og lenger øst [[Saltrød]] og [[Eydehavn]] i [[Moland]] kommune, og på [[Tromøy]] blant annet [[Færvik]], [[Revesand]], [[Skilsøy]] og [[Brattekleiv]]. [[Strømsbu]], [[Barbu]] og [[Havstad]], vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet [[Stoa (Arendal)|Stoa]], ved [[Europavei 18|E18]], defineres også av [[Statistisk sentralbyrå]] som en del av tettstedet Arendal.

Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene [[Rygene]] med {{tettsted|3561}} mennesker, (av disse bor {{tettsted|35614202}} i Grimstad), [[Longum]] i [[Austre Moland]] med {{tettsted|3512}} innbyggere og [[Kilsund]] i [[Flosta]] med {{tettsted|3541}} innbyggere; stadig i overensstemmelse med [[Statistisk sentralbyrå|SSBs]] tall for {{tettsted|d}}.

=== Politikk ===
[[Fil:Barbuaksjon.jpg|thumb|[[Kreative Krefter|Barbuaksjonen]] – med mål å få mest mulig bypark i Barbubukt – satte sitt preg på den politiske debatten i Arendal gjennom flere bystyreperioder. {{byline|KEN}}]]
: ''Se: [[Kommunestyrevalg i Arendal]]''  (historisk)
: ''Se: [[Liste over ordførere i Arendal]]''
Arendal kommune ledes av et [[kommunestyre|bystyre]] med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Ordfører [[Robert Nordli]] representerer [[Arbeiderpartiet]].

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
| parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
| parti1prosent = 30,7
| parti1prosentendring = +3,9
| parti1stemmer = 6 688
| parti1stemmerendring = +822
| parti1seter = 13
| parti1seterendring = +2
| parti1formannskap = 2

| parti2 = [[Høyre]]
| parti2prosent = 17,2
| parti2prosentendring = −1,9
| parti2stemmer = 3 761
| parti2stemmerendring = −437
| parti2seter = 7
| parti2seterendring = −1
| parti2formannskap = 2

| parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
| parti3prosent = 17,1
| parti3prosentendring = +5,2
| parti3stemmer = 3 722
| parti3stemmerendring = +1 116
| parti3seter = 7
| parti3seterendring = +2
| parti3formannskap = 1

| parti4 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
| parti4prosent = 11,7
| parti4prosentendring = +4,1
| parti4stemmer = 2 548
| parti4stemmerendring = +878
| parti4seter = 5
| parti4seterendring = +2
| parti4formannskap = 1

| parti5 = [[Kristelig Folkeparti]]
| parti5prosent = 5,2
| parti5prosentendring = −0,5
| parti5stemmer = 1 131
| parti5stemmerendring = −124
| parti5seter = 2
| parti5seterendring = 
| parti5formannskap =

| parti6 = [[Venstre]]
| parti6prosent = 3,4
| parti6prosentendring = 0
| parti6stemmer = 736
| parti6stemmerendring = −5
| parti6seter = 1
| parti6seterendring = 
| parti6formannskap = 1

| parti7 = [[Senterpartiet]]
| parti7prosent = 3,1
| parti7prosentendring = −3,9
| parti7stemmer = 669
| parti7stemmerendring = −851
| parti7seter = 1
| parti7seterendring = −2
| parti7formannskap =

| parti8 = [[Pensjonistpartiet]]
| parti8prosent = 2,4
| parti8prosentendring = −0,7
| parti8stemmer = 519
| parti8stemmerendring = −149
| parti8seter = 1
| parti8seterendring = 
| parti8formannskap = 1

| parti9 = [[Rødt]]
| parti9prosent = 2,4
| parti9prosentendring = +0,4
| parti9stemmer = 526
| parti9stemmerendring = +86
| parti9seter = 1
| parti9seterendring = 
| parti9formannskap =

| parti10 = [[Helsepartiet]]
| parti10prosent = 2,4
| parti10prosentendring = +0,1
| parti10stemmer = 516
| parti10stemmerendring = +15
| parti10seter = 1
| parti10seterendring = 
| parti10formannskap = 1

| parti11 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
| parti11prosent = 1,4
| parti11prosentendring = −2,1
| parti11stemmer = 311
| parti11stemmerendring = −476
| parti11seter = 
| parti11seterendring = −1
| parti11formannskap =

| parti12 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
| parti12prosent = 1,4
| parti12prosentendring = +0,2
| parti12stemmer = 309
| parti12stemmerendring = +43
| parti12seter = 
| parti12seterendring = 
| parti12formannskap =

| parti13 = [[Arendalslista]]
| parti13prosent = 0,8
| parti13prosentendring = +0,8
| parti13stemmer = 176
| parti13stemmerendring = +176
| parti13seter = 
| parti13seterendring = 
| parti13formannskap =

| parti14 = [[Alliansen – Alternativ for Norge]]
| parti14prosent = 0,6
| parti14prosentendring = +0,6
| parti14stemmer = 132
| parti14stemmerendring = +132
| parti14seter = 
| parti14seterendring = 
| parti14formannskap =

| parti15 = [[Liberalistene]]
| parti15prosent = 0,3
| parti15prosentendring = −0,1
| parti15stemmer = 69
| parti15stemmerendring = −19
| parti15seter = 
| parti15seterendring = 
| parti15formannskap =

| parti16 = Andre
| parti16prosent = 
| parti16prosentendring = 
| parti16stemmer = 
| parti16stemmerendring = −1 296
| parti16seter = 
| parti16seterendring = −2
| parti16formannskap =

| valgdeltakelse = 60,0
| sumstemmer = 21 988
| sumseter = 39
| sumformannskap = 9
| ordfører = [[Robert Nordli|Robert Cornels Nordli]]
| ordførerparti = Ap
| varaordfører = Inger Brokka de Reuter
| varaordførerparti = SV
| merknader = Kilde:<ref name="valgresultat.no">[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url= https://einnsyn.no/kalender?f=8b8bd53a-2283-4560-80a9-e8e4ae48cd76&m=http%3A%2F%2Fdata.einnsyn.no%2F745E5524-B5EA-4EA4-A098-7D29D61E789D |tittel= Bystyret 12.10.2023 |utgiver=Arendal kommune}}</ref> 
}}

=== Den norske kirke ===
Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og [[Froland]]. Innen Arendal kommune ligger ni [[kirkesogn]], ni [[kirke]]r, to [[kapell]] og elleve [[gravlund|kirkegårder]] som [[kirkeverge]]n i Arendal har ansvar for.
 
Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] (menighetskirke for Arendal sentrum), [[Barbu kirke]], [[Austre Moland kirke]], [[Flosta kirke]], [[Stokken kirke]], [[Tromøy kirke]], [[Færvik kirke]], [[Hisøy kirke]], [[Øyestad kirke]], [[Bjorbekk kirke]] og [[Engene kirke]].

Av kirkegårdene må [[Arendal kirkegård]] spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell.
<gallery mode> 
Fil:Arendal Trefoldighetskirke a.jpg|[[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]].
Fil:Arendal_Tromøy_krk_a.JPG|[[Tromøy kirke]].
Fil:A-Moland-krk.jpg|[[Austre Moland kirke]].
Fil:Arendal_Stokken_krk.JPG|[[Stokken kirke]].
Fil:Arendal_Flosta_krk_a.JPG|[[Flosta kirke]].
Fil:Arendal Bjorbekk kirke a.JPG|[[Bjorbekk kirke]].
Fil:Arendal Hisøy kirke.JPG|[[Hisøy kirke]].
Fil:Arendal Engene kirke b.JPG|[[Engene kirke]].
Fil:Arendal Øyestad kirke.JPG|[[Øyestad kirke]].
Fil:Arendal Færvik kirke.JPG|[[Færvik kirke]]
Fil:Arendal Barbu kirke c.JPG|[[Barbu kirke]] 
</gallery>

=== Andre trossamfunn ===
[[Fil:Stfx-kirke.jpg|thumb|St. Franciskus Xaverius kirke før utvidelsen i 2009-10. {{byline|Jan-Erik Løken}}]]
[[Fil:Arendal Metodistkirken.JPG|thumb|Den tidligere Metodistkirken i Arendal. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
I Arendal kommune er det en rekke trossamfunn som står utenfor [[Den norske kirke]]: 
* Arendal Misjonsmenighet ([[Det Norske Misjonsforbund]])
* [[St. Franciskus Xaverius kirke]] ([[Den katolske kirke]])
* Sørlandskirken
* Adventist menigheten
* Arendal Baptistmenighet ([[Det Norske Baptistsamfunn]])
* Den evangelisk lutherske frikirke, Frikirken ([[frikirker|Frikirke]])
* Arendal Frimenighed
* [[Arendal Metodistkirke]] ([[Metodisme]])
* [[Filadelfia Arendal|Filadelfia]] ([[Pinsemenighet]])
* Jehovas vitner
* De frie evangeliske forsamlinger, Betania
* Filadelfia Eydehavn, ([[Pinsemenighet]])
* [[Frelsesarmeen]]

Filadelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. Frelsesarmeen kom til Arendal i 1888 som den første by utenfor hovedstaden.

[[Human-Etisk Forbund]] har eget lokallag i Arendal.

=== Skoler ===
[[Fil:Arendal vgs 3.jpg|thumb|[[Arendal videregående skole]] på [[Tyholmen]]. {{byline|KEN}} ]]
Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er [[Arendal internasjonale skole]] som startet virksomheten i FN-huset på [[Tyholmen]] og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Arendal internasjonale skole har siden 2014 vært drevet som en privatskole. I tillegg er det [[Steinerskoler|Steinerskole]] og [[St. Franciskus skole|katolsk skole]].

Det er to store [[videregående skole]]r i Arendal. [[Arendal videregående skole]] er den største og har sine bygninger på toppen av [[Tyholmen]] og i [[Barbu]]. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200-årsjubileum. Skolen er et resultat av sammenslåing av tidligere Arendal Gymnas (Tyholmen videregående skole) og Barbu videregående skole (handelsskolen).

[[Sam Eyde videregående skole]] ble tatt i bruk skoleåret 2012–2013 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter [[Strømsbu videregående skole]] som bærer i seg tradisjoner fra byens [[sjømannskole]], [[yrkesskole]]n og [[husmorskole]]n.

Arendal var tidligere [[campus]] for [[sykepleie]]undervisning som foregikk i regi av [[Universitetet i Agder]]. Undervisningen ble i 2010 flyttet til [[Campus Grimstad]].

=== Media ===
Dagsavisen [[Agderposten]] kommer ut i Arendal. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut siden 1874, mens [[Arendals Tidende]] som utgis av Tvende Media<ref>{{Kilde www|url=http://tvendemedia.no/|tittel=Tvende Media AS – Tvende Media AS|besøksdato=2017-02-01|språk=nb-NO|verk=Tvende Media AS|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170203005917/http://tvendemedia.no/#|arkivdato=2017-02-03|url-status=død}}</ref> kommer ut en gang per uke som tradisjonell papiravis og med et helgemagasin.

Agderposten var en periode medeier i [[Radio Norge|Kanal 24]] og aktiv innen lokal-TV. [[TV-A]] produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere.

I 2010 overtok produksjonsselskapet Media Service konsesjonen til å drive lokal-TV i Aust-Agder og startet Kanal Lokal. I 2013 skiftet de navn til [[TV Agder]] og utvidet konsesjonen til Vest-Agder. De dekker nå Agder, Telemark og Vestfold samt det øvrige Norge gjennom Altibox. Alle programmer kan også sees på nett ([http://www.tvagder.no TV Agder]).

[[Radio P5]] ble startet etter en sammenslåing av de to tidligere radiostasjonene Radio Pollen og Radio Agder (Radio 3). I forbindelse med overgang til [[DAB i Norge|DAB]] fra [[FM]] valgte eieren Agderposten å legge ned [[Radio P5]] høsten 2016<ref>{{Kilde www|url=http://www.agderposten.no/nyheter/over-og-ut-for-radio-p5-1.1572866|tittel=Over og ut for Radio P5|besøksdato=2017-02-01|fornavn=Jørund|etternavn=Flaa|språk=no|verk=Agderposten}}</ref>.

=== Kommunikasjon ===
[[Fil:Arendal_havn_Kolbjørn.JPG|right|thumb|«Kolbjørn» går i rute hvert tyvende minutt mellom [[Tyholmen]], Norodden og [[Kolbjørnsvik]].{{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:MF Tromøy II.jpg|alt=MF Tromøy II på vei mot Skilsø.|miniatyr|MF Tromøy II på vei fra Arendal til Skilsø på Tromøy. Fergen er pyntet til 17. mai. {{byline|Jan-Erik Løken}}]]
[[Fil:PollenParkeringshus2022 05.jpg|thumb|Pollen parkeringshus. Arendal har fire parkeringshus i og rundt byens sentrum.]]
Byen Arendal er blitt til fordi det var gode muligheter for utvikling av kommunikasjon på vannveiene. Byen har en god [[havn]] ved utløpet av en stor [[elv]] og det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. [[Arendals Dampskibsselskab|Arendals Dampskipsselskap]] ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom [[Oslo|Christiania]] / [[Oslo]] og [[Bergen]]. ADS satset også tidlig på rutebiler, og [[Nettbuss Sør]] har sin opprinnelse i ADS. [[Arendal havn]] flyttet til Eydehavn i 2006, og bygges ut med tanke på den nye batterifabrikken.

Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen [[Hirtshals]] på [[Jylland]] i [[Danmark]]. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til [[Grenaa kommune|Grenå]], [[Hirtshals]] og [[Hanstholm]].

Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene [[Kolbjørnsvik]] på [[Hisøy]] og [[Skilsø]] på [[Tromøy]]. Motorbåten «Trau» hadde inntil 2014 helårlig rute til [[Merdø]]. I sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter.

[[Europavei 18|E18]] går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på [[Harebakken]] til bysenteret og til [[Tromøy]]. [[Riksvei 42]] forbinder Arendal med nabokommunen [[Froland]] og med [[Setesdal]]. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da [[Blødekjærtunnelen]] ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da frigjøres fra biltrafikk; byens fire parkeringshusene i fjell har ytterligere bidratt til dette. Mange drømmer nå om å gjenåpne en av byens gjenfylte kanaler.

Arendal sentrum ligger sammenklemt på små arealer mellom bratte "heier" som lenge hindret videre utvikling i sentrum. Disse fjellmassivene er gjennom de siste 15 år utnyttet til å etablere tre store [[parkeringshus]] i fjell, slik at byen nå har fire parkeringshus rundt sentrum. ''Arena parkeringshus'' ligger bak [[Alti]] med innkjøring fra [[Myrene]] og ''[[Pollen parkeringshus]]'' har innkjøring fra [[Barbu]]. ''Tyholmen parkeringshus'' har innkjøring fra Kittelsbukt.

Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden og på Harebakken er etablert busstasjon for fjerntrafikken. [[Sørlandsekspressen]] har flest avganger og drives av [[Vy]]. [[Arendalsbanen]] forbinder Arendal med [[Sørlandsbanen]].

Lokal busstrafikk i Arendal er organisert som pendelruter med korrespondanse i Arendal sentrum. Den viktigste kollektivaksen er pendelruten mellom Eydehavn i øst og Grimstad i vest. [[Agder Kollektivtrafikk]] har ansvar for alle lokal og regional kollektivtrafikk i Agder.<ref>[http://www.akt.no/info/kundeservice/om-agder-kollektivtrafikk-as/selskapet/ Agder Kollektivtrafikks hjemmesider] {{Wayback|url=http://www.akt.no/info/kundeservice/om-agder-kollektivtrafikk-as/selskapet/ |date=20151019051332 }}</ref> Selskapet inngår kontrakter med busselskaper og andre transportører. Fra 2015 overtok [[Setesdal Bilruter]] alle lokalruter i Arendal og regionale ruter til byene Kristiansand, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Fra før kjørte selskapet ruter mellom Arendal og Kristiansand til [[Hovden i Setesdal|Hovden]] og [[Haukeliseter]]. Bussruta til Kristiansand har korrespondanse til [[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kjevik flyplass]]. Selskapets rute til [[Åmli]] korresponerer med [[Telemark Bilruter]] som har forbindelse til [[Seljord]]. Etter anbudskonkurranse overtar [[Boreal Buss AS]] bussrutene i Arendal og resten av Østre Agder fra sommeren 2024.

[[Gullknapp flyplass|Gullknapp]], beliggende i Froland kommune, eies og driftes av [[Arendals fossekompani]]. Flyplassens viktigste arkivitet er flyveropplæring.

[[Arendal havn]] er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn, som lå i Barbu, ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm. Fra Arendal skipes stadig trelast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra [[Rygene – Smith & Thommesen]]. Arendal havn bygges i 2023 ut med store arealer og forbereder seg på å betjene selskapet Morrows batterifabrikk på Longum. Ny vei mellom fabrikken og havna er i 2023 under planlegging etterat trase ble valgt før jul i 2022.

=== Fyr ===
[[Fil:Torungene,_Store_og_Lille.jpg|thumb|left|[[Torungene]] – de to fyrene som markerer innseilingen gjennom Galtesund til Arendal {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Møkkalasset_Lighthouse003_2006_07_26.JPG |thumb|[[Ytre Møkkalasset fyr]] møter de sjøfarende på vei mot Arendal fra øst. Fyret ligger i urent farvann, her danner [[ra (geologi)|raet]] en undersjøisk rygg som en fortsettelse av [[Jomfruland]] lenger øst. På [[Tromøy]] lenger vest kommer ryggen opp på land på yttersiden av Tromøy {{byline|Frode Inge Helland}}]]

Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret [[Store Torungen fyr]] og det nå nedlagte [[Lille Torungen fyr]]. Arendal var fra [[1844]], da disse to fyrene ble satt i drift, ''Byen med de tvende Fyrtårn''. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene, Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemanning. Også det fredede [[Sandvigodden fyr]] på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til [[Galtesund]]. Den fredede [[Merdø fyrlykt]] ligger også ved innseilingen til Galtesund.

[[Ytre Møkkalasset fyr]] ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til [[Oksefjorden (Tvedestrand)|Oksefjorden]] og Tvedestrand.

== Næringsliv ==
[[Fil:Arendal-Rykene-fabrikken.JPG|thumb|Hjørnestensbedriften [[Rygene – Smith & Thommesen]] ble etablert ved Rygenefossen i Nidelva i 1883]]
[[Fil:Gard i Arendal 2022.jpg|thumb|Gards kontorbygning på [[Strømsbu]] i Arendal. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Arendal er sammen med Kristiansand administrativt senter for Agder fylke; [[Statsforvalteren]] i Agder har kontorer på [[Fløyheia]] over byen og har om lag 105 ansatte. Agder fylkeskommune har noen arbeidsplasser i fylkeshuset som tilhørte Aust-Agder fylkeskommune. 

[[Sørlandet sykehus Arendal]] er det nest største [[sykehus]]et i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser.

[[Assuranceforeningen Gard|Sjøforsikringsselskapet GARD]] har verdensomfattende virksomhet med hovedkontor og 250 ansatte i Arendal. Selskapet forsikrer omkring 50 % av handelsflåten på verdensbasis.<ref>[https://www.gard.no/web/frontpage gards hjemmeside besøkt 18.feb.2023]</ref>

[[Polaris Trykk Arendal]] AS er fylkets største trykkeri med 30 ansatte og ligger på Stoa. Det ble etablert 1996 som Agderpostens trykkeri. Her trykkes [[Fædrelandsvennen]], [[Varden (avis)|Varden]], [[Agderposten]] og 13 mindre aviser.<ref>[https://polaristrykk.no/trykkerier/polaris-trykk-arendal/ polaristrykk.no]</ref>

[[UNEP/GRID-Arendal]] er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]], spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på [[Tyholmen]].

Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, [[Alti Arendal]] Arendal. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger på [[Stoa]], like ved [[Europavei 18|E18]]. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene [[Biltema]] og [[Coop Norge|Coop OBS!]].

Arendal har [[plastbåt]]industri, [[elektronikk]]industri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for [[silisiumkarbid]]. Restene av bedriften [[Arendal Smelteverk]] på Eydehavn eies i dag av konsernet [[Fiven]], og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert ved bedriftens andre smelteverk.

[[Arendals Fossekompani]] er et børsnotert selskap, etablert i 1896, og driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet hadde i 2006 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner. Selskapet har hovedkkontor på Langbrygga i Arendal sentrum og har har datterselskaper i 27 land med til sammen ca. 2200 ansatte. Fra 1960-tallet utviklet selskapet seg mer i retning av et internasjonalt investeringsselskap. Etter dereguleringen av elektrisitetsmarkedet etablerte AFK datterselskapet [[Markedskraft]].<ref>[https://arendalsfossekompani.no/en/who-we-are AFK hjemmesider]</ref>

[[Advanced Production and Loading]], forkortet til APL, var lenge kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer [[Offshore lastesystemer|lastesystemer]] for maritim oljevirksomhet.

[[McGregor Pusnes]], tidligere [[Aker Pusnes]], er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip og plattformer.

[[Morrow Batteries]] AS ble etablert i 2014 for å produsere [[bilbatteri]]er til [[elbil]]er.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=913102436|tittel=Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret : Morrow Batteries AS|besøksdato=2021-08-16|verk=w2.brreg.no|forlag=Brønnøysundregistrene|sitat=Registrert i Enhetsregisteret: 21.01.2014 {{!}} Stiftelsesdato: 10.01.2014}}</ref> [[Elektrisk batteri|Batteri]]fabrikken åpnet i 2024.<ref>{{cite web |last1=Iversen |first1=Magnus Skatvedt |title=Norges første batterifabrikk åpnet |url=https://www.nrk.no/sorlandet/statsminister-jonas-gahr-store-apnet-batterifabrikken-morrow-i-arendal-1.17005079 |website=NRK |language=nb-NO |date=16. august 2024}}</ref> <ref name=":0">{{Kilde www|url=https://e24.no/i/gWva4a|tittel=Har valgt sted for Gjelstens giga-batterifabrikk|besøksdato=2021-08-16|dato=2020-12-23|språk=nb|verk=e24.no|forlag=E24|sitat=Så er det omsider klart: Morrow Batteries har inngått intensjonsavtale om å etablere sin gigantiske battericellefabrikk i Eyde Energipark i Arendal. (---) Det første byggetrinnet er planlagt å starte i 2023, og gigafabrikken er ventet å ha noe over 2.000 ansatte. Fabrikken skal i hovedsak produsere battericeller til elbiler. (---) Prosjektet er eid av mangemilliardær Bjørn Rune Gjelsten (40 prosent), Agder Energi (39 prosent), Morrows ledelse og ansatte (17 prosent) og Bellona og Frederic Hauge (4 prosent). {{!}} Planen er å investere inntil 25 milliarder kroner i batterifabrikken, med mål om en total kapisatitet på 32 gigawattimer (Gwh).}}</ref> Grunnsteinen til den nye fabrikken ble lagt ned 26.september 2022 av statsminister Støre og under Arendalsuka i 2024 kunne Støre åpne den nye fabrikken. 

Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt [[Pollen]].

== Historie ==
[[Fil:Ormehodering A33271 (3).jpg|thumb|[[Ormehodering]] funnet tidlig på 1800-tallet i Øyestad. Tilhører Kuben, Aust-Agder museum og arkiv. {{ byline| Karl Ragnar Gjertsen }}]]
[[Fil:Arendal035.jpg|right|thumb|Arendal havn midt på 1800-tallet med anløp av hjuldamperen [[Constitusionen]].Bildet er et [[litografi]] fra boken [[Christian Tønsberg|Chr.Tønsberg]] ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' som kom ut i 1846-48.]]
[[Fil:Torbjørnsbu gruve, påbegynt stoll (2).JPG|right|thumb|[[Stoll]] ved [[Torbjørnsbu gruver]], laget med [[fyrsetting]], fra gruvens eldste tid, trolig 1600-tallet. Torbjørnsbu gruve var en av de største jerngruvene i Arendalsfeltet. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[Fil:Barbublokker2017 (2).jpg|right|thumb|[[Strandsted]]et [[Barbu]] var lenge sentrum i nabokommunen [[Østre Moland]]. Boligblokker eller bypark på flaten utenfor strandstedet var et stridsspørsmål vinteren 2010. Bildet er tatt i 2019.]]

===Forhistorisk tid ===
Der E18 øst for Arendal passerer [[Sagene bru]] 50 – 55 m.o.h. er man omtrent på samme nivå som [[marin grense]] i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra [[eldre steinalder]]; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.75.</ref> Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.131.</ref> Vest for [[Hesthag tunnel]] ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.257.</ref>
På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av [[Nøstvetkulturen|nøstvedt]]-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.292-294.</ref> Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600–4500 f.Kr.<ref>Gaute Reitan, Lars Sundström (red.): Kystens steinalder i Aust-Agder. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal. UiO Kulturhistorisk museum. 2018. s.302.</ref>

[[Gravhaug]]er fra [[jernalderen]] finner en blant annet på øya [[Jerkholmen]] og på [[Hove]].

[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller at [[Halvdan Svarte]]s mor het [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]] og var datter av småkongen [[Harald Granraude]] på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til [[Harald Hårfagre]].

===Middelalderen===
I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne.
[[Fil:Arendal Flosta Sjømannskona.JPG|thumb|left|Sjømannskona er en skulptur som er reist i Kilsund av Tverrdalsøya sjømannsforenig.]]

De eldste kirkene i kommunen er på [[Tromøy kirke|Tromøy]] og i [[Øyestad kirke|Øyestad]]. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg.

De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i [[middelalderen]] til [[Holt prestegjeld]], mens de vestre deler av kommunen hørte til [[Øyestad prestegjeld]] som den gang også omfattet deler av [[Froland kirke|Froland]] og [[Grimstad]]. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene.

===1500-tallet===
Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe [[tømmer]] og [[trelast]]. Det er nå [[uthavn]]ene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved [[Nord-Europas viktigste handelsvei|skipsleia]] gjennom [[Skagerrak]], med fortsettelse gjennom [[Kattegat]] og [[Øresund]]. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert.

Uthavna [[Merdø]] omfattet mye mer enn øya med dette navnet. Selve havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og  [[Sandviga]] på [[Hisøy]]. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter ''Merdøfoss''!

===Ladestedet===
Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av [[16. århundre|1500-tallet]] og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. I 1610 nevnes at Arendal var [[ladested]], sannsynligvis under kjøpstaden [[Tønsberg]].

Den første skatteyter man finner i Arendal i skattemantallet for 1614-15 var krovert og gjestgiver. Han omtales som "thord i arndall".<ref>Victor Norman: En liten åpen by. Fortellingen om Risør 1500–1873. 2021.</ref>

Byens første kirke ble bygd i 1670 og den lutherske menigheten, ''Trefoldighet'', var del av [[Holt prestegjeld]] inntil 1705, da [[Arendal kirke|Arendal]] ble fradelt som et eget [[Arendal prestegjeld|sognekall]].<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-aust-agder Prestegjeld og sogn i Aust-Agder, arkivverket.no]</ref>

Kongens bestemmelse om å anlegge en [[kjøpstad]] innenfor marinebasen [[Flekkerøy]] hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til [[Kristiansand]]. [[Ladested]]et Arendal ble underlagt kjøpstaden ved [[Otra]], til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal (og Risør) å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i [[1723]] måtte avgiften betales i ytterligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til [[politi]], [[Vekter (eldre tid)|vektere]] og lønn til [[organist]]en.

I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på [[Neset (Arendal)|Neset]]. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som [[Batteriet (Arendal)|Batteriet]].

Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, [[Arendal byfogd]].

[[Trelast]]eksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og [[trelasthandel]]. På [[16. århundre|1500-tallet]] kom [[oppgangssag]]a i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved [[Rygene]]fossen i [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] og [[Fosså]] i [[Austre Moland]].

[[Jern]]gruver og [[jernverk]] har vært viktig næring i Arendalsområdet. [[Arendalsfeltet]] er andets rikeste [[jernmalm]]forekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i [[Barbu]] med navnet [[Barbu Jernverk]]. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre [[Fritzøe Jernverk]] i [[Larvik]]. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet [[Malmbryggen (Arendal)|Malmbryggen]] i Arendal sentrum, [[Barbu]] og Biestø ved [[Strømmen (Arendal)|Strømmen]] i [[Øyestad]].

[[Fil:AAks brilledukat AN6234.jpg|thumb|Dansk brilledukat fra 1647, angivelig laget av gull fra gruver i Arendal. Tilhører Kuben i Arendal.]]
I 1645 meldte [[lensherre]]n [[Christoffer Mogensen Gøye|Christopher Gøye]] til kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på [[Langsæ gård|Langsæ]] og på Hisøy. En [[gull]][[gruve]] ble åpnet på [[Hisøy]] i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte [[brilledukat]]ene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en [[sølv]]gruve med bedre resultat.

===Kjøpstad fra 1723===
7. mai 1723 er dateringen på kong [[Frederik IV]]s brev til stattholderen i Norge, [[Ditlev Vibe]], om at Arendal og Risør skulle gis kjøpstad-privilegier.

I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.<ref>{{Kilde www|url=http://arendalhavn.no/arendal-havn/historien/|tittel=Historie {{!}} Arendal Havn|besøksdato=2017-03-13|språk=nb-NO|verk=arendalhavn.no|arkiv-dato=2017-03-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170314151903/http://arendalhavn.no/arendal-havn/historien/|url-status=yes}}</ref>

[[Kornoppløpet i Arendal 1813|Kornoppløpet i 1813]] er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående [[Morten Michael Kallevig]], kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som [[Arendal gamle rådhus]].

[[Fil:Steamer Savannah, the first steam-ship that crossed the Atlantic 2006.029.3490.jpg|thumb|left|Det amerikansk dampseilskipet ''Savannah'' besøkte Arendal i 1819, og var det første dampskipet som var å se i norsk havn.]]
[[Fil:Bark Mercator AB0666.jpg|thumb|250px|Bark "Mercator" av Arendal, en av seilskutene fra Arendals storhetstid som seilskuteby omkring 1880. [[Axel Nicolai Herlofson|Axel Herlofson]] var en av partseierne.]]
I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «[[Savannah (Georgia)|Savannah]]» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et [[dampskip]] anløp norsk havn.

[[Navigasjonsakten]] ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet.

=== Arendalskrakket ===
[[Fil:LosjehusetvOrmetjern (3).jpg|thumb|Arbeiderforeningen [[Samholdbevegelsen|Samhold]] holdt sine møter i losjehuset «Sigholts Minde» eller "Ormetjernhuset" som lå nær grensen mellom kommunene Barbu og Øyestad. Her ble [[Det Norske Arbeiderparti]] stiftet i 1887. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[Arendalskrakket]] i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at [[Arendal Privatbank|Arendals Privatbank]] gikk konkurs etter at medeieren og bankdirektør [[Axel Nicolai Herlofson]] hadde drevet med [[veksel]]rytteri og begått [[underslag]] og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnskommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 %. Mange valgte å emigrere til USA.

Arbeiderforeningen [[Samholdbevegelsen|Samhold]] ble stiftet og foreningen organiserte hjelpearbeid, støttet streiker og forlangte tiltak fra kommune, amt og stat. Nødsarbeid ble satt i gang. Samhold inviterte arbeiderforeninger fra hele landet til det såkalte [[Arendalsmøtet]] der [[Det norske Arbeiderparti]] ble stiftet i Barbu kommune i 1887.

Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.<ref>Hilde Austarheim og Karl Ragnar Gjertsen: Krakket i Arendal 1886 – en fortiet historie. Teksthefte til utstilling på Kuben, Aust-Agder museum og arkiv. Arendal 2017.</ref>

===Byen utvides 1902===
[[Fil:Arendal grensestein 1901.JPG|thumb|Grensestein som markerer Arendals bygrense. Steinen fremstår som en historisk kilde, hugget i stein, men den er feilaktig og villedende. Byen Arendal ble slått sammen med omegnskommunen Barbu fra 1.januar 1902. Planen var at byutvidelsen skulle skje 1901, men Stortinget vedtok utsettelse til 1902. Grensesteinene var allerede ferdig produsert med årstallet 1901, og dette lot seg ikke korrigere. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Krakket førte også til byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: [[Sammenslåingen av Arendal og Barbu kommuner|Fra 1. januar 1902]] ble nabokommunen Barbu slått sammen med Arendal <ref>Historisk kilder, hugget i stein, kan også være feilaktige og villedende. Det er et forvirrende kildetilfang for tidspunktet når dette skjedde: 1901 eller 1902. Forklaringen er enkel. Planen var at utvidelsen skulle skje 1901, men i Stortinget ble det, etter initiativ fra Axel Smith, Arendals stortingsrepresentant, vedtatt utsettelse til 1902. Grensesteinene var allerede ferdig produsert med årstallet 1901, og dette lot seg ikke endre.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = Arendal gjennom skiftende tider | utgivelsessted = no | forlag = [s.n] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308328 | side = 118}}</ref>, dette var et tidlig tilfelle av [[kommunesammenslåing]] i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin [[Arendal stasjon|jernbanestasjon]] i naboskap og tilknytning til [[Arendal havn]] og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med [[Den Houenske Margaretastiftelse|Margrethestiftelsen]] som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer.

[[Arendal Fossekompani]] ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren [[Sam Eyde]], som grunnla blant annet [[Norsk Hydro]] og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både [[aluminium]]smelteverk og et [[silisiumkarbid]]verk på det nye industristedet [[Eydehavn]], som har fått navn etter ham. Lenge var Eydehavn sentrum i Stokken kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som [[sosialdemokrati]]ets utstillingsvindu.

Skipsfart var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene.

=== Andre verdenskrig ===
Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 [[norsk tid]]) var satt som ''Weserzeit'' (= «[[Weser]]-tid», etter invasjonens tyske navn, ''[[Weserübung]]''; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge<ref>[https://www.rarenewspapers.com/view/558885 ''Weserzeit'', fra ''Timothy Hughes'' rare newspapers]</ref>); men [[torpedobåt]]en som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene [[9. april]] [[1940]], ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske [[geværkompani]]et som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen.<ref>[[Bjørn Bjørnsen]]: ''Det utrolige døgnet'' (s. 162), Gyldendal, ISBN 82-05-10552-9</ref> De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det.

[[Arendalsgruppen]] var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og 100 mann ble arrestert og 32 av disse ble etter 18 måneder i varetekt ble sendt til Tyskland. I en "rettssak" ble fem av disse dømt til døden, mens noen ble frifunnet fordi de hadde kjempet militært. Dødsdommene ble omgjort til livsvarig fengsel. Hans Petter Pettersen og Håkon Guttormsen døde under fangenskapet i Tyskland.<ref>[[Kristen Taraldsen|Taraldsen, Kristen]]: ''[[Motstandspionérene, Arendalsgruppens vekst og fall]]''</ref>

Industribedrftene på Eydehavn var viktige for den tyske produksjon av krigsmateriell; særlig ble [[Arendal Smelteverk]]s produksjon av [[silisiumkarbid]] ansett som betydningsfull. [[Operasjon Company]] var en sabotasjeaksjon i november 1943 der smelteverkets transformatorer ble ødelagt. Sabotørene ble sluppet i fallskjerm over Froland og utførte sitt oppdrag på Eydehavn og kom seg unna uten at menneskeliv gikk tapt. Driften ved smelteverket kom ikke i gang før etter krigens slutt.<ref>[http://avtrykk.no/da-det-smalt-pa-eydehavn Da det smalt på Eydehavn], ''Avtrykk.no'', 22.04.2016</ref><ref>[[Birger Dannevig]]: ''Arendalsregionens krigshistorie. Arendalsregionen og dens handelsflåte 1939–1945'', [[1985]], ISBN 8299131308</ref>

===Kampen om Tyholmen===
Arendal sentrum er et areal av begrenset størrelse. En måte å skaffe areal var å fylle opp sjøarealer. Allerede etter den siste store bybrannen på 1800-tallet var den indre Pollen fylt igjen og forvandlet til Torvet. Kanalene ble fylt og gater oppsto. Etter 2. verdenskrig ble havneområdet Kittelsbukt fylt igjen med sand og fikk navnet ''Sanden'' og ble rutebilstasjon og parkeringsplass. En annen måte var å sanere gammel bebyggelse. Allerede på 1930-tallet ble det lagt planer for sanering av noe av den gamle bebyggelsen på Tyholmen. Bygninger fra 1700-tallet måtte vike for å skaffe en bred gate tvers over Tyholmen ut til kaia der godsbåtene hadde anløp og for å gi plass til det nye [[Statens hus (Arendal)|Posthuset]]. Grøntarealer var det lite av. Posthusplassen (i dag Kanalplassen) skulle være festplass og noen kunne tenke seg å rive Politikammeret for å utvide plassen og skape bedre kontakt mellom den og Pollen.

Men byens gamle politikammer var blitt fredet i 1923. I 1965 opphevet Riksantikvaren fredningen, angivelig for å skape bedre muligheter til å bevare resten av bygningsarven på Tyholmen. kommunen hadde i 1970 blitt eier av fire hus, [[Det gamle politikammeret]], Reiersens hus, Løvolds hus og Endresens hus. Planene var å rive disse og bygge en forretningsgård. Uenighet om hva man skulle bygge og hvem som skulle bygge gjorde at saken ble utsatt. Samtidig ble det tatt til orde for bevaring, også av disse fire husene. 12. februar 1973 ble saken behandlet i bystyret, og med tre stemmers overvekt ble bevaring vedtatt. Da en av bygningene, nesten ferdig restaurert, ble totalskadet i august 1977 var det full enighet om at huset måtte gjenreises. I 1991 vant Tyholmen [[Europa Nostra]] prisen.<ref>Hans Olaf Aanensen: Tyholmenkampen. Folkeopprør, ungdomsopprør og Tyholmen i dag. Utgis i april 2023</ref>

=== Stoa – en ny bydel ===
Samtidig med debatten om Tyholmen foregikk det utredninger om hvor motorveien skulle få sin trase på innsiden av Arendal. Der motorveien og Frolandsveien krysset hverandre la Arendals nabokommune, Øyestad, planer om et industriområde, og en av byens grossister, [[Ole Gunerius Ottersland|O.G.Ottersland]], hadde allerede flyttet fra Tyholmen til [[Stoa (Arendal)|Stoa]] som dette nye industriområdet ved E18 het. All arealkrevende handelsvirksomhet ble nå – sakte men sikkert – flyttet ut av sentrum til Stoa. Samtidig etablerte Arendals nabokommune i øst, [[Moland]], kjøpesenter ved motorveiavkjøringen på [[Harebakken]], og næringspark litt lenger øst.

===Storkommunen fra 1992===
Fra 1. januar [[1992]] ble de fem kommunene Arendal, [[Moland]], [[Øyestad]], [[Tromøy]] og [[Hisøy]] slått sammen til storkommunen Arendal.

== Kultur ==
[[Fil:Arendal_Kulturrådhuset_02.JPG|thumb|Arendal rådhus og kulturhus.{{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Hovefestivallocation.jpg|thumb|Hoveodden vest på [[Tromøy]] er arena for [[Hovefestivalen]].]]
Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, [[Arendal bibliotek]], sto ferdig i [[1998]], og [[Arendal rådhus og kulturhus]] kunne tas i bruk høsten [[2004]].
* [[Arendal Dramatiske Selskab]] er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til [[1796]]. I over 100 år hadde selskapet sitt eget teater «Comediehuset», ytterst på [[Tyholmen]], der det i dag heter [[Teaterplassen (Arendal)|Teaterplassen]]. I byjubileumsåret 2023 oppfører teateret "Kampen om Tyholmen" som fant sted i 1973 i bystyret som den gang holdt hus i Festiviteten i Arendal gamle rådhus.
* Byens gamle Frikirke ble i 2004 til [[Kjerka kulturverksted]].
* [[Kulturkammeret]] er et aktivitetssenter med blant annet fritidsklubb for ungdom, og holder til ved [[Kanalplassen]] i Arendal sentrum.
* [[Kjæmpestaden]] er en festival inspirert av byens historie.
* Kunstmaleren [[Leonard Rickhard]] bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til [[Bomuldsfabriken Kunsthall]].
* [[Internasjonalt marked i Arendal]] arrangeres hver sommer på Kanalplassen. Her er det markedsboder med etnisk mat, varehandel og underholdning. Markedet ble arrangert for første gang som eget arrangement i 1994, men hadde sin spede begynnelse allerede i 1990 da det inngikk i Åpent Hus på Arendal Internasjonale Kultursenter (nå Munken). 
* [[Arendalsuka]] midt i august hvert år er en politisk festival.

=== Musikk ===
Byens eget orkester; [[Arendal Byorkester]], ble stiftet i [[1884]]. Byen har flere musikkorps, som [[Arendal Guttemusikkorps]] etablert i [[1921]] og [[Arendal Ungdomsmusikkorps]] fra [[1922]]. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. [[Theo (band)|Theo]] var et rockeband fra [[1980-tallet]] hvor to av medlemmene senere var med og startet [[Clawfinger]], mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert [[Go-Go Gorilla]] og [[The Beat Tornados]]. [[Heavy metal]]-bandene [[Bulk]] og Rockebandet Ændal, som synger på [[arendalsk]], deler samme vokalist, mens innen [[death metal|death]] og [[gothic metal]] har bandene [[V28|V:28]] og [[Ancestral Legacy]] gitt ut flere album. Jazzmusikerne [[Inger Marie Gundersen]] og [[Espen Larsen]] er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «[[Knut Andreas Olsen|Knutta]]» som var byens profesjonelle trubadu. Fatal med [[Cathy Ryen]] er et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren [[country]] er bandet [[ClutterBillies]] en god representant.

Arendal kulturhus har et variert musikktilbud med [[konsert]]er, hvor både internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener.

==== Musikkfestivaler ====
* [[Canal Street (festival)|Canal Street]] er Arendals årlige jazz- og bluesfestival og har blitt arrangert hver sommer siden 1996.
* [[Hovefestivalen]] ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival.
* [[Arendal korfestival]] holdes i juni hvert år.
* [[Edvard Grieg|Griegfestivalen]] ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid.

=== Museer ===
[[Fil:AAks nybygg 2013 (5).JPG|thumb|Høsten 2014 åpnet «Kuben» på Langsæ for publikum. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:DrAlexMøllersMinde2020.jpg|thumb|[[Doctor Alexander Møllers Minde]], også kjent som "Sløyden" på Øvre Tyholmen i Arendal]]
* [[Kuben (Arendal)|KUBEN]], ble etablert allerede i [[1832]] som ett av de eldste museer i Norge, opprinnelig med navnet [[Arendals Museum]]. Kuben er lokalisert til [[Langsæ gård]] rett utenfor bysenteret, og inneholder både [[museum]] og [[arkiv]]. Til Kubens attraksjoner er utstillingen om det store [[Arendalskrakket]] i 1886 og utstillingen om slaveskipet [[SS «Fredensborg»]] som sank utenfor Tromøy i 1768.
* [[Merdøgaard museum]] ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det også badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av [[Kuben (Arendal)|AAma]].
* [[Kløckers hus]] er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum.
* [[Bomsholmen Museum]] er et [[tømmerfløting]]sanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag.
* [[Eydehavnmuseet]] er et [[industrimuseum|industriarbeidermuseum]] i en [[arbeiderbolig]] nær [[Eydehavn torv]]. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida.
* [[Bomuldsfabriken Kunsthall]] er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri.
* [[Doctor Alexander Møllers Minde]] ligger på Øvre Tyholmen og er en av landets eldste bevarte bygninger oppført som museum<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sl%C3%B8yden|tittel=Sløyden i Arendal|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>. Huset ble oppført som museumsbygning i 1840, og fikk navn etter en av [[Arendals Museum]]s stiftere i 1832. Alexander Møller var i mange år distriktslege, og byens representant på Eidsvoll i 1814. Ved hans 50-års embedsjubileum ble det samlet inn et vesentlig beløp som ble brukt ved byggingen.
* [[Vitensenteret Sørlandet]] er et [[vitensenter]] som ble etablert 2010.

=== Idrett ===
Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde et eller flere idrettslag.

==== Idrettslag ====
* [[Arendal Turnforening]] ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare [[Oslo Turnforenings Historie 1855–1930|Oslo Turnforening]] er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge.<ref>[https://avtrykk.no/osterrikeren-som-fikk-norge-til-a-turne Østerrikeren som fikk Norge til å turne], ''Avtrykk.no'', 14.05.2019</ref> [[Joseph Stockinger]] stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening.
* [[Arendal Skøiteklub]] fra 1877 er en forening som har aktører i landslagssammenheng.
* [[Arendal seilforening]] ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor [[Galtesund]]. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser.
* [[Arendal Fotball]] er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene.
* [[Øyestad Idrettsforening|Øyestad IF]] har et av Norges beste beste håndballag. Laget rykket opp i eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. [[ØIF Arendal]] vant [[Eliteserien i håndball for menn 2014/15]] og [[Eliteserien i håndball for menn 2015/16|2015/16]]. ''Øyestad Håndball'' har siden midten av 80-tallet hatt et av Norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange talenter forsvinner til andre klubber når de når studentalder.
* [[Grane]] er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, [[Granerevyen]].
* [[Trauma IF]] er det største idrettslaget på Tromøya og har aktivitet innen fotball, håndball og orientering. Trauma har fotballbane på Hove og ved Kjenna. Håndball spilles i Tromøyhallen.
* [[Austre Moland idrettslag]] har vært aktive innen orientering, ski og fotball. Klubben har flere ganger arrangert [[Sørlandsgalloppen]].
* Arendal Båtsportklubb ble stiftet i 1985 og arrangerte fra slutten av 1980-tallet [[Union Internationale Motonautique|UIMs]] class-1 båtrace i Arendal, siste gang 2014.

==== Idrettsarenaer ====
På Myra-Bråstad ved [[Stoa i Arendal|Stoa]] er det i 2005 anlagt [[skøytebane]] med kunstis. Her ble [[norgesmesterskap]]et [[All round]] på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble [[Eskil Ervik]] og [[Maren Haugli]]. Banen er åpent for publikum fra november til mars.

[[Bjønnes stadion]] var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua.

Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved [[Granestua]] nord for byen, og på [[Øyna]], der [[Øynastua]] er det sentrale punkt.

[[Norwegian Grand Prix]] offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena.

=== Ord og våpen ===
Folk i Arendal kalles vanligvis for ''arendalitter'', men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete ''arendøler''. Kommuneblomsten er en [[villtulipan]].

[[Kommunevåpen]]et har som motiv en tremastet [[sølv]] [[fregatt]] for fulle seil på tre sølv bølger med blå bakgrunn og en [[gull]] [[murkrone]] på øvre [[skjold (heraldikk)|skjoldkant]]. Motivet er fra byens historie på 1700-tallet. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals [[borgervæpning]] en [[fane]] med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et [[segl|bysegl]] med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var [[Norges riksvåpen|riksvåpenet]] med [[kongekrone]] over. Seglet var [[byfogd]]ens, og som statlig [[embedsmann|embetsmann]] han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i [[1923]] ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. [[Aubert]] etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved [[kongelig resolusjon|kgl. res.]] [[7. november]] [[1924]]. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992.

=== Tusenårssted ===
[[Arendal torv]] ble valgt til Arendal kommunes [[tusenårssted]]. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] tas torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol.

Fra [[Fløyheia]] rett ovenfor skytes salutt.

=== Severdigheter ===
[[Fil:Arendal_Lindvedske.JPG|thumb|[[Lindvedske hus]] på Tyholmen.]]
Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn [[Pollen (Arendal)|Pollen]], som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på [[Tyholmen]] er vel verdt å rusle rundt i. [[Kløckers hus]], [[Arendal gamle rådhus]] og [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] er høydepunktene i sentrum.
Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya [[Merdø]] hvor et besøk på [[Merdøgaard Skjærgårdsmuseum]] er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet [[Kuben (Arendal)]] og har sitt hovedsete på [[Langsæ gård]], like ved lyskrysset mellom bysenteret og E18.

Kløckers hus har verdens større samling av [[flaskeskute]]r på 656 flaskeskuter.<ref>''[[Aftenposten]]s'' historiemagasin nr 10 2015</ref>

=== Kulturminner ===
Se: [[Liste over kulturminner i Arendal]]
[[Fil:Arendal Strømsbu gard.JPG|thumb|[[Strømsbu]] gård rett utenfor Arendal sentrum. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:KompassroseMerdø.jpg|mini|left|Kompassrose og årstall 1654 innhugget i fjellet på Vestre Valen på ''losenes øy'' Merdø. Loshytta og området rundt, med kompassrosa, er et fredet kulturminne. ]] 
[[Fil:Arendal Narestø e.JPG|thumb|Uthavna Narestø er i dag et [[kulturmiljø]] på øya [[Flosta]]. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
I Arendal kommune er det en rekke fredede [[kulturminne]]r, det finner både [[automatisk fredede kulturminner]] og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. [[Arendal gamle rådhus]], [[Merdøgaard Skjærgårdsmuseum|våningshuset på Merdøgaard]], fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet.

[[Tyholmen]] i Arendal fikk i [[1991]] tildelt prisen kulturvernprisen [[Europa Nostra]].

To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes.

I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner.

Store deler av Arendal sentrum er omfattet av [[NB!-registeret]], en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>http://nb.ra.no/nb/index.jsf {{Wayback|url=http://nb.ra.no/nb/index.jsf |date=20140106083138 }} Riksantikvarens hjemmesider</ref>

=== Vennskapsbyer ===
Arendal er vennskapsby med:
* {{flagg|Danmark}} [[Silkeborg]] i [[Danmark]]
* {{flagg|Sverige}} [[Kalmar]] i [[Sverige]]
* {{flagg|Finland}} [[Nyslott]] i [[Finland]]
* {{flagg|Island}} [[Sveitarfélagið Árborg|Árborg]] på [[Island]]
* {{flagg|Tanzania}} Mwanza i [[Tanzania]]

Silkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.<ref>http://www.sorfjell.idrett.no/vennskapsleker/{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
 
Samarbeidsby:
* {{flagg|Latvia}} [[Rēzekne|Rezekne]] i [[Latvia]]

== Kjente arendalitter ==
[[Fil:Sam Eyde photographed 1910.jpg|thumb|[[Sam Eyde]] fotografert i 1910]]
* [[Erik Munk]] (død 1594), lensherre på [[Nedenes]]
* [[Jens Munk]] (1579–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende
* [[Anton Christian Houen]] (1823–1894), forretningsmann 
* [[Gunnar Knudsen]] (1848–1928), [[statsminister]] og [[Venstre]]-leder
* [[Sam Eyde]] (1866–1940), [[industrigründer]]
* [[Gabriel Scott]] (1874–1958), forfatter
* [[Svenn Stray]] (1922–2012), politiker ([[H]]), [[utenriksminister]]
* [[Karl Ove Knausgård]] (1967-), forfatter

== Dialekt ==
{{main|Arendalsk}}

Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte [[konsonant]]er, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe.<ref>{{Kilde www |url=http://www.skoleside.no/dialekter.htm |tittel=skoleside.no – Norrønt og dialekter |besøksdato=2012-11-15 |arkiv-dato=2013-11-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131102085240/http://www.skoleside.no/dialekter.htm |url-status=yes }}</ref>
<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Arendal1.ogg|Tromøya i Arendal
fil:Arendal2.ogg|Strømmen i Arendal
fil:Arendal3.ogg|Eydehavn i Arendal
</gallery>

== Litteratur ==
* ''Arendal Byleksikon.'' Arendal 1998.
* [[Birger Dannevig]]: ''Arendal gjennom skiftende tider. 1528–1723 – 1973.'' Arendal 1973.
* Frithjof Foss: ''Arendals Byes Historie.'' Arendal 1893 / 1998.
* [[Kristen Taraldsen]]: ''Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi.'' 1999.
* Alf M. Sandberg: ''Lokalidrett i 100 år''
**''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080100058 Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896–1946]'' fra 1997, ISBN 8299455219
** ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081900004 Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946–1971]'' fra 1998, ISBN 8299455227
** ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100152 Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971–1986]'' fra 1999, ISBN 8299455235

Begrepet [[Janteloven]] ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren [[Aksel Sandemose]] i hans roman ''[[En flyktning krysser sitt spor]]'' (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg».

== Se også ==
* [[Liste over kulturminner i Arendal]]
* [[Liste over vernede bygninger i Arendal kommune]]
* [[Liste over skulpturer i Arendal kommune]]
* [[Liste over ordførere i Arendal]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/arendal Kommunefakta Arendal] – Statistisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [https://snl.no/Arendal Arendal] – Store norske leksikon
* * {{Språkikon|no}} [http://www.arendal.com/ Turistinformasjon Arendal]
* {{språkikon|en}} {{wikivoyage|Arendal}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.arendalskart.no/ Kart over Arendal kommune]
* {{Språkikon|no}} [https://kystreise.no/detaljer/5392/Arendal-havn-Uten-havna-ingen-by/ Arendal havn- uten havna ingen by på Kystreise.no]
* {{Språkikon|no}} [http://www.digitaltmuseum.no/search?items_per_page=15&items_per_page=15&new_query=0&q=stedsbilder+Arendal&owners%5BAAK%5D=true Gamle bilder fra Arendal] fra [[Aust-Agder kulturhistoriske senter]]
* {{Arkivportalen|type=aktør|no-AAKS_arkiv000000060636|tekst=Historiske arkiver etter Arendal kommune}}

{{Agder}}
{{Byer på Sørlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Mesternes Mester 2021}}
{{anbefalt}}
{{Portal|Arendal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arendal| ]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Aust-Agder]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]
[[Kategori:Havnebyer ved Skagerrak]]