Redigerer Arbeidstidsanvisning

'''Arbeidstidsanvisning'''  ('''ATA''') er navnet på et foreslått distribusjonsmiddel som er ment å erstatte penger i enkelte alternative økonomiske systemer, ofte [[Sosialisme|sosialistiske]]. 

== Generelt ==

Ulikt penger kan ikke ATA'er sirkulere og overføres mellom mennesker. De kan heller ikke brukes til å kjøpe produksjonsmidler (som arbeidskraft, teknologi, fabrikker osv.), og er dermed umulig å overføre til kapital. Så snart en mengde ATA byttes inn mot konsumvarer ødelegges de eller de må bli inntjent på nytt gjennom arbeid. Litt som at en teaterbillett er ubrukelig og meningsløs etter at forestillingen har startet. Dette gjør at pengemessig tyveri blir umulig. 

ATA er av mange foreslått som en erstatning for tradisjonelle penger, men samtidig uten å fjerne et belønningssystem for gjennomført arbeid. Mange ser også på dette som en måte å hindre at man "skaper penger ut av penger", som i en kapitalistisk markedsøkonomi.  

Arbeidstidsanvisninger ble først foreslått i 1820 av [[Robert Owen]]. De ble senere også brukt av [[Karl Marx]] i 1875. I Marx' forslag skulle tidlige sosialistiske samfunn belønne innbyggerne sine etter hvor mye arbeid de bidro til samfunnet. 

== ATA i parecon ==

Forfatter og aktivist [[Michael Albert]] og økonomen [[Robin Hahnel]] har foreslått et lignende system for deres [[Parecon |deltagerøkonomi]] ("parecon").<ref>{{kilde www |url=http://www.zmag.org/books/quiet.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-07-22 |url-status=død |arkivurl=http://webarchive.loc.gov/all/20011109200856/http://www.zmag.org/books/quiet.htm |arkivdato=2001-11-09 }} A Quiet Revolution In Welfare Economics]'', Albert and Hahnel, [[Princeton University Press]], 1990.</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.parecon.org/lookingforward/toc.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-07-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050830002229/http://www.parecon.org/lookingforward/toc.htm |arkivdato=2005-08-30 }} Looking Forward: Participatory Economics for the Twenty First Century]'', Albert and Hahnel, [[South End Press]], 1991.</ref><ref>{{kilde www|url=http://www.zmag.org/books/polpar.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-07-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060711041256/http://www.zmag.org/books/polpar.htm |arkivdato=2006-07-11 }} The Political Economy of Participatory Economics]'', Albert and Hahnel, Princeton University Press, 1991.</ref><ref>Albert, Michael [http://www.zmag.org/books/pareconv/Chapte19.htm Parecon: Life After Capitalism]   {{Wayback|url=http://www.zmag.org/books/pareconv/Chapte19.htm |date=20081016053719 }}</ref> En forskjell er at ATA i parecon er "prissatt" både ut ifra arbeidets lengde og den innsatsen og offeret som arbeidet fordrer. En del har også foreslått at farligheten, forurensningen og kvaliteten ved arbeidet skal være med på å bestemme ATA-summen. Parecon foreslår at ATA'ene er ''digitale'', i takt med teknologiutviklingen, og at de anvendes gjennom kort som ligner på dagens kredittkort. 

== ATA i AKØ ==

Arbeidstidsanvisninger er også en sentral del av det økonomiske systemet utarbeidet av [[Sosialantropologi|sosialantropologen]], [[Økonomi|økonomen]] og [[Filosofi|filosofen]] [[Stein Erik Johansen]], [[AKØ|AKØ-økonomien]] ("arbeidstidskalkulert økonomi'').<ref>Hinsides pengetenkningen. Grunntrekk i en alternativ økonomi. Ariadne 1/1983: 73-142.</ref><ref>Begrepet om arbeidstidsinnholdet: en teoretisk konstruksjon. Et revisjonistisk bidrag til funderingen av en formreflektert kapitalteori. Bergen: Ariadne. (620 s.) 1993 Andre utgave. Bergen: Ariadne (635 s.).</ref> ATA er ifølge Johansen  "... navnet på distribusjonsmidlet i et økonomisk system som driver en overordnet husholdning - altså økonomisering - med arbeidstiden. Et slikt økonomisk system kalles for arbeidstidskalkulert og står i motsetning til et kapitalistisk system, som ikke beregner arbeidstidsstrømmer gjennom produksjonskjedene på noe overordnet samfunnsmessig nivå. Derfor er det heller ikke i stand til å foreta teknologivalg som systematisk minimerer utlegget av arbeidstid for å produsere en viss mengde konsumgoder, eller for å få mest mulig konsumgoder ut av et gitt volum arbeidstid."<ref>http://rosso.uib.no/brodd/index.php?nr=22&Innhold=pengene {{Wayback|url=http://rosso.uib.no/brodd/index.php?nr=22&Innhold=pengene |date=20140714194747 }}.</ref> 

I AKØ bestemmes ATA'ene av (kvantifisert) arbeidstid, i tillegg til en rekke andre supplerende, ''sekundære'', faktorer.<ref>Hinsides pengetenkningen. Grunntrekk i en alternativ økonomi. Ariadne 1/1983: s. 88-92</ref> Disse er:

# Arbeidets konkrete karakteristika;  arbeidsmiljø, helserisiko osv.
# Produksjonstid; tidsintervallet fra produksjonen av produksjonskjedens konsummiddel-mengde (KM) påbegynnes til KM-mengden foreligger ferdig. Utgjøres både av arbeidstid og av "dødtid", som arbeidspauser, fravær av helkontinuerlige skift (f.eks. i jordbruk og kjemisk industri). 
# Arbeidsproduktenes kvalitet, holdbarhet og design. 
# Produksjonens og komsumpsjonens biprodukter; ødeleggelse av natur- og bymiljø, støy- og luftforurensning, stråling, endring i armosfærens ozon-lag o.l.
# Forbruk av naturstoffer.

==Referanser==
<references/>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]