Redigerer
Arbeidssang
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Arbeidssang''' er en sangaktivitet knyttet til et bestemt form for [[arbeid]], sunget mens en bestemt oppgave ble utført for å koordinere [[tid]] eller [[rytme]]. I [[folkloristikk|folkloristisk]] forskning drar man et klart skille mellom arbeidssangen og [[arbeidersanger]]. I arbeidssang er tempo og rytme det viktigste mens arbeidersangene har hovedvekt på tekst og innhold.<ref>Laurits Bødker,''International Dictionary of Regional European Rthnology and Folklore, Vol. II Folk Litterature'',s. 327 Worksong *Otto Holzapfel, ''Lexikon folkloristischer Begriffe und Theorien (Volksliedforschung''),Bern 1996 s. 47 Arbeitslied</ref> Arbeidssangen kan være knyttet til arbeidet på flere måter, men det vanligste er at den knytter seg til arbeidet gjennom rytmen. Sangen kan regulere arbeidsrytmen (dette kalles ''taktsang'' eller ''arbeidstaktsang'') eller sangen kan gi signal til arbeidstaket (som kalles ''ropsang''). Både på seilskutene og i [[rallar]]miljø finnes eksempler på begge sangtyper. På seilskutene sang man [[sjanti]]er til arbeidet. Pumpesjantier, varpesjantier og gangspillsjantier er taktsanger, mens rykkesjanti og halesjanti er ropsjantier som gir signal til at alle skal ta i. [[Rallarvise]]ne ble brukt rytmeregulerende ved mineboring. Dette er taktsanger, mens de sangene som ble brukt ved baksing og påling var ropsanger. I arbeidsgjenger som er stabile over lengre tid, kan også arbeidssangen utvikle meningsfulle tekster. Dette ser vi særlig i rallarvisene og [[sjanti]]er. I sjantibøker finner vi gjerne lange tekster og rallarvisene ble ofte utgitt i [[skillingstrykk]]. Det er likevel tvilsomt om disse sangene virkelig har vært brukt som arbeidssang. Det lar seg gjøre å synge til tungt arbeid, men å huske lange tekster mens man sliter tungt er ikke lett. Sjantisamleren [[Diderik Brochmann]] forteller at sjantimannen ofte bare sang noe ubegripelig eller repeterte samme strofe så lenge arbeidet varte.<ref>Diderik Brochmann, ''Shantier eller Sjø-folke-melodier'', Kristiania 1908</ref> Helt opp til [[1970-tallet]] hadde [[Oslo Lysverker]] ansatt en oppsanger, [[Svend Helstrup]], som sang en ropsang når det skulle strekkes kabel. Kabelen ble langet fram av et stort arbeidslag som hadde plassert seg nede i grøfta der kabelen skulle ligge. For å få kabelen fram, måtte alle ta «samse tak» og det var disse rykketakene sangen gav signal til. == Forskning og innsamling== Utgangspunktet for forskningen på arbeidssangen var Karl Büchers avhandling Arbeit und Rhytmus fra 1899. Han viser at sang har vært brukt til rytmisk arbeid så langt tilbake som vi har historiske kilder. Nyere forskning har bekreftet dette.<ref>Gioia, E.: ''Work Songs'', Duke University Press, 2006.</ref> Innspillinger av arbeidssanger og arbeidersanger er bortimot like gammel som historiske innspillinger, men innsamlerne har vært mer interessert i arbeidersangen enn i den mer primitive arbeidssangen. Amerikanske forskere har ofte vært mer interessert i sangens musikalske sider og inkluderer både sanger sunget under arbeidet og sanger om arbeidet i sine avhandlinger.<ref>Gioia, E.: ''Work Songs'', Duke University Press, 2006., s. xi.</ref> Norm Cohen delte innsamlet arbeidersanger i innenlandsk, jordbruks- eller pastorale, [[Sjanti|sjømannssjantier]], [[Afrikansk-amerikanere|afroamerikanske]] arbeidersanger, sanger og sjantier for dyrkning og gjetersanger, og «gateskrik» (engelsk «street cries», utrop og sanger på markeder).<ref>Cohen, Norm: «Worksongs: a demonstration of examples», i Green, A.: ''Songs about Work: Essays in Occupational Culture for Richard A. Reuss'', Indiana University Press, 1993, ss. 334-5.</ref> Ted Gioia har i ytterligere grad skilt jordbrukssanger og pastorale sanger inn i jakt, dyrking og gjetersanger, og framhevet [[industrielle arbeidersanger|industrielle sanger]] eller førindustrielle sanger til vevere, fabrikkarbeidere, sjømenn, tømmerhoggere, cowboyer og gruvearbeidere. Han la også til fengselssanger og moderne arbeidersanger.<ref>Gioia, E.: Work Songs, Duke University Press, 2006.</ref> == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sang]] [[kategori:Visesang]] [[Kategori:Arbeidsliv]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon