Redigerer Arbeidsmarkedsetaten

{{Infoboks myndighet
| navn = Arbeidsmarkedsetaten
| forkortelse = Aetat
| type = [[Etat]]
| virkeområde = [[Norge]]
| etablert = 1960
| opphørt = 2006
| hovedkontor = [[Oslo]]
| lokale ledd = 
| undergrupper = 
| eier = [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]]
| misjon = Arbeidsformidling, veiledning, utbetaling av dagpenger, ventelønn og attføringsytelser
| tjenester = 
| fokus = 
| motto = 
| budsjett = 
| ansatte = 
}}
'''Arbeidsmarkedsetaten''' ('''Aetat''') var en statlig [[etat]] underlagt det daværende [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]].

Etaten hjalp arbeidssøkere med å komme i jobb og arbeidsgivere med å finne arbeidskraft, blant annet ved å samle informasjon om ledige stillinger i et sentralt register. Arbeidsformidlingen var en av etatens viktigste oppgaver.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Arbeidsformidling og arbeidsleie: utredning fra et utvalg oppnevnt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 6. mars 1998 : avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 8. september 1998 | isbn = 8258304607 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090804127 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Evaluering av arbeidsformidling: informasjon om ledige stillinger | isbn = 8276453732 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ECON | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032306036 | side = }}</ref> Den var regjeringens viktigste virkemiddel i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Aetat utga månedlig [[statistikk]] og [[analyse]]r om arbeidsmarkedet. Etaten hadde ansvaret for utbetaling av [[dagpenger]], ventelønn og [[attføring]]sytelser. Etaten hadde også ansvar for rettledning i spørsmål om yrker og utdanning, samt tiltak for kvalifisering og opplæring.<ref name=":0" />

== Fra arbeidsanvisningskontor til Aetat ==
Kommunale arbeidskontorer ble opprettet i flere byer fra [[1897]], med [[Bergen]] som den første da «Bergen offentlige arbeidsanvisningskontor» begynte sin virksomhet.<ref name=":0" /> I [[1906]] kom loven om arbeidsformidling. I [[1940]] ble kommunene pålagt å opprette arbeidskontorer. Arbeidsformidling ble pålagt kommunene med lovgivning av [[1947]]. Det kunne opprettes felles arbeidskontor for flere kommuner, og det kunne være egen formidling for visse yrker. Sjømannskontorene, som etterfulgte mønstringskontorene, ble ofte avdelinger av arbeidskontorene. Arbeidsformidlingen ble overført til staten i en toårsperiode fra [[1960]]. Landet ble inndelt i arbeidsformidlingsdistrikter med et distriktskontor i hvert. Distriktskontoret sorterte under fylkesarbeidskontoret, og ble ledet av en distriktsarbeidssjef tilsatt av departementet. '''Arbeidsmarkedsetaten''' endret i [[februar]] [[2000]] navn til '''Aetat''' med rundt 3.500 ansatte, hvorav 60 % var organisert i [[Norsk Tjenestemannslag]] (NTL).<ref>«Dikter opp jobber», ''[[Verdens Gang]]'' 1. oktober 2000</ref>

Fra [[2000]] ble forbudet mot privat arbeidskraftformidling opphevet,<ref>https://www.jusstorget.no/midlertidig-stilling-innleie-og-grunnbemanningslaeren/</ref> og dette økte presset på Aetats ansatte om å vise seg verd de over 15 milliarder kroner etaten fikk bevilget i [[1999]].<ref name="ReferenceA">Helje Solberg og Erik Sønstelie: «Sjefene visste», ''Verdens Gang'' 29. oktober 2000</ref>

Høsten 2000 avslørte ''[[Verdens Gang]]'' at etaten gjorde seg skyldig i omfattende juks for å blåse opp antall jobbformidlinger. [[Arbeids- og administrasjonsminister]] [[Jørgen Kosmo]] iverksatte en [[gransking|granskning]] foretatt av [[Det norske Veritas]]. Deres rapport, fremlagt [[19. oktober]] 2000, konkluderte med at mer enn hver fjerde jobb formidlet av Aetat i årene [[1998]]-99, var fiktiv. Etaten hadde skapt et helt feil bilde av arbeidsmarkedet ved å registrere 107.000 jobbformidlinger som aldri var blitt foretatt. Jørgen Kosmo uttalte at arbeidsdirektør [[Ted Hanisch]] hadde to måneder på seg til å «rydde opp». Hanisch søkte likevel om å få forlenget [[åremål]]sstillingen sin som arbeidsdirektør med seks måneder.<ref>«Hanisch kan miste jobben», ''Verdens Gang'', 22. oktober 2000</ref>

''Verdens Gang'' fikk den skriftlige oppskriften på hvordan jukset ble lagt inn i systemet, tastetrykk for tastetrykk. Oppskriften var håndskrevet og kunne lett spores til den som skrev den, og avisen kunne derfor ikke legge den ut. Saksbehandlere forklarte at nyansatte ofte fikk en veileder som lærte opp nykommeren i jukset. Likevel sendte arbeidsdirektør Ted Hanisch [[20. september]] ut en [[pressemelding]] om avisens avsløring, der han skrev: «Oppslaget virker som en grov og fullstendig ubegrunnet anklage mot Aetats medarbeidere.»<ref>Helje Solberg og Erik Sønstelie: «Læres opp i jukset», ''Verdens Gang'' 21. september 2000</ref>

Allerede i [[1996]] var det utbredte jukset blitt tatt opp med en av direktørene i arbeidsdirektoratet; året etter tatt opp skriftlig ved fylkesarbeidskontoret i [[Oslo]] og [[Akershus]]. Vinteren 1999/2000 ble det varslet om saken til flere fylkesarbeidssjefer. Ted Hanisch, som i 2000 hadde ledet etaten i nesten seks år, hevdet at han først hørte om saken høsten 1999, og at han fikk et hemmelig notat fra NTL i desember 1999; men først to måneder sendte han brev til fylkesarbeidskontoret med presisering av retningslinjene, uten å ta opp de alvorlige påstandene i notatet, som internrevisjonen heller ikke fikk se. Granskerne i Norske Veritas måtte legge press på blant andre markedsdirektør Odd-Erik Marthinsen for å få sendt ut [[e-post]] til alle Aetats ansatte. Veritas gransket 15 arbeidskontorer, [[intervju]]et 100 ansatte og krysskjørte opplysningene mot etatens [[datasystem]]er. Stikkprøver tatt i løpet av noen timer, avslørte 900 forfalskede formidlinger. Samme arbeidstaker var blitt formidlet 38 ganger i løpet av en og samme måned. Minst en fjerdedel av jukset var «skattekortformidling». Når en person hentet [[skattekort]]et sitt fra Aetat etter å ha begynt i arbeid, registrerte Aetat personen som jobbformidlet av dem. Aetat-ansatte ringte folk som annonserte ledige stillinger, fikk oppgitt hvem de hadde ansatt, og registrerte så ansettelsen som formidlet av Aetat. Arbeidsledige innkalt til informasjonsmøter hos Aetat, ble registrert som personer som var blitt formidlet jobb, selv om ingenting var blitt gjort for dem. Mange steder var det vanlig praksis å registrere alle deltakere på AMO-kurs, jobbklubb og attføring som jobbformidlet, selv om de fremdeles var arbeidsledige. Samtlige på vikarlister ble registrert som jobbformidlet, selv om bare noen få fikk vikariat. Vikarformidlingen var spesiell, for hver gang en [[vikar]] stilte på arbeid, ble dette registrert som en jobbformidling.<ref name="ReferenceA"/>

I [[1993]] ble Aetat kritisert for regelstridig konsulentbruk (åtte [[konsulent]]er for ialt 6,5 millioner kroner). I [[2001]] påtalte [[Riksrevisjonen]] at Aetat i 2000 brukte 128,2 millioner kroner på konsulenter uten å stille krav om at pengebruken skulle gi resultater. Den voldsomme konsulentbruken startet under Ted Hanisch, og gjaldt overgang til nye [[IT]]-systemer. Riksrevisjonen konkluderte at Aetat i årevis hadde brutt en rekke regler for anskaffelse av konsulentbistand. Hensikten med utleggene var heller ikke klar, og ifølge Riksrevisjonen arbeidet flere konsulenter i realiteten i Aetat, men hevet konsulenters langt høyere lønn. «Revisjonen synes å avdekke at Aetat har eksterne konsulenter som har vært der i en del år på ulike oppdrag med kontorplass i Aetat, men honorert etter timepris.»<ref>https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2001-2002/inns-200102-101/2/#a5</ref> Fungerende arbeidsdirektør Elisabeth Nilsen ville styrke kunnskapen om regelverket for [[anbud]].<ref>«Riksrevisjonen refser Aetat», ''Verdens Gang'' 30. juli 2001</ref>    

== Nedleggelse ==
I mai [[2005]] fattet [[Stortinget]] vedtak om å legge ned Aetat og [[Trygdeetaten]], samtidig man opprettet en [[Ny arbeids- og velferdsforvaltning]] (Nav) med virkning fra 1. juli 2006. Fungerende arbeidsdirektør ved nedleggelsen 1. juli 2006 var [[Yngvar Åsholt]], som overtok etter at den utnevnte arbeidsdirektøren [[Inger Johanne Stokke]] ble ansatt som assisterende direktør i NAV-interim.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.arkivverket.no/felleskatalogen/Aetat.html Organisasjonshistorikk hos Arkivverket]
* [http://web.archive.org/web/*/http://www.aetat.no Arkivert nettsted]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Sysselsetting]]
[[Kategori:Nav]]
[[Kategori:Etableringer i 1960]]
[[Kategori:Opphør i 2006]]