Redigerer Arbeidet

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks publikasjon}}
'''''Arbeidet''''' var Norges første [[sosialisme|sosialistiske]] [[dagsavis]], og utkom i [[Bergen]] mellom 1893 og 1949.<ref name="npresse">{{Kilde bok|forfatter=Terjesen, Einar A. |redaktør=Flo, Idar|tittel=Norske aviser fra A til Å|verk=''[[Norsk presses historie 1660–2010]]''|bind=fire|år=2010|utgiver=Universitetsforlaget|sted=Oslo|isbn=978-82-15-01604-7|side=41|artikkel=Arbeidet}}</ref> Avisen ble opprettet av fagbevegelsen i [[Bergen]]. Den ble overtatt av [[Arbeiderpartiet]] i 1905, og var [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]]s organ fra partisplittelsen i 1923.

==Historie==
===Etableringen===
''Arbeidet'' kom ut første gang 6. desember 1893, og da som dagsavis fra første stund.<ref name="norskeaviser">Universitetsbiblioteket i Oslo (1973). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070208017#&struct=DIV42 Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi]'', s. 42.</ref> Avisens typograf Max Krausz spilte en viktig rolle, og fungerte i perioder også som redaktør. Han fikk også innført et system med varebytte i stedet for lønninger.<ref name="npresse" />

Avisen ble profesjonalisert under [[Ivar Angell-Olsen]], som satt som redaktør mellom 1904 og 1914, og opplagstallene økte betraktelig.<ref name="npresse" /> Samtidig ble avisen overtatt av [[Arbeiderpartiet|Bergens Arbeiderparti]] i 1905.

===NKPs sterke avis===
Ved partisplittelsen i 1923 fulgte partiet i Bergen [[Norges Kommunistiske Parti]], men beholdet sitt gamle navn. ''Arbeidet'' ble dermed organ for NKP i Bergen, og kommunistpartiets viktigste organ på [[Vestlandet]]. Fra 1928 fikk avisen undertittelen ''«Organ for Vestlandske distrikt, Bergens Arbeiderparti, Stavanger og Rogalands kommunistiske parti. Avdelinger av N.K.P., seksjon av Den kommunistiske Internasjonale»''.<ref name="npresse" />

Tidlig på 1920-tallet sto ''Arbeidet'' sterkt i Bergen, som den dominerende arbeideravisen og fagbevegelsens talerør. Da [[Arbeiderpartiet]] etter splittelsen prøvde å opprette en konkurrerende avis i byen strandet forsøket.<ref>Side 165. [[Einhart Lorenz]]: ''Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931'', Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1</ref> Først i 1927 klarte AP å etablere ''[[Bergensavisen|Bergens Arbeiderblad]]'' som en konkurrent til ''Arbeidet''.

Vinteren 1929-30 ble ''Arbeidet'' i tillegg rammet av en aksjon som stanset avisen. Typografene gikk til streik. Den utløsende faktoren var manglende - eller forsinket - lønnsutbetaling. NKP oppfattet det imidlertid som en politisk aksjon mot avisen, og mobiliserte i fagbevegelsen på Vestlandet til støtte for ''Arbeidet''. Samorganisasjonen støttet avisen, mens typografenes forening fremmet alvorlige anklager om streikebryteri.  Resultatet av denne avisstriden ble en dyp og langvarig splittelse i fagbevegelsen i byen.<ref>Side 249-250. [[Just Lippe]]: ''Norges Kommunistiske Partis historie'', Bind 1, Oslo 1963</ref>

På siste del av 1930-tallet var det til slutt NKPs sentrale problemer som fikk ''Arbeidet'' i kne. I Oslo klarte man nå bare å få ut partiets sentralorgan ''[[Arbeideren]]'' som ukeavis, samtidig som partiets Trondheims- og Bergens-avis kom daglig. Sett med [[Komintern]]s og NKP-ledelsens øyne var det en uholdbar situasjonen. Partiet besluttet å prioritere daglig utgivelse av ''Arbeideren'', - på bekostning av de andre avisene. Sommeren 1937 vedtok NKP å selge partiavisenes trykkerier i Bergen og Trondheim. Utgivelsen av ''Arbeidet'' kunne bare fortsette i den grad den lot seg finansiere lokalt.<ref>Side 92. [[Ole Martin Rønning]]: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref>

Tross dette fortsatte ''Arbeidet'' som dagsavis til september 1938 før den stanset. Etter et kort tids opphold var den dessuten tilbake, nå med to aviser per uke. Etter et nytt forsøk på å skaffe penger og et par nye uker som dagsavis stanset den igjen i desember.

31. mars året etter klarte imidlertid avisen å gjenoppta driften. Nå kom den som ukeavis, trykt på ''[[Hardanger Arbeiderblad]]s'' trykkeri i [[Odda]].

Sammen med NKPs andre aviser ble ''Arbeidet'' til slutt forbudt [[15. august]] [[1940]].

===Etterkrigsårene===
Ved frigjøringen høstet kommunistene mye sympati for sin innsats i motstandskampen. NKP hadde en opptur, og utgivelsen av ''Arbeidet'' ble tatt opp igjen i en tid preget av fredsrus og optimisme. Den kom som dagsavis og nådde en tid hele 10-12 000 i opplag.<ref>Side 323. [[Guri Hjeltnes]]: ''Avisoppgjøret etter 1945'', Aschehoug 1990</ref> Så sent som ved utgangen av 1947 var opplaget fortsatt om lag 7000 eksemplarer.<ref>Side 149. [[Per Selle]]: ''NKP : Norges kommunistiske parti 1945-1950'', Universitetsforlaget  1983. ISBN 82-00-06544-8</ref>

Kommunistenes tilbakegang på slutten av 1940-tallet fikk imidlertid også følger for ''Arbeidet''. Snart slet avisen for å opprettholde de daglige utgivelsene. En medvirkende årsak til at avisen ble svekket var at redaktør i [[1940]], [[Johanna Bugge Olsen]], ble dømt til 6 måneders betinget fengsel for landssvik fordi hun hadde trykket materiale som ble oppfattet som unasjonalt. Lignende ting sto på trykk i andre aviser uten at redaktørene her ble dømt.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= [[Tore Pryser]]
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1991
| artikkel=
| tittel= Arbeiderbevegelsen og Nasjonal Samling
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= [[Tiden Norsk Forlag]]
| side= 106
| isbn= 82-10-03346-8
| kommentar=
| url=
}}</ref>

Kommunistenes viktigste organ på Vestlandet forsvant ved inngangen til [[den kalde krigen]], i 1949. I oktober måtte ''Arbeidet'' trappe ned til tre utgaver i uka, før den i november stanset helt. Da gikk den inn for godt, med unntak av spredte enkeltnumre utgitt av NKP i Bergen senere.<ref>Side 99. Ole Martin Rønning: «Norges Kommunistiske Partis presse» i ''Arbeiderhistorie 2004''. Årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. ISBN 82-90759-21-5</ref>

==Redaktører==
* [[Henrik Martin Olofsson]] (1896-1902)<ref>Side 782, Arbeidernes leksikon bind V, Arbeidermagasinets forlag (1935)</ref>
* [[Ivar Angell-Olsen]] (1904-1914) 
* [[Olav Scheflo]] (1914–1918)
* [[Sverre Krogh]] (1918–1925)
* [[Fritjoff Bergmann]] (1925)
* [[Reinert Torgeirson]] (1925-1929)
* [[Jens Galåen]] (1929–1933)
* [[Kristian Modahl]] (1933-1934)
* [[Jens Galåen]] (1934-1936)
* [[Arvid G. Hansen]] (1936-1938)
* [[Jens Galåen]] (1938)
* [[Johanna Bugge Olsen]] (1938-1940)
* [[Svale Solheim]] (1945)<ref name="bergenbyarkiv.no">[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427166 ''Arbeidet'' i ''Bergen byleksikon'']</ref>
* [[Kristian Modahl]] (1945-1949)<ref name="bergenbyarkiv.no"/>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Bergenbyarkiv}}
* {{Nbsøk|Arbeidet|aviser utgitt}}
{{NKP-pressen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedlagte aviser i Hordaland]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1893]]
[[Kategori:Aviser nedlagt i 1949]]
[[Kategori:Partiaviser (Arbeiderpartiet)]]
[[Kategori:Partiaviser (Norges Kommunistiske Parti)]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:1893 i Norge]]