Redigerer Arbeiderpartiet

{{Omdirigering|Ap|flere betydninger|Arbeiderpartiet (andre betydninger)|annen bruk|Ap (andre betydninger)}}
{{Infoboks parti
| navn = Arbeiderpartiet
| native_name = {{språk|nn|Arbeidarpartiet}}<br />{{språk|sme|Bargiidbellodat}}<br />{{språk|smj|Barggijbelludahka}}<br />{{språk|sma|Barkijebielie}}<br />
| colorcode = {{Farge/Arbeiderpartiet}}
| motto = «Alle skal med.»
| ideologi = [[Sosialdemokrati]]{{Note num|Ideologi|a}}
| posisjon = [[Sentrum–venstre]]<ref>[http://blogs.lse.ac.uk/europpblog/2014/02/10/evidence-from-norway-suggests-that-a-rise-in-turnout-can-benefit-the-radical-right-as-well-as-traditional-centre-left-parties/ Evidence from Norway suggests that a rise in turnout not only benefits centre-left parties, but can also benefit the radical right] "...Using data from Norway, they illustrate that the right-wing Progress Party appears to benefit from high turnout as much as Norway's '''center-left''' Labour Party..."</ref>{{bedre kilde|Blog}}
| grunnlagt = {{startdato og alder|1887|8|21}}, i [[Arendal]]
| ungdomsparti = [[Arbeidernes ungdomsfylking]]
| hovedkontor = [[Oslo]]
| farger = {{Fargeboks|{{Farge/Arbeiderpartiet}}}} [[Rød]]
| url = {{URL|www.arbeiderpartiet.no}}
| medlemstall = {{formatnum:48444}}
| medlemstallår = 2022
| medlemstallref = <ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/om/medlemstall/|besøksdato=2023-03-13|språk=no|verk=Arbeiderpartiet|sitat=2022: 48 444}}</ref>
| leder = [[Jonas Gahr Støre]]
| lederår = 2014
| partisekretær = [[Kjersti Stenseng]]
| ordførertall = {{Infoboks parti/plasser | 111 | 357 | {{Farge/Arbeiderpartiet}}}}
| ordførertallår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| kommunetall = {{Infoboks parti/plasser | 2263 | 9122 | {{Farge/Arbeiderpartiet}}}}
| kommuneår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| fylkestall = {{Infoboks parti/plasser | 153 | 664 | {{Farge/Arbeiderpartiet}}}}
| fylkesår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| stortingstall = {{Infoboks parti/plasser | 48 | 169 | {{Farge/Arbeiderpartiet}}}}
| stortingsår = [[Stortingsvalget 2021|2021]]
| endcomment = <sup>a</sup>{{Fotnote|Ideologi}} Som definert av partiet selv, se [https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/v1/ievv_filestore/c38aa352b4eb44f09535d1bdab39582467c6f4d831004c3e94f5393726700c66 Arbeiderpartiets partiprogram 2009–2013]
}}
[[Fil:Jonas Gahr Støre.JPG|thumb|Jonas Gahr Støre ble valgt til ny leder i Arbeiderpartiet 14. juni 2014. Foto: Jarvin Jarle Vines]]
'''Arbeiderpartiet''' ('''Ap'''), inntil 2011, ''Det norske Arbeiderparti'' (DNA),<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-g7VXa.html|tittel=Slutt på Det norske Arbeiderparti|forfattere=|dato=2011-04-09|fornavn=Stine|etternavn=Barstad|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref> er et [[Norge|norsk]] [[sosialdemokrati]]sk [[politisk parti]]. Arbeiderpartiet ble ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023|kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023]] det nest største partiet i Norge etter å ha vært største parti ved alle valg mellom [[Stortingsvalget 1927|1927]] og [[Stortingsvalget 2021|2021]]. Partiets leder er [[Jonas Gahr Støre]]. [[Tonje Brenna]] og [[Jan Christian Vestre]] er nestledere, [[Kjersti Stenseng]] er partisekretær. 

Partiet ble stiftet i [[Arendal]] i 1887. Partiets ideologi som et [[reformisme|reformorientert]] og [[sosialdemokrati]]sk parti ble videre formet gjennom to splittelser i mellomkrigstiden. Partiet vant regjeringsmakt for første gang i 1928, og mer stabilt fra 1935. Arbeiderpartiet har vært i regjering i stordelen av etterkrigstiden, fra 1935 til 1965 og med en del større avbrekk siden 1971.

Partiets program legger vekt på økte velferdsordninger og sosiale rettigheter, og fremmer en [[blandingsøkonomi]]. Partiet har tett samarbeid med [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. 

[[Arbeidernes ungdomsfylking]] (AUF) er partiets ungdomsorganisasjon.

== Historie ==
[[Fil:LosjehusetvOrmetjern (3).jpg|thumb|Losjehuset «Sigholts Minde» ved Ormetjern i Arendal der Det norske arbeiderparti ble stiftet i 1887. Foto: Karl Ragnar Gjertsen]]
Det Forenede norske Arbeiderparti ble etablert som et sosialistisk parti ved fremveksten av [[den sosialistiske ideologi]] og [[sosialisme]]. Det ble stiftet 21. august 1887 ved Ormetjern i [[Barbu]] kommune utenfor [[Arendal]] med sagbruksarbeider [[Anders Andersen]], opprinnelig fra [[Jevnaker]], som formann. [[Samhold]]bevegelsen, som ble etablert etter [[Arendalskrakket]] høsten 1886, tok initiativ til stiftelsesmøtet. Møtet fant sted i et lokale som tilhørte et avholdslag. Det første programmet hadde bare fire punkter<ref>Harald Flodda: Samholdbevegelsen i Arendalsområdet i 1880-åra – bakgrunn og innhold, hovedoppg., Universitetet i Oslo. 1980.</ref><ref>Johannes G. Torstveit: ''Storsvindel bankkrakk og nytt politisk parti 1886-88, Arendal 1886–1888'', [[Arendals Tidende]], 2012. Flodda og Torstveit bygger begge på referat fra møtet gjengitt i en lokal avis.</ref>

* alminnelig [[stemmerett]] for menn og kvinner
* lovfestet normalarbeidsdag
* tollfrie nødvendighetsvarer erstattes av inntektsskatt 
* støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser

Partiet ble stiftet på ei tid hvor det var stor arbeidsledighet i Arendalsområdet, kort tid etter det såkalte [[Arendalskrakket]]. Møtet i Arendal 21., 22. og 23. august 1887 omtales som partiets 1.landsmøte og som ''[[Arendalsmøtet]]''.<ref>[[Arbeidernes leksikon]]. Arbeidermagasinets forlag. Oslo 1932. Oppslagsord: Det norske Arbeiderparti. Bind 2, s.291 -292</ref> <ref> [https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1987_14.pdf ARBARK referat fra møtet]</ref> <ref> [https://www.nb.no/items/fcf62a5ff850c3ad677760575d15e89f?page=99&searchText=Det%20norske%20Arbeiderpartis%20historie%201887%E2%80%931937, Halvard Lange: Arbeiderpartiet blir til. 1937] </ref>

Det tok tid før partiet ble mektigere, men et viktig steg ble tatt i 1898. Da ble [[allmenn stemmerett]] for menn innført i Norge. Det betydde at husmenn, arbeidere og småkårsfolk fikk stemmerett. Mange av dem støttet Arbeiderpartiet.

=== 1900–1918 ===
I perioden frem mot [[første verdenskrig]] fikk den faglige og politiske arbeiderbevegelsen sitt gjennombrudd. Landsorganisasjonens og fagforbundenes styrke førte til organisering også hos motparten. Kampforholdene i arbeidslivet ble regulert gjennom et nasjonalt tariffsystem.

Ved stortingsvalget i 1903 fikk partiet sine første representanter på Stortinget. Nye lokalforeninger ble stiftet og medlemstallet økte.

=== 1918–1927: Fra revolusjon til revisjon ===
{{utdypende artikkel|Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|Arbeiderpartiets partisamling i 1927}}
Etter første verdenskrig og [[den russiske revolusjon]] radikaliserte Arbeiderpartiet seg til å bli et revolusjonært parti for proletariatet. Arbeiderpartiet valgte med det å bli medlem av [[Den kommunistiske internasjonale]] (Komintern) i 1919. Innmeldelsen førte til splittelse av partiet og høyrefløyen brøt seg løs og dannet to år senere [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]. I 1923 ble Ap ekskludert av Komintern etter at flertallet på landsmøtet tok avstand fra [[Moskvatesene]], og det var dermed duket for en tredje splittelse. Denne gangen gikk venstrefløyen ut av partiet og dannet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP). Ungdomsorganisasjonen til AP, [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] (NKU), fulgte NKP etter bruddet.

I løpet av 20-tallet gikk Arbeiderpartiet bort fra tanken om væpnet verdensrevolusjon, og i 1927 slo Arbeiderpartiet seg sammen med Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti igjen. NKP forble et selvstendig parti. Ved stortingsvalget samme året gikk Ap kraftig frem og ble Norges største parti på Stortinget, noe det har vært siden. Arbeiderpartiet var fortsatt en tilhenger av sosialismen som ideologi, men hadde gått fra å være et tilsynelatende revolusjonært parti til å bli et [[revisjonisme|revisjonistisk]] [[sosialdemokratisk]] parti. Spørsmålet er hvor revolusjonært partiet egentlig hadde vært. Ap opprettholdt etter bruddet med NKP en revolusjonær retorikk.{{tr}} Ungdomsforbundet til partiet fikk for eksempel navnet [[Venstrekommunistisk Ungdomsfylking]].

=== 1927–1935: Krisetid og ny politikk ===
[[File:Christopher Hornsrud.jpg|thumb|left|[[Christopher Hornsrud]] dannet [[Christopher Hornsruds regjering|sin regjering]] i januar 1928.]]
[[Stortingsvalget 1927|Stortingsvalget i 1927]] representerte en solid opptur for Arbeiderpartiet. Partiet fikk 36,8 prosent av stemmene, og økte dermed sin andel av stemmene med 18,4 prosentpoeng. Men til tross for at Arbeiderpartiet var blitt Stortingets største parti var partiet fortsatt betraktelig mer radikalt enn partiets politiske motstandere. De borgerlige partiene forsøkte lenge å holde Ap ute av regjeringskontorene, men med ordene «Jeg er også kommunistenes konge» sto Kong Haakon ved de parlamentariske prinsippene og ga oppdraget med å danne regjering til [[Christopher Hornsrud]].

Hornsruds regjeringserklæring var radikalt utformet og svært kontroversiell i sin art. Blant annet hevdet den at regjeringens oppgave var å forberede overgangen til et sosialistisk samfunn. Dette utsagnet skapte politisk usikkerhet, og viktigst var antakelig sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]]s advarsler om hva partiets politikk kunne bety for nasjonaløkonomien. De borgerlige partiene samlet seg om et mistillitsforslag, og Hornsrud-regjeringen fikk kun knapt tre ukers levetid før den ble felt på sin egen erklæring.

Denne negative erfaringen med regjeringsmakt førte til det som er blitt sett på som en programmessig venstredreining i forkant av stortingsvalget i 1930. En storstilt borgerlig valgkampinnsats, der ikke minst [[Fedrelandslaget]] spilte en viktig rolle, økte valgdeltagelsen betydelig og førte til en markant tilbakegang for Arbeiderpartiet. Umiddelbart etter valgnederlaget ble grunnen lagt for en mer reformistisk tilnærming til å nå det sosialistiske målet.{{tr}}

Arbeiderpartiets landsmøte i mai 1933 stadfestet et vendepunkt i Arbeiderpartiets politikk. Fra nå av ble parlamentarisk arbeid sterkere vektlagt enn tidligere, og under påvirkning spesielt fra [[Ole Colbjørnsen]], som igjen var inspirert både av russiske femårsplaner og av [[Ragnar Frisch]] og [[keynesianisme]]n, ble en aktiv statlig industrireisning og sysselsetting et viktig virkemiddel for å bekjempe den store arbeidsledigheten. For å få iverksatt denne nye politikken var regjeringsmakt nødvendig, og partiet satset alt på å oppnå dette ved stortingsvalget samme høst. Samtidig kunne bekjempelse av arbeidsløsheten og krisen på landsbygdene også motvirke det Arbeiderpartiet oppfattet som et mulig grunnlag for en gryende fascistisk trussel.

En mer intensiv valgkamp enn noensinne tidligere fra Arbeiderpartiets side førte til valgskred, og partiet forlangte straks regjeringsmakten. [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckel-regjeringen]] hadde tapt kraftig ved valget, men forkastet Arbeiderpartiets krav, og fastslo at Stortinget besluttet regjeringens fremtid. Det skulle derfor gå ennå en stund før en ny Arbeiderparti-regjering ble en realitet.

=== 1935–1945: Ny regjeringsepoke og krigstid ===
[[Fil:Johan Nygaardsvold 1934.jpeg|mini|left|[[Johan Nygaardsvold]] var statsminister fra 1935 til 1945. {{byline|[[Ernest Rude]]}}]]
I 1935 gav [[Bondepartiet]] gjennom det såkalte [[kriseforliket]] grønt lys for Arbeiderpartiet og [[Johan Nygaardsvold]] til å danne en ny regjering. [[Johan Nygaardsvolds regjering|Regjeringen Nygaardsvold]] satt i perioden 1935–1945. Under [[andre verdenskrig]] og den tyske okkupasjonen oppholdt regjeringen seg i [[Storbritannia]]. Denne regjeringsepoken har fått både ros og kritikk. Kritikerne peker på at forsvaret var for dårlig rustet i møtet med invasjonsmakten og at regjeringen hadde sin del av skylden for det. Arbeiderpartiets gamle slagord om [[brukne geværs taktikk|brukne geværs politikk]] blir ofte trukket frem i denne forbindelse. Rosen består i regjeringens innsats under krigen da kongen og regjeringen fortsatte sin kamp i eksil.

=== 1945–1965: Arbeiderpartiets storhetstid ===
[[Fil: Einar Gerhardsen 1945.jpeg|mini|[[Einar Gerhardsen]] var statsminister i fire regjeringer i perioden 1945–1965. {{byline|[[Ernest Rude]]}}]]
Ved [[Stortingsvalget 1945|stortingsvalget i 1945]] fikk Arbeiderpartiet rent flertall, og [[Einar Gerhardsen]] dannet regjering. Einar Gerhardsen forble statsminister frem til 1965 kun avbrutt av partikollega [[Oscar Torp]]s regjeringstid fra 1951 til 1955 og [[John Lyng]] i 1963. I denne perioden satset Ap tungt på å utvikle industrien i Norge og bygge opp landet etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet sto i spissen for å bygge opp [[velferdsstat]]en samtidig som de vektla en sterk statlig styring av økonomien. Da partiet gikk inn for å støtte norsk [[NATO]]-medlemskap vekket det igjen intern stridighet i partiet. Den landsmøtevalgte partiledelsen var derimot svært stabil i hele denne perioden, bestående av partileder Gerhardsen, nestleder [[Trygve Bratteli]], partisekretær [[Haakon Lie]], og Arbeiderbladet-redaktør [[Martin Tranmæl]].

I 1961 ble sentrale partimedlemmer ekskludert fra partiet på grunn av sin fraksjonsvirksomhet i NATO-spørsmålet. Disse var samme år blant stifterne av [[Sosialistisk Folkeparti]] (forløperen til [[Sosialistisk Venstreparti]]). I 1961 mistet Arbeiderpartiet sitt flertall på Stortinget, men det var fortsatt et sosialistisk flertall med Sosialistisk Folkepartis to stortingsrepresentanter. I 1963 skulle imidlertid disse to felle regjeringen Gerhardsen på [[Kings Bay-saken]] da flertallet av Stortinget støttet et mistillitsforslag mot regjeringen. Samme året var det derfor duket for den første borgerlige regjeringen i etterkrigstiden under John Lyng. Men denne regjeringen satt bare noen uker før Gerhardsen tok over igjen. Årsaken var at et sosialistisk flertall på Stortinget ikke ville støtte Lyngs regjeringserklæring. Gerhardsen satt ytterligere to år før det i 1965 ble borgerlig flertall på Stortinget. Gerhardsen gikk derfor av for siste gang samme året.

=== 1965–1986: Nye regjeringsepoker og EF-strid ===
[[Fil: Trygve Bratteli (5Fo30141709010076).jpg|mini|[[Trygve Bratteli]] var partiformann fra 1965 til 1975 og ledet to regjeringer. {{byline| Lasse Klæboe/Billedbladet NÅ}}]]
Etter [[Per Borten]]s regjeringstid overtok [[Trygve Bratteli]] som statsminister for Arbeiderpartiet i 1971. Da spørsmålet om Norge skulle bli medlem av EF ble aktuelt, inntok Arbeiderpartiet og Bratteli et positivt standpunkt. Etter at det norske folk sa nei til å bli medlem av EF i 1972 gikk han av som statsminister. Bratteli overtok igjen i 1973. Han  ble etterfulgt av [[Odvar Nordli]] i 1976 og Ap satt med regjeringsmakten frem til 1981. På 1980-tallet kom en høyrebølge som også fant veien til Norge. Resultatet ble at [[Kåre Willoch]] overtok etter [[Gro Harlem Brundtland]]s første regjeringstid etter valget i 1981.

=== 1986–1997: Ny Ap-epoke ===
[[Fil:Gro Harlem Brundtland ca.1974–1979.jpg|mini|[[Gro Harlem Brundtland]] var miljøvernminister 1974–1979 og statsminister i tre regjeringer. {{byline| Teigens Fotoatelier / Norsk Teknisk Museum}}]]
Under Brundtland og [[Einar Førde]]s ledelse ble partiet modernisert og gjenreiste sin ledende posisjon med et meget godt valgresultat i 1985. I 1986 overtok Gro Harlem Brundtland igjen som statsminister. Hun satt som regjeringssjef i 10 år, med unntak av årene 1989–1990. I 1996 gikk hun av og overlot roret til [[Thorbjørn Jagland]]. Jagland møtte straks kritikk for sin tiltredelseserklæring og begrepet [[det norske hus]] som av mange ble sett på som dårlig planlagt og viste en enkel samfunnsforståelse. Senere oppstod det turbulens rundt noen av statsrådene og gjennomgangstonen ble at flere statsråder kom og gikk. Jagland møtte også kritikk for å ha valgt statsråder basert på kjente navn, men uten mye politisk erfaring. På grunn av problemene valgte derfor Jagland å stille et kabinettsspørsmål til det norske folk foran [[stortingsvalget 1997]]: Dersom ikke Ap fikk mer eller samme oppslutning som forrige valg ([[36,9]] prosent), ville regjeringen gå av. Arbeiderpartiet fikk bare 35 prosent ved valget, og Jagland gikk av.

=== 1997–nå: Opposisjon og ny kurs ===
[[Fil:Jens Stoltenberg 02.JPG|thumb|Arbeiderpartiet kunne 14. september 2009 feire gjenvalg for Jens Stoltenbergs flertallsregjering, det første norske gjenvalget siden [[1993]] og det første for en flertallsregjering siden [[1969]].{{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Etter Jaglands regjeringstid overtok en sentrumsregjering bestående av [[Senterpartiet]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Venstre]] ledet av [[Kjell Magne Bondevik]]. Denne tiden ble for Arbeiderpartiets del preget av intern uro og maktkamp. Rundt årtusenskiftet mente mange i partiet at Thorbjørn Jagland burde overlate roret til daværende nestleder Jens Stoltenberg. Det resulterte i at Jagland selv trakk seg som statsministerkandidat og parlamentarisk leder på Arbeiderpartiets landsstyremøte februar år 2000, men forble leder av partiet frem til 2002. I mars år 2000 overtok Jens Stoltenberg som statsminister for Arbeiderpartiet etter at Bondevik stilte kabinettsspørsmål i gasskraftsaken og tapte.

Stoltenbergs [[Jens Stoltenbergs første regjering|første regjeringstid]] varte i ett og et halvt år før Arbeiderpartiet i 2001 gikk på sitt dårligste [[Stortingsvalget 2001|stortingsvalg]] siden 1924, og dermed mistet regjeringsmakten. Bondevik overtok igjen, men denne gangen ble Senterpartiet byttet ut mot [[Høyre]]. Ved stortingsvalget 2005 gikk Arbeiderpartiet kraftig frem igjen og dannet for første gang en koalisjonsregjering ledet av Stoltenberg [[Jens Stoltenbergs andre regjering|bestående av Ap, Sp og SV]], som hadde mandatflertall i Stortinget. Stoltenberg II fikk med 47,8&nbsp;% oppslutning nytt flertall i 2009. Etter valget i 2013 var det derimot klart at Arbeiderpartiet og regjeringspartnerne med 72 mandater var langt ifra nytt flertall. Med 30,8&nbsp;% gjorde Arbeiderpartiet sitt nest dårligste stortingsvalg siden 1924.

Arbeiderpartiet ble hardt rammet av [[terrorangrepene i Norge 2011]]. AUFs sommerleir var et hovedmål for terroristen, og han drepte flere av partiets unge lederkandidater. Partiet var i lang tid rammet av indre strid og politisk lammelse, og gjorde et nytt svakt stortingsvalg i 2017, med svekket oppslutning (27,4 %) og uten nok evne til å bygge en koalisjon. Partilederen [[Jonas Gahr Støre]] ble imidlertid sittende gjennom hele denne perioden. Mediedekningen av Arbeiderpartiet fokuserte ofte på interne politiske konflikter og beskrev en svak organisasjonskultur som var ute av stand til å håndtere maktmisbruk.<ref>[https://www.dt.no/giske/ap/drammen/brukte-makt-gjennom-a-fremsette-en-trussel-mot-meg/s/5-57-795458 – Brukte makt gjennom å fremsette en trussel mot meg], Drammens Tidende</ref><ref>{{kilde www
| url=https://www.vg.no/spesial/2018/giske-saken/
| tittel=Dette er Giske-saken
| utgiver=[[VG]]
| dato=2017-12-07
| forfattere=Kristian Aaser og Eva-Therese Grøttum
| besøksdato=2020-08-27
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200317194649/https://www.vg.no/spesial/2018/giske-saken/
| arkivdato=2020-03-17
| url-status=ok
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://www.nrk.no/norge/10-sporsmal-og-svar-i-giske-saken-1.13852255
| tittel=10 spørsmål og svar i Giske-saken
| utgiver=NRK
| forfatter=Svein Vestrum Olsson
| dato=2018-01-05
| besøksdato=2020-08-27
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200826220730/https://www.nrk.no/norge/10-sporsmal-og-svar-i-giske-saken-1.13852255
| arkivdato=2020-08-27
| url-status=ok
}}</ref>

[[Stortingsvalget 2021]] ble det dårligste for Ap siden 2001, de øvrige partiene på rødgrønn side gjorde derimot gode valg slik at det ble flertall for regjeringsskifte. Erna Solberg varslet avgang for sin regjering, og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre begynte arbeidet med å danne ny regjering. 

Arbeiderpartiet dannet sammen med Senterpartiet [[Jonas Gahr Støres regjering]] den 14. oktober 2021, en måned og én dag etter stortingsvalget. Regjeringen er en mindretallsregjeringen der styringsgrunnlaget er [[Hurdalsplattformen]]. Det er Ap-leder Jonas Gahr Støre som leder regjeringen.

Ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2023|kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023]] ble Arbeiderpartiet forbigått av Høyre som landets største parti.

== Organisasjon ==
Partiets høyeste organ er landsmøtet som avholdes annethvert år, per 2015 har 65 ordinære landsmøter vært avholdt. Mellom landsmøtene er landsstyret som møtes 2-4 ganger i året høyeste organ. Landsstyret består av sentralstyret, to representanter fra alle fylkene som skal inkludere fylkeslederen, to representanter fra AUF samt en representant fra partiets samegruppe.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/om/landsstyret/|tittel=Landsstyret|besøksdato=2021-01-04|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet}}</ref>

Sentralstyret velges på landsmøtet og har ansvar for å iverksette landsmøtenes vedtak og lede partiet mellom landsmøtene. Det består av partiets leder, nestleder, partisekretær og leder av partiets kvinnenettverk samt 16 andre valgte medlemmer. I tillegg deltar AUFs leder med fulle rettigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/om/sentralstyret/|tittel=Sentralstyret|besøksdato=2021-01-04|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet}}</ref>

Alle utvalg i partiet skal ha 50&nbsp;% av hvert kjønn.<ref name=":0" />

Partikontoret på [[Youngstorget]] ledet av partisekretæren står for den daglige driften av partiet.

Partiets ungdomsorganisasjon AUF er med over {{formatnum:14066}} medlemmer per 2014 Norges største partilag for ungdom.<ref>{{Kilde avis|tittel = Kraftig medlemsvekst for både Arbeiderpartiet og AUF|avis = sosialdemokraten.no|url = http://sosialdemokraten.no/2015/01/16/kraftig-medlemsvekst-for-bade-arbeiderpartiet-og-auf.html/|dato = 16. januar 2015|side = 1}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/om/auf/|tittel=AUF|besøksdato=2021-01-04|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet}}</ref>

Kvinnenettverket i partiet er åpent for kvinnelige medlemmer og har som fokus å rekruttere og skolere kvinner til verv samt å fremme kvinnepolitiske saker. Nettverket finnes i alle fylkene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/om/kvinnenettverket/|tittel=Kvinnenettverket|besøksdato=2021-01-04|forfattere=|dato=|forlag=Arbeiderpartiet|sitat=}}</ref>

Det samepolitiske arbeidet er organisert i et Samepolitisk Råd, samt samepolitiske forum i hver av de sju valgkretsene til [[Sametinget]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/om/samepolitisk-arbeid/|tittel=Samepolitisk arbeid|besøksdato=2021-01-04|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet}}</ref>

Partiet er medlem av [[Det europeiske sosialdemokratiske parti]] (PES) og [[Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité]] (SAMAK).<ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/om/internasjonalt-arbeid/|tittel=Internasjonalt arbeid|besøksdato=2021-01-04|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet}}</ref> De har observatørstatus i [[Sosialistinternasjonalen]] etter å ha trukket seg fra fullt medlemskap i 2012 etter misnøye med organisasjonens utvikling, blant annet inkludering av lite demokratiske partier. Partiet har engasjert seg i opprettelsen av [[Progressive Alliance]], et internasjonal nettverk av sentrum-venstre partier.<ref>Stein Inge Jørgensen (15. mai 2013) [http://morgenbladet.no/samfunn/2013/internasjonalen_far_rival#.Uo4A7-JIXDE Internasjonalen får rival] Morgenbladet. Hentet 21. november 2013</ref>

== Ledere ==
[[Fil:Leiartrio og generalsekretær Arbeiderpartiet 2017 (160921).jpg|miniatyr|Ledertrioen og generalsekretæren i Arbeiderpartiet i 2017. Fra venstre: [[Jonas Gahr Støre]], [[Kjersti Stenseng]], [[Hadia Tajik]] og [[Trond Giske]]. Giske trakk seg som nestleder den 7. januar 2018 mens Hadia Tajik trakk seg som nestleder den 6. mars 2022. {{Foto|Tore Sætre}}]]

=== Parlamentariske ledere===
{{columns-list|colwidth=25em|
* [[Rigmor Aasrud]] 2021–*
* [[Jonas Gahr Støre]] 2014–2021
* [[Jens Stoltenberg]] 2013–2014
* [[Helga Pedersen]] 2009–2013*
* [[Hill-Marta Solberg]] 2005–2009*
* [[Jens Stoltenberg]] 2001–2005
* [[Hill-Marta Solberg]] 2000–2001*
* [[Jens Stoltenberg]] 2000
* [[Thorbjørn Jagland]] 1997–2000
* [[Tom Thoresen]] 1996–1997*
* [[Thorbjørn Jagland]] 1993–1996*
* [[Kjell Borgen]] 1992–1993*
* [[Gunnar Berge]] 1990–1992*
* [[Gro Harlem Brundtland]] 1989–1990
* [[Brit Jørgensen]] (midlertidig) 1989*
* [[Einar Førde]] 1986–1989*
* [[Gro Harlem Brundtland]] 1981–1986
* [[Trygve Bratteli]] 1976–1981*
* [[Odvar Nordli]] 1973–1976*
* [[Trygve Bratteli]] 1972–1973
* [[Guttorm Hansen]] 1971–1972*
* [[Trygve Bratteli]] 1964–1971
* [[Nils Hønsvald]] 1956–1964*
* [[Einar Gerhardsen]] 1952–1955*
* [[Oscar Torp]] 1948–1951*
* [[Sverre Støstad]] 1945–1947*
* [[Fredrik Monsen]] 1945*
* [[Magnus Nilssen]] 1939–1940*
* [[Sverre Støstad]] 1935–1939*
* [[Johan Nygaardsvold]] 1932–1935
* [[Alfred Madsen]] 1928–1931
* [[Sverre Støstad]] 1928
* [[Alfred Madsen]] 1923–1928
* [[Olav Scheflo]] 1922–1923
* [[Christopher Hornsrud]] 1921–1922
* [[Anders Buen]] 1916–1920
* [[Christian Holtermann Knudsen]] 1912–1915
* [[Alfred Eriksen]] 1910–1912
* [[Christian Holtermann Knudsen]] 1906–1909
* [[Alfred Eriksen]] 1903–1905
}}

=== Ledere ===
{{columns-list|colwidth=25em|
* [[Jonas Gahr Støre]] 2014–d.d. 
* [[Jens Stoltenberg]] 2002–2014
* [[Thorbjørn Jagland]] 1992–2002
* [[Gro Harlem Brundtland]] 1981–1992
* [[Reiulf Steen]] 1975–1981
* [[Trygve Bratteli]] 1965–1975
* [[Einar Gerhardsen]] 1945–1965
* [[Oscar Torp]] 1923–1945
* [[Emil Stang d.y.]] 1922–1923 (fung.)
* [[Kyrre Grepp]] 1918–1922
* [[Christian Holtermann Knudsen]] 1911–1918
* [[Oscar Nissen]] 1906–1911
* [[Christopher Hornsrud]] 1903–1906
* [[Christian Holterman Knudsen]] 1900–1903
* [[Ludvig Meyer]] 1897–1900
* [[Carl Jeppesen]] 1894–1897
* [[Gustav Olsen-Berg]] 1893–1894
* [[Ole Georg Gjøsteen]] 1892–1893
* [[Carl Jeppesen]] 1890–1892
* [[Christian Holtermann Knudsen]] 1889–1890
* [[Hans G. Jensen]] 1888–1889
* [[Anders Andersen]] 1887–1888
}}
===Partisekretærer===
{{columns-list|colwidth=25em|
* [[Kjersti Stenseng]] 2015–
* [[Raymond Johansen]] 2009–2015
* [[Martin Kolberg]] 2002–2009
* [[Solveig Torsvik]] 1996–2002
* [[Dag Terje Andersen]] 1992–1996
* [[Thorbjørn Jagland]] 1986–1992
* [[Ivar Leveraas]] 1975–1986
* [[Ronald Bye]] 1969–1975
* [[Haakon Lie]] 1945–1969
* [[Trygve Bratteli]] 1945
* [[Olav Oksvik]] 1927<ref name="Loseth" />
* [[Einar Gerhardsen]] 1923–1926
* [[Martin Tranmæl]] 1918–1921
* [[Magnus Nilssen]] 1901–1918
* [[Olav Strøm]] 1893–1894
}}

===Redaktører av [[Dagsavisen|Arbeiderbladet]] (landsmøtevalgt)===
{{columns-list|colwidth=25em|
* [[Reidar Hirsti]] 1963–1974
* [[Olav Larssen]] 1949–1963
* [[Martin Tranmæl]] 1945–1949
* [[Martin Tranmæl]] 1921–1940
}}
''Social-Demokraten'':
{{columns-list|colwidth=25em|
* [[Olav Scheflo]] 1918–1921
* [[Jacob Vidnes]] 1912–1918 (ansatt)
* [[Carl Jeppesen]] 1906–1912
* [[Olav Kringen]] 1903–1906
* [[Anders Buen]] 1900–1902
* [[Ludvig Meyer]] 1898–1900
* [[Oscar Nissen]] 1894–1897
* [[Carl Jeppesen]] 1887–1891 (ansatt)
}}
''Vort Arbeide'':
{{columns-list|colwidth=25em|
* [[Christian Holtermann Knudsen]] 1884–1887
}}
Personer markert med * var parlamentarisk leder mens Arbeiderpartiet hadde regjeringsmakt. Grunnet parlamentariske regler kan ikke en person sitte i regjering og på Stortinget samtidig, og det er derfor umulig å være parlamentarisk leder og for eksempel statsminister samtidig, en posisjon ofte lederen av Arbeiderpartiet har hatt dersom partiet har hatt regjeringsmakt (med unntak av [[Reiulf Steen]]). I opposisjon har derimot den parlamentariske lederen som regel vært partiets statsministerkandidat, og man ser her derfor en klart tydeligere overlapp mtp. partileder / parlamentarisk leder når partiet har vært i opposisjon.

== Valgresultater ==
{| class="wikitable sortable" style="float:left; margin-right: 1em;"
|+'''Stortingsvalg 1906–2021'''
! Årstall
! Andal av stemmene
! Mandater
|-
| [[Stortingsvalget 1906|1906]]
|  15,9&nbsp;%
|  11
|-
| [[Stortingsvalget 1909|1909]]
|  21,5&nbsp;%
|  11
|-
| [[Stortingsvalget 1912|1912]]
|  26,2&nbsp;%
|  23
|-
| [[Stortingsvalget 1915|1915]]
|  32,0&nbsp;%
|  19
|-
| [[Stortingsvalget 1918|1918]]
|  31,6&nbsp;%
|  18
|-
| [[Stortingsvalget 1921|1921]]
|  21,3&nbsp;%
|  29
|-
| [[Stortingsvalget 1924|1924]]
|  18,4&nbsp;%
|  24
|-
| [[Stortingsvalget 1927|1927]]
|  36,8&nbsp;%
|  59
|-
| [[Stortingsvalget 1930|1930]]
|  31,4&nbsp;%
|  47
|-
| [[Stortingsvalget 1933|1933]]
|  40,1&nbsp;%
|  69
|-
| [[Stortingsvalget 1936|1936]]
|  42,5&nbsp;%
|  70
|-
| [[Stortingsvalget 1945|1945]]
|  41,0&nbsp;%
|  76
|-
| [[Stortingsvalget 1949|1949]]
|  45,7&nbsp;%
|  85
|-
| [[Stortingsvalget 1953|1953]]
|  46,7&nbsp;%
|  77
|-
| [[Stortingsvalget 1957|1957]]
|  48,3&nbsp;%
|  78
|-
| [[Stortingsvalget 1961|1961]]
|  46,8&nbsp;%
|  74
|-
| [[Stortingsvalget 1965|1965]]
|  43,1&nbsp;%
|  68
|-
| [[Stortingsvalget 1969|1969]]
|  46,5&nbsp;%
|  74
|-
| [[Stortingsvalget 1973|1973]]
|  35,3&nbsp;%
|  62
|-
| [[Stortingsvalget 1977|1977]]
|  42,3&nbsp;%
|  76
|-
| [[Stortingsvalget 1981|1981]]
|  37,2&nbsp;%
|  66
|-
| [[Stortingsvalget 1985|1985]]
|  40,8&nbsp;%
|  71
|-
| [[Stortingsvalget 1989|1989]]
|  34,3&nbsp;%
|  63
|-
| [[Stortingsvalget 1993|1993]]
|  36,9&nbsp;%
|  67
|-
| [[Stortingsvalget 1997|1997]]
|  35,0&nbsp;%
|  65
|-
| [[Stortingsvalget 2001|2001]]
|  24,3&nbsp;%
|  43
|-
| [[Stortingsvalget 2005|2005]]
|  32,7&nbsp;%
|  61
|-
| [[Stortingsvalget 2009|2009]]
|  35,4&nbsp;%
|  64
|-
| [[Stortingsvalget 2013|2013]]
|  30,8&nbsp;%
|  55
|-
| [[Stortingsvalget 2017|2017]]
|  27,4&nbsp;%
|  49
|-
| [[Stortingsvalget 2021|2021]]
|  26,3&nbsp;%
|  48
|}
{| class="wikitable sortable" style="float:left; margin-right:1em;"
|+'''Kommunestyrevalg 1910&ndash;2023'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/25-6.html|tittel=Tabell 25.6 Kommunestyrevalg. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Prosent|besøksdato=2021-01-04|verk=www.ssb.no}}</ref>
! Årstall
! Andel av stemmene
! Mandater
|-
| [[Kommunestyrevalget 1910|1910]]
| 31,8&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|428|1846|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1913|1913]]
| 33,8&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|1775|7824|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1916|1916]]
| 40,1&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|2451|8430|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1919|1919]]
| 34,6&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|2692|10908|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1922|1922]]
| 30,6&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|2263|11855|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1925|1925]]
| 30,0&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|1831|11948|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1928|1928]]
| 36,4&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|3662|12546|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1931|1931]]
| 36,0&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|3855|13144|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1934|1934]]
| 40,9&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|4997|13869|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1937|1937]]
| 43,4&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5702|14467|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1945|1945]]
| 39,8&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5693|14444|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1947|1947]]
| 38,2&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5458|14430|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1951|1951]]
| 42,4&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5615|14759|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1955|1955]]
| 43,4&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|6735|16089|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1959|1959]]
| 43,7&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|6694|16131|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1963|1963]]
| 45,8&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|6274|14213|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1967|1967]]
| 43,8&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5873|13484|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1971|1971]]
| 41,7&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5648|13392|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1975|1975]]
| 38,0&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5232|13545|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1979|1979]]
| 35,9&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5146|13772|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1983|1983]]
| 38,9&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5764|13806|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1987|1987]]
| 35,9&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|5401|13648|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1991|1991]]
| 30,2&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|4222|13073|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1995|1995]]
| 30,5&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|4092|12663|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 1999|1999]]
| 28,6&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|3804|12253|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 2003|2003]]
| 27,5&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|3238|11138|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 2007|2007]]
| 29,6&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|3299|10933|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 2011|2011]]
| 31,7&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|3378|10785|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 2015|2015]]
| 33,0&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|3461|10624|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 2019|2019]]
| 24,9&nbsp;%
| {{Infoboks valg/mandater|2583|9344|red}}
|-
| [[Kommunestyrevalget 2023|2023]]
| 21,6&nbsp;%
| 
|}
{| class="wikitable sortable" style="float:left;"
|+'''Fylkestingsvalg 1975–2023'''
! Årstall
! Prosent av stemmene
|-
| [[Fylkestingsvalget 1975|1975]]
|  38,1&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1979|1979]]
|  36,0&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1983|1983]]
|  38,9&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1987|1987]]
|  35,9&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1991|1991]]
|  30,4&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1995|1995]]
|  31,3&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 1999|1999]]
|  28,2&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2003|2003]]
|  27,0&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2007|2007]]
|  30,8&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2011|2011]]
|  33,2&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2015|2015]]
| 33,6&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2019|2019]]
| 24,2&nbsp;%
|-
| [[Fylkestingsvalget 2023|2023]]
| 21,8&nbsp;%
|}
[[Fil:Norwegian_parliamentary_election_2009_map_Ap_votes.svg|mini|300px|Oppslutningen til Ap i de ulike [[Fylke (Norge)|fylkene]] ved [[stortingsvalget 2009]]]]

{| class="wikitable sortable" style="clear:left;"
|+'''Fylkesvis fordeling av Arbeiderpartiets innvalgte stortingsrepresentanter siden 1973:'''
|- bgcolor="#cccccc"
! Fylke
! 1973
! 1977
! 1981
! 1985
! 1989
! 1993
! 1997
! 2001
! 2005
! 2009
! 2013
! 2017
! 2021
|-
| [[Østfold]]
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
|-
| [[Akershus]]
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
|-
| [[Oslo]]
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|{{sorterbar|7}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|'''{{sorterbar|4}}'''
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
|-
| [[Hedmark]]
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
|-
| [[Oppland]]
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
|-
| [[Buskerud]]
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
|-
| [[Vestfold]]
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
|-
| [[Telemark]]
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
|-
| [[Aust-Agder]]
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
|-
| [[Vest-Agder]]
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|'''{{sorterbar|2}}'''
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
|-
| [[Rogaland]]
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
|-
| [[Hordaland]]
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
|-
| [[Sogn og Fjordane]]
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
| align="right"|{{sorterbar|1}}
|-
| [[Møre og Romsdal]]
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
|-
| [[Sør-Trøndelag]]
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
|-
| [[Nord-Trøndelag]]
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
|-
| [[Nordland]]
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|6}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|5}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|4}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
|-
| [[Troms]]
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
|-
| [[Finnmark]]
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|3}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
| align="right"|{{sorterbar|2}}
|-
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
| '''Norge'''
| align="right"|{{sorterbar|62}}
| align="right"|{{sorterbar|76}}
| align="right"|{{sorterbar|66}}
| align="right"|{{sorterbar|71}}
| align="right"|{{sorterbar|63}}
| align="right"|{{sorterbar|67}}
| align="right"|{{sorterbar|65}}
| align="right"|{{sorterbar|43}}
| align="right"|{{sorterbar|61}}
| align="right"|{{sorterbar|64}}
| align="right"|{{sorterbar|55}}
| align="right"|{{sorterbar|49}}
| align="right"|{{sorterbar|48}}
|-
|}
Mandattall uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et [[utjevningsmandat]].

== Medlemstall ==
Fram til 1995 hadde Arbeiderpartiet en ordning med [[kollektivt medlemskap]], der en fagforening kunne stå som medlem av partiet, så lenge et flertall av medlemmene gikk inn for dette.<ref>[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2852464.ece Lengre mellom partimedlemmene i dag]   {{Wayback|url=http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2852464.ece |date=20101230014048 }}, [[Aftenposten]], 07. januar 2009</ref> Disse medlemmene kom i tillegg til individuelle medlemmer.

{|
|valign="top"|
Medlemmer inkludert kollektivt tilsluttede:
* 1890: {{formatnum:1633}}
* 1895: {{formatnum:6000}}
* 1900: {{formatnum:10655}}
* 1906: {{formatnum:19100}}
* 1910: {{formatnum:32926}}
* 1915: {{formatnum:62952}}
* 1920: {{formatnum:97585}}
* 1925: {{formatnum:40874}}
* 1930: {{formatnum:80177}}
* 1935: {{formatnum:122007}}
* 1938: {{formatnum:170889}}
* 1945: {{formatnum:191045}}
* 1950: {{formatnum:200501}}
* 1957: {{formatnum:177000}}
* 1960: {{formatnum:165096}}
* 1965: {{formatnum:150262}}
* 1970: {{formatnum:155254}}
* 1975: {{formatnum:137954}}
* 1980: {{formatnum:153507}}
* 1985: {{formatnum:174143}}
* 1990: {{formatnum:128109}}

|width="33"|&nbsp;
|valign="top"|
Individuelle medlemmer:
* 1995: {{formatnum:72557}}
* 1996: {{formatnum:68833}}
* 1997: {{formatnum:64415}}
* 1998: {{formatnum:62964}}
* 1999: {{formatnum:71037}}
* 2000: {{formatnum:66813}}
* 2001: {{formatnum:52929}}
* 2002: {{formatnum:50835}}
* 2003: {{formatnum:51672}}
* 2004: {{formatnum:51033}}
* 2005: {{formatnum:51576}}
* 2006: {{formatnum:50252}}
* 2007: {{formatnum:51163}}
* 2008: {{formatnum:48589}}
* 2009: {{formatnum:50269}}
* 2010: {{formatnum:50268}}
* 2011: {{formatnum:55869}}
* 2012: {{formatnum:52758}}
* 2013: {{formatnum:52661}}
* 2014: {{formatnum:56024}}
* 2015: {{formatnum:57602}}
* 2016: {{formatnum:54856}}
* 2017: {{formatnum:53323}}
* 2018: {{formatnum:51173}}
* 2019: {{formatnum:50067}}
* 2020: {{formatnum:44918}}
* 2021: {{formatnum:45641}}
* 2022: {{formatnum:48444}}
|}
<timeline>
ImageSize  = width:500 height:300
PlotArea   = left:40 right:20 top:25 bottom:30
TimeAxis   = orientation:vertical 
AlignBars  = late
Colors = 
  id:linegrey2 value:gray(0.9)
  id:linegrey value:gray(0.7)
  id:cobar value:rgb(0.2,0.7,0.8)
  id:cobar2 value:rgb(0.6,0.9,0.6)
DateFormat = x.y
Period     = from:0 till:210000
ScaleMajor = unit:year increment:50000 start:0 gridcolor:linegrey
ScaleMinor = unit:year increment:10000 start:0 gridcolor:linegrey2
PlotData =  
  color:cobar width:15 align:center
  
  bar:1890 from:0 till:1633
  bar:1900 from:0 till:10655 
  bar:1910 from:0 till:32926
  bar:1920 from:0 till:97585
  bar:1930 from:0 till:80177
  bar:1935 from:0 till:122007
  bar:1945 from:0 till:191045
  bar:1950 from:0 till:200501 
  bar:1960 from:0 till:165096
  bar:1970 from:0 till:155254
  bar:1980 from:0 till:153507
  bar:1990 from:0 till:128109
  bar:2000 from:0 till:66813
  bar:2010 from:0 till:50268
  bar:2020 from:0 till:44918

 
 </timeline>

== Stortingsrepresentanter ==
Arbeiderpartiet har 48 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025; se [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025]]

== Ordførere ==
Arbeiderpartiet har etter kommunevalget i 2019 [[Ordfører|ordføreren]] i 148 kommuner, dette utgjør 41,6 % av ordførerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/statistikker/kommvalgform/hvert-4-aar/2020-01-16|tittel=2020-01-16|besøksdato=2021-04-06|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> To av landets kommuner, [[Oslo]] og [[Bergen]], har [[byråd]], Ap har byrådslederen i begge byene. Ap har fylkesordføreren i [[Rogaland]], [[Møre og Romsdal]], [[Viken (fylke)|Viken]], [[Innlandet]], [[Trøndelag]] og fylkesvaraordfører i [[Vestfold og Telemark]], [[Nordland]] og [[Troms og Finnmark]]. Partiet har fylkesrådsledervervet i Troms og Finnmark, Viken, og [[Nordland]]. Oslo er både kommune og fylke, Arbeiderpartiet har der byrådslederen og varaordføreren.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Loseth">{{ Kilde bok | forfatter = Løseth, Arnljot | utgivelsesår = 1996 | tittel = Likskap og lagdeling: 1920-1972 | isbn = 8252144039 | isbn = 8252133991 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073104131 | side = }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Per Maurseth]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1987
  | artikkel=
  | tittel= Arbeiderbevegelsens historie i Norge
  | bind=3 Gjennom krise til makt (1920–1935)
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Tiden
  | side=
  | isbn=8210027530 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200108 
 }}
* {{ Kilde artikkel | fornavn = Eirik | etternavn = Sundvall | etternavn2 = Wig | tittel = Arbeiderpartiet og klassekrigen. Striden om Moskva-tesene i en internasjonal kontekst| url = https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2017/01/arbeiderpartiet_og_klassekrigen | utgivelsesår = 2017 | utgivelsessted = Oslo | issn = 2387-5879 }}
* {{Kilde artikkel | fornavn = Hallvard | etternavn = Tjelmeland | tittel = Arbeidarpartiet, bolsjevikpartiet og sovjetstaten 1917–1991 |publikasjon=| url = https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2017/01/arbeidarpartiet_bolsjevikpartiet_og_sovjetstaten_19171991 | utgivelsesår = 2017 | utgivelsessted = Oslo| issn = 2387-5879 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://auf.no Arbeidernes Ungdomsfylking]

=== Historie ===
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/makt-og-politikk/1614-arbeiderbevegelsen-reform-revolusjon-og-ny-reformisme.html Arbeiderbevegelsen ‒ reform, revolusjon og ny reformisme], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]


{{Arbeiderpartiets organisasjon}}
{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeiderpartiet| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1887]]
[[Kategori:Politiske partier i Norge]]