Redigerer Arbeidernes kommunistparti

{{opprydning|En del anekdotisk og kåseripreget stoff}}
{{Infoboks parti
| forgjenger = [[Marxist-Leninistiske Grupper]], [[Sosialistisk Ungdomsforbund|SUF(ml)]]
| ideologi = [[Marxisme-leninisme]]<br />[[Maoisme]] <small>(før 1984)</small><br />
| nedlagt = 2007<br /><small>(gikk inn i [[Rødt]])</small>
| nasjonal = [[Rød Valgallianse]]
| ungdomsparti = [[Rød Ungdom|SUF(m-l)<br />Rød Ungdom]]
| avis = [[Klassekampen]] (1973-1991)
}}
'''Arbeidernes Kommunistparti''' ('''AKP''') var et norsk [[kommunisme|kommunistisk]] parti (1973–2007). Inntil 1990 hadde partiet tilleggsbetegnelsen marxist-leninistene (m-l).  Ideologisk var partiet orientert mot [[Maoisme|maoismen]]. AKP stilte aldri til valg under eget navn, men deltok i [[Rød Valgallianse]] (RV).  

Rød Valgallianse og AKP ble i 2007 sammenslått til det nye partiet [[Rødt]]. [[Rød Ungdom]] (RU) som hadde vært ungdomsorganisasjon for både AKP og for RV, ble ungdomsorganisasjon til [[Rødt]].

''[[Klassekampen]]'' var AKPs partiavis, mens ''[[Gnist (tidsskrift)|Rødt!]]'' (frem til 2004 kalt ''Røde Fane'') var et tidsskrift og forlag som ble overtatt av det nye partiet. AKP utgav også gratisavisa ''[[akp.no]],'' som ble videreført som ''[[Rødt nytt]]''.

[[Noregs Kommunistiske Studentforbund]] (NKS) var partiets studentorganisasjon, men ble etter partisammenslåingen en uavhengig organisasjon.

== Partimodell ==
[[Lenin]] kalte kommunistpartier «et parti av ny type». AKP var inspirert av Lenins og [[Mao Zedong]]s partimodeller, og ble styrt etter prinsippet om [[demokratisk sentralisme]].

== Historie ==
AKP ble grunnlagt som ''Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene).'' Det ble formelt stiftet 18. februar 1973, etter forberedende møter i hemmelighet julen 1972<ref>Skjønsberg, Harald "På parti med Stalin?", Gyldendal 1990.</ref> og reelt stiftelsesmøte 8. – 11. februar 1973.''<ref>Side 253. [[Pål Steigan]]: ''En folkefiende'', Aschehoug (2013)</ref>'' Partiet sprang ut av [[Sosialistisk Ungdomsforbund]] (marxist-leninistene) og [[Marxist-Leninistiske Grupper]]. Disse grupperingene brøt ut av [[Sosialistisk Folkeparti]] under landsmøtet i 1969, og aktivister med tilknytting til SUF(m-l) grunnla avisa ''Klassekampen'' samme år. Partiet var basert på [[Maoisme|marxismen-leninismen-Mao Tse Tungs tenkning]], og var i 1970-årene et av Vest-Europas sterkeste ml-partier. Det grunnla [[Forlaget Oktober]] som ved siden av bøker av teoretikere som [[Karl Marx]], [[Friedrich Engels]], Vladimir Lenin, [[Josef Stalin]] og Mao Zedong, ga ut forfattere som [[Dag Solstad]] og [[Jon Michelet]]. Partiet spilte en sentral rolle i solidaritetsarbeidet for [[Vietnam]] og [[Palestina]] og i [[kvinnebevegelsen]]. Klassekampen var offisielt organ for partiet fra februar 1973 til april 1991.

=== 1970- og 1980-årene  ===
[[Fil:Sigurd Allern (cropped) (cropped).jpg|miniatyr|Sigurd Allern var partiets første leder.]]
Fremtredende ledere i 1970-årene var [[Pål Steigan]], [[Tron Øgrim]], [[Finn Sjue]], [[Sverre Knutsen]], [[Kjell Skjærvø]] («Billy») og [[Sigurd Allern]]. Av de fem er det bare Pål Steigan som var AKP-medlem inntil nedleggelsen. Tron Øgrim fortsatte som medlem i [[Rød Valgallianse]], senere [[Rødt]].

I 2005 ble det presentert som en nyhet at Kjell Skjervø (som stod frem i boken «Mao, min Mao» av [[Hans Petter Sjøli]], utgitt på [[Cappelen]]) i 1970-årene hadde vært hemmelig medlem i sentralkomiteen. Disse opplysningene hadde han imidlertid allerede kommet med i et intervju i [[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]] nr. 1 1992 (Skjervø forteller i intervjuet at han satt i sentralkomiteen fra 1973 til 1987 og var med i arbeidsutvalget gjennom hele 1970-årene).<ref>{{Kilde www |url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23297/Tjen_Folket_-_Koste_hva_det_koste_vil.pdf |tittel=Tjen Folket - Koste hva det koste vil |fornavn=Ole Martin |etternavn=Reime |år=2010 |verk=Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie |utgiver=Universitetet i Oslo |besøksdato=2025-01-29 }}</ref>

Pål Steigan skrev i sine memoarer («På den himmelske freds plass», [[Aschehoug]], 1985) at [[ml-bevegelsen]] kulminerte i 1978. I Norge var ungdomsopprøret langt på vei forbi og internasjonalt var det begynt å rakne for de mange sosialistregimene og frigjøringsbevegelsene som AKP hadde støttet opp om. Mest dramatisk var [[Det kinesisk-albanske brudd|bruddet]] mellom Arbeidets Parti i [[Albania]] (av Mao Zedong kalt «sosialismens fyrtårn i Europa») og [[Det kinesiske kommunistparti|Kinas kommunistiske parti]]. Bruddet førte til en varig splittelse i den internasjonale ml-bevegelsen. AKP tok et klart standpunkt for Kina og maoismen og opplevde ikke tilsvarende splittelser som tilfellet var i blant annet [[Danmark]] og [[Sverige]]. Utenrikspolitisk holdt AKP seg til Mao Zedongs teori om «De tre verdener», selv om kritikken mot Kina, og mot grunnlaget for den kinesiske [[kulturrevolusjonen]], økte utover på 1980-årene. AKP brøt båndene med Kina etter massakren på [[Den himmelske freds plass]] i 1989.

AKP støttet  aldri opp om [[Sovjetunionen]] og deres satellittstater i [[Øst-Europa]]. Tvert imot, Sovjetunionen ble vurdert som en [[imperialisme|imperialistisk]] stormakt på linje med [[USA]]. Med rustningskappløpet ut over 1970-årene analyserte man det slik at det nå var Sovjetunionen som var i ferd med å bli den farligste imperialistmakten. Kombinert med Norges beliggenhet og landets medlemskap i [[NATO]], øynet AKP en krigsfare der Sovjetunionen ble vurdert som den fremste trusselen. I denne sammenhengen foretok partiet studier på denne faren og ga blant annet ut «Geriljakrigføring i Norge» og «Slik er Sovjets hær». 

AKP ga imidlertid sin tilslutning til det [[stalinist]]iske Sovjetunionen. I AKP(m-l)s tolkning var det skjedd en [[kontrarevolusjon]] i [[Sovjetunionen]] etter [[Josef Stalin]]s død, noe som forvandlet Sovjet fra å være en [[arbeiderstyrt]] [[sosialistisk]] stat til et sosialimperialistisk [[diktatur]] med nærmest [[fascist]]isk tilsnitt. AKP(m-l) fikk også gitt ut Stalins verk ''Spørsmål i leninismen'' (Oktober forlag 1976,) og gav også ut bøker der de søkte å dokumentere at det fortsatt fantes «ekte» kommunister igjen i Sovjetunionen som i hemmelighet kjempet mot de sittende «falske» kommunister. (Se for eksempel ''Revolusjonær opposisjon i sovjet : dokumenter fra sovjetunionens revolusjonære kommunister og stalin-gruppa'', (Oktober forlag, 1976)). AKP(m-l) så på [[Folkerepublikken Kina|Kina]] (og en stund Albania) som bærerne av den opprinnelige ekte [[kommunismen]] som en gang hadde vært førende i Lenins og Stalins Sovjet.

I 1980-årene gjorde et gryende kvinneopprør seg gjeldende i partiet. Dette opprøret medførte at partiet både politisk og organisatorisk la større vekt på kvinnespørsmål. AKP ble svekket gjennom hele 1980-årene, og sammenbruddet i Øst-Europa i 1989–1990 bidro til en ideologisk krise, selv om AKP aldri hadde støttet disse regimene. [[Rød Valgallianse]] ble gjort uavhengig av partiet, og et betydelig mindretall av medlemmene valgte å forlate AKP og satse utelukkende på RV. Avisa Klassekampen ble også gradvis løsere tilknyttet partiet.

=== 1990-årene til 2007 ===
Fra begynnelsen av 1990-årene sluttet partiet å bruke paroler som «proletariatets diktatur» og «væpna revolusjon». Selv om teorien om «proletariatets diktatur» ifølge Lenin var et «nøkkelspørsmål», mente AKP selv at de fortsatt stod fundamentert på revolusjonær marxistisk teori, samtidig som aspekter ved leninismen har vært under kritikk. De hentet momenter fra feministisk, økologisk og anti-eurosentrisk kritikk av marxismen, og integrerte disse elementene i partiets analyse. Endringene var omstridte, men det herskende synet i AKP var at dette er en positiv revidering og «nyvinning» av marxismen.

Landsmøtet i 1990 fjernet (m-l) fra navnet, noe som medførte at utbrytere dannet den partiforberedende organisasjonen [[(marxist-leninistene)]]. Landsmøtet vedtok også den såkalte [[Obrestad-passasjen]] som sa at marxisme, når overført til den politiske virkelighet, nødvendigvis ender i [[despoti]]. Da Rød Valgallianse ble fristilt fra AKP, gikk store deler av høyrefløyen ut av AKP, og ved landsmøtet i 1992 ble denne formuleringen fjernet. I 1991 ble også Klassekampen formelt fristilt fra partiet, ved at en formålsparagraf i avisas vedtekter erstatta det at avisa var "Organ for Arbeidernes Kommunistparti". AKP beholdt likevel aksjemajoriteten i avisa gjennom hele 1990-tallet.

[[Kjersti Ericsson]]s bøker ''Søstre! Kamerater'' (1987) og ''Den flerstemmige revolusjonen'' (1991) har vært blant de viktigste ideologiske bidragene i nittitallets «nyvinningsprosess». Dette har ikke vært ukontroversielt innad i partiet. I [[Terje Valen]]s bok ''Marxistisk renessanse – kommunistisk offensiv'' (1992)<ref>{{Kilde www|url=http://home.online.no/~tervalen/marxbok.htm|tittel=Marxistisk renessanse - kommunistisk offensiv av Terje Valen (arkivert)|besøksdato=2024-01-28|dato=2015-10-30|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2015-10-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151030203701/http://home.online.no/~tervalen/marxbok.htm|url-status=yes}}</ref> skiller Valen mellom to hovedretninger innen feminismen: den borgerlige (som går inn for likestilling innenfor det eksisterende økonomiske systemet) og den som er knyttet til arbeiderklassen og Marx' analyser (og som går inn for kvinnenes frigjøring). Valen tar til orde for en ny analyse av kvinneundertrykkingen ut fra Marx sin fremmedgjøringsteori. Han diskuterer hverdagslivsperspektivet i "Den flerstemmige revolusjonen" og sier at det er resultat av den fremmedgjorte bevissthet og vil føre til utvikling av reformistisk politikk dersom det ikke blir utfylt av en helhetlig forståelse av det kapitalistiske systemet.

Organisatorisk har AKP i større grad forsøkt å rette seg inn mot nye generasjoner av revolusjonære. Etter at en omfattende rekrutteringskampanje ble satt i verk har partiet fra 1997, etter egne utsagn stoppet den entydig nedadgående tendensen som gjorde seg gjeldende siden slutten av 1970-årene.

AKP stilte aldri til valg, men valgte i stedet å samarbeide med RV. I 2005 startet en prosess med mål å slå sammen AKP og RV. Ifølge Klassekampen ble det på ekstraordinært landsmøte i mars 2007 vedtatt sammenslåing med RV og dannelsen av et nytt sosialistisk parti.

Det ekstraordinære landsmøtet i AKP ble som vanlig holdt på hemmelig sted, men dette ble det slutt på etter dannelsen av det nye partiet [[Rødt]]. Når RV og AKP slo seg sammen betydde det også et farvel med såkalt [[demokratisk sentralisme]] og organisering som kommunistisk parti med streng sikkerhetspolitikk. Prinsippet kjennetegnes av hemmelige landsmøter og fravær av sentrale medlemsregistre. Den formelle nedleggelsen av AKP skjedde på landsmøtet 21. april 2007.

=== Sporene fra den kinesiske kulturrevolusjonen ===
AKP hadde sin blomstringstid i Norge i de samme årene som kulturrevolusjonen pågikk i Kina. Noen av de norske maoistenes linjeskifter rundt kulturrevolusjonen fulgte også forbilder fra Kina, om enn på en fornorsket måte. De unge studenter fra [[rødegardistene]]s rekker ble under kulturrevolusjonen sendt ut for å arbeide på den kinesiske landsbygda blant vanlig folk, i den såkalte [[Ut på landet-bevegelsen|''Ut på landet-bevegelsen'']]. Et motiv for dette kan ha vært å motvirke kaos, noe den norske  ml-bevegelsens medlemmer i så tilfellet ikke fikk rede på. Noen år etter lanserte AKP(m-l) en «sjølproletariseringskampanje», der deres unge akademikere gikk inn i «proletariatets»/«folkets» ikke-akademiske yrker, i fabrikker og andre steder.<ref>{{Kilde www |url=https://www.morgenbladet.no/aktuelt/2004/11/26/ml-ernes-sjolproletarisering/ |fornavn=Marianne |etternavn=Gullestad |tittel=Ml-ernes sjølproletarisering |utgiver=Morgenbladet |dato=2004-11-26 |besøksdato=2025-01-29 }}</ref> Bakgrunnen for dette var at partiet i for stor grad besto av studenter som lå an til en småborgerlig karriere, fremfor arbeidere. Ifølge klassisk marxisme må arbeiderklassens frigjøring være deres "eget verk", og følgelig blir det logisk at partiet som skal gå i spissen for dette ikke i hovedsak kunne bestå av folk med en annen klassetilhørighet.

Kina-fokuseringen var meget sterk. I avisen ''Klassekampen'' gjorde maobegeistringen seg gjeldende til og med i kryssordene. (Fire bokstaver vannrett: «Fortalte sannheten om frigjøringskampen». Løsningsord: [[Edgar Snow|S-N-O-W]]).

AKPs begeistring for Kina i denne tiden førte også til en partisjargong inspirert av kinesiske slagord og nøkkelbegreper (''venstreavvik'', ''høyreavvik'', slagordenes grammatiske utforming), og enkelte av begrepene spredte seg etterhvert langt ut over den politiske venstresidens grenser. Diskusjonsformen «veggavis» fikk en sterk plass på norske skoleinstitusjoner, og minnet om kulturrevolusjonens ''[[dazibao]]''. Tanken om at «allmannamøter» skulle ha en elevert verdi på skoler og arbeidsplasser ble inspirert av kulturrevolusjonen, og likeså de mange grep som ml-erne benyttet seg av for å manipulere slike møter var i det minste gjenkjennelige fra Kina. At det revolusjonære språk, den særegne ml-dialekten, godt kunne være mer direkte og upolert enn vanlig dannet tale, var kanskje til dels en inspirasjon fra øst likeså.

Uttrykket «sjølkritikk/selvkritikk» (som i «han tok sjølkritikk») er kanskje det klareste eksempel på maoistisk sjargong gjort kjent fra kulturrevolusjonens beryktede «[[kampsesjon]]er» som senere er glidd inn i det allmenne norske språk. Det har tildels også fortrengt de talemåter som tidligere dominerte når noen bekjentgjorde å ha innsett å ha vært på villspor. Uttrykket «sjølkritikk» har kanskje fremdeles en nyanse om at det dreier seg om en ''politisk'' sjølkritikk, og ikke så meget som en ''moralsk'' svakhetsinnrømmelse/skyldsbekjennelse og anger.

AKPs tilbakegang skyldes delvis at mange innså etter kulturrevolusjonen at de hadde kjempet for en kinesisk modell som var mislykket eller til og med uhyrlig. Men den kan også skyldes andre faktorer enn samfunnsendingene i Kina under [[dengismen]], for eksempel at mange etterhvert tok inn over seg at [[Pol Pot]]s kommunistiske regime i [[Kambodsja]] hadde vært minst like skrekkelig som det AKPs kritikere i årevis hadde hevdet.

== Debatten om partiets støtte til Pol Pot ==
Sommeren 2003 blusset det opp en debatt om AKP i norske medier. I en dobbeltkronikk i ''[[Dagbladet]]'' kritiserte statsviteren [[Bernt Hagtvet]] AKPs støtte til totalitære, folkemorderiske regimer og partiets manglende oppgjør med sin fortid.<ref>{{Kilde www |url=https://www.akp.no/omakp/bh-debatt/hagtvet-160703.html |tittel=Det unnvikende oppgjøret |fornavn=Bernt |etternavn=Hagtvedt |utgiver=Dagbladet |verk=akp.no |dato=2003-07-16 |besøksdato=2025-01-29 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/fa-ut-alle-spokelser/65902516 |tittel=Få ut alle spøkelser |utgiver=Dagbladet |dato=2003-07-26 |besøksdato=2025-01-29 }}</ref>

Et ankepunkt for Hagtvet var det han omtalte som moralsk medansvar for folkemord, særlig det til [[Røde Khmer]]s regime i [[Kambodsja]]. Ifølge [[Kommunismens svartebok]] utryddet Røde Khmers regime anslagsvis to millioner mennesker, et tall som støttes av moderne forskning<ref>{{Kilde bok
| forfatter= [[Stéphane Courtois|Courtois, Stéphane]] (red.)
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1997
| artikkel=
| tittel= Le Livre noir du communisme ; crimes, terreur, répression
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Paris
| forlag=Éditions Robert Laffont
| side=
| isbn=
| kommentar=
| url=
}}</ref> og som har blitt lagt til grunn av [[Europarådet]]. I boken ''På den himmelske freds plass'' stiller Pål Steigan, som personlig besøkte Pol Pot, tvil ved omfanget av folkemordet.

I likhet med blant andre [[Jan Myrdal]], ønsket AKP [[Pol Pot]] velkommen, og flere innen AKPs ledelse besøkte ham.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/ekM0M/mannen-bak-doedsmarkene|tittel=Mannen bak dødsmarkene|besøksdato=2023-01-24|dato=2007-10-25|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.akp.no/rfane/2001/01/pal-steigan.html|tittel=Pol Pot, Kambodsja og Kina|besøksdato=2023-01-24|verk=www.akp.no}}</ref> Da folkemordet ble kjent, sammenliknet AKP dette med USAs bombardement av landet mellom 1970 og 1975.<ref name="Steigan">{{Kilde www |url=https://www.akp.no/arkiv/internasj/rode-khmer-ps.htm |tittel=Røde Khmers ideologi og ansvaret for folkemord |fornavn=Pål |etternavn=Steigan |utgiver=akp.no |dato=2002-11-06 |besøksdato=2025-01-29 }}</ref> I 2002 innrømmet både tidligere leder Pål Steigan
<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url=http://www.dagbladet.no/kultur/2003/07/17/373829.html
 |tittel= Pål Steigan slår tilbake mot folkemord-anklager
 |utgiver=  Dagbladet
 |forfatter= 
 |dato=  17. juli 2003
 |sitat=  
 |besøksdato=19. mars 2009
}}</ref><ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url=http://www.dagbladet.no/kultur/2003/07/31/374865.html
 |tittel= Røde Khmers ideologi og terroren i Kambodsja
 |utgiver=  Dagbladet
 |forfatter= 
 |dato=  31. juli 2003
 |sitat=  
 |besøksdato=19. mars 2009
}}</ref> og datidens partiledelse<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url=http://www.akp.no/omakp/bh-debatt/windingstad-250703.html
 |tittel= Agurktida er over oss
 |utgiver= Demokraten
 |forfatter=Tone Beate Windingstad, leder i Fredrikstad AKP og medlem av sentralstyret i AKP 
 |dato=  25. juli 2003
 |sitat=  
 |besøksdato=19. mars 2009
}}</ref><ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url=http://www.akp.no/omakp/bh-debatt/fuglemsmo-270703.html
 |tittel= Viktige spørsmål?
 |utgiver= Dagbladet
 |forfatter=Kenneth Fuglemsmo, ungkommunist fra Trondheim 
 |dato=  27. juli 2003
 |sitat=  
 |besøksdato=19. mars 2009
}}</ref><ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url=http://www.akp.no/nytt/meninger2003/300703-jg.html
 |tittel=  AKP støtta aldri folkemord
 |utgiver= Dagens mening på AKPs hjemmeside
 |forfatter=Jorun Gulbrandsen, leder av AKP
 |dato=  30. juli 2003
 |sitat=  
 |besøksdato=19. mars 2009
}}</ref> at de ble ført bak lyset. De hevdet at Røde Khmer ikke hadde med marxisme å gjøre.<ref name="Steigan" /> Likevel mente Hagtvet at det var symptomatisk at AKP nektet å ta oppgjør med sin egen historie og sine egne feilgrep, og relativiserte de kommunistiske overgrepene begått av Røde Khmer.

I et intervju med Klassekampen 17. juli 2003 innrømmet Hagtvet at målet var å angripe marxismen som sådan, siden den, ifølge ham, står i motsetning til prinsippene som ligger til grunn for [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]].<ref>{{Kilde www |url=https://klassekampen.no/utgave/2003-07-17/reis-til-kambodsja |tittel=- Reis til Kambodsja! |fornavn=Håkon |etternavn=Kolmannskog |utgiver=Klassekampen |dato=2003-07-17 |besøksdato=2025-01-29 }}</ref>

== Partiledere ==
{| class="wikitable"
!Periode
!Navn
|-
|1973–1975
|[[Sigurd Allern]]
|-
|1975–1984
|[[Pål Steigan]]
|-
|1984–1988
|[[Kjersti Ericsson]]
|-
|1988–1992
|[[Siri Jensen]]
|-
|1992–1997
|[[Solveig Aamdal]]
|-
|1997–2006
|[[Jorun Gulbrandsen]]
|-
|2006–2007
|[[Ingrid Baltzersen]]
|}

== Partiarkivene ==
AKP begynte på 2000-tallet et arbeid med å samle og organisere arkivmateriale fra partiet. I 2006 fikk partiet støtte fra [[Fritt ord]] til dette arbeidet, forutsatt at deler av arkivet ville bli deponert hos [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]] (Arbark).

På oppløsningslandsmøtet i 2007 ble det etablert en egen organisasjon for å fortsette dette arbeidet, Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (FAP). I juni 2007 hadde FAP overlevering av en del materiale fra SUF(m-l), MLG og AKP til Arbark. Samtidig ble en stor mengde interne medlemsblader fra perioden 1969–1988 lagt åpent ut på nettet.

== Se også ==
* [[Rød Valgallianse]]
* [[Rødt]]
* [[Kommunisme]]
* [[Sosialisme]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Arbeidernes Kommunistparti (m-l) programmer og vedtak fra det 1. landsmøtet februar 1973'', [[Forlaget Oktober]] ([[1973]])
* ''AKP(m-l)s tre første år. Vedtak, uttalelser og opprop fra AKP(m-l) februar 1973 til mai 1975'', [[Forlaget Oktober]] ([[1975]]) ISBN 82-7094-098-4
* ''Prinsipp-program og vedtekter for AKP(m-l). Vedtatt på det 2. landsmøtet til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) november 1976'', [[Forlaget Oktober]] ([[1977]]) ISBN 82-7094-147-6
* ''Beretning fra AKP(m-l). Vedtatt på det 2. landsmøtet til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) november 1976'', [[Forlaget Oktober]] ([[1978]]) ISBN 82-7094-148-4
* ''Prinsipp-program, sameprogram, vedtekter for AKP(m-l). Vedtatt på det 3. landsmøtet desember 1980'', [[Forlaget Oktober]] ([[1981]]) ISBN 82-7094-282-0
* ''Prinsipprogram og vedtekter for AKP – Det politiske grunnlaget til Arbeidernes Kommunistparti'' Program fra 1990 med endringer fra 1997 og 1999, Utgitt av [[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]], [[Oslo]] ([[1999]]) ISBN 82-91778-17-5
* ''AKP: Partiprogram og vedtekter''. Vedtatt på partiets 11. landsmøte i desember 2001. Utgitt av [[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]], [[Oslo]] ([[2002]]) ISBN 82-91778-29-9
* [[Tron Øgrim]]: ''Den vestlige maoismens sammenbrudd og krisa i AKP(m-l)'', [[Forlaget Oktober]] (1982) ISBN 82-7094-325-8
* [https://web.archive.org/web/20151030203701/http://home.online.no/~tervalen/marxbok.htm Marxistisk renessanse – kommunistisk offensiv] av [[Terje Valen]]
* [https://web.archive.org/web/20070930031501/http://www.cappelen.no/Vedlegg/MaoMinMao1.pdf Mao, min Mao – Historien om AKPs vekst og fall] av [[Hans Petter Sjøli]]
* [http://www.folkets-kamp.org/folkvord/rodt.html Rødt! På barrikadene for AKP og RV] av [[Erling Folkvord]]
* [http://www.akp.no/hefter/himmelske-fred.html På Den himmelske freds plass] av [[Pål Steigan]]
* [http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2006/37602/Oppgavaxsistexversjonxtilxpdf.pdf Ideologisk leiarskap i den norske ml-rørsla] av [[Håkon Kolmannskog]]
* [http://akp.no/index.html Partiets arkivprosjekt med digitaliserte medlemsblader]
* [[Jon Rognlien|Rognlien, Jon]] og [[Nik Brandal]], ''Den store ML-boka. Norsk maoisme sett nedenfra''. Oslo 2009.
* [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1917-totaliter-venstreorientering.html Totalitær venstreorientering], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.akp.no/program/ AKPs partiprogram]
* {{Språkikon|nn}} [http://www.akp.no/avis/ AKPs gratis månedsavis]
* {{Språkikon|nn}} [http://www.akp.no/roedt/ AKPs tidsskrift, Rødt!]
* {{Språkikon|no}} [http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/03/13/460557.html Rød frontfigur] – Magasinet Dagbladet intervju med tidligere partileder [[Jorun Gulbrandsen]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.1224683 NRK Brennpunkt om AKP(m-l)] – Lange TV-intervjuer med sentrale tidligere AKP-ere. Overskuddsmateriale fra NRK Brennpunkt 2006.
* Dan Roger Luneborg Kvilstad: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23342/Kvilstad-Historiemaster.pdf?sequence=1 Fyrtårnet son slukket -AKPs forestillinger om Albania 1973 til 1979, mastergrad UiO 2011]
* Rød, Robert Herman: ''AKP (m-l) og ideen om renhet: Om kulturell og sosial renhet innenfor den norske ml-bevegelsen i perioden 1973 – 1980.'' Masteroppgave i historie. Universitetet i Oslo, 2013.

{{Kommunisme}}
{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rødt]]
[[Kategori:Tidligere politiske partier i Norge]]
[[Kategori:Kommunistiske partier]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1973]]
[[Kategori:Politiske partier nedlagt i 2007]]
[[Kategori:1973 i Norge]]
[[Kategori:Kommunisme i Norge]]
[[Kategori:Maoisme]]
[[Kategori:Revolusjonære| ]]