Redigerer Arbeidernes internasjonale kampdag

[[Fil:Sel, Gubrandsdalen 1910.jpg|thumb|[[1. mai]] ble innført som internasjonal demonstrasjonsdag for [[arbeiderbevegelsen]] etter forslag fra fagorganiserte fra USA og markert første gang i 1890, da også i Norge. Arbeidernes internasjonale kampdag har for mange i den norske [[arbeiderklassen]] vært viktigere enn [[grunnlovsdagen 17. mai]]. Bildet viser en 1. mai-markering i [[Sel (kommune)|Sel]] i [[Gudbrandsdalen]] 1910.]]

'''Arbeidernes internasjonale kampdag''', som i sin tid ble fastlagt til [[1. mai]], er en dag arbeidere og deres organisasjoner bruker for å fremme sine interesser som arbeidsfolk.

== Internasjonalt ==
[[Fil:Fagforbundet Frogner.jpg|thumb|upright|[[Fane]] for en [[fagforening]] i 1. mai-toget i [[Oslo]] 2012.]]
[[Fil:1maj medborgare2006.jpg|thumb|Fra [[Stockholm]] 1. mai 2006.]]
Den internasjonale arbeiderkongressen møttes i [[Paris]] i [[1889]] for å stifte [[Den annen Internasjonale]]. Etter forslag fra de fagorganiserte i [[USA]] ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjermundsen, Arthur | utgivelsesår = 1976 | tittel = Vest-Europa og USA | isbn = 8205079935 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042305011 | side = }}</ref> Dette hang sammen med at politiet 4. mai 1886 skjøt og drepte fire demonstranter under en [[Haymarketopptøyene|generalstreik i Chicago]], der kravet var innføring av åtte timers arbeidsdag. Denne streiken hadde begynt 1. mai. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land. Fra Norge deltok [[Carl Jeppesen]], som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge. Dagen ble første gang feiret i 1890 som arbeidernes egne internasjonale kamp- og festdag.

Det nazistiske regimet i Tyskland bestemte i 1933 at 1. mai skulle være arbeidets dag og samtidig ble den frie fagbevegelsen oppløst.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Første mai|url=https://snl.no/F%C3%B8rste_mai|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-05-01|besøksdato=2023-05-08|språk=no|fornavn=Åsmund Borgen|etternavn=Gjerde}}</ref>

I USA og Canada brukes 1. september til markeringen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Robson, Pam | utgivelsesår = 2000 | tittel = Våre høytider | isbn = 8291101434 | utgivelsessted = no# | forlag = Esstess-forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070706033 | side = }}</ref> President Eisenhower vedtok i 1958 at 1. mai skulle være lojalitetsdagen.<ref name=":0" /> I USA sørget ''Knights of Labor'' (Arbeidets [[ridder]]e)<ref>{{kilde www| url=https://www.u-s-history.com/pages/h933.html| tittel=Knights of Labor: An Early Labor Organization| utgiver=U-S-History.com| besøksdato=2023-04-30| språk=en}}</ref><ref>http://www.encyclopedia.chicagohistory.org/pages/693.html</ref> i [[1887]] for at første mandag i september ble ''Labor Day'', slik at man fikk distansert seg fra de radikale kreftene i Europas arbeiderbevegelser.<ref>Anders Giæver: «Merkelige merkedager», ''Verdens Gang'' 2. mai 2009</ref>

Den første verdensomspennende markering av 1. mai var i 1890.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Merkedager | isbn = 8270220612 | utgivelsessted = no# | forlag = Biblioteksentralen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900023 | side = }}</ref>

==I Norge==

Den første 1. mai-feiringen i Norge ble gjennomført i 1890.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/1-mai-2016.html 1. mai, arbeiderbevegelsens dag] {{Wayback|url=https://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/1-mai-2016.html |date=20180504011655 }}. Norgeshistorie.no. Hentet 28.  mars 2019.</ref> I [[Kristiania]] (Oslo) og [[Kristiansand]] ble det arrangert demonstrasjonstog. 3&nbsp;600 mennesker deltok i 1. mai-tog fra [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]]. Arbeidere i [[Fredrikshald]] (Halden) feiret dagen med en større fest, og i [[Skien]] og [[Hønefoss]] var det møter, men enkelte steder ble festlighetene utsatt til lørdag 3. mai eller søndag 4. mai for å unngå konflikt med arbeidsgiverne. På [[Kongsberg]] holdt Carl Jeppesen foredrag om 8-timersdagen for 400 tilhørere lørdag 3. mai, og på [[Vikersund]] dagen etter for 300 arbeidere.

[[Arbeiderpartiet]] boikottet lenge feiring av [[17. mai]] og oppfordret arbeidere til å feire 1. mai i stedet. På slutten av 1930-tallet begynte arbeiderbevegelsen igjen å feire 17. mai.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skjønsberg, Harald | utgivelsesår = 1998 | tittel = Historie 9 | isbn = 8205247927 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Gyldendal undervisning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042107057 | side = 73}}</ref>

Fram til 1919 var en lovfestet normalarbeidsdag på åtte timer 1. mai-feiringens fremste, om ikke eneste, krav. Kravets popularitet lå i at det både var konkret og [[symbol]]sk, formulert i tredelingen «8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile», slik det sto på det første norske 1. mai-merket i 1892.{{tr}}

Ved [[kongelig resolusjon]] 26. april 1935<ref>Jf. Norsk Lovtidend Avd. 2 1935 s. 184.</ref> ble 1. mai vedtatt som offisiell [[Norges offisielle flaggdager|flagg]]dag. 

I Norge var 1. mai først blitt innført som  fridag i [[tariffavtale]]r for mange funksjonærer, kommunale tjenestemenn og for arbeidere i industrien.<ref>[[Ot. prp.]] nr. 24 (1947) Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1947&paid=3&wid=a&psid=DIVL539&pgid=a_0590 side 4].</ref> Under den tyske okkupasjonen av Norge vedtok [[Quisling]]-styret en «lov» av 23. april 1942 nr. 1 om arbeidets dag.<ref>Digitalarkivet: [https://media.digitalarkivet.no/view/39765/305 ''Lov om arbeidets dag'']</ref>  Markeringen i 1942 ble lagt til lørdag 2. mai.<ref>[[Ministerpresident]]ens beslutning om at arbeidets dag skal være 2 mai 1942. Kunngjort i [[Norsk Lovtidend]] 1942, avdeling 1, hefte nr. 24, utgitt 27. april 1942, side 343.</ref> Arbeidets dag ble ikke markert i 1945.<ref>Ikke-kunngjort lov 25. april 1945 nr. 37 om at 1 mai 1945 skal være vanlig virkedag.. «Loven» er gjengitt i [[Digitalarkivet]]: NS-administrasjonen 1940-1945 (Statsrådsekretariatet, de kommisariske statsråder mm), RA/S-4279/D/Db/L0101/0001: -- / [https://media.digitalarkivet.no/view/39769/152 Lover og vedtak, 1945, s. 152] .</ref> Denne okkupasjonsloven falt bort ved [[Frigjøringsdagen (Norge)|frigjøringen]] i 1945.<ref>[https://lovdata.no/static/file/2632/res19450405_liste_nr._1.pdf Liste nr. 1] over bestemmelser av lovgivningsmessig innhold som går inn under provisorisk anordning om okkupasjonslovgivningen av 26. januar 1945 § 1 nr. 1 a og derfor ikke blir å anvende etter frigjøringen. Listen ble gitt med hjemmel i [[provisorisk anordning]] 26.. januar 1945 [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=3&wid=a&psid=DIVL1086&pgid=a_0713&vt=a&did=DIVL1098 om okkupasjonslovgivningen] § 1 nr. 3.</ref> <ref name=":0" />

I 1947 vedtok Stortinget å lovfeste 1. mai som [[offentlig høytidsdag]].<ref>[https://lovdata.no/lov/1947-04-26-1 Lov 26. april 1947 nr. 1] om 1 og 17 mai som høgtidsdager. Opprinnelig lovvedtak: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1947&paid=6&wid=b&psid=DIVL928&pgid=b_0114 Besl. O. nr. 57 (1947)].</ref>

Med ujevne mellomrom tas det til orde for, som oftest fra borgerlig side, å omgjøre dagen til normal arbeidsdag.<ref>[https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/8VGyQ/Vil-avvikle-1-mai-som-fridag Fædrelandsvennen: ''Vil avvikle 1. mai som fridag'']</ref><ref>[https://www.vl.no/samfunn/vil-ikke-ha-fri-1-mai-1.42356 Vårt Land: ''Vil ikke ha fri 1. mai'']</ref>

I Norge har forskjellige samorganisasjoner eller lokale avdelinger av [[Landsorganisasjonen i Norge]] vært hovedarrangør av dagen. Men siden 2000-tallet har også andre politiske retninger enn den tradisjonelle arbeiderbevegelsen valgt å markere dagen, enten gjennom møter og deltakelse av andre deler av den politiske venstresida. Også den politiske høyresiden i Norge har på ulike måter valgt å markere dagen.

=== Faner ===
[[Fil:1. may 1908 in Sulitjelma.jpg|thumb|1. mai i [[Sulitjelma]] 1908.]]
Fanene har tradisjonelt vært fagforeningenes viktigste samlingsmerke, ikke minst fagforeningsfanene.

Fanene kunne også brukes til å demonstrere avsky overfor dem som ikke deltok i fellesskapet og tok seg fri 1. mai. Det skjedde på [[Notodden]] i 1910, da toget senket fanene utenfor Tinfos fabrikker «som et tegn paa den foragt, som man viser de arbeidere, som endnu ikke har fundet sin plads blandt kamerater den 1. mai.»{{tr}}

=== Sang og musikk ===

«Sosialistenes marsj» var i årene før 1914 den sang som framfor noen ble spilt og sunget 1. mai. I 1904 oversatte [[Olav Kringen]] «[[Internasjonalen]]» til norsk. Den kom etter hvert til å overta rollen som arbeiderbevegelsens viktigste kampsang, selv om «Sosialistenes marsj» fortsatt var i bruk. Fram mot 1920 rivaliserte de om hegemoniet som bevegelsens «offisielle» kamp- og samlingssang i Norge. Før 1914 var dessuten «[[Ja, vi elsker]]» mye brukt i arbeiderbevegelsen. Ofte sang man nasjonalsangen sammen med «Sosialistenes marsj».{{tr}}

=== 1. mai-festen ===

I Kristiania leide Arbeiderpartiet fra 1894 til 1907 [[Christiania Tivoli|Tivoli]] med artister til festen.{{tr}} Utover landet var det vanlig med amatørskuespill, opplesning, sang, musikk og dans.

{{Sitat|1ste mai er arbeiderne som en stor hær. Den dagen drar de i tætte fylkinger for at kjæmpe sin seige kamp — om kvelden samles de til fest og dans rundt leirbaalene. … Men det er et gode ved disse fester, at kampen ikke glemmes for festens skyld. Som aarvaakne skiltvakter forkyndte de forskjellige talere om fiendens nærhet. Vi har føling med fienden, de angrep igaar, de angriper imorgen! Kampmotet holdtes levende av begeistrende sang og musik, og livsmotet florerte under dansen.|''[[Social-Demokraten]]'' 1916}}{{tr}}

=== Barnetog ===

Fra omkring 1910 var barnetog en del av 1. mai-arrangementene.

De første barnearrangementene 1. mai ble gjennomført i Bergen og Ålesund i 1905.{{tr}} I Ålesund gikk om formiddagen 1. mai 1905 et «barneflagtog» fra Skudvigskaret til Turnplassen. «Skolens flag var udlaant og det var et vakkert syn at se de glade smaa svinge sine smaa flag for arbeidernes frigjørelse, det gir saa godt haab for fremtiden.»{{tr}}

I hovedstaden ble det første barnearrangementet 1. mai gjennomført i 1910 i form av en barnefest. I 1913 var det lokalt barnetog på Sagene og i 1915 lokale barnetog i flere bydeler. I 1916 gikk det første felles barnetoget fra [[Ankertorvet]] til Tullinløkka. Først gikk Kristiania Arbeiderpartis barnelag med 
«sit store røde flag som i toppen bar en vakker og morsom symbolsk buket av vaarens unge løv isprængt dyprøde tullipaner. Fire og fire i rækken fulgte barnene med de smaa røde flag høit hævet - alle kredsenes barn med hvert sit musikkorps og hvert sit store røde flag. Takt, takt! Pas paa takten! De smaa barnesko smaldt mot brostenene - takt, takt - bortover Torvgaten, hvor flag var heist ... Vakrere tog har aldrig gaat opover Karl Johan. Dets festmotto: «Store røde flag og smaa røde flag» gav helhetsindtrykket en betagende renhet. Gaten var sol og rødt - rødt og sol.»<ref>[http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai07.htm Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.] {{Wayback|url=http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai07.htm |date=20160305033104 }} Besøkt 1. mai 2013</ref>

==Se også==
*[[Inneklemt arbeidsdag]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.1mai.no 1. mai.no]
* [http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai01.htm Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]
* [http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/1-mai-2016.html 1. mai: arbeiderbevegelsens dag] {{Wayback|url=http://www.norgeshistorie.no/aktuelt/tema/1-mai-2016.html |date=20171007083757 }}, samling med artikler hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Norges offisielle flaggdager}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensdager]]
[[Kategori:Sosialisme]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
[[Kategori:Dager i mai]]