Redigerer Arbeidernes Idrettsforbund

[[Fil:Harald Liljedahl AIF.jpg|thumb|AIFs første formann [[Harald Liljedahl]] taler på et arrangement på [[Dælenenga]].<br /><small>Foto: Wilhelm Råger, Oslo Museum</small>]]
'''Arbeidernes Idrettsforbund''' ('''AIF''') var et idrettsforbund som eksisterte mellom [[1924]] og [[1946]], da de gikk inn i [[Norges Idrettsforbund]]. 
Formålet for AIF var å utvikle masseidretten, og de strevde bevisst for å utvikle en form for idrett som sto i motsetning til den [[borgerlig]]e konkurransementaliteten og elitedyrkingen. AIF-lagene ville dessuten utvikle hele mennesket, og arrangerte således studiesirkler om arbeiderbevegelsen og [[sosialisme]]n, og klubbkvelder med foredrag, opplesning og underholdning. En annen svært viktig side av virksomheten til AIF var at de bevisst satset på å organisere de mange arbeidsløse ungdommene, gi dem noe konstruktivt å holde på med, og hjelpe dem å holde motet oppe. [[Logo]]en til AIF var en [[den røde stjerne|rød stjerne]] med bokstavene AIF i hvitt. 

== Idrett og klassekamp ==
Den moderne idretten gjorde sitt inntog i Norge på annen halvdel av [[1800-tallet]], og i [[1861]] ble den første landsforeningen for idrett, [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaapenbrug]], opprettet. Både Centralforeningen og dens etterfølgere var imidlertid i stor grad styrt av samfunnseliten, og ble derfor i økende grad sett på som en del av det bestående samfunnets strukturer av den fremvoksende og stadig mer radikaliserte [[Arbeiderbevegelsen i Norge|arbeiderbevegelsen]] som vokste frem i Norge. I andre land eksisterte allerede egne arbeideridrettsforbund, ved utbruddet av [[1. verdenskrig]] var for eksempel over 350&nbsp;000 mennesker organisert i arbeideridrettsbevegelsen i [[Tyskland]].

I [[1918]] satte [[Norges kommunistiske ungdomsforbund|Arbeiderpartiets ungdomsforbund]] ned et eget idrettsutvalg som to år senere resulterte i [[Idrettslaget Spartacus]], et forbund som i formålsparagrafen slo fast at det skulle virke for [[kommunisme]]ns utbredelse blant idrettsfolk. Da [[Den kommunistiske internasjonale]], der [[Arbeiderpartiet]] var medlem, tok initiativ til [[Den røde sportsinternasjonale]] (RSI) i [[1921]], ble arbeidet intensivert. Parallelt med dette, foregikk en utvikling der også den borgerlige idrettsbevegelsen ble politisert. I [[1919]] hadde [[Norges Landsforbund for Idrett]] blitt stiftet og underlagt [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]], noe som gjorde at idretten lett ble assosiert med militarismen, samtidig som den også ble brukt til å rekruttere [[streikebryter]]e og medlemmer til den [[høyreaktivisme|høyreaktivistiske]] organisasjonen [[Norges Samfundshjelp|Samfundshjelpen]]. 

===Den organiserte arbeideridretten===
Arbeidernes Idrettskomité ble stiftet i 1921. [[28. mai]] [[1922]] ble Arbeidernes idrettsoposisjon dannet, med støtte fra 38 idrettsforeninger. Denne skulle organisere idrettslag både innenfor og utenfor Landsforbundet. En stor del av opposisjonens aktivister var tilknyttet ungdomsforbundet, og etter hvert som disse valgte side for [[Norges kommunistiske parti]] i splittelsen med [[Arbeiderpartiet]], resulterte dette i en radikalisering av opposisjonen. RSI var en pådriver for dette. Den utløsende faktoren ble at 15 norske [[bryting|brytere]] ble utelukket fra alle internasjonale stevner i ett år etter å ha deltatt i et stevne med deltakere fra den [[Sverige|svenske]] og [[Finland|finske]] idrettsopposisjonen i mars [[1924]]. Som følge av dette, valgte Fagforeningenes Idrettsforening å melde seg inn i idrettsoposisjonen på vilkår av at det ble dannet et alternativt idrettsforbund.

Arbeidernes Idrettsforbund ble stiftet på en landskonferanse i [[Oslo]] [[8. juni|8.]] og [[9. juni]] [[1924]], med Arbeidernes idrettsopposisjon som innbyder. Forslaget fikk overveldende støtte på kongressen, og det ble enstemmig vedtatt å melde forbundet inn i RSI. Vedtakene førte til at flere fremtredende representanter for Arbeiderpartiet trakk seg ut, men forbundet ble heller ikke et rent kommunistisk idrettsforbund, på tross av den internasjonale tilknytningen. Ved stiftelsen hadde forbundet 5.686 medlemmer, fordelt på 85 lag, ett år senere var det vokst til 6.608 medlemmer og 96 lag. 

I [[1928]] var Oslo vertskap for den såkalte ''vinterspartakiaden'', RSIs alternativ til [[De olympiske leker]], med 426 deltakere fra 6 land, og i motsetning til i en del andre søsterforbund, opplevde AIF vekst, på tross av at den hadde blitt en kamparena mellom kommunister og sosialdemokrater. I [[1929]] hadde de sistnevnte også vunnet kontrollen, men valgt inntil videre å fortsette i RSI i stedet for å slutte seg til [[Den sosialistiske sportsinternasjonale]] (SASI). I [[1931]] vedtok imidlertid landsmøtet å stille seg utenfor de eksisterende idrettsinternasjonalene og heller samarbeide der det passet seg. Blant annet sendte de 42 deltakere til SASIs arbeiderolympiade i [[Wien]] sommeren samme år. Kommunistenes svar ble å danne [[Kampforbundet for Rød Sportsenhet]], men dette ble aldri noen suksess og Kampforbundet ble nedlagt i [[1935]] og dets medlemmer gikk inn i AIF igjen. På sitt meste hadde de 4-5.000 medlemmer, mens AIF i [[1933]] hadde 36.602 medlemmer fordelt på 388 lag.

I [[1936]] stilte det «upolitiske»  idrettsforbundet opp på [[Adolf Hitler]]s propaganda-olympiade, men AIF fulgte oppfordringen fra [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]-kongressen i [[1934]] og boikottet Hitler-[[Tyskland]]. Arbeideridretten internasjonalt prøvde å få til en alternativ olympiade i [[Barcelona]] i [[Spania]] i 1936, men den kunne ikke gjennomføres da den spanske [[høyresiden]] under ledelse av general [[Francisco Franco|Franco]] samme år gikk til angrep på det spanske [[demokrati]]et og satte i gang [[den spanske borgerkrigen]]. Den ble i stedet holdt i Amsterdam samme år.

I 1936 kom idrettsforliket og AIF fikk statsstønad på lik linje som [[Norges Landsforbund for Idræt]].

I 1939 var arbeideridretten i Norge inndelt i følgende kretsvise arbeideridrettskretser (ordnet alfabetisk):
{{Kolonner}}
#[[Akershus Arbeideridrettskrets|Akershus]]
#[[Aust-Agder Arbeideridrettskrets|Aust-Agder]]
#[[Bergen Arbeideridrettskrets|Bergen]]
#[[Dovre Arbeideridrettskrets|Dovre]]
#[[Finnmark Arbeideridrettskrets|Finnmark]]
#[[Gudbrandsdal Arbeideridrettskrets|Gudbrandsdal]]
#[[Hedmark Arbeideridrettskrets|Hedmark]]
#[[Helgeland Arbeideridrettskrets|Helgeland]]
#[[Hordaland Arbeideridrettskrets|Hordaland]]
#[[Nedre Buskerud og Øvre Telemark Arbeideridrettskrets|Nedre Buskerud og Øvre Telemark]]
#[[Nordmøre Arbeideridrettskrets|Nordmøre]]
#[[Nord-Trøndelag Arbeideridrettskrets|Nord-Trøndelag]]
#[[Ofoten og Vesterålen Arbeideridrettskrets|Ofoten og Vesterålen]]
#[[Opland Arbeideridrettskrets|Oppland]]
#[[Orkla og Gauldal Arbeideridrettskrets|Orkla og Gauldal]]
#[[Oslo Arbeideridrettskrets|Oslo]]
#[[Rogaland Arbeideridrettskrets|Rogaland]]
#[[Romerike Arbeideridrettskrets|Romerike]]
#[[Salten Arbeideridrettskrets|Salten]]
#[[Solør-Odal Arbeideridrettskrets|Solør-Odal]]
#[[Sunnmøre og Romsdal Arbeideridrettskrets|Sunnmøre og Romsdal]]
#[[Sør-Trøndelag Arbeideridrettskrets|Sør-Trøndelag]]
#[[Telemark Arbeideridrettskrets|Telemark]]
#[[Troms Arbeideridrettskrets|Troms]]
#[[Vest-Agder Arbeideridrettskrets|Vest-Agder]]
#[[Vestfold arbeideridrettskrets|Vestfold]]
#[[Østerdal Arbeideridrettskrets|Østerdal]]
#[[Østfold Arbeideridrettskrets|Østfold]]
#[[Øvre Buskerud og Hadeland Arbeideridrettskrets|Øvre Buskerud og Hadeland]]

===Norges idrettsforbund===
AIF vokste jevnt i annen halvdel av [[1930-tallet]], og hadde ved utbruddet av [[2. verdenskrig]] rundt 100.000 medlemmer, mot 200.000 i Landsforbundet. [[Kriseforliket]] og dannelsen av [[Johan Nygaardsvolds regjering]] i [[1935]] hadde også sin påvirkning på AIF, som ble stadig mer avpolitisert. Dermed forsvant også mye av grunnlaget for splittelsen i idrettsbevegelsen, og mot slutten av tiåret ble det satt i gang samtaler mellom forbundene med sikte på sammenslåing. [[Norges Idrettsforbund]] ble stiftet den [[13. september]] [[1940]], men på grunn av okkupasjonen ble iverksettelsen av vedtaket utsatt. [[24. september]] ble AIFs hovedkontor stengt av okkupasjonsmakten og [[Rolf Hofmo]], som hadde tatt over som formann året før, ble sendt i fangenskap. Dette og den påfølgende [[idrettsstreiken]], som varte ut krigen, gjorde at arbeidet ikke begynte før i [[1946]].

Mellom [[1924]] og [[1939]] arrangerte AIF [[Arbeidermesterskapet i fotball]]. Kvinnefotballklubbene [[Sportsklubben Sprint-Jeløy|Athene Moss]] og [[Trondheims-Ørn]] har begge sitt opphav i AIF, det samme har [[Fotballklubben Sparta Sarpsborg]], som vant [[Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1952|cupen i 1952]] og som er en av komponentene i [[Eliteserien i fotball|Eliteserieklubben]] [[Sarpsborg 08 Fotballforening|Sarpsborg 08]]. [[Alf Martinsen]], som spilte på [[Bronselaget]] i 1936, hadde også 21 landskamper for [[AIF-landslaget i fotball|AIF-landslaget]] før han gikk over til [[Lillestrøm Sportsklubb]], som var organisert i Landsforbundet. AIFs fokus på masseidrett bidro likevel til at eliteutøvere bare i marginal grad sluttet seg til forbundet.

==Formenn for AIF==
[[Fil:Rolf Hofmo.jpg|thumb|upright=0.8|Rolf Hofmo, trolig rundt 1930]]
* [[Harald Liljedahl]] 1924 – 1926
* [[Oskar Hansen]] 1926 – 1927
* [[Thor Jørgensen]] 1927 – 1928
* [[Thorvald Olsen (1889–1938)|Thorvald Olsen]] 1928 – 1931
* [[Trygve Lie]] 1931 – 1935
* [[Arthur Ruud]] 1935 – 1939
* [[Rolf Hofmo]] 1939 – 1940<nowiki>*</nowiki>
* [[Olaf Helset]] 1940 – 1941<nowiki>*</nowiki>
<nowiki>*</nowiki> Rolf Hofmo ble arrestert i 1940, Olaf Helset var leder for interimsstyret til han ble arrestert i 1941.

==Eksterne lenker==
* {{Kilde bok |forfatter=Arbeidernes idrettsforbund |utgivelsesår=1933 |tittel=Beretning: 1. april 1931 – 15. mai 1933 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Forbundet |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110108075 |side=93 |kommentar=Digitalisert til Bokhylla.no av [[Nasjonalbiblioteket]] / Tilgang for norske IP-adresser }} 
* {{Kilde bok |forfatter=Arbeidernes idrettsforbund |utgivelsesår=1939 |tittel=Arbeidernes idrettsforbund: beretning : 15. mai 1935 – 15. mai 1939 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Forbundet |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092808064 |side=201 |kommentar=Digitalisert til Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket / Tilgang for norske IP-adresser }} 
* {{Kilde bok |forfatter=Ousland, Gunnar |utgivelsesår=1949 |tittel=Fagorganisasjonen i Norge: 1932–1939 |artikkel=Arbeidernes Idrettsforbund |utgivelsessted=Oslo |forlag=AFL |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111001035 |side=213–230 sider |kommentar=Digitalisert til Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket / Tilgang for norske IP-adresser }} 
* {{Kilde bok |forfatter=Larsen, Petter <small>(1927–1997)</small> |utgivelsesår=1979 |tittel=Med AIF-stjerna på brystet: glimt fra norsk arbeideridrett |id=ISBN 8210018523, ISBN 8210018531 |utgivelsessted=Oslo |forlag=[[Tiden Norsk Forlag|Tiden]] |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600022 |side=273 |kommentar=Digitalisert til Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket / Tilgang for norske IP-adresser }} 
* {{Snl}}
* [https://web.archive.org/web/20110821141025/http://mediabase1.uib.no/arbeiderlexi/alfabetet/arb_a/a21.html#nr20 Arbeidernes idrettsbevegelse] på [[Arbeidernes Leksikon]].
* [http://mediabase1.uib.no/paxlex/alfabetet/a/a11.html#arbeidernes-idrettsforbund Arbeidernes Idrettsforbund]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} på [[PaxLeksikon]].


{{Arbeidernes Idrettsforbund}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeidernes Idrettsforbund| ]]
[[Kategori:Norske idrettsforbund]]
[[Kategori:Etableringer i 1924]]