Redigerer Arbeideren

{{Infoboks publikasjon}}
[[File:Oddvar Nestvold (1940) (4815322062).jpg|thumb|[[Norges tekniske høgskole|NTH]]-studenten og seinere ingeniøren Oddvar Nestvold leser ''Arbeideren'' i mars 1940, like før [[det tyske angrepet på Norge]] under krigen. Nestvold ble arrestert og sendt til [[Falstad fangeleir]], men [[Norske flyktninger i Sverige|flyktet til Sverige]].{{byline|[[Trondheim byarkiv]]}}]]

'''''Arbeideren''''' var [[Norges Kommunistiske Parti]]s sentralorgan fra 1929 til krigen kom og den ble stanset av tyskerne i august 1940.

''Arbeideren'' ble startet etter at NKPs hovedorgan i [[Oslo]], ''[[Norges Kommunistblad]]'', gikk konkurs sist i oktober 1929. NKP kunne ikke være uten et sentralt partiorgan og et talerør i hovedstaden, og måtte starte ny avis. De hentet navnet fra partiets avis på [[Hamar]],  ''[[Arbeideren (Hamar)|Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad]]'', som hadde gått inn 4. oktober.<ref name="npresse">{{Kilde bok|forfatter=Rønning, Ole Martin |redaktør=Flo, Idar|tittel=Norske aviser fra A til Å|verk=''[[Norsk presses historie 1660–2010]]''|bind=fire|år=2010|utgiver=Universitetsforlaget|sted=Oslo|isbn=978-82-15-01604-7|side=39|artikkel=Arbeideren}}</ref> Navnet ble ''Arbeideren'', og første utgave forelå 2. november 1929.<ref name="norskeaviser">Universitetsbiblioteket i Oslo (1973). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070208017#&struct=DIV108 Norske aviser 1763-1969 : en bibliografi]'', s. 108.</ref>  Avisen kom først ut som ukeavis, og fra 1931 som dagsavis.

Avisen var den første som ble stanset av den tyske okkupasjonsmakten i 1940, nærmere bestemt 14. august. ''Arbeideren'' var den eneste av hovedstadsavisene som nektet å trykke et opprop fra [[Vidkun Quisling]] den 10. april. For å ikke gi det nye regimet et påskudd til å stanse avisen, ble det unnlatt å gi ut avisen denne dagen.

Allerede 25. april ble en betydelig del av [[Opplag (trykk)|opplaget]] beslaglagt etter et skarpt angrep på [[Nasjonal Samling]] og [[fascisme]]n på første side. På samme måte var avisen kritisk til [[kong Haakon 7]] og [[regjeringen Nygaardsvold]] som avisen på lederplass gav følgende kommentar: «har latt Norge i stikken». Også [[De allierte (andre verdenskrig)|alliansen]] med [[Storbritannia]] fikk gjennomgå i tråd med NKPs holdning som følge av [[ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen]].

Blant annet avisens språkbruk i 1940 gjorde at det ble vurdert landssviksak under rettsoppgjøret etter krigen, men saken ble henlagt ettersom redaktør [[Henry Wilhelm Kristiansen]] døde i tysk konsentrasjonsleir.

Avisen ble i 1945 erstattet av ''[[Friheten]]'' som partiets hovedorgan.

==Redaktører==
*[[Arvid G. Hansen]] (1929-1931)
*[[Johan Strand Johansen]] (1931-1932)
*[[Reinert Torgeirson]] (1932)
*[[Erling Bentzen]] (1932-1934)
*[[Henry Wilhelm Kristiansen]] (1934-1940)

==Se også==
* [[NKPs presse]]

== Referanser == 
<references/>

{{Kursiv tittel}}
{{NKP-pressen}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Partiaviser (Norges Kommunistiske Parti)]]
[[Kategori:Nedlagte aviser i Oslo]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1929]]
[[Kategori:Aviser nedlagt i 1940]]
[[Kategori:Kommunisme i Norge]]
[[Kategori:Norske partiaviser]]
[[Kategori:1929 i Norge]]
[[Kategori:1940 i Norge]]