Redigerer Araphant

'''Araphant''' er en fiktiv person fra [[J.R.R. Tolkien]]s litterære verden. Han var den fjortende kongen av Arthedain.

Araphant ble født i 1789 i [[tredje tideverv]], og ble konge av Arthedain da faren hans, [[Araval]], døde i 1813. Til tross for hans fars suksess hadde [[Angmar]] gjenoppbygget sine styrker og utgjorde stadig en trussel mot nordens Dúnendain. Krigen mellom Angmar og [[Arnor]] var nå over 500 år gammel, og Araphant strevde med å holde [[Heksekongen av Angmar|Heksekongens]] styrker tilbake. Araphant fortsatte å motstå sine fiender med en minkende styrke.

Det var i Araphants regjeringstid at den lange stillheten og fremmedgjøringen mellom Arnor og dets sørlige søsterrike [[Gondor]] endelig tok slutt da han dannet en allianse med Gondors konge, [[Ondoher]]. De innså begge at en enkel ondskap koordinerte angrepene på begge deres riker, og at de burde samarbeide for å bekjempe dette ondet. Denne alliansen viste seg fruktesløs siden ingen av dem kunne sende hjelp til hverandre da begge kongerikene var under angrep: Arnor fra Angmar, og Gondor fra Vognrytterne. Men alliansen resulterte i et ekteskap mellom Araphants sønn og arving, [[Arvedui]], og Ondohers datter, [[Fíriel]].

I 1944 ble Ondoher og hans to sønner drept av Vognrytterne, noe som betydde at ifølge [[Númenor]]s gamle lover skulle Fíriel nå bli den regjerende dronningen av Gondor. Arvedui brukte dette, i tillegg til det faktum at han selv var direkte etterkommer av [[Isildur]], som et argument i hans krav til Gondors trone, men dette kravet ble avvist. I stedet overbeviste riksforstander [[Pelendur]] Gondors råd om å gi Gondors trone til Ondohers fjerne slektning, [[Eärnil II]].

Araphant regjerte over Arthedain i 73 år, og døde i 1964. Han ble etterfulgt av sin sønn, Arvedui, som ble den siste kongen i nord før kong [[Aragorn II|Elessar]].

Navnet til Araphant er fra [[sindarin]], og betyr kanskje ''alles konge''.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer i Tolkiens verden]]