Redigerer Apokryfer

{{referanseløs}}
'''Apokryfer''' (fra [[gresk]] ''απόκρυφος'' (''apokryfos''), «skjult», «kryptisk») er en betegnelse på religiøse tekster, spesielt innenfor [[jødedom|jødisk]] og [[kristendom|kristen]] tradisjon, som  religiøse autoriteter ikke regner som guddommelig inspirerte eller anser som tvilsomme, i motsetning til ''[[Bibelens kanon]]''. I vestlig kristendom brukes uttrykket «apokryfer» både om «[[gammeltestamentlige apokryfer]]» (den greske [[oversettelse]]n ''[[Septuaginta]]'' og den latinske ''[[Vulgata]]''), som ikke er med i  [[protestantisme|protestantiske]] bibelutgaver. Ordet «apokryfer» brukes også om tidligkristne tekster som aldri ble tatt opp i ''[[det nye testamente]]''.<ref>Hvalvik, Reidar: «apokryfer» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. februar 2024 fra [https://snl.no/apokryfer]</ref>  
== Gammeltestamentlige apokryfer ==
{{utdypende|Gammeltestamentlige apokryfer}}
De mest kjente av de [[Det gamle testamente|gammeltestamentlige]] apokryfene er syv bøker og to tillegg til bøker som var med i ''Septuaginta''. Disse kalles i katolsk terminologi ''deuterokanoniske bøker'', ble skrevet etter at den hebraiske kanon var fastlagt og regnes derfor ikke som autentiske av jøder flest. I [[Tidlig kristendom|oldkirken]] ble de etter hvert regnet med til Bibelens kanon, men ved [[reformasjonen]] definerte [[Martin Luther]] dem som ikke-inspirerte. De er fortsatt en del av den katolske og [[den ortodokse kirke]]s utgaver av Bibelen.

I tillegg de deuterokanoniske bøkene finnes flere verker i bibelsk stil, om hendelser forbundet med personer nevnt i Bibelen. Disse kalles ''[[pseudepigrafi]]ske'' bøker. ''[[Enoks bøker]]'' og ''[[Boken om Jubelårene]]'' hører til disse.

== Nytestamentlige apokryfer ==
{{utdypende|Nytestamentlige apokryfer|Apokryfe evangelier|Tidligkristne apokryfer}}
De [[Det nye testamente|nytestamentlige]] apokryfer er bøker som foregir å ha tilknytning til [[Jesu]] og de første kristne. De inkluderer flere [[evangelium|evangelier]] og skrifter om [[Jesu disipler|apostlene]]. Flere av dem ble skrevet av [[gnostisisme|gnostikere]] og av andre grupper som sto utenfor den etablerte kirke. De aksepteres verken av ortodokse, katolske eller protestantiske kristne. Flere av skriftene ble oppdaget først i det [[19. århundre|19.]] og [[20. århundre]] og har skapt mye debatt. Spesielt ''[[Tomasevangeliet]]'' har fått stor utbredelse. 

Flere kristne legender, som opplysningen om at [[apostelen Peter]] ble korsfestet oppned, skriver seg fra apokryfer. Kritikere oppfatter apokryfer som falske argumenter i en diskusjon om kirkens lære, mens andre oppfatter tekstene som ''fan fiction'' med færre teologiske ambisjoner.

Blant de oldkirkelige tekstene finnes også andre tidlige kirkelige skrifter, som i perioder ble regnet som inspirerte. Disse inkluderer ''Klemensbrevene'' (to av de greske skriftene hos de apostoliske fedre<ref>Hyldahl, Niels; ''Den Store Danske'': «Klemensbrevene» i Lex på lex.dk. Hentet 8. november 2024 fra [https://lex.dk/Klemensbrevene]</ref>), ''[[Hermas' hyrde]]'' og ''Didakhe''.<ref>[https://www.newadvent.org/fathers/0714.htm ''Didakhí, the Lord's teaching through the twelve apostles to the nations; newadvent.org]</ref> Disse har uansett blitt regnet som viktige skrifter av kirken og regnes gjerne som rettroende, men ikke inspirerte. Noen få kirkesamfunn, som [[den etiopiske ortodokse kirke]], anerkjenner ''Klemensbrevene'' og ''Hermas' hyrde'' som autentiske, inspirerte skrifter og dermed som en del av kanon. 

Martin Luther brukte også begrepet «apokryfer» om enkelte skrifter i Det nye testamente, spesielt ''[[Jakobs brev]]'', men også ''[[Hebreerbrevet]], [[Judas' brev]]'' og ''[[Åpenbaringen]]''. Han flyttet dem til et tillegg etter de andre bøkene, og fortsatt er enkelte lutherske bibelutgaver satt opp med denne rekkefølgen.

== Norske utgaver ==
I Norge ble [[Gammeltestamentlige apokryfer|de gammeltestamentlige apokryfene]] først utgitt i 1891 i forbindelse med den første oversettelsen til norsk av hele Bibelen. De ble gjenutgitt på moderne norsk i 1988. [[Det Norske Bibelselskap]] utga i 1994 en utgave av ''Bibelen med de apokryfiske bøker.

Et utvalg av ni apokryfe evangelier og tre evangeliefragment ble utgitt i [[antologi]]en ''[[Apokryfe evangelier]]'' i serien ''[[Verdens Hellige Skrifter]]'' i 2001. Tekstene er oversatt av [[Einar Thomassen]] og har en innledning av [[Halvor Moxnes]]. Utvalget omfatter flere typer apokryfe evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier og skildringer av Jesu barndom og av Jesu nedfart til [[dødsriket]].

Et utvalg av seks apostelgjerninger, fem brev og to åpenbaringer ble utgitt i antologien ''[[Tidligkristne apokryfer]]'' i serien ''Verdens Hellige Skrifter'' i 2011. Tekstene er utvalgt og med innledninger av [[Reidar Aasgaard]].

== Andre betydninger ==
«Apokryf» brukes i andre sammenhenger ofte om enhver historie som er av usikkert opphav, spesielt om [[anekdote]]r om kjente personer. Uttrykket kan også brukes om historier som ikke regnes som [[fiktiv kanon]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070613133133/http://www.comparative-religion.com/christianity/apocrypha/ NT Apocrypha] 
* [http://www.pseudepigrapha.com Major collection of pseudepigrapha] 
* [http://st-takla.org/pub_Deuterocanon/Deuterocanon-Apocrypha_El-Asfar_El-Kanoneya_El-Tanya__0-index.html Deuterocanonical books]
* [http://www.forskning.no/artikler/2013/september/366022 «Gamle skrifter med alternative historier om Jesus»]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, forskning.no, 11.9.2013
* [https://religionsoraklene.no/hva-er-apokryfer/ Hva er en apokryf? ''Religionsoraklene'']

 
{{Apokryfer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Apokryfene| ]]
[[Kategori:Kristendom]]