Redigerer Apella

'''Apella''' var den offisielle tittelen på [[folkeforsamling]]en i den [[Antikkens Hellas|antikke greske]] [[bystat]]en [[Sparta]] som korresponderte til [[ekklesia]] i de fleste andre greske stater. Alle spartanske mannlige borgere som hadde fullført sitt trettiende år kunne delta på møtene som ifølge [[Lykurg]]s forordning måtte holdes ved hver [[fullmåne]] innenfor Spartas grenser.

De fant sannsynligvis opprinnelig sted på [[agora]]en, men ble senere forflyttet til nabobygningen kjent som Skias ([[Pausanias (geograf)|Pausanias]] iii.12.10). De ledende embetsmennene var til å begynne med kongene, men i historisk tid var det [[efor]]ene som ledet møtene og stemmegivningen foregikk ved roping. Dersom lederen var i tvil om majoriteten i stemmene, ble forsamlingen delt og stemmene talt. Lykurg innsatte at apellaen måtte bare akseptere eller forkaste forslagene som ble lagt frem for den, og selv om denne ordningen ble oversett, ble den praktisk talt innført igjen gjennom lovene til [[Theopompos]] og [[Polydoros]] som gav kongene og de eldste ([[Gerousia]]) makt til å sette «gale» avgjørelser fra folket til side ([[Plutark]] ''Lykurg'' 6). Også i senere tider var den faktiske debatten nesten, om ikke helt, begrenset til kongene, eforene og kanskje de andre magistratene.

Apellaen stemte på krig og fred, avtaler og generell utenrikspolitikk. Den bestemte hvilken av kongene som skulle utføre et felttog og fastsatte bestridte tronsfølgere. Den valgte eldste, eforer og andre magistrater, frisatte [[helotene|heloter]] og stemte muligens på lovforslag. Der er en referanse ([[Xenofon]] ''Hell.'' iii.3.8) til en «liten forsamling» (ἡ μικρα καλουμενη εκκλησια) i Sparta, men ingenting vites om dens sammensetning eller kompetanse.

Apellaen hadde ansvaret for å velge menn til gerousiaen på livstid. Kandidater ble utvalgt fra aristokratiet og presentert for apellaen. Kandidatene som fikk den høyeste applausen ble medlemmer av gerousiaen.

Apellaen valgte også fem eforer årlig. Eforene ledet møtene i gerousiaen og apellaen. De kunne ikke stille til gjenvalg.

==Litteratur==
* Schulz, Raimund (2003): ''Athen und Sparta''. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt, ISBN 3-534-15493-2, s. 60 f. (Geschichte kompakt: Antike).
* Thommen. Lukas ''(2003): Sparta. Verfassungs- und Sozialgeschichte einer griechischen Polis''. Metzler, Stuttgart u. a., ISBN 3-476-01964-0.
* Welwei, Karl-Wilhelm (2004): ''Sparta. Aufstieg und Niedergang einer antiken Großmacht''. Klett-Cotta, Stuttgart, ISBN 3-608-94016-2.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sparta]]