Redigerer Anund Jakob

{{Infoboks biografi}}
'''Anund Jakob''', også kalt ''Emund Kullbrenneren'' (født en gang mellom [[1007]]–[[1009|09]]; ifølge [[Snorre Sturlason]] på den [[25. juli]], selveste [[Jakobsmesse|Jakobsdagen]],<ref>Olav den helliges saga: kap. 88</ref> død ca. [[1050]]), var konge over svearne fra [[1022]] og til sin død.<ref>[https://web.archive.org/web/20160316031231/http://www.kungahuset.se/monarkinhovstaterna/monarkinisverige/sverigesregenter.4.7c4768101a4e888378000948.html «Sveriges regenter gjennom 1.000 år», ''Sveriges kungahus'',] arkivert hos ''[[Wayback Machine]]</ref>

== Familie ==
Ifølge den [[Tyskland|tyske]] kronikøren [[Adam av Bremen]] var Anund Jakob og hans søster [[Ingegjerd Olofsdatter|Ingegerd]] barn av [[Olof Skötkonung]] og en [[obotrittere|obotrittisk]] kvinne, Estrid (eller Astrid). Ingegerd ble gift med [[Jaroslav I av Kyiv|kong Jaroslav av Kyiv]].<ref>[[Adam av Bremen]]: ''Beretningen om Hamburg stift'' (s. 90), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-20028-1</ref> «Anund» (norrønt: ''Ǫnundr)'' var ofte det navnet svearne erstattet fremmedartede navn med (jf. [[Anund Gårdske]] - Adam av Bremen omtaler også den engelske kongen [[Ethelred]] som «Anund»<ref>Adam av Bremen: ''Beretningen om Hamburg stift'' (s. 99)</ref>). Men ifølge Adam av Bremen<ref>[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]], Liber I, capitulum 14-15</ref> og Snorre var Jakob [[døpenavn]]et. Snorre tilføyer at «''dette navnet likte ikke svearne, og sa at aldri hadde noen sveakonge hett Jakob''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Olav_den_heilage ''Olav den helliges saga'', kap. 88]</ref>

Adam av Bremen bruker også ordet «[[tilnavn]]» om navnet Jakob, der han forteller at Olof Skötkonung hadde to sønner, [[frille]]sønnen [[Emund den gamle|Emund]] og den ektefødte Anund med «''troens og nådens navn tilnavn Jakob''». Han tilføyer: «''Og ingen av kongene hadde vært svenskene så kjær som Anund.''»<ref>Adam av Bremen: ''Beretningen om Hamburg stift'' (s. 103)</ref> Han ble hyllet som konge under dette navnet da han var 10-12 år gammel.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Olav_den_heilage ''Olav den helliges saga'', kap. 94]</ref>  

Snorre forteller også at kong Olof hadde tre barn - Emund, [[Astrid Olofsdatter|Astrid]] (som ble gift med den norske kongen [[Olav Haraldsson]]) og Holmfrid - med sin hærtatte frille [[Edla]], som var datter av en [[vendere|vendisk]] jarl. Alle kongens barn var ifølge Snorre «vakre og kloke»; men dronning Estrid var ikke snill mot stebarna sine.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Olav_den_heilage ''Olav den helliges saga'', kap. 88]</ref>

Selv var Anund gift med [[Gunhild (svensk dronning)|dronning Gunhild]], datter av [[ladejarl]]en Svein Håkonsson.

== Politikk ==
I 1022 ble Anund enekonge etter tre års samstyre med sin far.<ref>Store norske leksikon (2005-07): «Anund Jakob» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. oktober 2023 fra [https://snl.no/Anund_Jakob]</ref> Anund hadde ambisjoner om å markere seg i nabolandene, og støttet sin svoger Olav Haraldsson med hærmenn i dennes strid mot den danske kongen [[Knut den store]]. Sammen invaderte Anund og Olav [[Skåne]] og kjempet mot Knut i [[slaget ved Helgeå]], som danskekongen vant.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Olav_den_heilage ''Olav den helliges saga'', kap. 149-154]</ref> I perioden etter dette slaget er det uklart om Anund Jakob hadde noen virkelig makt over det svenske riket. I [[Sigtuna]] ble det preget [[mynt]] med Knut den stores navn. Svearne hadde valgt danskekongen som sin konge, skjønt det var nok mest i navnet, i håp om å få være i fred.

Anund Jakob ga likevel begrenset militær støtte til svogeren Olav ved hans innmarsj i [[Trøndelag]] i 1030.<ref>Store norske leksikon (2005-07): «Anund Jakob» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. oktober 2023 fra [https://snl.no/Anund_Jakob]</ref> Trolig var Anund alliert med danskekongen [[Svein Estridsson|Svend Estridssøn]] som hadde tjent i Anunds [[hird]] som ung. Etter at Svends opprør mot [[Magnus den gode]] mislyktes, dro han tilbake til Sverige frem til han kunne overta den danske tronen etter Magnus den godes død i 1047.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Svend 2. Estridssøn» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 5. oktober 2023 fra [https://snl.no/Svend_2._Estridss%C3%B8n]</ref> 

I Anund Jakobs tid ble det organisert en berømt ferd i [[østerled]], det såkalte «Ingvarstoget», se [[Ingvar den vidfarne]].<ref> [https://heimskringla.no/wiki/Ingvar_den_Vidtberejstes_saga Jfr. ''Yngvars saga víðförla]</ref>

I [[Vestgøtaloven]]s kongeliste kalles han for «Emund», og nevnes for å ha opprettholdt lov og orden uvanlig strengt, blant annet ved å la lovbryternes hus brenne ned. Han ble derfor kjent som «Kullbrenneren» ([[svensk]] ''Kolbränna'').

Anund Jakob ble etterfulgt av sin halvbror [[Emund den gamle]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Adam av Bremen: «''[http://Gesta%20Hammaburgensis%20ecclesiae%20pontificum%20http://hbar.phys.msu.su/gorm/chrons/bremen.htm Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}''»
*Snorre Sturlason: «''[http://heimskringla.no/wiki/Olav_den_helliges_saga Olav den helliges saga]''», oversatt av [[Gustav Storm]], Kristiania 1900
*[http://heimskringla.no/wiki/Yngvars_saga_v%C3%AD%C3%B0f%C3%B6rla Yngvars saga víðförla], Fornaldarsögur Norðurlanda, utgitt av [[Guðni Jónsson]].


{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Olof Skötkonung]]|Hva=[[Liste over Sveriges monarker|Konge av Sverige]]|Startår=[[1022]]|Sluttår=[[1050]]|Etterfølger=[[Emund den gamle]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svenske monarker|Anund Jakob]]