Redigerer Anuket

{{Infoboks egyptiske guder
|TITEL = Anuket
|NAME-ERWEITERT = oftest
|NAME = <hiero>D36:N35-N29:X1</hiero>
|NAME-ERKLÄRUNG = (anqt)
|NAME2 = <hiero>D36:N35-N29:X1-I12</hiero>
|NAME3-ERWEITERT = eller med [[determinativ (ideogram)|determinativ]]
|NAME3 = <hiero>D36:N35-N29:X1-A40</hiero>
|NAME4-ERWEITERT = i [[Det nye rike i Egypt|det nye riket]]
|NAME4 = <hiero>D36:N35-N29:X1-I12-A40</hiero>
|GRIECHISCH = Anukis
|BILD1 = Anuket.svg
|BILD1-BREITE = 250px
|BILD1-BESCHREIBUNG = Gudinnen Anuket, framstilt som en kvinne med høy hodekledning
}}
'''Anuket''' (også stavet ''Anket''; [[gresk]] ''Anukis'') er i henhold til [[oldtidens egyptiske religion]] og [[egyptisk mytologi|mytologi]] en fruktbarhetsgudinne, opprinnelig ei gudinne ([[Personifikasjon|personifisering]]) for elven [[Nilen]] i områdene som øya [[Elefantine]] ved elvens begynnelse på sin ferd gjennom Egypt og i områdene rundt [[Nubia]]. Hennes tempel ble reist på øya [[Seheil]] i [[Aswan]]-regionen. Ettersom Nilen flommer over breddene og nærer markene fikk hun sitt navn, og Anuket betyr «Omfavneren» i meningen at Nilen omfavner og favner om Egypts jordbruksmarker. Hennes titler tilsvarte dette, blant annet «Markenes fostrer eller ernærer», «Livets giver» og «hun som skyter ut» (i referanse til overflømmingen).

== Navn ==
I [[Egyptisk (språk)|oldtidsegyptisk]] var hun kjent som Anuket, Anaka,<ref name="EB(1878)"> [https://en.wikisource.org/wiki/Encyclop%C3%A6dia_Britannica,_Ninth_Edition/Anoukis «Anoukis»], Encyclopædia Britannica, 9. utg., II, New York: Charles Scribner's Sons, 1878, s. 90.</ref> eller Anqet<ref name="egyptonline"> [http://www.ancientegyptonline.co.uk/anuket.html «Anuket»], Ancient Egypt Online</ref> Navnet hadde betydningen «Griperen» eller «Omfavneren».<ref name="EB(1878)"/> På gresk ble navnet gjengitt som Ανουκις, Anoukis eller Anukis. I [[interpretatio graeca]] ble hun betraktet som likestilt med [[Hestia]] (tilsvarende romersk [[Vesta (gudinne)|Vesta]]).<ref name="EB(1878)"/>

== Beskrivelser ==
Anuket ble vanligvis avbildet som en kvinne med en hodekledning av enten sivrør eller strutsefjær,<ref name="Pinch"> Pinch, Geraldine (2004): ''Egyptian Mythology: A Guide to the Gods, Goddesses, and Traditions of Ancient Egypt'', Oxford University Press, s. 186</ref> muligens en innflytelse fra Nubia. Hun ble vanligvis framstilt mens hun holdt et septer med symbolet [[ankh]] på toppen, og hennes hellige dyr var gasellen.<ref name="egyptonline"/> Under Det nye rike ble hun fremstilt mens hun [[Amming|diet]] farao og i senere år ble hun en kjærlighetsgudinne. I denne sene perioden ble hun assosiert med [[kauri]], en porselenssnegle som siden oldtiden har blitt benyttet som smykker, men den har også en form som kan minne om en [[vagina]].<ref name="egyptonline"/>

== Funksjon og dyrkelse ==
[[Fil:Louvres-antiquites-egyptiennes-img 2834.jpg|thumb|left|Anukets prosesjonsskip. ([[Musée du Louvre]])]]
[[Fil:N372.2d.jpg|thumb|left|Anukets prosesjonsskip, N372.2, [[Brooklyn Museum]]]]
Anuket ble først forstått som en datter av [[Ra (gud)|Ra]], men ble alltid knyttet til gudinnen [[Satet]] på et vis. Eksempelvis ble begge gudinner kalt for «Ras øye», sammen med [[Bast]], [[Hathor]], og [[Sekhmet]].<ref name="egyptonline"/> Dessuten ble begge koblet til [[Uraeusslange]]n på et bestemt vis.<ref name="egyptonline"/> 

Anuket var en del av en triade med guden [[Khnum]] og gudinnen [[Satis]], som ble tenkt som gudene for Nilens kilde og Anuket tidvis forstått som deres datter. En annen oppfatning var at hun ble sett på som søster av Satis<ref name="Pinch"/> eller en annenhustru av Khnum.<ref name="Pinch"/> 

Et tempel dedikert til Anuket ble reist på øya Seheil, rundt 3 km sørøst for Aswan. Inskripsjoner viser at en helligdom eller et alter for henne eksisterte på dette stedet under farao [[Sobekhotep III]] fra [[13. egyptiske dynasti|trettende dynasti]]. Langt senere dedikerte [[Amenhotep II]] fra [[18. egyptiske dynasti|attende dynasti]] et kapell for gudinnen, noe som viser kontinuiteten i dyrkelsen av henne.<ref>Bard, Kathryn A. (1999): ''Encyclopedia of the archaeology of ancient Egypt'', Psychology Press, s. 178</ref>

[[Fil:Neferhotep I 3.jpg|thumb|Relieff av [[Senusret III]] og [[Neferhotep I]]som ofrer til Anuket på øya Seheil.]] 
I løpet av [[Det nye rike]] omfattet Anukets kult ved [[Elefantine]] en elveprosesjon for gudinnen i løpet av den første måneden til Shemu. Inskripsjoner omtaler en festival med opptog for Khnum og Anuket i løpet av denne perioden.<ref> Hawass, Zahi A.; Brock, Lyla Pinch (2003): ''Egyptology at the Dawn of the Twenty-first Century: Archaeology'', American University in Cairo Press, s. 443</ref>

Ved å være guddommeliggjøringen av Nilen, som også hadde to bielver, ble disse betraktet som hennes armer. Det førte også til at hennes vesen ble assosiert med det som forflyttet seg raskt, representert med elvens strøm, slikt som piler og [[gaseller]]. Sistnevnte var også et dyr som befant seg i stort antall ved nettopp Nilen i denne regionen. Seremonielt når Nilen begynner sin årlige oversvømming begynte ''Anukets festival'' og med folket som kastet mynter, gull, smykker og kostbarheter ned i elven i takknemlighet for livet som kom fra vannet. Flere steder i Egypt var det et tabu om ikke å spise [[fisk]] som ble helliggjort, men dette tabuet ble løftet i løpet av festivalen. Det antyder at en fiskeart i Nilen var et [[totem]] for henne og kanskje spist som en del av et ritual i hennes feiring.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Valbelle, Dominique (1981): ''Satis et Anoukis''. Verlag Philipp von Zabern. ISBN 3-8053-0414-5.


{{Egyptiske guder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske gudinner]]
[[Kategori:Sjø- og veifarendegudinner]]
[[Kategori:Kjærlighets- og vellystgudinner]]
[[ca:Llista de personatges de la mitologia egípcia#A]]