Redigerer Antonio José de Sucre

{{Infoboks politiker
| navn = Antonio José de Sucre y Alcalá
| bilde = Martin Tovar y Tovar 12.JPG
| verv = [[Bolivias president|Bolivias 2. president]] 
| periode = [[29. desember]] [[1825]] – [[18. april]] [[1828]]
| forgjenger = [[Simón Bolívar]]|
| etterfølger = [[José María Pérez de Urdininea]]
| verv2 = [[Perus president|Perús 4. guvernør]]  
| periode2 = [[23. juni]] [[1823]] – [[17. juli]] [[1823]]
| forgjenger2 = [[José de la Rive Agüero]]
| etterfølger2 =  [[José Bernardo de Tagle]]
| født = [[3. februar]] [[1795]]
| fsted = [[Fil:Flag of Cross of Burgundy.svg|20px|Spania]] [[Cumaná]], [[Visekongedømmet Ny-Granada|Ny-Granada]]
| død = {{Dødsdato og alder|1830|06|04|1795|02|03}}
| dsted = [[Fil:Flag of Gran Colombia.svg|20px|Gran Colombia]] Sierra de Berruecos, [[Gran Colombia]]
| beskjeftigelse = Offiser, filisof og politiker|
| ektefelle =Maríana Carcelén y Larrea
| barn = Pedro César de Sucre y Roxas, <br />Teresa Sucre y Carcelén
| parti = 
}}
'''Antonio José de Sucre y Alcalá''', '''stormarskalk av Ayacucho''' (født [[3. februar]] [[1795]], død [[4. juni]] [[1830]]) var en [[Sør-Amerika|søramerikansk]] selvstendighetsleder, og ble regnet som en av [[Simón Bolívar]]s nærmeste venner, generaler og statsmenn. Sucre ble senere [[Bolivia]]s andre president, og tjente en kort periode som [[Peru]]s guvernør. 

==Bakgrunn==
Sucre ble født inn i en velstående og framstående familie i 1795 i [[Cumaná]], som da var del av det [[spania|spanske]] visekongedømmet [[Ny-Granada]], og som i dag ligger i ''Sucre''-staten i [[Venezuela]]. Antonio var sønnen til Vicente de Sucre y García de Urbaneja og hans kone María Manuela de Alcalá y Sánchez Ramírez de Arellan. Det er litt uenighet om Sucres bakgrunn; ifølge en venezuelansk [[Slektsforskning|genealog]] var Sucre etterkommer av Charles de Succre, et medlem av en [[Frankrike|fransk]]-[[Flandern|flamsk]] familie som ble utnevnt av [[Liste over spanske monarker|den spanske kongen]] til guvernør over [[Cuba]]. Ifølge det [[tysk]]e ''Lexikon des Judentums'' var Sucre etterkommer av en [[Bayern|bayersk]] [[jødedom|jødisk]] familie kalt ''Zucker''. 

==Livet i militæret==
[[Fil:Batalla de Junín.jpg|thumb|left|[[Slaget ved Junín]] malt av [[Martín Tovar y Tovar]]]]
I [[1814]] ble Sucre med i [[De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene|den amerikanske kampen for selvstendighet fra Spania]]. Han viste seg å være en dyktig militær leder; i [[1818]] ble han utnevnt til [[oberst]] og i [[1821]], da han var 26 år gammel, ble han forfremmet til [[brigadegeneral]]. Han ble dermed en av hærens yngste generaler. Etter [[slaget ved Boyacá]] i [[1819]] ble Sucre stabssjef for [[Simón Bolívar]]. 

I 1821 satte Bolívar Sucre til å lede felttoget for å befri [[Quito]] i [[Ecuador]], og den [[24. mai]] [[1822]] vant han en avgjørende seier i [[slaget ved Pichincha]]. Kort tid etter slaget dro Sucre og Bolívar inn i den nylig befridde byen, og Sucre ble utnevnt til president over Quito-provinsen, noe han ble mektig irritert over. 

Deretter kom flere seiere over de spanske styrkene i [[Peru]], for eksempel det store [[slaget ved Junín]] den [[6. august]] [[1824]]. Den [[9. desember]] ble flesteparten av de gjenværende spanske soldatene og offiserene, inkludert [[visekonge]]n [[José de la Serna e Hinojosa]], tatt til fange i [[slaget ved Ayacucho]]. Denne seieren sikret Øvre og Nedre Perús selvstendighet. Det tok ikke lang tid før Sucre og andre etablerte en ny stat der, og staten kalte de [[Bolivia]] etter [[Simón Bolívar]]. Dermed var kampen for selvstendighet i de spansk-amerikanske [[koloni]]ene stort sett over. Som belønning for sin innsats ble Sucre gitt den høyeste ærestittel som var mulig: ''stormarskalk av Ayachucho'' (''Gran Mariscal de Ayacucho''). Da var han 29 år gammel. 

Etter Ayacucho-seieren skrev Bolívar ''Resumen Sucinto de la Vida del General Sucre'', en kort biografi full av smigrende kommentarer om sin løytnant. I et brev hvor han fortalte Sucre om biografien han hadde skrevet, skrev Bolívar (oversatt fra [[spansk]] via [[engelsk]]): 

:''"Tro meg, general, ingen elsker æren din så høyt som meg. Aldri har en sjef gitt en mer praktfull hyllest til en løytnant. I det øyeblikket den blir trykt, en fortelling om livet ditt skrevet av meg selv; er jeg tro mot min samvittighet, gir jeg deg alt du fortjener. Dette sier jeg så du kan se at jeg er ærlig: jeg misliker mye av det som jeg ikke synes er rett, men samtidig beundrer jeg det som er storslått."''

==Etter selvstendigheten==
[[Fil:Muerte de Sucre en Berruecos 1895 by Arturo Michelena.JPG|thumb|left|Antonio José de Sucres død, av [[Arturo Michelena]]]]
Sucre ble valgt til [[Bolivia]]s president i [[1826]], men ble etter hvert misfornøyd med den politiske utviklingen. President Sucre trakk seg i [[1828]], da en større bevegelse gikk imot Bolívar, hans tilhengere og grunnloven han hadde skrevet for landet. Sucre flytta til Quito, hjembyen til kona Mariana de Carcelén y Larrea, markise av Solanda (født [[27. juli]] [[1805]] i Quite, død [[15. desember]] [[1861]] samme sted), datter av Felipe de Carcelén y Sánchez de Orellana og Teresa de Larrea y Jijón. Han fant seg aldri helt til rette i politikken, og bestemte seg for å trekke seg helt ut av det politiske liv. Den 7. juni samme år fikk han en sønn utenfor ekteskap med Manuela de la Concepción de Roxas y Iñíguez (født i [[Tarija (departement)|Tarija]] [[13. desember]] [[1809]]). Sønnen fikk navnet Pedro César de Sucre y Roxas.

Sent i 1828, på Bolívars oppfordring, valgte [[Gran Colombia]]s kongress Sucre til sin kongresspresident. De ønsket også å utnevne ham til Bolívars etterfølger som president, men det skjedde ikke, siden Sucre sannsynligvis ville ha nektet. Sucre ble oppnevnt som medlem av den kommisjonen som under [[José Antonio Páez]]' ledelse dro til [[Venezuela]] i [[1829]] for å slå ned politisk separatisme blant lokale myndigheter der. Denne vanskelige oppgaven bidro til Sucres fortsatte misnøye med det politiske miljøet i Gran Colombia. Det samme året fikk han for øvrig også sin eneste ektefødte datter, som ble døpt Teresa de Sucre y Carcelén. Hun ble født i Quito [[30. juni]] 1829, og døde der [[15. november]] [[1831]].

[[Fil:Plaza de Armas Sucre Decembre 2007 - Monument à Sucre.jpg|thumb|right|Monument tilegnet José de Sucre i Bolivias konstitusjonelle hovedstad, [[Sucre (Bolivia)|Sucre]]]]

==Arven etter stormarskalk Sucre==
Tidlig i [[1830]] hørte Sucre nyhetene om Bolívars avgang og om at han hadde til hensikt å forlate landet. Sucre bestemte seg da for å dra til Quito for å gjenoppta privatlivet sitt, men den 4. juni 1830 falt han i et bakhold og ble skutt og drept i nærheten av [[Pastro]], i Sierra de Berruecos i Sør-[[Colombia]]. 

Detaljene om drapet er usikre, og det vrimler av teorier om hvorfor Sucre ble myrdet. En av de eldre og veldokumenterte teoriene går ut på at [[José María Obando]], som i [[1831]] ble Colombias president, stod bak bakholdet. En av dem som ifølge denne versjonen var med på å ta livet av Sucre, ble senere henrettet for sin antatte delaktighet i mordet. Senere teorier utpekte andre gjerningsmenn, eksempelvis [[Juan José Flores]], [[ecuador]]iansk president, [[Agustín Gamarra]], peruansk president og [[Francisco de Paula Santander]], storkolombiansk president. 

Enkelte har hevdet at Sucre ble myrdet slik at det ikke skulle finnes en åpenbar etterfølger til Bolívar. Sucre var, ifølge historikeren Tomás Polanco Alcantara, «Simón Bolívars uunnværlige komplement.» Da Bolívar hørte om Sucres død, skal han ha sagt «Det har blitt utgytt, Gud allmektige, den uskyldige Abels blod ...» ''(''"Se ha derramado, Dios excelso, la sangre del inocente Abel''..."). ''Den 4. juli 1830 skrev Bolívar (i avisen ''Gaceta de Colombia'' (oversatt fra spansk via engelsk, så derfor ikke en autentisk oversettelse): 

:''"Hvis han hadde pustet sin ånd på seiersteateret, med sitt siste åndedrag, ville han ha takket himmelen for å ha gitt ham en ærefull død; men det er feigt myrdet i et mørkt fjell han forlater sitt fedreland plikten med å forfølge forbrytelsen og gjøre noe som vil tøye nye skandaler og gjentagelsen av scener så sørgelige og smertefulle som denne."''{{Trenger oversettelse}}

Antonia José de Sucre er gravlagt i Quito-katedralen i Ecuador, siden han hadde uttrykt ønske om at beina hans for alltid skulle være i Quito. 

== Minnesmerker og hedersbevisninger ==
Sucre-departementet i Colombia og byen [[Sucre (Bolivia)|Sucre]] i Bolivia er oppkalt etter ham, og Ecuadors tidligere myntenhet het sucre. Staten hvor han ble født, Cumaná, ble omdøpt til Sucre. Et stort nabolag i [[Caracas]] heter også Sucre etter ham. Enkelte av Sucres etterkommere i Venezuela har fulgt i hans militære og politiske fotspor. 

== Referanser ==
<references />

{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Simón Bolívar]]|Hva=[[Liste over Bolivias presidenter|Bolivias president]]<br />[[Fil:Coat of arms of Bolivia.svg|60px|Bolivia]]|Startår=[[29. desember]] [[1825]]|Sluttår=[[18. april]] [[1828]]|Etterfølger=[[José María Pérez de Urdininea]]}}
{{sluttboks}}

{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[José de la Riva Agüero]]|Hva=[[Liste over Perus presidenter|Perús president]]<br />[[Fil:Escudo nacional del Perú.svg|50px|Peru]]|Startår=[[23. juni]] [[1823]]|Sluttår=[[17. juli]] [[1823]]|Etterfølger=[[José Bernardo de Tagle]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sucre, Antonio Jose de}}
[[Kategori:Venezuelanere]]
[[Kategori:Peruanske presidenter]]
[[Kategori:Bolivianske presidenter]]
[[Kategori:Personer fra Latin-Amerikas frigjøringskriger]]
[[Kategori:Personer fra Cumaná]]
[[Kategori:Fødsler i 1795]]
[[Kategori:Dødsfall i 1830]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]