Redigerer Antoninuspesten

[[Fil:Marcus01 pushkin.jpg|thumb|[[Marcus Aurelius]], «filosofkeiseren», har gitt navn til pesten via sitt familienavn Antoninus, og han døde selv av sykdommen den 7. mars 180.]]
'''Antoninuspesten''', tidvis også kjent som «Galens pest» da den kjente legen beskrev den, var en [[pandemi]] i [[antikken]], i tiden [[165]]-[[180]] e.Kr. [[Pest]]en var enten [[Kopper (sykdom)|kopper]]<ref>H. Haesers konklusjon, i ''Lehrbuch der Geschichte der Medicin und der epidemischen Krankenheiten'' III:24–33 (1882), fulgt av Zinsser 1996.</ref>
eller [[meslinger]]<ref>«Det er ikke nok tilfredsstillende bevis for å identifisere sykdommen eller sykdommene» konkluderte J. F. Gilliam i hans sammendrag (1961) av de skriftlige kildene, med ikke fyllestgjørende greske og latinske inskripsjoner, to grupper av papyrus og mynter.</ref>
som ble brakt med seg til [[Romerriket]] av tropper som kom tilbake fra militærkampanjer i [[Midtøsten]]. Epidemien tok livene av to romerske keisere — [[Lucius Verus]], som døde i [[169]], og hans medregent som styrte fram til 180, [[Marcus Aurelius|Marcus Aurelius Antoninus]]. Sistnevntes familienavn har gitt navn til pesten.

Sykdommen brøt ut på nytt 9 år senere, i henhold til den romerske historikeren [[Dio Cassius]], og førte til opp til 2000 døde om dagen i [[Roma]], en fjerdedel av de som ble smittet eller syke.<ref>Dio Cassius, LXXII 14.3-4; hans bok som ville ha dekket pesten under Marcus Aurelius mangler; det senere utbruddet var den største som denne historikeren hadde kunnskap om.</ref>
Det er blitt anslått at totalt døde det rundt fem millioner mennesker.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/4381924.stm «Past pandemics that ravaged Europe»], ''BBC News'', 7. november 2005</ref>
Pesten drepte så mange som en tredjedel av befolkningen i noen områder, og den romerske hæren ble sterkt desimerte og tynnet ut.<ref>[http://www.loyno.edu/~history/journal/1996-7/Smith.html Plague in the Ancient World]</ref>

Antikke kilder er enige om at epidemien begynte først under den romerske beleiringen av [[Seleukia]] på vestbredden av [[Tigris]] i løpet av vinteren [[165]]-[[166]].<ref>Sicker, Martin (2000): «The Struggle over the Euphrates Frontier». I: ''The Pre-Islamic Middle East'', Greenwood. ISBN 0-275-96890-1: s.169</ref>
Den [[Senantikken|senantikke]] historikeren [[Ammianus Marcellinus]] rapporterte at pesten spredte seg til [[Gallia]] og til legionærene langs [[Rhinen]]. En annen senantikk historiker, [[Eutropius (historiker)|Eutropius]], hevdet at en stor befolkning døde over hele Romerriket.<ref>Eutropius XXXI, 6.24.</ref>

== Epidemiologi ==
[[Fil:Galen detail.jpg|thumb|[[Galen|Klaudios Galenos]] eller Galen, beskrev sykdommen i sin [[avhandling]] ''Methodus Medendi''.]]
I [[166]] reiste den greske legen og forfatteren Klaudios Galenos, mer kjent i dag under navnet [[Galen]], i løpet av [[epidemi]]en fra Roma og til sitt hjem i det greske [[Lilleasia]]. Han reiste tilbake til Roma i [[168]] da han ble tilkalt av de to ''augusti'' (keiserne); han var til stede da pesten brøt ut blant soldater stasjonert i [[Aquileia]] ved kysten av [[Adriaterhavet]] i løpet av vinteren 168/69. Galens observasjoner og beskrivelser av epidemien i [[avhandling]]en ''Methodus Medendi'' er korte, og hans andre referanser til den spredt blant hans omfangsrike skrifter. Han beskrev pesten som «stor» og langvarig, og nevner feber, [[diaré]], betennelse i svelget og utbrudd på huden, noen ganger tørt og andre ganger væskende, som brøt ut på den niende dagen av sykdomsforløpet. Galens opplysninger har ikke klart definert sykdommens vesen, men forskerne har hovedsakelig kommet til den konklusjon at det var en [[kopper (sykdom)|koppeepidemi]].<ref>Tunstad, Erik: [http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1131632261.74 «Sivilisasjonenes svøpe»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1131632261.74 |date=20071014224536 |df=iso }}, ''Forskning.no'', 16. november 2005</ref>

Historikeren William McNeill hevder at Antoninus-pesten og den senere [[Cyprianus' pest]] ([[251]]-ca [[270]]) var utbrudd av to forskjellige sykdommer, den ene kopper og den andre meslinger, men ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen. Den alvorlige følgene for Europas befolkning tyder på at dette var ukjente sykdommer som folk ikke hadde opparbeidet [[Immunitet (medisin)|immunitet]] mot. Andre historikere mener at begge utbruddene mest sannsynlig var koppeepidemier.<ref>Stathakopoulos, D. Ch. (2007): ''Famine and Pestilence in the late Roman and early Byzantine Empire'', s. 95</ref>

== Effekter ==
{| class="toccolours" style="float:right; margin:0 0 1em 1em; width:222px; text-align:left; clear:right;"
|-
|[[Fil:Hand necrosis caused by plague.jpg|thumb|200px|center|Tap av vev i hånd smittet av pest]]
----
<div style="background:#f8eaba; text-align:center;"> Pest i oldtiden</div>
----
* [[Pesten i Athen]]
* Antoninus-pesten
* [[Cyprianus' pest]]
* [[Den justinianske pesten]]
----
''Se også: [[Pest]] – [[Byllepest]] – [[Pandemi]]''
|}
I folks skrekk og forferdelse søkte mange beskyttelse i [[magi]]. I [[Lukian av Samosata]]s [[ironi]]ske redegjørelse av [[sjarlatan]]en Alexander nedtegner han at et vers av denne «som han sendte til alle nasjoner under pesten... ble sett skrevet over dørene overalt» — særlig i de hus som allerede var tømt, bemerket Lukian.<ref>Lucian: ''Alexander'', 36.</ref>

Epidemien fikk voldsomme virkninger over hele Romerriket; den tysk-danske historikeren [[Barthold Georg Niebuhr]] konkluderte med at «''ettersom regimet til M. Aurelius utgjør et vendepunkt i så mange ting, og særlig i litteratur og kunst, er jeg ikke i tvil om at krisen ble påført av denne pesten… Antikkens verden ville aldri ha kommet seg fra det slag som ble påført den av pesten, som kom i regimet til M. Aurelius.''»<ref>Niebuhr, Barthold Georg: ''Lectures on the history of Rome III'', Lecture CXXXI (London 1849), sitert av Gilliam 1961:225</ref> Både [[Edward Gibbon]] og Michael Rostovtzeff hevdet at Antoninus-pesten hadde mindre innvirkning på politisk og økonomisk utvikling.

Men da de keiserlige styrkene forflyttet seg østover under kommando av keiser Lucius Verus, etter at soldatene til [[Vologases IV av Parthia]] hadde angrepet [[Armenia]], ble romernes forsvar av de østlige territoriene svekket fordi så mange soldater bukket under for sykdommen. Ifølge den spanske forfatteren [[Orosius|Paulus Orosius]] fra 400-tallet ble mange bosetninger på den italienske halvøya og i de europeiske provinsene helt avfolket. Pesten krysset [[Rhinen]], og smitten nådde de [[Germanere|germanske]] og [[Gallia|galliske]] stammene utenfor Romerrikets grenser. Disse folkeslagene trakk vestover, fordi de selv ble presset av [[hunere|hunernes]] fremrykning østfra. Da sykdommen tynnet ut i de romerske hæravdelingene, var ikke disse lenger i stand til å holde germanere og gallere tilbake. Fra 167 og fram til sin død kommanderte keiser Marcus Aurelius personlig sine legioner ved [[Donau]], og forsøkte med begrenset suksess å forhindre de germanske stammene i å krysse elven. En betydelig offensivt angrep mot [[markomannere]] ble utsatt fram til år 169 på grunn av mangel på soldater.

I løpet av de germanske kampanjene skrev Marcus Aurelius også sitt [[filosofi]]ske verk ''Meditasjoner''. I avsnitt IX.2 slo han fast at selv pesten rundt ham var mindre dødelig enn falskhet, ond oppførsel og mangel på sann forståelse. Da han lå dødende fra sykdommen uttalte Marcus ordene: «Gråt ikke for meg; tenk heller på pesten og på hvor mange som er døde».{{tr}}

== Se også ==
* [[Cyprianus' pest]]
* [[Den justinianske pesten]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Marcus Aurelius: ''Meditations IX.2''. Oversettelse og innledning ved Maxwell Staniforth, Penguin, New York, 1981.
* McNeill, William H. (1976): ''Plagues and Peoples''. Bantam Doubleday Dell Publishing Group, Inc., New York. ISBN 0-385-12122-9.
* Gilliam, J. F. (juli 1961): «The Plague under Marcus Aurelius». ''The American Journal of Philology'' 82.3, ss.&nbsp;225–251.
* Zinsser, Hans. (1996): ''Rats, Lice and History:  A Chronicle of Disease, Plagues, and Pestilence''.  Black Dog & Leventhal Publishers, Inc. ISBN 1-884822-47-9.
* Bruun, Christer (2007): «The Antonine Plague and the 'Third-Century Crisis'», i Olivier Hekster, Gerda de Kleijn, Danie+lle  Slootjes (red.): ''Crises and the Roman Empire: Proceedings of the Seventh Workshop of the International Network Impact of Empire, Nijmegen, June 20–24, 2006.'' Leiden/Boston:  Brill (Impact of Empire, 7), 201-218.

{{portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pest]]
[[Kategori:Antikken]]
[[Kategori:Romerske keiserriket]]
[[Kategori:Pandemier]]