Redigerer Anton Grønningsæter

{{Infoboks biografi}}
'''Anton Martin Grønningsæter''' (født [[2. juli]] [[1880]] i [[Hjørundfjord]],<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036575020308 ''Folketelling 1910 for 1001 Kristiansand kjøpstad''], Digitalarkivet.</ref> død [[20. juni]] [[1968]] i [[Kristiansand]]<ref name="nbl">Sandvik, Pål Thonstad: [http://nbl.snl.no/Anton_Gr%C3%B8nnings%C3%A6ter «Anton Grønningsæter»], ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>) var en norskfødt industrimann. Han er kjent for sin innsats med [[nikkel]]produksjon [[Norge]], [[Canada]] og [[USA]].

== Virke ==
Grønningsæter utdannet seg til kjemiingeniør ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Han studerte videre ved [[Technische Universität Bergakademie Freiberg|Bergakademiet]] i [[Freiberg]] i [[Kongeriket Sachsen|Sachsen]], der han  i 1903 ble [[bergkandidat]].<ref name="HeH">Steenstrup, Bjørn (red.): [https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0185.html ''Hvem er Hvem? 1948''], Oslo. Aschehough, 1948, s. 185.</ref>

I 1905 reiste Grønningsæter til [[USA]]. Han arbeidet først for International Nickel Corporation i [[Bayonne (New Jersey)|Bayonne]] i [[New Jersey]], men dro senere i 1905 til [[Canada]] og nikkelgruvene i [[Sudbury]] i [[Ontario]].<ref>Bjork, Kenneth O.: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110506019 ''Saga in steel and concrete. Norwegian engineers in America''], Northfield: Norwegian-American Historical Association, 1947, s. 265.</ref> I 1907 ble han ingeniør ved Deloro Mining and Reduction Company i [[Deloro]] i Ontario.<ref name="HeH" />

Grønningsæter ble statsborger i USA.<ref>Bjork, s. 271.</ref> I 1909 vendte han tilbake til Norge for å engasjere seg i nikkelproduksjon der. [[Glencore Nikkelverk|Kristiansands Nikkelraffineringsverk]] ble startet i 1910, med [[Evje Nikkelverk]] som leverandør av malm. Selskapet leverte nikkel, som ble viktig i produksjonen av krigsmateriell under [[første verdenskrig]].<ref name="nbl" />

Fra 1913 til 1919 satt Grønningsæter i [[Kristiansand]] bystyre. Der var han særlig engasjert i spørsmålet om [[elektrisitet]]sforsyning, som også var viktig for framtidig industriutbygging.<ref>Sandvik, Pål Thonstad og Espen Andersen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102100077 ''Kristiansand energiverk. I elektrisitetens århundre, 1900–2000], Kristiansand: Kristiansand energiverk , 2000, s. 51.</ref> Han ble i 1914 medlem av bystyrets elektrisitetskomité. Senere samme år ble han styremedlem i [[Kristiansands elektrisitetsverk]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808091 ''Kristiansands elektrisitetsverk gjennom 50 år. 1900–1950''], Stavanger: Dreyer, 1950, s. 62 og 64.</ref>

Den økonomiske ledelsen av Kristiansands Nikkelraffineringsverk endte i en finansskandale, der Grønningsæter ikke var direkte involvert, men som satte en stopper for mulighetene til å skaffe nye investorer i nikkelindustrien.<ref name="nbl" /> I 1919 reiste Grønningsæter tilbake til Canada og [[British America Nickel Corporation]]. Etter at dette selskapet gikk konkurs i 1924, arbeidet han i USA, blant annet ved [[Victor Hybinette]]s forsøksverk i [[Wilmington (Delaware)|Wilmington]] i [[Delaware]].<ref>Bjork, s. 266.</ref> I 1925 var han ved Michigan Smelting & Refining Co.<ref name="HeH" /> I 1927 var han igjen i Canada, denne gang tilknyttet [[Falconbridge Nickel Mines]], som også etablerte seg i Norge. Han ble også engasjert i å få i gang igjen nikkelproduksjonen i Kristiansand, da [[Falconbridge|Falconbridge-konsernet]] etablerte [[Xstrata Nikkelverk|fabrikk]] i byen.<ref>Sandvik, Pål Thonstad: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120001 ''Kristiansands historie. 1945–1999''], Kristiansand: Sparebanken pluss, 1999, s. 132.</ref>

Under [[andre verdenskrig]] oppholdt Grønningsæter seg i Canada og USA. Han arbeidet for å øke kanadisk nikkelproduksjon, ikke minst med tanke på krigsindustrien.<ref>Bjork, s. 264.</ref> I 1944 ble han medlem av en [[Industrikomiteene i London og New York|norsk industrikomité]] i [[New York]], hovedsakelig bestående av ingeniører, og nedsatt av den [[Johan Nygaardsvolds regjering|norske regjeringen]] i [[London]].<ref>Hanisch, Tore Jørgen og Even Lange:  [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082104111 ''Veien til velstand. Industriens utvikling i Norge gjennom 50 år''], Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s. 36.</ref><ref>Kvaal, Stig: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072803078 ''Janus med tre ansikter. Om organiseringen av den industrielt rettede forskningen i spennet mellom stat, vitenskap og industri i Norge, 1916-1956''], Trondheim: Historisk institutt, Det historisk-filosofiske fakultet, NTNU, 1997, s.  283.</ref>

== Utmerkelser ==
Grønningsæter var ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] og mottok [[Haakon VIIs Frihetskors]].<ref name="HeH" /> I 1937 fikk han Sam Eydes ærespris fra [[Polyteknisk Forening]] for sitt arbeid med nikkelindustrien i Norge.<ref>Bjork, s. 268.</ref><ref>Svendsen, Arnljot Strømme: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904054 ''I fartens, kraftens og velstandens epoke. Den Polytekniske forening 1952–1977''], Oslo: Aschehoug, 1977, s. 195.</ref> Grønningsæter ble i 1937  innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1958 i [[Norges Tekniske Vitenskapsakademi]].<ref name="HeH" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Grønningsæter, Anton}}
[[Kategori:Norske ingeniører]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Kristiansand]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Haakon VIIs frihetskors]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Alumni fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]
[[Kategori:Personer fra Ørsta kommune]]