Redigerer Antoine Busnois

{{Infoboks komponist| bilde = Busnois mass.jpg
| bildetekst = Manuskript med Busnois' [[Messe (musikk)|messe]] ''O Crux Lignum''
}}
'''Busnois''' (mellom 1432 og 1435 – 1492) var en [[Frankrike|fransk]] [[komponist]], [[Vokal|sanger]], [[dikter]] og [[geistlig]], og en av de mest anerkjente komponister av verdslige [[chanson]]s på 1400-tallet.

== Biografi ==
Detaljene om hans tidlige liv er basert på gjetninger, men han kom sannsynligvis fra området rundt Béthune i [[Pas-de-Calais]], og kan ha vært av den aristokratiske slekten Busne fra landsbyen av samme navn, slik navnet ''Busnois'' antyder. Antoine fikk tydeligvis en god musikkutdannelse, kanskje ved kirkekoret et sted i nordlige eller sentrale Frankrike. Allerede i 1450-årene var han ved det kongelige franske hoff, og i 1461 var han [[kapellan]] i [[Tours]]. At han ikke bare var helt fredelig viser en søknad om [[Absolusjon|syndsforlatelse]] som han leverte i Tours 28. februar 1461. I skrivet tilstår han å ha organisert og deltatt i hele fem blodige overfall på en prest.<ref>Higgins, Grove online</ref> Mens han var i unåde tok han sjansen på å holde en messe, noe som resulterte i [[ekskommunikasjon]]. Pave [[Pius II]] selv benådet ham.

Busnois ble i 1465 [[subdiakon]] i katedralen til stiftskirken i Tours, ''St. Marin''. [[Johannes Ockeghem]] var kasserer i samme kirke, og de to komponistene ser ut til å ha kjent hverandre godt. Senere samme år reiste Busnois til [[Poitiers]] hvor han ble ''maîtrise'', dvs. leder for korguttene. Han tiltrakk seg en mengde talentfulle sangere fra hele regionen, så selv om forgjengeren fikk tilbake sin gamle jobb allerede året etter, må Busnois  ha hatt et godt ry som sanglærer og komponist. 

Deretter flyttet Busnois til [[Hertugdømmet Burgund|Burgund]], og 1. februar 1467 gikk han sannsynligvis i [[Karl I av Burgund]]s tjeneste som privat ansatt ''chantre-valet de chambre'', dvs han var ikke medlem av hoffkapellet. Sommeren 1469 ble Busnois [[kantor]] og på høsten samme år [[kapellan]] med halv lønn, og han var nå endelig medlem av hertugens kapell. En av pliktene var å følge sine tjenesteherrer på reiser og hærtog, og ifølge en overlevering fikk Busnois dekket utgifter til våpen og utstyr.

I 1476 foretok hertugen en større reduksjon av kapellet, og dette er sannsynligvis grunnen til at Busnois slapp unna katastrofen i [[Nancy]] 5. januar 1477 da Karl I ble drept og Burgunds ekspansjonsplaner lagt i grus for alltid. Busnois kan ha vært i tjeneste hos [[Margaret av York]], Karls hustru siden 1468, i det minste deltok han i hertugens begravelse. Hertugens kapell ble gitt til datteren ''Marie av Burgund'', og da hun giftet seg med [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike|Maximilian I]], kom Busnois i kontakt med dette musikkmiljøet. Kapellet dannet grunnsteinen for det berømte habsburgske orkesteret som senere ble arbeidsplass for  [[Heinrich Isaac]], [[Alexander Agricola]] og [[Pierre de la Rue]]. Busnois gikk i tjeneste hos Maxmillian og var der noen år.

Fra 1485 var Busnois [[kantor]] og medlem av ''Confraternitas chori'' ved Saint-Sauveur i [[Brugge]] hvor også [[Jacob Obrecht]] befant seg. Busnois' død ble registrert 6.&nbsp;november 1492.

== Musikk og stil ==
Busnois skrev både kirkemusikk og verdslige verk. Stilistisk ligger musikken hans mellom den enkle og [[homofon]]e musikken til forgjengerne [[Guillaume Dufay|Dufay]] og [[Gilles Binchois|Binchois]], og den gjennomgripende [[Imitasjon (musikk)|imiterende]] stilen til etterfølgerne [[Josquin Des Prez|Josquin]] og [[Nicolas Gombert|Gombert]]. Busnois brukte sjelden imitasjoner og skrev sangbare melodiske linjer. Han hadde en sterk følelse for [[treklang]]er og foregrep dermed 1500-tallets musikk. 

Busnois er mest kjent for sine [[chanson]]s, flesteparten er [[rondeau (musikk)|rondeaux]], og mange ble populære sanger i samtiden. Noen av Busnois' melodier ble brukt som materiale for [[cantus firmus|cantus firmus-messer]] mer enn en generasjon etter hans død.

Han skrev sannsynligvis selv tekstene til nesten alle sine sanger. Flesteparten av de verdslige sangene har fransk tekst, minst ti er på italiensk språk og én har flamsk tekst. De fleste er for tre stemmer, men noen også for fire.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Catherine Brooks: ''Antoine Busnois, Chanson Composer''. I ''Journal of the American Musicological Society''. Band 6, 1953, s. 111-135
* Martin Claes: ''Antoine Busnois/Explanatory Notes''. CD booklet ''Busnois'', Van der Kamp & Kapel van de Lage Landen, 1993, Emergo Classics EC 3954-2
* Christian Einsiedel: ''Antoine Busnoys – Gründe für eine Neubewertung''. Grin, München 2001. ISBN 3-638-13636-1
* Clemens Goldberg: ''Die Chansons von Antoine Busnois: die Ästhetik der höfischen Chansons''. Lang, Frankfurt a.M. 1994. ISBN 3-631-47079-7
* Paula Marie Higgins: ''Antoine Busnoys: method, meaning and context in late medieval music''. Clarendon Press, Oxford 1999
* Paula Marie Higgins: ''Parisian Nobles, a Scottish Princess, and the Woman’s Voice in Late Medieval Song''. I ''Early Music History''. Bind 10, 1991, s. 145-200
* Paula Marie Higgins: ''Antoine Busnois and Musical Culture in Late Fifteenth-Century France and Burgundy''. Dissertation, Princeton 1987
* Leeman L. Perkins: ''Antoine Busnois and the d’Hacqueville Connection''. I M. B. Win (red.): ''Musique naturelle et musique artificielle: In memoriam [[Gustave Reese]], Le Moyen Français 5''. Montréal 1979
* G. Perle: ''The Chansons of Antoine Busnois''. I ''Musical Review''. Bind 11, 1950, s. 89-97
* Micheline D. Ustilla: ''The texts of the chansons of Antoine Busnois''. Dissertation, New York 1960

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP|id=Busnois, Antoine}}
* {{ChoralWiki}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Busnois, Antoine}}
[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Fransk-flamske komponister]]
[[Kategori:Personer fra Béthune]]