Redigerer Antirevisjonisme

[[Fil:Знание разорвет цепи рабства - Znaniye razorvet tsepi rabstva - Knowledge will break the chains of slavery - O conhecimento quebrará as cadeias da escravidão.jpg|miniatyr|Sovjetisk propagandaplakat fra 1920, av Alexei Radakov. Plakaten er en [[allusjon]] til [[Marx]]’ og [[Engels]]’ [[Det kommunistiske manifest]], oversatt fra russisk til norsk lyder plakatteksten: «Kunnskap vil bryte slaveriets lenker».]]'''Antirevisjonisme''', eller '''revisjonismekritikk''', er innenfor [[Marxisme|marxistisk]] [[filosofi]] og teori politiske standpunkt som stiller seg kritisk eller avvisende til [[revisjonisme]]. Revisjonisme er oppfatninger eller praksis som anses for vesentlig å bryte med eller forfalske sentrale grunnbetingelser for marxistisk teoriutvikling, kunnskapsdannelse og praksis.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/revisionism-Marxism|tittel=Revisionism|besøksdato=25.10.2018|forfattere=|dato=|forlag=Encyclopaedia Britannica|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Continuity and Rupture: Philosophy in the Maoist Terrain|etternavn=Moufawad-Paul|fornavn=J.|utgiver=Zero Books|år=2016|isbn=978 1 78535 476 2|utgivelsessted=Alresford|side=170|sider=|kapittel=|sitat=What is meant by ‘revision’ here is a revision of the basis of Marxist theory, that which makes Marxism properly Marxism: the theory of class struggle. When Marxist theory is altered so as to argue that class struggle is no longer necessary, that class revolution is not the motive force of history and that social change can be brought about by a peaceful co-existance between classes (through rational debates, legal reform movements, etc.) then we find ourselves in a theoretical terrain that is no longer Marxist because it is a terrain that already exists, the terrain of liberalism.}}</ref>

Revisjonismens og antirevisjonismens former og innhold har vært omstridt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/5e30489fad3578fc696fd0a448bc48c6|tittel=Svar på tiltale: Forsvar for marxismen|etternavn=Steigan|fornavn=Pål|utgiver=Forlaget Oktober|år=1982|isbn=82-7094-316-9|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=87–95|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/bcc3eba88613708e012125eb7ac5a1f5|tittel=(ml): En bok om maoismen i Norge|etternavn=Tvedt|fornavn=Terje|etternavn2=Hagen|fornavn2=Roar|utgiver=Ad Notam Forlag|år=1989|isbn=82-417-0023-7|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=13–26, 68–69|kapittel=|sitat=}}</ref> Disse konfliktlinjene er synlige på den [[Venstreradikalisme|radikale venstresiden]] innen både norsk og internasjonal [[Arbeiderbevegelsen|arbeiderbevegelse]], [[politikk]] og [[akademia]].<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/tranmals-antirevisjonisme-6.158.71749.f8e65b425c|tittel=Tranmæls antirevisjonisme|besøksdato=05.11.2018|forfattere=Jorunn Bjørgum|dato=27.10.2011|forlag=|sitat=|via=frifagbevegelse.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://sok.bz/content/3-clanky/8-2011/20110201-alain-badiou-komunisticka-hypoteza-kniha/badioucom.pdf|tittel=The Communist Hypothesis|etternavn=Badiou|fornavn=Alain|utgiver=Verso|år=2010|isbn=9781781688700|utgivelsessted=London/New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2018-11-07|arkivurl=https://web.archive.org/web/20181105160914/https://sok.bz/content/3-clanky/8-2011/20110201-alain-badiou-komunisticka-hypoteza-kniha/badioucom.pdf|arkivdato=2018-11-05|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.revaim.org/uploads/booklets/China%20-%20A%20Modern%20Social-Imperialist%20Power.pdf|tittel=China: A Modern Social-Imperialist Power:|etternavn=|fornavn=|utgiver=Central Committee of the Communist Party of India (Maoist)|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2018-11-10|arkiv-dato=2018-10-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181027132003/http://www.revaim.org/uploads/booklets/China%20-%20A%20Modern%20Social-Imperialist%20Power.pdf|url-status=yes}}</ref>

I snevrere forstand henspiller antirevisjonisme særlig på de [[Josef Stalin|Stalin]]-vennlige (og senere [[Mao Zedong|Mao]]-vennlige) strømningene som oppsto i den [[Kommunisme|kommunistiske]] bevegelsen i kjølvannet av [[andre verdenskrig]], som motsetning til eksempelvis [[Trotskisme|trotskistiske]] og [[Krustsjovisme|krustsjovistiske]] retninger.<ref name="inRefut">Jf. generelt også f.eks. [https://www.marxists.org/history/erol/china/refutation.pdf ''In Refutation of Modern Revisionism''],'' Peking 1958 og [https://www.marxists.org/history/erol/china/current.pdf ''On the Current International Situation''],'' Peking 1958.</ref><ref name="Hoxha">Jf. f.eks. Enver Hoxha, [https://www.marxists.org/reference/archive/hoxha/works/1969/01/10.htm ''The Demagogy of the Soviet Revisionists Cannot Conceal Their Traitorous Countenance''], i ''Zëri i Popullit'', fra ''The Party of Labor of Albania in Battle with Modern Revisionism'', Naim Frashëri Publishing House, Tirana 1972. s. 475–526.</ref> Ut fra et noe bredere perspektiv ses antirevisjonisme forbundet med (tidvis synonymt med) revisjonismekritikk mer generelt, med utspring i de såkalte revisjonisme-debattene innen sosialistbevegelsen i brytningen mellom 1800- og 1900-tallet.<ref name=":5" /><ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Sosialdemokratiet og arbeiderklassens integrasjon i det borgerlige samfunnet – del 1|publikasjon=Gnist – Marxistisk tidsskrift|url=http://marxisme.no/sosialdemokratiet-og-arbeiderklassens-integrasjon-i-det-borgerlige-samfunnet-del-1/|dato=2015|forfattere=Ole Johnny Olsen|via=|bind=|hefte=Nr 4|sider=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/e18ec90c8b2dfe27eebcd3b8e532c7f2|tittel=Arbeiderbevegelsens historie: En innføring|etternavn=Lorenz|fornavn=Einhart|utgiver=Pax forlag|år=1972|isbn=82-530-0459-1|bind=Bind 1: Norsk sosialisme i internasjonalt perspektiv 1789–1930|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=70|kapittel=|sitat=}}</ref>

Antirevisjonisme betraktes som motsats til revisjonisme på den ene siden og [[Dogme|dogmatisme]] på den andre. Mens revisjonister typisk stiller seg avvisende eller [[Agnostisisme|agnostisk]] til marxismens gyldighet og universalitet, heller dogmatikere mot en mer ukritisk og [[Fideisme|fideistisk]] holdning til de samme tingene.<ref name=":3" /> Antirevisjonister stiller seg kritisk til begge disse posisjonene, som de anser som [[idealisme]] og [[metafysikk]], og vektlegger ''[[Praksis (prosess)|praksis]]''<ref>For en tidlig redegjørelse av praksisens rolle i marxistisk kunnskapsteori, se eks. Engels' ''Sosialismens utvikling fra utopi til vitenskap'', Oslo: Oktober forlag, 1982. Se også [https://www.jstor.org/stable/4395527 Singh] (1989); [https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03017605.2017.1377927 Blackledge] (2017).</ref> for å skille mellom riktige og uriktige teorier, tenkemåter og oppfatninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.marxists.org/reference/archive/mao/selected-works/volume-9/mswv9_01.htm|tittel=Where do correct ideas come from?|besøksdato=22.10.2018|forfattere=Mao Zedong|dato=|opprinnelsesår=1963|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":2" />

== Historie ==
Historisk skriver revisjonismedebatten seg i første omgang fra striden omkring [[Eduard Bernstein|Eduard Bernsteins]] ideer slik disse ble lagt fram i en rekke brev til drøfting i [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|Tysklands sosialdemokratiske partis]] (SPD) kongress i Stuttgart i 1898. Bernsteins brev, som han senere sammenfattet og ga ut i bokform under tittelen ''Sosialismens forutsetninger og sosialdemokratiets oppgaver'' (1899),<ref>''Die Voraussetzungen des Sozialismus und die Aufgaben der Sozialdemokratie'', Stuttgart 1899 ([http://dlib.rsl.ru/viewer/01004452759#?page=1 digitalt]) (nytt opplag Berlin 1991, ISBN 3-320-01582-6).</ref> skapte omfattende debatt både i og utenfor SPD, og kom siden til å markere det avgjørende politiske bruddet mellom [[Kommunisme|kommunister]] og [[Sosialdemokrati|sosialdemokrater]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/e18ec90c8b2dfe27eebcd3b8e532c7f2|tittel=Arbeiderbevegelsens historie: En innføring|etternavn=Lorenz|fornavn=Einhart|utgiver=Pax forlag|år=1972|isbn=82-530-0459-1|bind=Bind 1: Norsk sosialisme i internasjonalt perspektiv 1789–1930|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=70ff, 122, 170–171|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Klassisk revisjonisme ===
Bernstein hadde lenge vært en svoren og uttalt tilhenger av marxismen. Han forfattet i perioden 1896 til 1898 en lang artikkelserie i avisen ''Neue Zeit'' under tittelen «Sosialismens problem», hvor han på marxistisk grunnlag gikk til angrep på en rekke av [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]]’ grunnpostulater. Bernsteins kritikk handlet særlig om synet på [[Kapitalisme|kapitalismens]] utvikling og [[Proletariat|proletariatets]] maktovertakelse, som han hevdet hadde blitt utdatert.<ref name=":0">{{Kilde bok|url= https://www.nb.no/items/22b76840647a392fd1582e4dadb300d3|tittel=Arbeidernes leksikon|etternavn=|fornavn=|utgiver=Pax|år=1974|redaktør=Jakob Friis |redaktør2=Trond Hegna|utgivelsessted=Oslo|kapittel=Revisjonisme}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Eduard-Bernstein|tittel=Eduard Bernstein|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Encyclopædia Britannica|sitat=}}</ref> 

Bernsteins hovedide var at proletariatet kunne komme til makten gjennom gradvise [[Reform|reformer]], uten å avskaffe kapitalismen gjennom [[revolusjon]], noe han anså som «[[blanquisme]]».<ref>{{Kilde bok|tittel=The quest for evolutionary socialism: Eduard Bernstein and social democracy|etternavn=Steger|fornavn=Manfred B.|utgiver=Cambridge univerity press|år=1997|isbn=0-521-58200-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Kontroversene ble ikke dempet av at Bernstein presenterte sine teorier som en sømløs videreføring av Marx’ og Engels’ teorier, snarere enn en avvisning av dem. Engels’ svar var kontant, da han i 1895 fikk kjennskap til at Bernstein og partifelle [[Karl Kautsky]] hadde påtatt seg å nyutgi Marx’ ''Klassekampen i Frankrike 1848–1850'',<ref>''Die Klassenkämpfe in Frankreich 1848–1850'', i ''Marx-Engels-Werke'' (MEW), bind 7 ([https://marxwirklichstudieren.files.wordpress.com/2012/11/mew_band07.pdf digitalt]), Berlin 1960, s.&nbsp;9–107.</ref> og hvor Marx og han selv ble framstilt som om de forfektet en fredelig vei til sosialismen:<blockquote>Til min store overraskelse ser jeg i dagens ''Vorwärts!'' et utdrag fra min «Introduksjon», ''trykket uten min kjennskap'' og klippet på en slik måte at jeg fremstår som en fredelig tilbeder av legalitet ''quand même'' [for enhver pris]. Dess bedre da at hele denne greia nå kommer ut i ''Neue Zeit'', slik at dette skammelige inntrykket vil bli fjernet. Jeg skal gi Liebknecht en grundig omgang, samt hvem enn det nå er som har gitt ham anledning til å feilaktig fremstille min oppfatning uten å si så mye som et ord om det til meg.<ref>{{Kilde bok|tittel=Collected works, Vol. 50|etternavn=Engels|fornavn=Friedrich|utgiver=International Publishers.|år=2004|opprinnelsesår=1895|isbn=|utgivelsessted=New York|side=86|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref></blockquote>Helt siden opprettelsen av det tyske sosialistpartiet hadde Marx og Engels ført kompromissløs kamp mot [[Opportunisme|opportunistiske]] og [[Kapitulasjon|kapitulasjonistiske]] ([[defaitisme|defaitistiske]]) tendenser innen partiet og den sosialistisk pressen. Imidlertid er det først i forbindelse med Stuttgart-kongressen i 1898 at disse spørsmålene for alvor kommer på dagsordenen i SPD, nå med direkte henvisning til Bernsteins foreslåtte revisjon av marxismen.
Blant de skarpeste og mest toneangivende kritikerne av Bernstein og revisjonismen var [[Rosa Luxemburg]]. Luxemburg betraktet revisjonismen som opportunismen i dens mest renskårne form, som etter sine utallige politiske nederlag, og til tross for sin iboende fiendtlige holdning til teori, omsider hadde skiftet strategi og funnet sitt vitenskapelige fundament i Bernsteins bøker og artikler.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/b7a3c73510721c376985ee042ef07839|tittel=Skrifter i utvalg: Bind 1|etternavn=Luxemburg|fornavn=Rosa|utgiver=Pax|år=1973|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=86|sider=|kapittel=Sosialreform eller revolusjon?|sitat=Bernsteins teori var det første, men samtidig også det siste forsøk på å gi opportunismen et teoretisk grunnlag. Vi sier det siste, fordi opportunismen i Bernsteins system både negativt, gjennom avsvergingen av den vitenskapelige sosialisme, og positivt, i sammenraskingen av all disponibel teoretisk forvirring, er gått så langt at det ikke er noe mer å utrette. Med Bernsteins bok har opportunismen fullført sin utvikling i teorien, [på samme måte som den har gjort det i praksis gjennom Schippels stillingtagen til militarismen,] den har trukket sine siste konsekvenser.}}</ref>

De russiske marxistene [[Georgij Plekhanov|Georgi Plekhanov]] og [[Vladimir Lenin]] engasjerte seg tidlig i debatten. I løpet av 1898 forfattet Plekhanov en lengre artikkelserie i ''Die Neue Zeit'' under tittelen «En kritikk av våre kritikere», hvor han blant annet kritiserer Bernsteins revisjon for å være en simpel videreføring av [[Conrad Schmidt|Conrad Schmidts]] [[Immanuel Kant|nykantianske]] filosofi.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books/about/Genesis_and_development_of_Plekhanov_s_t.html?id=91RqAAAAIAAJ&redir_esc=y|tittel=Genesis and Development of Plekhanov’s Theory of Knowledge: A Marxist Between Anthropological Materialism and Physiology|etternavn=Steila|fornavn=Daniela|utgiver=Springer Netherlands|år=1991|isbn=978-94-011-3298-5|utgivelsessted=|side=|sider=19-24|kapittel=|sitat=}}</ref> Lenins oppfatning av revisjonismen var nokså sammenfallende med Plekhanovs og Luxemburgs. Lenin understreket at [[Ideologi|ideologisk]] kamp til syvende og sist var [[klassekamp]]: «Den ideologiske kampen som den revolusjonære marxismen førte mot revisjonismen ved slutten av attenhundretallet, er bare forspillet til de store revolusjonære slaga som proletariatet står foran.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/63734c5fc077399eb03ea7686e8ff976|tittel=Utvalgte verker i 12 bind: Bind 1|etternavn=Lenin|fornavn=Vladimir Iljitsj|utgiver=Oktober forlag|år=1977|opprinnelsesår=1908|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Empiriokritisisme og positivisme ===
Et annet innslag i den filosofiske revisjonismen kom i de første årene etter århundreskiftet, i form av den såkalte «[[Empiriokritisisme|empiriokritisismen]]».<ref name=":0" />

Empiriokritisismen var en [[Positivisme|positivistisk]] og radikalt [[Empirisme|empiristisk]] filosofi utviklet av [[Richard Avenarius]] i [[Zürich]], som også bolsjeviker som [[Anatolij Lunatsjarskij|Lunatsjarski]] som bodde i samme by, både studerte hos og ble påvirket av, og av [[Ernst Mach]] i [[Wien]] (til dennes elever hørte også [[Friedrich Adler (politiker)|Friedrich Adler]]). Tilhengerne av empiriokritisismen postulerte framfor alt at det ikke går noe skille mellom indre og ytre erfaringsinnhold, og i så henseende mellom subjekt og objekt – at vitenskapen derfor har å sammenfatte (tenke) erfaringsinnholdet med «minst mulig kraftoppbydelse» – og avviste dermed både [[metafysikk]] og [[Materialisme|materialistisk]] [[erkjennelsesteori]] (av videre grunner også [[atomfysikk]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/positivism#ref68570|tittel=The critical positivism of Mach and Avenarius|besøksdato=19.11.2018|forfattere=Herbert Feigl|dato=|forlag=Encyclopædia Brittanica|sitat=}}</ref> Retningen skulle siden bli forsøkt fusjonert med marxismen av [[Alexander Bogdanov]] gjennom hans trebindsverk ''Empiriomonisme'' (1904-1906).

I boken ''[[Materialismen og empiriokritisismen|Materialismen og empiriokritisismen: Kritiske merknader til en reaksjonær filosofi]]'' (1909)<ref name=":3">Oversettelser i ''Werke'', bind 17 ([http://www.red-channel.de/LeninWerke/LW14.pdf digitalt)] {{Wayback|url=http://www.red-channel.de/LeninWerke/LW14.pdf |date=20150317052558 }}, Berlin 1975; og [https://www.marxists.org/archive/lenin/works/1908/mec/index.htm ''Materialism and Empirio-Criticism''], marxists.org.</ref>{{tr}} kom Lenins svar til Bogdanov og empiriokritikerne. Lenins svar kom etter studier og et lengre eksilopphold i [[Genève|Geneve]]. Lenin anklaget Mach og Avenarius for idealisme og [[Solipsisme|solipsistisk]] tenkning, en tenkning han hevdet sto i diametral motsetning til marxismens [[Dialektisk materialisme|dialektiske materialisme]]. Bogdanovs «empiriokritiske utvikling» av marxismen avviste Lenin kategorisk.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.marxists.org/archive/lenin/works/1908/mec/|tittel=Materialism and Empirio-criticism Critical Comments on a Reactionary Philosophy|etternavn=Lenin|fornavn=V.I.|utgiver=|år=|opprinnelsesår=1909|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

''Materialismen og empiriokritisismen'' har i sin tur blitt viet omfattende debatt, og markerer ved siden av [[Georg Lukács]] ''Historie og klassebevissthet'' (1923)<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/942501b0b2633be4bb1d2e8f98f85638|tittel=Historie og klassebevissthet: Studier i marxistisk dialektikk|etternavn=Lukács|fornavn=Georg|utgiver=Gyldendal|år=1971|isbn=82 05 00249 5|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> det ideologiske bruddet mellom såkalt «østlig» og «vestlig marxisme» (se henholdsvis [[marxisme-leninisme]] og [[ny-marxisme]]).<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.historicalmaterialism.org/blog/with-lenin-against-hegel-materialism-and-empirio-criticism-and-mutations-western-marxism|tittel=With Lenin, against Hegel? 'Materialism and Empirio-Criticism' and the mutations of Western Marxism|besøksdato=22.10.2018|forfattere=Alberto Toscano|dato=28.04.2018|forlag=historicalmaterialism.org|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Marxism, Science, Materialism: Toward a Deeper Appreciation of the 1908-1909 Philosophical Debate in Russian Social Democracy.|publikasjon=Studies in East European Thought|url=https://www.jstor.org/stable/20099507|dato=1993|forfattere=John Eric Marot|via=jstor.org|bind=|hefte=vol. 45, no. 3|sider=|sitat=}}</ref>

=== Fraksjonskamp og politisk revisjonisme ===
Da den ideologiske kampen om marxismens innhold tilspisset seg, og [[Sensur|sensuren]] og [[Overvåkning|overvåkingen]] utenfra tiltok (blant annet ved [[Preußische Geheimpolizei]] og [[Okhrana]]), fikk uenighetene på teoriens område følger for anvendelse på det praktiske. Tyngdepunktet i kampen ble forskjøvet fra den mer åpne, offentlige sfæren til mer lukkede fraksjonskamper, særlig knyttet til spørsmål om partiorganisering og politisk program.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The First Histories of the Russian Social-Democratic Labour Party, 1904-06|publikasjon=The Slavonic and East European Review|url=http://www.jstor.org/stable/25479136|dato=2007|forfattere=Ian D. Thatcher|via=jstor.org|bind=Vol. 85|hefte=Nr. 4|sider=724-752|sitat=}}</ref>

Tydeligst kom dette til uttrykk i splittelsen mellom de to hovedretningene i [[Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet]] i 1903, kjent som [[mensjevikene]] og [[Bolsjevik|bolsjevikene]], og i de senere kampene mellom bolsjevikfløyen under [[Josef Stalin|Stalins]] ledelse og opposisjonsfløyen ledet av [[Lev Trotskij|Trotskij]]. Også i [[Arbeiderpartiet|Det norske arbeiderpartiet]] oppsto lignende fraksjonskamper og splittelser, ikke minst forbundet med spørsmål om medlemskap i Komintern (se [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923]]), hvilket i 1923 munnet ut i at den Komintern-vennlige fløyen i partiet brøt ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/e18ec90c8b2dfe27eebcd3b8e532c7f2|tittel=Arbeiderbevegelsens historie: En innføring|etternavn=Lorenz|fornavn=Einhart|utgiver=Pax forlag|år=1972|isbn=82-530-0459-1|bind=Bind 1: Norsk sosialisme i internasjonalt perspektiv 1789–1930|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=Arbeiderpartiet og Den kommunistiske internasjonale|sitat=}}</ref> Imidlertid klarte verken DNA eller NKP å hamle opp med fraksjonismen i egne rekker og konsolidere seg på bolsjevikisk og antirevisjonistisk grunnlag, slik deres søsterparti i Sovjet gjorde det.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/921e33ad8e5bfc95175934d347215ca5|tittel=NKP i krise: Om «oppgjøret med det annet sentrum» 1949–1950|etternavn=Halvorsen|fornavn=Terje|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1981|isbn=82-05-12497-3|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Arbeiderpartiet og klassekrigen: Striden om Moskva-tesene i 1920 i en internasjonal kontekst|publikasjon=Arbeiderhistorie|url=https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2017/01/arbeiderpartiet_og_klassekrigen|dato=|forfattere=Eirik Wig Sundvall|via=Idunn.no|utgiver=Universitetsforlaget|bind=|hefte=01/2017, Volum 21|sider=|sitat=}}</ref>

Mens den bolsjevikiske og antirevisjonistiske posisjonen vant den ideologiske kampen mot revisjonismen, skulle de revisjonistiske oppfatningene likevel slå dype røtter innen partiledelse såvel som funksjonærsjikt i den internasjonale arbeiderbevegelsen, noe som viste seg tydelig ved utbruddet av [[første verdenskrig]] i form av utbredt samarbeid mellom sosialdemokratene og de keiserlige regjeringene, både i [[Det tyske keiserrike|Tyskland]] og [[Det russiske keiserdømmet|i Russland]]. Samtidig bidro både [[Oktoberrevolusjonen|oktoberrevolusjonen i 1917]] og de turbulente [[Mellomkrigstiden|mellomkrigsårene]] til å svekke de revisjonistiske posisjonene ytterligere, og viste at Marx og Engels neppe var så utdatert som revisjonistene hevdet.<ref name=":0" />

Således tillegges revisjonismen sterk innflytelse på grunnleggingen av de moderne sosialdemokratiske partiene, både hva gjelder teori og praktisk politikk (se eks. [[austromarxisme]], [[venstrekommunisme]] og [[eurokommunisme]]).<ref>{{Kilde bok|tittel=Strømningene i moderne socialisme|etternavn=Adler|fornavn=Max|utgiver=Arbeidernes Ungdomsfylkings Forlag|år=1932|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d6cf8c5b51675e02d11eb57f8dd045c8|tittel=Leninismens plass i marxismen: Et debatthefte|etternavn=|fornavn=|utgiver=Sosialistisk opplysningsforbund|år=1976|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":6" /> Likeså har den filosofiske kritikken av revisjonismens «utvanning» og «ufarliggjøring» av marxistisk teori vært avgjørende både for utviklingen av de moderne [[Kommunistiske partier|kommunistiske partiene]] såvel som i videreutviklingen av den marxistiske teorien selv, i form av [[marxisme-leninisme]] og senere [[Maoisme|marxisme-leninisme-maoisme]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/70b8c395b883762f0160478e688738ef|tittel=Grunnsirkel i marxismen-leninismen, Mao Tsetungs tenkning|etternavn=|fornavn=|utgiver=Oktober forlag|år=1976|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.docdroid.net/0N7qBEt/continuityandrupture.pdf|tittel=Continuity and Rupture: Philosophy in the Maoist Terrain|etternavn=Moufawad-Paul|fornavn=J.|utgiver=Zero Books|år=2016|isbn=|utgivelsessted=|side=164–186|sider=|kapittel=A New Anti-Revisionism|sitat=}}</ref>

=== Moderne revisjonisme ===
[[Fil:Red Guards in Tian'anmen Square.jpg|miniatyr|[[Rødegardistene|Rødegardister]] demonstrerer på [[Den himmelske freds plass|Den himmelske freds]] plass i Beijing i 1966. Typiske innslag i perioden var plakater med bilder av ledende kommunister som Marx, Engels, Lenin, [[Stalin]] og [[Mao]]. På andre plakater kunne en eksempelvis lese: «Avvis moderne revisjonisme, forsvar Marx og Engels.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d1ae3cf9e4c3fd488c49517308952040|tittel=Cappelens verdenshistorie|etternavn=Grimnes|fornavn=Ole Kristian|utgiver=Cappelen forlag|år=1986|isbn=|bind=Bind 18: Den todelte verden|utgivelsessted=Oslo|side=219|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>]]
Gjennom 1960-tallet ble den antirevisjonistiske posisjonen ytterligere popularisert i opposisjon til de [[Liberalisme|liberalistiske]] reformene i [[Sovjetunionen]] i kjølvannet av [[Nikita Khrusjtsjov]], gjennom det som innen den internasjonale kommunistiske bevegelsen gjerne omtales som «Den store polemikken» mellom Kina og Soviet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/48510a9a004e09fd49704e463d8ed47c|tittel=Den store polemikken: Bind 1-3|etternavn=|fornavn=|utgiver=Oktober forlag|år=1977|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Bakgrunnen for den store polemikken var en tale holdt av Khrusjtsjov på et hemmelig møte under [[Sovjetunionens kommunistiske parti|Sovjetunionens kommunistpartis]] (SUKP) partikongress i 1956, og som noen måneder senere ble lekket til ''[[The New York Times|New York Times]]''. Khrusjtsjov rettet her ikke bare kraftige angrep mot ledelsen under [[Josef Stalin]], men hevdet videre at endringer i den verdenspolitiske situasjonen medførte at sameksistens med kapitalismen og en «fredens vei til sosialismen» nå var blitt mulig. Mens han innrømmet nødvendigheten av bruk av revolusjonær vold under [[oktoberrevolusjonen]], mente han at arbeiderklassen nå kunne komme til makt gjennom [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] representasjon.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.marxists.org/history/erol/ca.secondwave/alive-polemic.htm|tittel=A Brief History of The Great Polemic Between the Communist Parties of China & Soviet Union|besøksdato=26.09.2018|forfattere=|dato=08.12.1979|opprinnelsesår=|forlag=Alive Magazine|sitat=|via=marxists.org}}</ref>

Kort tid etter utga [[Det kinesiske kommunistiske parti|Det kinesiske kommunistpartis]] (KKP) [[politbyrå]] en serie uttalelser om SUKPs kongress, hvor de blant annet forsvarte Stalin, og framholdt nødvendigheten av [[proletariatets diktatur]] og revolusjonær, [[Imperialisme|antiimperialistisk]] kamp fra proletariatets side for å sikre seg makt. I juni 1963 brøt polemikken for fullt ut i den internasjonale offentligheten, da KKP etter henvendelse fra SUKP publiserte et over 100 sider langt svar med tittelen «Et forslag vedrørende den generelle linjen i den internasjonale kommunistbevegelsen».<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/AProposalConcerningTheGeneralLineOfTheInternationalCommunistMovement|tittel=A Proposal Concerning the General Line of the International Communist Movement|etternavn=Central Committee|fornavn=Communist Party of China|utgiver=Foreign language press|år=1963|isbn=|utgivelsessted=Beijing|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I brevet retter KKP skarp kritikk av SUKPs politikk, som de karakteriserer som revisjonisme og et svik mot marxismen-leninismen.

[[Det kinesisk-sovjetiske bruddet|Det politiske bruddet]] mellom SUKP og KKP ble endelig beseglet året etter, da de såkalte Moskva-samtalene om mulighet for gjenforening mellom partiene havarerte.<ref name=":1" /> Forholdet mellom KKP og SUKP var og ble uforsonlig, og munnet ut i en rekke større og mindre væpnede sammenstøt gjennom 1960-årene. Bruddet toppet seg i [[Den kinesisk-sovjetiske grensekonflikten|grensekonflikten mellom Kina og Sovjet]] i 1969, en hendelse som for ettertiden kom til å markere et monumentalt vendepunkt i [[den kalde krigen]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d1ae3cf9e4c3fd488c49517308952040|tittel=Cappelens verdenshistorie|etternavn=Grimnes|fornavn=Ole Kristian|utgiver=Cappelen forlag|år=1986|isbn=82-02-04952-0|bind=Bind 18: Den todelte verden|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=214–219|kapittel=|sitat=}}</ref>

Mens myndighetene i [[Warszawapakten|Warszawapakt]]-landene, med unntak av [[Albania]], fulgte Khrustjtsjovs og senere [[Leonid Bresjnev|Bresjnevs]] [[avspenningspolitikk]] overfor USA og NATO, vokste det samtidig fram en omfattende bevegelse som stilte seg bak KKP og [[Mao Zedong|Mao Zedongs]] kompromissløse linje for [[Folkekrigen|langvarig folkekrig]] og [[Kulturrevolusjonen|kulturrevolusjon]], med særlig base i landene i periferien av den rådende todelingen mellom [[Østblokken|øst]]- og [[vestblokken]], som Peru, Columbia, [[India]], [[Nepal]], [[Sri Lanka]], [[Filippinene]], [[Palestina]], [[Afghanistan]], [[Zaïre]], [[Sør-Afrika]], [[Etiopia]] med flere, som mer og mer ble omtalt som deler av [[den tredje verden]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/d1ae3cf9e4c3fd488c49517308952040|tittel=Cappelens verdenshistorie|etternavn=Grimnes|fornavn=Ole Kristian|utgiver=Cappelen forlag|år=1986|isbn=82-02-04952-0|bind=Bind 18: Den todelte verden|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=Den tredje verden|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/b7397f7209f946ec5e036a4b8ca4f486|tittel=Den vestlige maoismens sammenbrudd og Krisa i AKP(ml)|etternavn=Øgrim|fornavn=Tron|utgiver=Forlaget oktober|år=1982|isbn=82-7094-325-8|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=Den internasjonale maoistiske bevegelsen (ca.) 1960–1980|sitat=}}</ref> Også i [[Vesten]] sprang det i nærmest samtlige land (med unntak av [[Andorra]] og [[Liechtenstein]]) fram en rekke uttalte maoistiske organisasjoner og partier, om enn av varierende størrelse og innflytelse, som eksempelvis [[Black Panthers|Black Panther Party]] i USA og [[Arbeidernes kommunistparti|Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene)]] i Norge.

I kjølvannet av Maos død og [[Deng Xiaoping|Deng Xiaopings]] maktovertakelse i 1976 skulle man imidlertid i løpet av få år komme til å se omfattende kursendringer også i Kina, til forveksling lik dem man allerede hadde sett i Sovjetunionen. Den såkalte «[[firerbanden]]» ble nå rensket ut av partiet, og kulturrevolusjonen karakterisert som et «feilgrep». Selv om KKPs nye ledere var varsomme med å sverte Mao åpent, ble hans politiske teorier og bidrag utsatt for kraftige angrep og i praksis avvist.<ref>{{Kilde bok|tittel=Mao's China and After: A History of the People's Republic|etternavn=Meisner|fornavn=Maurice|utgiver=Free Press|år=1999|isbn=0684856352|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Også i Vesten framkalte den nye politikken i Kina mye oppstuss og forvirring, omtalt av ledende teoretikere i norsk ml-bevegelse som en «indre krise» og et «sammenbrudd» i den vestlige kommunistiske bevegelsen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/b7397f7209f946ec5e036a4b8ca4f486|tittel=Den vestlige maoismens sammenbrudd og krisa i AKP(ml)|etternavn=Øgrim|fornavn=Tron|utgiver=Forlaget oktober |år=1982 |isbn=82-7094-325-8 |utgivelsessted=Oslo |side=|sider= |kapittel= 'Indre' krise etter (ca.) 1976|sitat=}}</ref> I likhet med SUKP og KKP beveget de fleste av kommunistpartiene i Vesten seg vekk fra den erklært antirevisjonistiske posisjonen og over til en rent reformistisk posisjon, slik også AKP i norsk sammenheng gjorde det, og i 2007 gikk sammen med [[Rød Valgallianse]] om å danne partiet [[Rødt]].

I mange av landene utenfor de imperialistiske sentrene i vest fortsatte derimot denne antirevisjonistiske kritikken av Sovjet og Kina med uforminsket styrke, og ble siden utviklet videre gjennom særlig [[Revolutionary Internationalist Movement]] og [[Den lysende sti|Perus kommunistparti (Røde fane)]].<ref>{{Kilde bok|url=http://bannedthought.net/International/RIM/Docs/RIM-Declaration-1984-A.pdf|tittel=Declaration of the Revolutionary Internationalist Movement|etternavn=|fornavn=|utgiver=Revolutionary International Movement|år=1984|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=If the theoretical struggle against modern revisionism played a vital role in the rebuilding of a Marxist-Leninist movement it was especially the Great Proletarian Cultural Revolution, an unprecedented new form of struggle, itself in large part a fruit of this combat against modern revisionism, that gave rise to a whole new generation of Marxist-Leninists. The tens of millions of workers, peasants and revolutionary youth who went into battle to overthrow the capitalist roaders entrenched in the party and state apparatus and to further revolutionise society struck a vibrant chord among millions of people across the world who were rising up as part of the revolutionary upsurge that swept the world in the 1960s and early 1970s.}}</ref>

== Revisjonisme og revisjonismekritikk i dag ==
Eksempler på fremtredende antirevisjonistiske partier i dag, er eksempelvis [[Indias kommunistparti (maoistene)]], [[Filippinenes kommunistiske parti]] og [[Tyrkias kommunistparti (marxist-leninistene)]].{{Trenger referanse}}

Norske organisasjoner som i dag fremmer antirevisjonistiske standpunkt, er [[Tjen folket (norsk politisk gruppe)|Tjen folket]] og [[ML-gruppa Revolusjon]].{{Trenger referanse}}

== Se også ==

*[[Dialektisk materialisme]]
*[[Arbeiderbevegelsen]]
*[[Sosialdemokrati]]
*[[Den første internasjonale]]
*[[Den andre internasjonalen]]
*[[Komintern|Den kommunistiske internasjonalen (Komintern)]]
*[[Revolutionary Internationalist Movement|Revolutionary internationalist movement]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.broadleft.org/antirevi.htm Oversikt over anti-revisjonistiske partier og grupperinger] {{Wayback|url=http://www.broadleft.org/antirevi.htm |date=20190714152926 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommunisme]]
[[Kategori:Maoisme]]
[[Kategori:Politiske ideologier]]