Redigerer Antimon

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Antimon
| symbol = Sb
| atomnummer = 51
| utseende = skinnende sølvgrå
| gruppe = 15
| periode = 5
| blokk = p
| kjemisk gruppe = [[halvmetall]]
| atomvekt = 121,75 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 145 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 133 pm
| kovalent radius = 138 pm
| van der Waal-radius =  
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[krypton|Kr]]&#93; 4d<sup>10</sup> 5s<sup>2</sup> 5p<sup>3</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 18, 18, 5
| oksidasjonstilstander = −3, 3, 5
| krystallstruktur = 
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 630,63 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 1&nbsp;587 °C
| molart volum = 18,19 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 6&nbsp;697 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 3 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 
| kritisk trykk = 
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 77,14 kJ/mol
| smeltevarme = 19,87 kJ/mol
| damptrykk = 2,49 [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 2&nbsp;239&nbsp;[[Kelvin|K]]
| lydfart = 3&nbsp;420 m/s
| elektronegativitet = 2,05
| spesifikk varmekapasitet = 210 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 2,88 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S/m]]
| termisk ledningsevne = 24,3 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 834 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 1&nbsp;594,9 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 2&nbsp;440 kJ/mol
}}
'''Antimon''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Sb''' (av [[latin]]: ''stibium'') og [[atomnummer]] 51.

== Historie ==

[[Fil:Antimony symbol.svg|thumb|left|80px|Antimons [[alkymi]]stiske symbol]]
Antimonsulfid '''Sb'''<sub>2</sub>'''S'''<sub>3</sub> har vært kjent siden [[oldtiden]] og ble brukt som [[kosmetikk]] i [[Midtøsten]] og [[Egypt]]. I [[metallurgi]]sk historie finnes den tidligste beskrivelsen av en prosedyre for isolering av antimon i boken «De la pirotechnia» av Vannoccio Biringuccio, utgitt i 1540 i [[Italia]]. I vestlig [[alkymi]]historie ble metallisk antimon beskrevet i det latinske manuskriptet «Currus Triumphalis Antimonii» av Prior Basilius Valentinus, antagelig rundt 1450. Ifølge Midtøstens alkymistiske historie var metallisk antimon kjent av [[Geber]] – «kjemiens far» – på 700-tallet. Det er imidlertid omstridt hvorvidt oversettelsene er korrekte.

Opprinnelsen til navnet er usikker, men det kan komme fra gresk ''anthemon'' – blomst, eller ''anti-monos'' – ensomhet. En annen populær forklaring er at det kommer av ''anti-monachos'' eller fransk ''antimoine'' i betydning av noe sånt som «munkedreper», noe som forklares med at mange munker drev med alkymi, og antimon er giftig. Forvanskning av det [[arabisk]]e ordet for antimonsulfid er også foreslått som opphav til navnet. 

Det kjemiske symbolet ble først brukt av den svenske kjemikeren [[Jöns Jakob Berzelius]] og kommer fra stoffets [[latin]]ske navn ''stibium''.

[[Fil:Electron shell 051 Antimony.svg|thumb|left|Antimonatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Antimon er et sprøtt sølvhvitt glinsende [[halvmetall]] med dårlig [[Elektrisk ledningsevne|elektrisk]] og [[termisk ledningsevne]]. Det er også et av de få stoffene som øker volum når det går over fra flytende til fast form. Av utseende ligner antimon et metall, men de kjemiske egenskapene minner ikke om metall. Det korroderer ikke i romtemperert luft og vann, men blir angrepet av varme mineralske [[syre]]r og [[halogen]]er. Over smeltepunktet brenner det i luft med en blåhvit flamme under dannelse av antimonoksid. Antimon binder seg lett til [[svovel]].

Antimon og mange av dets [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] er giftige.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende antimon består av 2 stabile [[isotop]]er: <sup>121</sup>'''Sb''' (57,21&nbsp;%) og <sup>123</sup>'''Sb''' (42,79&nbsp;%). I tillegg er 35 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>125</sup>'''Sb''' med [[halveringstid]] 2,7582 år, <sup>124</sup>'''Sb''' med halveringstid 60,2 døgn, <sup>126</sup>'''Sb''' med halveringstid 12,46 døgn, <sup>120m1</sup>'''Sb''' med halveringstid 5,76 døgn, <sup>127</sup>'''Sb''' med halveringstid 3,85 døgn, og <sup>119</sup>'''Sb''' med halveringstid 1,5914 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 timer, og de fleste kortere enn 1 time.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Sb_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for antimon] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Sb_iso.htm |date=20080509170013 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-36-0

== Forekomst ==
[[Fil:Mineraly.sk - antimon-per2.jpg|thumb|left|Antimon]]
Antimon er et relativt sjeldent stoff. Innholdet i jordskorpen blir anslått til mellom 0,2 og 0,5 [[Parts per million|ppm]]. Det finnes i over 100 forskjellige [[mineral]]er og kan også finnes naturlig i ren form. Antimon finnes oftest i [[stibnitt]] ('''Sb'''<sub>2</sub>'''S'''<sub>3</sub>) som også er den viktigste kilden til kommersiell fremstilling.

I 2007 ble det produsert 135&nbsp;000 [[tonn]] antimon på verdensbasis. [[Kina]] var den største produsenten med 110&nbsp;000 tonn (det meste fra fylket [[Lengshuijiang]]), etterfulgt av [[Bolivia]] (7&nbsp;000 tonn) og [[Sør-Afrika]] (6&nbsp;000 tonn). Verdens utvinnbare antimon-reserver anslås til 2,1 millioner tonn, hvorav 790&nbsp;000 tonn ligger i Kina.

Prisen på antimon lå i 2007 omkring 5,50 [[Amerikansk dollar|USD]] per [[Kilogram|kg]].<ref>[http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/antimony/mcs-2008-antim.pdf US Geological Survey – Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)]</ref>

== Anvendelse ==
Antimon brukes i [[halvleder]]-industrien i [[diode]]r, [[infrarød]]e detektorer og Hall-effekt apparater. [[Bly]]s hardhet og mekanisk styrke øker hvis det legeres med antimon, og blyakkumulatorer (bilbatterier) er derfor et viktig bruksområde. Antimonforbindelser brukes til flammehemmende stoff, keramikkemalje, glass og maling.

== Referanser ==
<references/>

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Halvmetall]]