Redigerer Antimilitarisme

[[Fil:CAMprotest.jpg|thumb|[[Politisk demonstrasjon]] 1994 mot militære [[humanitær intervensjon|intervensjon]]er i [[Somalia]], [[Bosnia]] og [[Irak]], arrangert av den britiske, delvis [[kommunistisk]]e ''Campaign Against Militarism'' («Kampanje mot militarisme»).]]
'''Antimilitarisme''' (sammensatt av [[gresk]] ''anti'', «mot», og ''[[militarisme]]'', «overdreven militærinteresse»)<ref>[https://www.naob.no/ordbok/antimilitarisme Oppslagsordet «antimilitarisme» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> er en oppfatning at et lands [[militærvesen]] ikke må prioriteres på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, at myndighetene bør unngå [[krig]] og bruk av militære maktmidler og at man generelt bør unngå [[militærvelde]]r og dyrking av det militære. Antimilitarismen har tradisjonelt vært begrunnet enten [[pasifistisk]] eller [[sosialistisk]].

==Begrunnelser og historikk==
[[Fil:Barlach Magdeburger Ehrenmal.jpg|thumb|[[Ernst Barlach]]s antimilitaristiske ''Magdeburger Ehrenmal'', et minnesmerke over tyske ofre under [[første verdenskrig]], ble reist i [[Magdeburgs domkirke]] i 1929, men fjernet i 1934 og endelig [[konfiskering|konfiskert]] som «ikke-nasjonal og modernistisk, [[degenerert kunst]]» av [[Hitler-Tyskland|den tyske nazistaten]] i 1937. Barlach beskrev selv figurene nederst som «nød», «død» og «fortvilelse», figurene øverst som «krigsføreren», «den som vet» og «den naive». Treskulpturen ble gjenreist i kirken i 1955.]]

Historisk knyttes antimilitarismen særlig til kampen mot [[opprustning]], [[våpenkappløp]], [[kapitalisme]], [[nasjonalisme]] og [[imperialisme]], det vil si en aggressiv makt- og [[utenrikspolitikk]] som har som mål å styre og dominere andre land, gjerne ved bruk av våpenmakt. Antimilitarismen forbindes også ofte med pasifistiske [[protest]]er, selv om antimilitaristene ikke nødvendigvis er pasifister imot bruk av [[vold]]; sosialistiske antimilitarister kan snarere være kritiske til det statlig sentraliserte voldsmonopolet og mene at [[soldat]]ene må vende seg mot sin egen regjering for å stoppe en imperialistisk krig. De kan isteden gå inn for [[folkevæpning]] i ulike former. Dette synet kan føre til politisk situasjonsbestemt [[militærnekting]]; ikke-pasifistiske militærnektere og antimilitarister kan motsette seg å bruke våpen for det [[regime]]t man lever under, eller mot de fiendene som dette regimet peker ut. 

I [[Europa]] og [[Norge]] sto antimilitarismen særlig sterkt i tida før og etter første verdenskrig, ikke minst i den internasjonale [[arbeiderbevegelsen]]. Antimilitarismen har i mindre grad preget kampen mot atomvåpen etter [[andre verdenskrig]] og protestene mot krigsoperasjoner ledet av [[Nato]] og [[FN]], fordi de fleste mener at et [[samfunn]] til en viss grad har behov for et militærvesen av hensyn til egen [[sikkerhet]].

<gallery>
File:The Father and Mother.jpg|Antikrigskarikaturen «Faren og mora» (''The Father and Mother'', 1915) av [[Boardman Robinson]] framstiller «[[krig]]en» som barn av «[[grådighet]]» (''greed'') og «(nasjonal) [[stolthet]]» (''pride'')
File:Harry R. Hopps, Destroy this mad brute Enlist - U.S. Army, 03216u edit.jpg|[[Propaganda]]plakat fra 1917 som oppfordrer til verving i [[den amerikanske hæren]] for å kjempe militært mot tysk [[militarisme]] i første verdenskrig og stoppe militarisering som ødelegger [[kultur]] og [[frihet]].
</gallery>

==Se også==
* [[Det brukne geværs politikk]]
* [[Pasifisme]]
* [[Fredsbevegelsen]]
* [[Opprustning]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Politiske ideologier]]