Redigerer Antikommunisme

[[Fil:CDU Wahlkampfplakat - kaspl010.JPG|thumb|Antikommunistisk [[propaganda]] i [[Vest-Tyskland]] i 1953: «Alle veier for marxisme fører til Moskva! Derfor CDU».]]
[[Fil:Kennedy in Berlin.jpg|thumb|right|[[John F. Kennedy]] holder sin berømte tale «[[Ich bin ein Berliner]]» i Berlin 1963, et uttrykk for [[USA]]s aktive antikommunistiske politikk]]

'''Antikommunisme''' er motstand mot [[kommunisme|kommunistisk]] politikk og kommunistiske regimer, og som i holdning og innstilling som er avvisende eller fiendtlig overfor kommunismen.<ref>[https://naob.no/ordbok/antikommunisme «antikommunisme»], ''NAOB''</ref> Organisert antikommunisme utviklet seg etter [[oktoberrevolusjonen]] i [[Det russiske keiserdømmet|det russiske imperiet]] i [[1917]], og den nådde globale dimensjoner under [[den kalde krigen]], da [[USA]] og [[Sovjetunionen]] deltok i en intens rivalisering. Antikommunisme har vært et element i mange bevegelser og forskjellige politiske posisjoner på tvers av det politiske spekteret, herunder [[anarkisme]], [[Sentrum (politikk)|sentrum]], [[konservatisme]], [[fascisme]], [[liberalisme]], [[nasjonalisme]], [[sosialdemokrati]], [[sosialisme]], [[Venstresiden|venstreorientering]] og [[libertarianisme]], samt brede bevegelser som motsetter seg kommunistisk styresett. Antikommunisme har også blitt uttrykt av flere religiøse grupper, og i kunst og litteratur. Antikommunismen fortsatte som en negativ reaksjon på kommunistiske maktovertagelser av flere stater i [[Øst-Europa]] i kjølvannet av [[første verdenskrig]], og har spilt en viktig rolle i mange europeiske og vestlige lands politikk siden.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/anti-communist Anti-communist Definition & Meaning], ''Merriam-Webster''</ref><ref>[https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/anti-communism «anti-communism»], ''Cambridge Dictionary''</ref>

== Historie ==
Den første organisasjonen som var spesielt dedikert til å motarbeide kommunismen var [[Den hvite armé|den russiske hvite bevegelsen]], som kjempet i [[den russiske borgerkrigen]] som begynte i [[1918]] mot den nylig etablerte [[bolsjevik]]regjeringen.<ref>[https://www.bbc.co.uk/bitesize/guides/zdq46v4/revision/5 «October Revolution - Causes, events, effects: Russian Civil War - The White Army»], ''BBC''</ref> Den hvite bevegelsen ble militært støttet av flere allierte utenlandske regjeringer som representerte den første instansen av antikommunisme som en regjeringspolitikk. Likevel beseiret [[den røde armé]] den hvite bevegelsen og [[Sovjetunionen]] ble opprettet i 1922.<ref> Robinson, Paul (mars 2002): [https://academic.oup.com/book/10472/chapter-abstract/158344535?redirectedFrom=fulltext «1 Civil War»], [https://academic.oup.com/book/10472 ''The White Russian Army in Exile 1920-1941''], Oxford University Press</ref> Under Sovjetunionens eksistens ble antikommunisme et viktig trekk ved mange forskjellige politiske bevegelser og regjeringer over hele verden.

I [[USA]] ble antikommunismen framtredende under den første røde skremselen (''First Red Scare'') 1919–1920.<ref>[https://www.mass.gov/info-details/sacco-vanzetti-the-red-scare-of-1919-1920 «Sacco & Vanzetti: The Red Scare of 1919–1920»], ''Mass.gov''</ref> I løpet av 1920- og 1930-årene ble motstand mot kommunismen i Amerika og i Europa fremmet av konservative, monarkister, fascister, liberale og sosialdemokrater. Fascistiske regjeringer ble framtredende som store motstandere av kommunismen på 1930-tallet. Liberale og sosialdemokrater i Tyskland dannet den paramilitære organisasjonen [[Jernfronten]] (tysk: ''Eiserne Front'') for å motsette seg både kommunister, nazister og fascister og revansjistiske konservative monarkister. I 1936 ble [[Antikominternpakten]], opprinnelig mellom [[Nazi-Tyskland]] og [[keiserriket Japan]], dannet som en antikommunistisk allianse.<ref>[https://www.nationalww2museum.org/war/articles/nazi-germany-imperial-japan-anti-comintern-pact «Nazi Germany, Imperial Japan, and the Anti-Comintern Pact»], ''The National WWII Museum | New Orleans''</ref><ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803095416596 «Anti-Comintern Pact»], ''Oxford Reference''</ref> I [[Asia]] var det keiserlige Japan og [[Kuomintang]] (det kinesiske nasjonalistpartiet) de ledende antikommunistiske kreftene i denne perioden.

I 1945 var det kommunistiske Sovjetunionen blant [[De allierte (andre verdenskrig)|de store allierte nasjonene]] som kjempet mot [[aksemaktene]] i [[andre verdenskrig]].<ref>[https://www.nationalww2museum.org/war/articles/big-three «The Big Three»], ''The National WWII Museum | New Orleans''</ref> Kort tid etter krigens slutt resulterte rivalisering mellom det [[Marxisme-leninisme|marxistisk-leninistiske]] [[Sovjetunionen]] og det [[Markedsliberalisme|markedliberale]] og [[Kapitalisme|kapitalistiske]] [[USA]] under [[den kalde krigen]]. I løpet av denne perioden spilte USAs regjering en ledende rolle i å støtte global antikommunisme som en del av sin politikk i å begrense komminismen. Militære konflikter mellom kommunister og antikommunister skjedde i forskjellige deler av verden, blant annet under [[den kinesiske borgerkrig]]en, [[Koreakrigen]], [[Malayakrisa]], [[Vietnamkrigen]], [[den afghansk-sovjetiske krig]] og [[Operasjon Condor]]. [[NATO]] ble grunnlagt som en antikommunistisk militærallianse i 1949, og fortsatte å sikre freden gjennom den kalde krigen og inn i nåtiden.<ref>[https://history.state.gov/milestones/1945-1952/nato «North Atlantic Treaty Organization (NATO), 1949»], ''Office of the Historian (.gov)''</ref><ref>[https://www.nato.int/cps/en/natohq/declassified_139339.htm «A short history of NATO»], ''NATO''</ref>

Etter revolusjonene i Øst-Europa i 1989 hvor mange av kommunistpartiets regimer som har styrt flere østeuropeiske land siden midten av slutten av 1940-tallet ble tvunget til å gi fra seg makten i andre halvdel av 1989, etter en rekke folkelige protester. Tilknyttet kom [[oppløsningen av Sovjetunionen]] i 1991. Det betydde at de fleste av verdens kommunistiske regjeringer styrtet, særlig i Europa, og den kalde krigen tok slutt. Ikke desto mindre er antikommunisme fortsatt et viktig intellektuelt element i mange samtidige politiske bevegelser. Organiserte antikommunistiske bevegelser er fortsatt i opposisjon til [[Kina|Folkerepublikken Kina]] og andre [[Kommuniststat|kommunistiske stater]].

== Mellomkrigstiden og annen verdenskrig ==

En rekke ikke-kommunistiske stater var antikommunistiske. Spesielt for Europas mange fascistiske regimer hadde antikommunismen en sentral rolle i mellomkrigstiden og under annen verdenskrig. Antikommunismen fikk også [[Italia]] og [[Tyskland]] til å hjelpe [[Franco]] å ta makten under [[den spanske borgerkrig]]. Også de demokratiske statene var antikommunistiske, men mindre aktivistiske.

== Den kalde krigen ==
[[File:A solzhenitsin.JPG|thumb|[[Aleksandr Solzjenitsyn]], russisk antikommunistisk forfatter]]

Under [[den kalde krigen]] var antikommunismen en sentral bestanddel i [[NATO]]-landenes politikk, og var spesielt motivert av frykten for [[Sovjetunionen]]. Innenfor NATO spilte antikommunismen en særlig sterk rolle i bl.a. [[USA]] og [[Vest-Tyskland]]. Høyreorienterte regjeringer rundt om i verden, bl.a. i Latin-Amerika, var også sterkt antikommunistiske. 

Den antikommunistiske kampen i Europa førte i [[1989]] til [[Berlinmuren]]s fall og de kommunistiske regimenes sammenbrudd. Ettersom kommunismen er en bevegelse med mange ulike fraksjoner fantes det også kommunister som var kritiske til Sovjetunionen og østblokklandene.

== Norge ==

I Norge kan de fleste etablerte partier av noen størrelse etter annen verdenskrig beskrives som antikommunistiske. Mens [[Arbeiderpartiet]] på begynnelsen av 1920-tallet hadde kalt seg et kommunistparti, meldte partiet seg få år etter ut av [[Komintern]], noe som er hovedårsaken til partisplittelsen der mindretallet gikk ut av Arbeiderpartiet og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]]. De første årene var ikke dette noe direkte oppgjør med kommunismen. Tvert imot ble deres nye ungdomsorganisasjon hetende [[Venstrekommunistisk Ungdomsfylking]]. Etter annen verdenskrig ble likevel dette oppgjøret intensivert, og ble i stadig større grad preget av å være et oppgjør med all kommunisme. Fra slutten av 1940-tallet fremstod Arbeiderpartiet som et sterkt antikommunistisk parti og som pådriver for Norges [[NATO]]-medlemskap. Kommunister i Norge utsatt for omfattende [[overvåkning]] og forskjellige former for sanksjoner under Arbeiderpartiets styre. De ikke-sosialistiske (borgerlige) partiene i Norge har alltid vært antikommunistiske.

== Nyere utvikling ==

Etter Sovjetunionens sammenbrudd har flere tidligere kommunistiske land tatt oppgjør med kommunistfortiden. I flere østeuropeiske land har kommunistiske symboler blitt forbudt, og Europarådet fordømte totalitære kommunistregimers forbrytelser i 2006.

== Se også ==
* [[McCarthyisme]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikommunisme| ]]
[[Kategori:Konservatisme]]
[[Kategori:Kapitalisme]]
[[Kategori:Kommunisme]]
[[Kategori:Demokrati]]
[[Kategori:Fascisme]]
[[Kategori:Liberalisme]]
[[Kategori:Politiske_bevegelser]]