Redigerer Anthemius

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Anthemius|
navnlatin=ANTHEMIVS|
bilde= Anthemius.jpg|
navnfør= Procopius Anthemius|
navnkeiser=|
regjerte=[[12. april]] [[467]]-<br />11. juli [[472]]|
dynasti=Inget dynasti|
født= ca. 420|
død=juli [[472]]|
dsted=[[Roma]]|
dødsårsak=drept|
forgjenger=[[Libius Severus]]|
etterfølger=[[Olybrius]]|}}
'''Procopius Anthemius'''<ref>Hans fulle navn kjennes bare fra noen få mynter.{{kilde bok |forfatter=John Kent|url=https://books.google.com/books?id=uHPKDwAAQBAJ&pg=PA411 |tittel=Roman Imperial Coinage. Volume X |utgivelsesår=2018 |forlag=Spink Books |isbn=978-1-912667-37-6 |side=411}}</ref> (født ca. 420, død [[11. juli]] [[472]]) var en [[Østromerriket|østromersk]] general og senere [[Vestromerriket|vestromersk keiser]] fra [[467]] til sin død i 472.

==Karriere i øst==

Anthemius var av god familie og hans far og farfar hadde begge viktige stillinger i Østromerriket. I [[453]] ble Anthemius utnevnt til ''comes'' med ansvar for å utbedre forsvaret av Østromerrikets grense ved Donau. Disse områdene hadde de siste årene lidd svært under [[hunnerne]]s herjinger. Omtrent samme år ble han gift med Aelia Marcia Euphemia, datter til Østromerrikets keiser, [[Markian]]. Paret fikk etter hvert fire sønner og ei datter. Anthemius vendte tilbake til [[Konstantinopel]] i [[454]] hvor han ble utnevnt til ''[[magister militum]]'' og [[patrisier]]. I [[455]] var han [[romersk konsul|konsul]] sammen med den vestromerske keiseren [[Valentinian III]]. Mye tyder derfor på at Markian så på Anthemius som en mulig etterfølger. Men da Markian døde i [[457]] ble isteden [[Leo I (keiser)|Leo I]] ny keiser. Denne var støttet av generalen [[Aspar]] som da var rikets mektigste mann. Anthemius fortsatte sin militære karriere på Balkan. Ca [[460]] beseiret han den [[ostrogoterne|ostrogotiske]] kong [[Valamer]] i [[Illyricum]] og noen år senere, i [[466]] eller [[467]], en gruppe hunere under kong [[Hormidak]] i [[Dacia]].

==Tronsbestigelse==

I vest hadde [[vandalene]] ledet av deres dyktige konge [[Geiserik]] satt seg fast i [[Nord-Afrika]] på [[430-tallet]] og siden drevet en utstrakt piratvirksomhet langs Italias kyst og erobret [[Sicilia]] og [[Sardinia]]. Etter hvert nådde de vandalske sjørøverne [[Hellas]]. I [[467]] hadde vandalene blitt et direkte problem også for Østromerriket. En krig mot vandalene ville være upraktisk uten Vestromerrikets støtte, men her hadde keisertronen stått tom etter [[Libius Severus]]’ død i [[465]]. Leo sendte derfor Anthemius vestover ledsaget av [[Marcellinus]], ''magister militum'' i [[Dalmatia]]. Anthemius ble utropt til keiser like utenfor [[Roma]] [[12. april]] [[467]]. Leo var dermed kvitt en potensiell rival, men i vest var ikke alle like begeistret over få en keiser utpekt av Konstantinopel. Det var også helt nødvendig for Anthemius å sikre seg støtten til den mektige ''magister militum'' og patrisier [[Ricimer]] som allerede hadde avsatt og innsatt flere keisere. Mot slutten av 467 ble derfor Ricimer gift med Anthemius’ eneste datter, Alypia.

==Krig mot vandalene==

Den planlagte krigen mot vandalene begynte i [[468]] med betydelig innsats både fra vest og øst. En flåte på omkring 1100 skip ble samlet sammen ledet av keiser Leos svoger, general [[Basiliskos]]. En styrke under Macellinus gjenerobret [[Sardinia]] og [[Sicilia]], mens en annen hær fordrev vandalene fra [[Tripolitania]].<ref name=":0">{{kilde bok |forfatter=J. B. Bury |tittel=History of the later Roman Empire : From the death of Theodosius I to the death of Justinian (A.D. 395 to A.D. 565) |forlag=Macmillan |utgivelsesår=1923 |isbn=9781375904957 |bind=1 |utgivelsessted=London |side=336}}</ref>

Basiliskos' armada seilte ut fra Sicilia, sannsynligvis i juni, og ankret opp et sted langs [[Tunisia]]s kyst, ca. 60 km fra vandalenes hovedstad [[Karthago]]. Før hæren kunne landsettes ble imidlertid flåten angrepet av den vandalske flåten med blant annet brannskip. Den romerske flåten ble knust, og med den også hæren som var om bord. Ekspedisjonen hadde kostet enorme summer, og verken i øst eller vest fantes det ressurser for å stable på beina en ny.

==Krig mot visigoterne==

I tillegg til de militære kostnadene var også den mislykte krigen et gigantisk prestisjenederlag. [[Visigoterne]]s konge, [[Eurik]], innså at Vestromerriket var maktesløs til å forsvare de provinsene det gjorde krav på. Mens visigoterne før hadde styrt [[Akvitania]] og anerkjent Romas overhøyhet, forsøkte Eurik maktvakuumet som var oppstått til å erobre så mange provinser som mulig og innlemme dem i et fullstendig uavhengig visigotisk kongedømme. I [[469]] marsjerte visigoterne nordover og beseiret [[bretonerne]], som var alliert med Anthemius. Eurik kunne dermed legge under seg alt land sør for elva [[Loire]]. I [[471]] sendte Anthemius en hær vestover ledet av sin sønn Anthemiolus for å stoppe visigoterne. De to hærene møttes ved elva [[Rhône]]s bredder. Visigoterne seiret og Anthemiolus falt. Dermed var nesten hele Gallia tapt.

==Borgerkrig==

Anthemius lyktes antagelig aldri å få det italienske aristokratiet til å se på ham som noe annet enn en gresk keiser. Det var flere mislykte konspirasjoner mot hans styre. Et av disse ble avdekket i [[470]], og lederen, en senator ved navn Romanus, ble henrettet. Denne Romanus var en av Ricimers støttespillere, og henrettelsen førte til et brudd mellom Anthemius og Ricimer.

I [[472]], etter det mislykkede felttoget i Gallia, brøt det ut borgerkrig. Det meste av hæren støttet Ricimer, blant annet den [[skiriene|skiriske]] høvdingsønnen [[Odovakar]], og dette mer enn oppveide den støtten Anthemius måtte ha i befolkningen. I juli ble Anthemius’ menn beseiret utenfor [[Roma]]. Anthemius søkte tilflukt i en kirke hvor han ble drept av Ricimers nevø [[Gundobad]]. Med [[romerske senatet|Senatet]]s velsignelse utropte Ricimer den italienske aristokraten [[Olybrius]] til ny keiser.

{{Vestromersk keiser|Forgjenger=[[Libius Severus]]|Dynasti=Romerrikets fall|Startår=467|Sluttår=472|Etterfølger=[[Olybrius]]}}
{{vestromerske keisere}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne kilder ==
* {{kilde bok |forfatter1=John Morris|forfatter2=A. H. M. Jones |forfatter3=John Robert Martindale |tittel=The Prosopography of the Later Roman Empire |utgivelsesår=1992|forlag=Cambridge University Press |isbn=0-521-07233-6}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vestromerske keisere]]
[[Kategori:Dødsfall i 472]]