Redigerer
Antarktikas geologi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Den geologiske historien til Antarktis''' omfatter [[Antarktika|kontinentets]] utvikling gjennom [[proterozoikum]], [[paleozoikum]], [[mesozoikum]] og [[kenozoikum]]. For over 170 millioner år siden var Antarktika en del av [[superkontinent]]et [[Gondwana]]. Med tiden ble Gondwana oppdelt, og dagens antarktiske kontinentet ble dannet for omtrent 35 millioner år siden. ==Proterozoisk eon== [[Mawson kraton]] i [[Øst-Antarktis]] og [[Australia]] viser at det har vært [[tektonikk|tektonisk]] aktivitet fra [[arkeikum]] og gjennom [[mesoproterozoikum]] i [[Terre Adélie]], [[George V Land]] og [[Miller Range]] i den sentrale delen av den [[Transantarktiske fjellkjede]].<ref>Fitzsimmons, I. C. W., «Proterozoix Basement Provinces of Southern and Southwestern Australia, and There Correlation with Antarctica», s. 93-130 i Masaru Yoshida, M., Windley, B.F. og Dasgupta, S. (red.), ''Proterozoic East Gondwana: Supercontinent Assembly and Breakup,'' Geological Society of London, Special Publication No. 206, 2003 ISBN 978-1862391253</ref> ==Paleozoisk æra (540–250 mill. år siden)== [[Fil:Survey-Route.jpg|210px|thumb|right|Antarktika.]] I [[kambrium]] perioden hadde Gondwana mildt klima. Vest-[[Antarktika]] lå delvis på den nordlige halvkule, og det ble dannet [[sandstein]], [[kalkstein]] og [[skifer]]. Øst-Antarktika lå ved ekvator, der havbunnsorganismer som [[virvelløse dyr]] og [[trilobitt]]er krydde i de tropiske hav. Ved overgangen til devon perioden (416 mill. år siden) lå Gondwana i mer sørlige breddegrader og klimaet var kjøligere, selv om fossiler av landplanter er kjent fra denne tiden. [[sand]] og [[silt]] ble avsatt på det som i dag heter [[Ellsworth]], [[Horlick]] og [[Pensacolafjellene]]. [[Istid]] begynte ved slutten av devon perioden (360 mill. år siden) da Gondwana la seg ved [[Sørpolen]] og klimaet ble kjøligere, selv om floraen vedvarte. I [[Perm (geologi)|perm]]-perioden ble vegetasjonen dominert av bregne-lignende planter som ''[[Glossopteris]]'', som vokste i sumper. Over tid dannet disse sumpene kull i [[Transantarktiske fjellkjede]]. Mot slutten av perm-perioden førte et stadig varmere klima til et tørt, varmt klima over store deler av Gondwana<ref name="Stonehouse">{{cite book | editor = Stonehouse, B. (ed.) | title = Encyclopedia of Antarctica and the Southern Oceans | year = 2002 | month = June | publisher = John Wiley & Sons | isbn = 0-471-98665-8}}</ref>. I tidlig Jura (ca. 183 millioner år siden) startet riftingen mellom Dronning Maud Land i Øst-Antarktis og Sørøst-Afrika <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flood Basalts of Vestfjella: Jurassic Magmatism Across an Archaean–Proterozoic Lithospheric Boundary in Dronning Maud Land, Antarctica|publikasjon=Journal of Petrology|doi=10.1093/petrology/41.8.1271|url=https://academic.oup.com/petrology/article/41/8/1271/1443025|dato=2000-08-01|fornavn=Harald|etternavn=Furnes|etternavn2=Luttinen|fornavn2=Arto V.|serie=8|språk=en|bind=41|sider=1271–1305|issn=0022-3530|besøksdato=2019-08-29}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rapid magma emplacement in the Karoo Large Igneous Province|publikasjon=Earth and Planetary Science Letters|doi=10.1016/j.epsl.2012.01.015|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0012821X12000258|dato=2012-04-01|fornavn=Henrik|etternavn=Svensen|etternavn2=Corfu|fornavn2=Fernando|etternavn3=Polteau|fornavn3=Stéphane|etternavn4=Hammer|fornavn4=Øyvind|etternavn5=Planke|fornavn5=Sverre|bind=325-326|sider=1–9|issn=0012-821X|besøksdato=2019-08-29}}</ref>. Dette resulterte i utbrudd av store mengder basalt som dekket store deler av vestlige Dronning Maud Land. ==Mesozoisk æra (250–65 mill. år siden)== [[Fil:Bransfield-Strait.jpg|210px|thumb|left|Bransfieldstredet.]] Ved varmere klima smeltet polarisen og store deler av Gondwana ble ørken. I Øst-Antarktika ble frøplanter etablert, og det ble avsatt tykk sekvens av sand og leire. [[Antarktishalvøya]] begynte å ta form i jura perioden (206–146 mill. år siden), og det oppsto flere øyer. [[Ginkgo]] trær og [[cycad]] fantes rikelig i tillegg til reptiler som ''[[Lystrosaurus]]''. I Vest-Antarctica dominerte nåletreskog gjennom krittperioden (146–65 mill. år siden), selv om [[Nothofagus]] begynte å ta over ved slutten av perioden. [[Ammonitt]]er var vanlige i havområdene omkring Antarctica, og dinosaurer fantes også, skjønt bare to antarktiske dinosaurarter (''[[Cryolophosaurus]]'' og ''[[Antarctopelta]]'') er beskrevet. Det var i denne perioden at Gondwana begynte å sprekke opp. ==Kenozoisk æra (65 mill. år siden og frem til i dag)== [[Fil:AntarcticaRockSurface.jpg|thumb|250px|Antarktika uten iskappe.]] Vest-Antarktika ligner [[Andesfjellene]] i [[Sør-Amerika]].<ref name="Stonehouse" /> [[Antarktishalvøya]] ble dannet ved landhevning og [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] av havbunnssedimenter i sen [[paleozoicum]] og tidlig [[mesozoikum]]. Landhevningen var ledsaget av [[vulkansk]] aktivitet. Berggrunnen i Vest-Antarktika består av [[andesitt]] og [[rhyolitt]] som ble dannet i juratiden. Vulkansk materiale fra nyere geologisk tid finnes i [[Marie Byrd Land]] og [[Aleksanderøya]]. [[Ellsworth Mountains]] skiller seg ut fra resten av Vest-Antarktika siden [[stratigrafi]]en ligner mer på østlige del av kontinentet. [[West Antarctic Rift]] er en aktiv [[riftdal]] mellom Vest- og Øst-Antarktika. Vest-Antarktika beveger seg bort fra Øst-Antarktika. Øst-Antarktika ble dannet i [[prekambrium]], og enkelte bergarter ble dannet for mer enn 3 milliarder år siden. [[Transantarktiske fjellkjede]] består av sandstein, kalkstein og skifer som ble dannet i devontiden. Forkastninger finnes i [[Shackleton Range]] og [[Victoria Land]]. Kull ble funnet ved [[Beardmorebreen]] av [[Frank Wild]] under [[Nimrod-ekspedisjonen]]. Kull finnes flere steder i Transantarktiske fjellkjede. [[Prince Charles Mountains]] inneholder [[jernmalm]]. [[Råolje]] og [[naturgass]] finnes i [[Rosshavet]], og oljefelter ble funnet i 1973. Utnyttelse av mineralressurser er forbudt av signaturlandene inntil 2048 ifølge [[Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten]]. ==Referanser== <references/> {{Portal|Antarktis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Antarktis' natur|Geologi]] [[Kategori:Antarktis' geografi]] [[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]] [[Kategori:Geologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon