Redigerer Antarktika

<div style="float: right; margin: 0 0 1em 2em; width: 20em; text-align: right; font-size: 0.86em; line-height: normal;"><!-- start of floated right section -->
<div style="border: 1px solid #ccd2d9; background: #f0f6fa; text-align: left; padding: 0.5em 1em; text-align: center;"><!-- start of slate grey box -->
<big>'''Antarktika'''</big>
<div align=center>
[[Fil:Antarctica (orthographic projection).svg|200px|Antarktis i grønt]]
</div>
{| style="text-align: left; table-layout: auto; border-collapse: collapse; padding: 0; font-size: 100%;" cellspacing="0" cellpadding="0"
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Areal
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 14,4 millioner [[km²]]
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Folkemengde <br /> (permanent) <br /> (ikke permanent)
| style="border-top:solid 1px #ccd2d9; padding:0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align:top;" | [[kontinent#område og befolkning|7]]<br /> ≈0 <br /> ≈1,000
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Land
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Territorier
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 7
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Språk
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | [[engelsk]], [[spansk]], [[fransk]], [[norsk]] med flere.
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Tidssoner
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | UTC-3 (Kun [[Graham Land]]) 
UTC 0 ([[Sydpolen|Det geografiske sydpolen]])
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Største byer
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | ingen byer, men baser
|-
|}
</div><!-- termina tabla de resumen continental -->
</div><!-- termina instrucción de flotado a la derecha, el artículo comienza aquí -->
[[Fil:Antarctica 6400px from Blue Marble.jpg|thumb|Et sammensatt bilde av Antarktika tatt av satellitt]]
'''Antarktika''', også kalt '''Sydpolfastlandet''' eller '''Det antarktiske kontinent''', er [[jorden]]s sydligste [[kontinent]]. Det er plassert på den [[sydlige halvkule]]n, nesten helt syd for den [[sydlige polarsirkel]]en, og er omkranset av [[Sørishavet]]. Med en størrelse på 14,4 millioner km² er Antarktika det femte største kontinentet i areal etter [[Eurasia]], [[Afrika]], [[Nord-Amerika]] og [[Sør-Amerika]]. Omtrent 98 % av Antarktika er dekket av [[is]] med en gjennomsnittlig tykkelse på minst 1,6 kilometer. Antarktika er en del av verdensdelen [[Antarktis]], som også omfatter havområdet rundt kontinentet.

[[Fil:AntarcticaDomeCSnow.jpg|thumb|right|Sneoverflaten ved [[Dome Concordia]] er representativ for mesteparten av kontinentets overflate.]]
Gjennomsnittlig er Antarktika det kaldeste, tørreste og mest forblåste kontinentet, og har den høyeste geografiske gjennomsnittshøyden av alle kontinentene.<ref>{{kilde www | tittel=National Geophysical Data Center | utgiver=National Satellite, Data, and Information Service| url=http://www.ngdc.noaa.gov/mgg/image/2minrelief.html | besøksdato=9. juni 2006 |språk=engelsk}}</ref> Siden området har lite [[nedbør]], bortsett fra ved kysten, er kontinentets innland teknisk sett den største [[ørken]]en i verden.<ref name="geology.com">{{cite web|url=http://geology.com/records/largest-desert.shtml|title=Largest desert in the world|accessdate=2016-01-14}}</ref><ref>{{cite web|last=Joyce |first=C. Alan |date=2007-01-18 |title=The World at a Glance: Surprising Facts |work=The World Almanac |url=http://www.worldalmanac.com/blog/2007/01/the_world_at_a_glance_surprisi.html |accessdate=2009-02-07 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090304001123/http://www.worldalmanac.com/blog/2007/01/the_world_at_a_glance_surprisi.html |archivedate=2009-03-04 |url-status=dead }}</ref> Det er ingen faste bosetninger og det er ingen bevis på eksisterende eller forhistoriske [[urfolk]]. Kun planter og dyr som er tilpasset kulde overlever her, blant annet [[pingviner]], [[Øreselfamilien|pelsseler]], [[bladmoser]], [[lav]] og mange forskjellige typer [[alge]]r.

== Etymologi ==
Den første formelle bruken av navnet «Antarktis» som kontinentets navn i 1890-årene tilskrives den skotske [[Kartografi|kartografen]] [[John George Bartholomew]].<ref>John George Bartholomew and the naming of Antarctica, CAIRT Issue 13, National Library of Scotland, July 2008, ISSN 1477-4186, også {{cite web|title=The Bartholomew Archive|url=http://digital.nls.uk/bartholomew/highlights/antarctica.html}}</ref> Navnet ''Antarktis'' er [[romanisering|romanisert]] versjon av det [[gresk]]e sammensatte ordet ''ἀνταρκτική'' (''antarktiké''), feminin av ''ἀνταρκτικός'' (''antarktikos''),<ref>{{Citation|author=Liddell, Henry George|coauthors=Scott, Robert|url=http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%239514|contribution=Antarktikos|title=A Greek–English Lexicon|editor=Crane, Gregory R.|series=Perseus Digital Library|publisher=Tufts University|accessdate=16. november 2011}}</ref> som betyr "motsatt [[Arktis]]", "motsatt av nord ".<ref>{{Cite book|author=Hince, Bernadette|url=http://books.google.com/?id=lJd8_owUxFEC&pg=PA6&lpg=PA6&dq=antarctica+opposite+of+north+greek|title=The Antarctic Dictionary|publisher=CSIRO Publishing|page=6|isbn=978-0-9577471-1-1|year=2000}}</ref>

== Historie ==
Troen på eksistensen av et ''[[Terra Australis]]'' &ndash; et enormt kontinent langt syd på kloden som «balanserer» de nordlige landene i [[Europa]], samt Asia og [[Nord-Afrika]] &ndash; har eksistert siden [[Ptolemaios]]' tid (1. århundre e.Kr.), som fremla idéen om å bevare [[symmetri]]en til alle kjente [[landområde]]r i verden. Fremstillinger av et stort sydlig landområde var vanlig på kart som [[Piri Reis-kartet]] fra [[Det osmanske rike|Tyrkia]] tidlig i det 16. århundre. Selv sent i det 17. århundre, etter at oppdagere fant ut at Sør-Amerika og [[Australia]] ikke var en del av myten om «Antarktis», trodde geografer at kontinentet var mye større enn sin faktiske størrelse.

Det er generelt akseptert at den [[Russland|russiske]] ekspedisjonen i [[1820]] ledet av [[Michail Lazarev]] og [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]] var de første som bekreftet kontinentets eksistens. Imidlertid forble kontinentet for det meste forsømt gjennom resten av det 19. århundre på grunn av stedets ugjestmilde miljø, isolasjon og mangel på ressurser.

[[Antarktis-traktaten]] ble signert i 1959 av tolv land; per dags dato er det 45 land som har signert traktaten. Denne traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift etter mineraler og støtter vitenskapelig forskning, og beskytter kontinentets [[økologisk sone|økologiske sone]]. Pågående eksperimenter blir utført av over 4000 forskere av forskjellige nasjonaliteter og innen forskjellige forskningsområder.<ref name="cia">{{kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ay.html#People|tittel=Antarctica - The World Factbook|utgave=United States Central Intelligence Agency|dato=2007-03-08|besøksdato=2007-03-14|språk=engelsk|arkiv-dato=2018-12-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181225211652/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ay.html%20#People|url-status=død}}</ref>

== Klima ==
[[Fil:Antarctic_surface_temperature.png|300px|thumb|Gjennomsnittstemperaturen på Antarktika om vinteren (v) og sommeren (h).]]
[[Fil:Austral-Ice.jpg|thumb|Sydlig is.]]
[[Fil:Tangra-Great-Needle.jpg|thumb|Tangrafjell.]]

Antarktika er det kaldeste kontinentet på jorden og er også kaldere enn [[Arktis]]. Den laveste lufttemperaturen målte noensinne på jorden er −89,2&nbsp;°C på den russiske stasjonen [[Vostok (forskningsstasjon)|Vostok]].  Innlandstemperaturen når under −80&nbsp;°C om vinteren og mellom 5 og 15&nbsp;°C ved kysten om sommeren. På nesten hele det antarktiske kontinent har den varmeste måneden en gjennomsnittstemperatur under frysepunktet. Selv om sommeren er temperaturen ofte lavere enn −30&nbsp;°C i innlandet, hvor gjennomsnittstemperaturen om vinteren er mellom −50 og −60&nbsp;°C.

[[Antarktisplatået]] er en snødekt ørken; den gjennomsnittlige årlige nedbørsmengden på Sydpolen er mindre enn 100&nbsp;mm. Inne på selve platået er den årlige nedbøren på mellom 25 og 50 millimeter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npolar.no/faktaside/klima-i-antarktis/|tittel=Klima i Antarktis|besøksdato=2025-03-16|språk=nb-NO|verk=www.npolar.no}}</ref> [[Antarktishalvøya]] er det våteste området med ca. 1&nbsp;m årsnedbør. Ved kysten blåser det ofte [[katabatisk vind|katabatiske vinder]] av storm styrke, men i innlandet er vinden vanligvis mer moderat.

== Geologi ==
{{Utdypende artikkel|Antarktikas geologi}}
For 200 millioner år siden var Antarktika en del av superkontinentet [[Gondwana]], som også inkluderte Afrika, Australia, New Zealand, India og Sør-Amerika. Indre spenninger gjorde at Gondwanaland delte seg, og kontinentene kom i drift. Antarktika fikk sin nåværende form og plassering for ca. 30 millioner år siden. 

[[Fossil]]er av blant annet bregner, ferskvannsfisk, amfibier og krypdyr viser at Antarktika ikke alltid har vært dekket av is. Dannelsen av iskappen tok til for omkring 34 millioner år siden og besto av tre faser. Den første fasen tok cirka 200&nbsp;000&nbsp;år og kan ifølge moderne forskning ha ført til at [[gruppe (biologi)|gruppen]] med [[bardehvaler]] (Mysticeti) oppsto.<ref name="Houben">[http://dx.doi.org/10.1126/science.1223646 Alexander J. P. Houben m.fl. (2013-04-19). ''Reorganization of Southern Ocean Plankton Ecosystem at the Onset of Antarctic Glaciation''. Science, Vol. 340 no. 6130 pp. 341-344. DOI: 10.1126/science.1223646] Besøkt 2013-07-24</ref> I første fase antar man at isen bare dekket fjelltoppene. Andre fase tok til for cirka 14 millioner år siden, da den globale temperaturen sank med cirka 8 °[[Celsius|C]]. Det viser isotope data fra ulike havdyp. Dette førte til at isen frøs fast i steinformasjonene, som siden har beveget seg svært lite. Forskerne går derfor ut fra at landskapet under isen må være godt bevart. Martin J. Siegert, ved University of Edinburgh, hevder at det trolig finnes bevart vegetasjon under isen. Han tror landskapet ville lignet mye på dagens [[Patagonia]].<ref name="Siegert">[http://dx.doi.org/10.1038/nature08024 Martin J. Siegert m.fl. (2008-10-20). ''The Gamburtsev mountains and the origin and early evolution of the Antarctic Ice Sheet''. Nature 459, 690-693 (4 June 2009). doi:10.1038/nature08024]. Besøkt 2013-07-24</ref>

I dag er nær 99 % av Antarktika dekket av en permanent iskappe som i gjennomsnitt er ca. 2000 m tykk. Flere steder stikker fjelltopper ([[nunatak]]er) opp gjennom isen. Større isfrie områder, såkalte oaser, har oppstått der isen har trukket seg tilbake, og der smeltingen skjer raskere enn akkumuleringen av snø. Såkalte tørre daler er isfrie fordi det faller ekstremt lite nedbør der.

Norges forskning på geologi på Antarktis ledes av [[Norsk polarinstitutt]], men forskere fra [[Norges geologiske undersøkelse]] og universitetene deltar også.<ref name="ngu">{{kilde www|url=https://www.ngu.no/nyheter/lager-bedre-kart-fra-antarktis|forfatter=Gudmund Løvø|tittel=Lager bedre kart fra Antarktis|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|dato=2018-01-05|besøksdato=2020-01-15|arkiv-dato=2020-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200115125808/https://www.ngu.no/nyheter/lager-bedre-kart-fra-antarktis|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commons|Antarctica|Antarktika}}

{{Ørkener}}

{{Portal|Antarktis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antarktis]]
[[Kategori:Kontinenter]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Ørkener i Antarktis]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Verdens geografiske ytterpunkter]]
[[Kategori:Demilitariserte soner]]