Redigerer Antakya

{{Infoboks geografi
| navn = Antakya
| navn2 = 
| bilde = Antakya Turkey - panoramio - Chanilim714.jpg
| bildetekst = Byen under Mons Silpius (Habib Neccar-fjellet)
| administrasjon = 
| administrasjonsnavn = Borgermester
| land = Tyrkia
| provins = [[Hatay (provins)|Hatay]]
| kommune = 
| status = By
| areal = 
| tidssone = [[Eastern European Time|EET]]
| url = www.antakya.bel.tr/tr/index.php
| breddegrad = 36.2
| lengdegrad = 36.15
}}
[[Fil:Hatay Turkey Provinces locator.gif|thumb|right|Provinsen Hatays beliggenhet i Tyrkia]]

'''Antakya'''{{efn|[[arabisk]]: أنطاكيّة ''Antākiyyah''; [[gresk]]: Ἀντιόχεια ''Antiókheia''}} er en by i søndre [[Tyrkia]], nær grensen til [[Syria]]. Byen er administrasjonssete for provinsen [[Hatay (provins)|Hatay]]. I oldtiden het byen [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og var historisk viktig for [[kristendom]]men, da dette var byen der tilhengerne av den nye religionen første gang kalte seg ''kristne''. Byen og festningen var også viktig under [[korstog]]ene.

== Geografi ==
Byen ligger ved elva [[Orontes|Nahr al Asi]] (Orontes), 22&nbsp;km fra munningen, i et fruktbart slettelandskap. Et mindre fjellområde kalt Staurin-fjellet eller Silpion-fjellet (509 [[moh]]) i retning nordøst-sørvest gir byen naturlig beskyttelse i to retninger.

Byen hadde 46&nbsp;000 innbyggere i 1970, økt til 139&nbsp;000 innbyggere i 2001, men er fortsatt langt mindre enn i oldtiden.

== Historie ==
[[Fil:Antioch in Syria engraving by William Miller after H Warren.jpg|thumb|right|Antiokia fra nordvest. Grafisk blad av William Miller publisert 1866.]]

Grunnlagt [[300 f.Kr.]] av [[Selevkos I Nikator]] og oppkalt etter hans far, var Antiokia hovedstad for [[selevkide-dynastiet]]. Byen vokste raskt, og ble en av de viktigste byene for gresk kultur i konkurranse med [[Alexandria]]. Den greske historiker og geograf [[Strabo]] (død [[24]] e.Kr.) kalte Antiokia for Tetrapolis (''«Fire-by»''). Byen besto da av fire byer med hver sine murer, som igjen var omgitt av en sammenhengende 12&nbsp;km lang ringmur.

Fra [[64 f.Kr.]] var byen hovedsete for romerske stattholdere i provinsen [[Syria]]. Flere ganger hadde også romerske keisere residens i byen. I romertiden var det omkring 500&nbsp;000 innbyggere med omfattende handels- og næringsvirksomhet, keiserrikets tredje største by etter [[Roma]] og [[Alexandria]]. Under keiser [[Tiberius]] ble byen utvidet nordover, fikk en sammenhengende ringmur, og et sentrum dominert av en 30 meter bred aveny parallelt med elva, omkranset av 3&nbsp;200 søyler. Byplanen ble etter hvert kopiert av de fleste byene i Midtøsten.

[[Bibelen]] forteller om den tidlige kristne misjon i byen. Først forkynte man kun blant jødene, deretter kom kristne fra [[Kypros]] og [[Kyrene]] og forkynte også for de gresktalende. Fra Jerusalem ble apostelen [[Barnabas]] sendt (Apg. 11,19-23). Også [[Paulus]] virket i byen.

[[Apostelen Peter]] ble utnevnt til Antiokias første biskop av den lokale fyrsten etter å ha gjenoppvekket sønnen hans som hadde vært død i fjorten år. Antiokia ble svært tidlig sete for et kristent patriarkat som støttet Peters apostolat. Ved begynnelsen av [[2. århundre]] var kirken i Antiokia velorganisert med [[Ignatius av Antiokia|St. Ignatius]] som biskop. Som sete for en av den katolske kirkens fem patriarker, var byen samlingssted for ti kirkemøter mellom 252 og 300. Byen var en av de første i [[Romerriket]] som fikk bygget en katedral med kuppel og mosaikker (mellom 327 og 341).

[[Umar ibn al-Khattab|Kalifen Omar]] erobret Antiokia i [[637]]. Byens betydning var da allerede redusert. De neste 350 årene var byen på frontlinjen mellom to konkurrerende stormakter. Erobret av [[Bysants]] [[969]], [[Islam og korstogene#Antiokia|armensk]] styre [[1078]], under [[seldsjukkene]] [[1084]].

I det [[første korstog]]et fikk korsfarerne opprettet [[fyrstedømmet Antiokia]] [[1098]], som varte til ny erobring ved [[mamelukk]]ene [[1268]], og fra disse av [[tyrkere|tyrkerne]] [[1517]]. Fra da av var [[Aleppo]] den viktigste byen i regionen.

I 1938 ble det ved folkeavstemning avgjort at Antakya og området rundt skulle forbli en del av Tyrkia. [[Folkeforbundet]] godkjente avgjørelsen, men [[Syria]] gjør fortsatt krav på det som nå er provinsen ''Hatay''.

Antakya har flere gang blitt ødelagt av [[jordskjelv]], siste gang 7. februar 2023. Tidligere skjelv med store ødeleggelser av betydning for byens utvikling kom i [[148 f.Kr.]], [[37]], [[115]], [[526]] (250&nbsp;000 omkomne), [[528]], [[588]], ..., og [[1822]].

[[Fil:Antioch Panorama Saint Pierre Church.jpg|thumb|800px|center|Utsikten over Antakya fra St. Peters kirke]]

== Severdigheter ==
[[Fil:Antioch Saint Pierre Church Altar.JPG|miniatyr|Alteret i St. Peters kirke.]]

* St. Peters kirke, inne i en 13 meter dyp grotte. Etter tradisjonen den første kristne [[kirke]]. Den står i tilknytning til et underjordisk anlegg som ville gjøre det mulig for de første kristne å flykte ved forfølgelse.
* Hulen Beshikli, brukt til gravplass.
* Yunus-søylen.
* Arkeologisk museum, med verdens nest største samling av romerske [[mosaikk]]er.
* [[Basar]]en.
* Den romerske brua.
* [[Festning]]en på høydedraget ved byen.
* ''Haghios Petros Paulos'', byens største kirke.
* ''Habib-i Neccar Camii'', byens eldste moske.
* Restauranter og natur i ''Harbiye'', 8&nbsp;km unna, det gamle ''Daphne''
* [[Symeon stylitten]]s kloster, 18&nbsp;km utenfor byen

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.antiochiachiesacattolica.org/ Den katolske kirken i Antiokia (på engelsk og italiensk)]
* [http://www.sacred-destinations.com/turkey/antioch.html Kart og fotografier (på engelsk)]
* [http://www.pbase.com/dosseman/antakya Fotografier, bl.a. fra Antakya museum]
* [http://libaniusredux.blogspot.com Antiochepedia – løst og fast om Antiokia]

{{Hatays distrikter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Tyrkia]]
[[Kategori:Tidligere hovedsteder]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Hatay (provins)]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 300-tallet f.Kr.]]